Hvordan føle seg som et kjønn?

[AnonymBruker]

Jeg har lest denne tråden om kjønnsidentitet, og i stedet for å avspore den, velger jeg å stille spørsmålet her.

Jeg har stilt dette spørsmålet flere ganger, men har aldri fått svar.

Altså, jeg identifiserer meg som en kvinne fordi jeg har bryster, kvinnelige kjønnsorganer, kvinnelig hormonprofil, bekken/hofteparti er typisk for kvinner, kort sagt jeg er kvinne fordi jeg har alle fysiske tegn på å være det.

Jeg identifiserer meg ikke som en kvinne fordi jeg har spesifikke tanker, følelser, interesser osv, da jeg ser på dette som individrettet, ikke kjønnsrettet.

Jeg har inntrykk av at mange som ikke identifiserer seg som sitt fysiske kjønn vektlegger det at de ikke føler seg som sitt biologiske kjønn.

Men hvordan føle seg som et kjønn?

Et kjønn er vel en fysisk ting, ikke en emosjonell/ mental ting?

Jeg aksepterer og respekterer at det er mange som ikke føler seg som det kjønnet de er født som, men jeg forstår det ikke, og jeg håper noen kan hjelpe meg forstå.

 

Anonymkode: bbd55...8b1

[AnonymBruker]

Akkurat det der har jeg lurt på også. Selv har jeg på en måte ingen klar bevissthet rundt mitt eget kjønn. Det vil si, at når jeg ser meg selv i speilet, så ser jeg jo en kvinne. Utover det, så reflekterer jeg lite rundt min identitet som kvinne, og har naturlig tilpasset meg, og akseptert at jeg er det jeg er helt fra jeg var barn. Det har liksom aldi vært noe tema, for det er bare slik. Dersom jeg forsøker å se for meg hvordan livet hadde sett ut om jeg ble født som gutt, så tenker jeg at det hadde vært helt natulig, siden jeg da ikke hadde visst om noe annet. For det er dette jeg stusser over, hvordan vet man hva det vil si å være kvinne, dersom man aldri ble født som det? Jeg må innrømmme at jeg ikke forstår følelseslivet til transpersoner.

Anonymkode: 1ac9b...f9b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det der har jeg lurt på også. Selv har jeg på en måte ingen klar bevissthet rundt mitt eget kjønn. Det vil si, at når jeg ser meg selv i speilet, så ser jeg jo en kvinne. Utover det, så reflekterer jeg lite rundt min identitet som kvinne, og har naturlig tilpasset meg, og akseptert at jeg er det jeg er helt fra jeg var barn. Det har liksom aldi vært noe tema, for det er bare slik. Dersom jeg forsøker å se for meg hvordan livet hadde sett ut om jeg ble født som gutt, så tenker jeg at det hadde vært helt natulig, siden jeg da ikke hadde visst om noe annet. For det er dette jeg stusser over, hvordan vet man hva det vil si å være kvinne, dersom man aldri ble født som det? Jeg må innrømmme at jeg ikke forstår følelseslivet til transpersoner.

Anonymkode: 1ac9b...f9b

Du beskriver det bedre enn jeg selv klarte!

Nå kjenner jeg tilfeldigvis en som er født med penis, men som også hadde eggstokker, livmor, og kvinnelig hormonprofil/DNA.  Det ble oppdaget ved at hun utviklet bryster da hun kom i puberteten.  I dette konkrete tilfellet forstår jeg hvorfor det ble foretatt en kjønnskorrigerende operasjon.  Jeg har diskutert det med henne, men hun sier hun aldri har følt seg som jente eller gutt. "Jeg er meg, og det har jeg alltid vært" er svaret hennes hvis vi spør.

