Er det normalt at små barn ukritisk leker med fremmede?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år, og var ute og luftet meg utenfor leiligheten idag, og ei jente på 3 år tok kontakt med meg og spurte om vi skulle leke. Jeg gynget hengekøya hun satt i forsiktig frem og tilbake. Så ropte mammaen hennes på henne, og jenta ville jeg skulle følge henne til mamma. Hun strakk ut hånda for at jeg skulle følge henne opp trappene. Jeg fulgte henne til døra og lot henne dra til mamma. Så gikk jeg. 

Dette var ei jente jeg aldri hadde sett før, og hun virket ikke redd eller noe. Hun tok selv kontakt selv om hun aldri hadde snakket med meg før, og virket å stole veldig på meg fra første stund. 

Er det normalt? Eller bør jeg holde et øye med henne? Det virket som om hun hadde det helt fint. Hun var rolig, glad og flink språklig til alderen å være.

Var litt stresset for at mor skulle reagere på at dattera lekte med fremmede. Jeg ville henne ikke noe vondt, men visste ikke hva mor kunne tenke. Jeg ble selv litt bekymret for at ungen var så lite kritisk til meg, ikke fordi jeg ville skadet barnet men fordi jeg er en fremmed for henne. Jeg selv hadde tilknytningsvansker på den alderen og gikk bort til fremmede og snakket med dem ukritisk. Foreldrene mine syntes