 

Anonymkode: bbd55...8b1

[Daria]

Jeg tror at for oss som alltid har hatt et naturlig og selvfølgelig samsvar mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet er det ikke mulig å forstå hvordan det er å ikke ha det. jeg aner ikke hva det betyr å "føle seg som kvinne" - rett og slett fordi det alltid har vært en så integrert del av det jeg er at jeg aldri har hatt noe behov for å reflektere over eller stille spørsmål ved det. Når man er sikker på hvem man er i bunn - og samfunnet rundt deg støtter den sikkerheten - er det også enklere å bevege seg ut og inn av de vanlige normene og oppfattelsene. Jeg vet og alle rundt meg vet at jeg er kvinne, uavhengig av hva jeg som individ sier og mener og gjør; har man ikke den vissheten i bunn er det nok lett å bli usikker på og stille spørmål ved det meste, og da blir kjønnsidentitet mye mer enn det rent fysiske. På engelsk skiller man mellom sex (biologisk kjønn) og gender (sosiologisk kjønn) - det er det mange grunner til. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Daria skrev:

Jeg tror at for oss som alltid har hatt et naturlig og selvfølgelig samsvar mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet er det ikke mulig å forstå hvordan det er å ikke ha det. jeg aner ikke hva det betyr å "føle seg som kvinne" - rett og slett fordi det alltid har vært en så integrert del av det jeg er at jeg aldri har hatt noe behov for å reflektere over eller stille spørsmål ved det. Når man er sikker på hvem man er i bunn - og samfunnet rundt deg støtter den sikkerheten - er det også enklere å bevege seg ut og inn av de vanlige normene og oppfattelsene. Jeg vet og alle rundt meg vet at jeg er kvinne, uavhengig av hva jeg som individ sier og mener og gjør; har man ikke den vissheten i bunn er det nok lett å bli usikker på og stille spørmål ved det meste, og da blir kjønnsidentitet mye mer enn det rent fysiske. På engelsk skiller man mellom sex (biologisk kjønn) og gender (sosiologisk kjønn) - det er det mange grunner til. 

Jeg kan forsåvidt forstå dette, men det er vel egentlig definisjonsbehovet jeg stiller spørsmål ved.

Jeg kan forklare hvorfor jeg begynte å lure første gangen.

Jeg hadde blitt kjent med "Anne".  En trivelig ung kvinne.  Da jeg møtte henne hadde hun langt hår, var sminket etter alle kunstens regler, kledd i skjørt og topp.  Vi avtalte å møtes på kafe dagen etter.  Den som møtte meg på kafeen var en person med kort hår, usminket, kledd i flanellskjorte og baggy jeans.  Jeg tenkte ikke over endringen i utseende før "Anne" fortalte meg at "i dag er jeg "Arne"", og forklarte at hen var "gender fluid.

Jeg må ha sett ut som et gedigent spørsmålstegn, i alle fall følte jeg meg slik.

Det var ikke snakk om at "i går følte jeg for å være sminket, kledd i skjørt og bluse, med langt hår, mens i dag ville jeg kle meg annerledes", men " i går var jeg kvinne, i dag føler jeg meg som en mann".

Anonymkode: bbd55...8b1

[^^Belle^^]

@Daria kommer med et viktig poeng her synes jeg, nemlig det at kjønn egentlig er todelt. Det engelske språket er mye rikere enn det norske, og har altså to ord for kjønn. Og temaet i denne tråden er gender, altså hva man føler seg som, uavhengig av hva man ser ut som.

Jeg selv klarer heller ikke å forstå helt eksakt hva som gjør at noen føler seg mer ett kjønn enn et annet (fordi jeg aldri har kjent på det selv), og det er jo uansett ulikt fra person til person. Maia Kobabe, som jeg anbefaler under her, ble født jente, vil ikke være gutt, men heller ikke jente, i dette samfunnets sosiale forstand. Hen ville komme lengst mulig bort fra sitt fysiske kjønn uten å bytte kjønn, fordi det føltes ikke riktig det heller. Så hen beskriver seg selv som genderqueer.

 

 

 

 

Jeg anbefaler forresten alle på det sterkeste å lese Maia Kobabes Genderqueer: A Memoir. Der får man et ekstremt personlig innblikk i hva som foregår oppi hodet på en som er midt på skalaen hva kjønn gjelder. Burde vært pensum på skolen nå til dags.

 

[AnonymBruker]

Jeg er født som kvinne, har de fysiske kjennetegn på å være det, men jeg har aldri følt meg som et kjønn, men som en person. Jeg har ikke noe problem med at jeg er født som jente, men jeg føler meg ikke som en. Hadde jeg vært født som gutt føler jeg at jeg hadde godtatt det også, bare fordi det hadde vært sånn. Jeg har også autisme og har aldri identifisert meg med noen på min egen alder, og har lurt på om det har vært med på å forsterke oppfatningen av å være et individ uavhengig av kjønn. Ellers synes jeg @Daria sa det veldig fint. 

Anonymkode: 54eeb...bf9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er født som kvinne, har de fysiske kjennetegn på å være det, men jeg har aldri følt meg som et kjønn, men som en person. Jeg har ikke noe problem med at jeg er født som jente, men jeg føler meg ikke som en. Hadde jeg vært født som gutt føler jeg at jeg hadde godtatt det også, bare fordi det hadde vært sånn. Jeg har også autisme og har aldri identifisert meg med noen på min egen alder, og har lurt på om det har vært med på å forsterke oppfatningen av å være et individ uavhengig av kjønn. Ellers synes jeg @Daria sa det veldig fint. 

Anonymkode: 54eeb...bf9

Jeg tror personlig ikke dette har noe med autisme å gjøre. Jeg har ikke autisme, men føler akkurat det samme som deg ang. dette. Jeg føler meg som et menneske, og ikke som et kjønn. Jeg forstår null niks av dette med å føle seg som et spesifikt kjønn. For hvordan skal man egentlig kunne definere hvordan menn og kvinner skal føle og tenke? For meg blir det helt merkelig og uforståelig. 

Anonymkode: 1ac9b...f9b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror personlig ikke dette har noe med autisme å gjøre. Jeg har ikke autisme, men føler akkurat det samme som deg ang. dette. Jeg føler meg som et menneske, og ikke som et kjønn. Jeg forstår null niks av dette med å føle seg som et spesifikt kjønn. For hvordan skal man egentlig kunne definere hvordan menn og kvinner skal føle og tenke? For meg blir det helt merkelig og uforståelig. 

Anonymkode: 1ac9b...f9b

Ok, det er greit å vite  Jeg skjønner heller ikke dette med å føle meg som et spesifikt kjønn Vi er jo individer med ulike tanker, følelser og preferanser, det kan ikke defineres som et kjønn. Som deg synes jeg det er merkelig og uforståelig, men det er også mye annet i samfunnet som man liksom "skal" være og gjøre bare fordi man er et spesielt kjønn, er i en spesiell alder e.l. 

Anonymkode: 54eeb...bf9

[AnonymBruker]

Det kalles vrangforestillinger. Om noen år, kan vel folk føle seg som et totem. Se han som tatoverte seg som tiger, eller han som kløyver tunga for å likne en slange eller ei fisle. 

Går ikke an å bytte kjønn, uansett hvor mange operasjoner og hormoner man tar. Men penger i sånt. Derfor godtas det. Jeg synes ikke dette tullet skal finansieres av våre skattepenger. 

I stedet for operasjon. Psykolog og innleggelse.

Anonymkode: a508f...ac9

[AnonymBruker]

Kjønn som i det engelske begrepet gender, er skapt av samfunnet. Det er ikke noe vi er født med. Av ulike grunner kan man identifisere seg med en gruppe mennesker. For eksempel blir noen gothere, gamere, norske ungdommer som blir mer lik innvandrerbarn og for eksempel begynner å snakke som dem. Andre får plass i den «vanlige» gruppen og har ikke behov for å liksom skille seg ut. 

Jeg vil tro at fks gutter som føler seg som en jente har et sånt tilhørighetsbehov som ikke er oppfylt. Det skjer noe i livet som gjør at de begynner å identifisere seg med jenter. Kanskje fordi de sliter med å få venner, og siden de er gutt er det forventa at de skal være venner med andre gutter. De kan derfor tenke at de ikke er en gutt fordi de ikke klarer å finne tilhørighet med andre gutter? Enkel logikk for de.

jeg bare synser altså. Men det må jo være kulturelt og psykisk. 

Anonymkode: cfdf7...ffb

[Gjest PaN]

På 28.3.2019 den 20.38, AnonymBruker skrev:

Det kalles vrangforestillinger. Om noen år, kan vel folk føle seg som et totem. Se han som tatoverte seg som tiger, eller han som kløyver tunga for å likne en slange eller ei fisle. 

Går ikke an å bytte kjønn, uansett hvor mange operasjoner og hormoner man tar. Men penger i sånt. Derfor godtas det. Jeg synes ikke dette tullet skal finansieres av våre skattepenger. 

I stedet for operasjon. Psykolog og innleggelse.

Anonymkode: a508f...ac9

Vrangforestillinger er det nok ikke, jeg forstår heller ikke hvorfor man heller ikke kan støtte de som er født som et annet kjønn. Hva bryr det deg? Hvorfor må du angripe ved å kalle det psykotisk? Kanskje det ikke er de som er problemet men deg? Syns egentlig at om du ikke vet noe om det du prater om så burde du egentlig ikke prate særlig mye om det på en sånn måte at du vet best, for det gjør du ikke.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som gjør at jeg vet at jeg er kvinne, men jeg føler at det sitter i psyken, og ikke i hvordan jeg ser ut. Det vil si at jeg ville ha følt det ubehagelig å ha penis og hår på brystet siden jeg ikke klarer å identifisere meg med det.

Og slik tenker jeg det er for de som ønsker operasjon også. For meg er det derfor ganske enkelt å sette meg inn i hvorfor noen føler de trenger kjønnsskifte.

Anonymkode: 1ac71...7b3

[AnonymBruker]

Men hva definerer egentlig de to kjønnene? Jeg vet om transkjønnede, gutt til jente, som er mer feminine enn meg. De elsker å jåle seg. Klær, sminke, hår, smykker osv. De prøver å være søte, har alltid litt sånn knekk på håndleddet og trutmunn. Masse bilder på insta osv. 

Så har du jenter som er født jente og føler seg som det, som kjører traktor og røyker rullings, raper, banner, går i hettegenser og olabukse og aldri sminker seg. 

Selv bryr jeg meg lite om sminke klær. Vil bare se presentabel ut. Jeg vil heller sitte og game og drikke øl i joggebukse, fise og rape og prate drit med kamerater enn å være med venninner på kafé. Jeg kjenner ei som er trans (gutt til jente), og hun er hyggelig, men det er liksom bare fokus på klær, sminke og hår. Hun vil flette håret mitt og sminke meg og låne kjoler av meg. Det er så kjedelig. 

Dette med at det er forskjell på kjønnene når det gjelder interesser, er jo skapt av kulturen. Det er kunstig. Jeg syns det jente-imaget mange transpersoner tar på seg er ganske overdrevent. Det er liksom ytterpunktene av det å være jente de tiltrekkes mot. Det er litt interessant.  

Anonymkode: cfdf7...ffb

[AnonymBruker]

På 31.3.2019 den 9.20, AnonymBruker skrev:

Men hva definerer egentlig de to kjønnene? Jeg vet om transkjønnede, gutt til jente, som er mer feminine enn meg. De elsker å jåle seg. Klær, sminke, hår, smykker osv. De prøver å være søte, har alltid litt sånn knekk på håndleddet og trutmunn. Masse bilder på insta osv. 

Så har du jenter som er født jente og føler seg som det, som kjører traktor og røyker rullings, raper, banner, går i hettegenser og olabukse og aldri sminker seg. 

Selv bryr jeg meg lite om sminke klær. Vil bare se presentabel ut. Jeg vil heller sitte og game og drikke øl i joggebukse, fise og rape og prate drit med kamerater enn å være med venninner på kafé. Jeg kjenner ei som er trans (gutt til jente), og hun er hyggelig, men det er liksom bare fokus på klær, sminke og hår. Hun vil flette håret mitt og sminke meg og låne kjoler av meg. Det er så kjedelig. 

Dette med at det er forskjell på kjønnene når det gjelder interesser, er jo skapt av kulturen. Det er kunstig. Jeg syns det jente-imaget mange transpersoner tar på seg er ganske overdrevent. Det er liksom ytterpunktene av det å være jente de tiltrekkes mot. Det er litt interessant.  

Anonymkode: cfdf7...ffb

Men jeg kan også sitte i underbuksa og drikke øl mens jeg raper. Men jeg identifiserer meg som kvinne til tross for det (og hvorfor mener du at det er en mannegreie?)

Jeg bruker mascara, kan bytte batteri på bilen (i hvert fall en gammel bil), jeg foretrekker Vi Menn før KK, kan godt gå i skjørt, eller i arbeidsbukse, men likevel føler jeg meg som kvinne.

Og jeg vet at jeg ville ha vært ubekvem hvis jeg hadde følt meg slik jeg gjør, og hatt en penis og pung. Og jeg hadde antageligvis foretrukket å bli kvitt utstyret.

Jeg kjenner også transpersoner som ikke er overdrevne i det hele tatt, og jentejenter og guttegutter som drar det ut i det ekstreme. 

Kanskje jeg ikke helt skjønte hvor du ville...

Anonymkode: 1ac71...7b3

[Djungelvrål]

Ingen går rundt og føler seg som et kjønn, man føler seg som et menneske.  Er man kvinne går man ikke rundt og tenker på at man har pupper og livmor 24/7.

[AnonymBruker]

Er det det samme for deg om du går i herre eller dameavdelingen når du skal kjøpe tøy, utover passform? Blir du like lett forelsket i kvinner som i menn? Pleide du vanligvis å leke sammen med gutter eller jenter da du var liten?

Anonymkode: 726ac...7db

[AnonymBruker]

4 timer siden, SupaWoman skrev:

Ingen går rundt og føler seg som et kjønn, man føler seg som et menneske.  Er man kvinne går man ikke rundt og tenker på at man har pupper og livmor 24/7.

Jeg føler meg som et kvinnemenneske, jo, ikke som et mannemenneske. Ikke slik at jeg hele tiden går rundt og tenker at jeg er kvinne, men det er en del av min identitet.

Anonymkode: 1ac71...7b3

[AnonymBruker]

Vet ikke, jeg bare føler at jeg passer til å være kvinne, jeg føler meg komfortabel med å se ut som en kvinne, jeg blir forelsket/tiltrukket av menn og liker sex med menn. Jeg er veldig fornøyd bare med at jeg har en kvinne kropp og ser ut som en kvinne iforhold til hvordan jeg føler meg. Det mentale og kroppen matcher bra bare ? Kan ikke tenke meg å ha en mannekropp, hvis jeg plutselig hadde våknet i en mannekropp så hadde jeg følt meg innestengt i egen kropp og blitt ufattelig ute av meg. Det hadde vært en utrolig dårlig match med min mentalitet. 

Anonymkode: 548a7...ec8

[Krølle-frøkna]

Jeg tror det er nettopp det faktum at vi er så individuelle at vi har ulike svar til det. Vi har evne til å føle empati, men kan aldri tenke eller føle likt som en annen person. Svaret vil derfor bli endeløst, fordi du må spørre en hver person.

 

Who knows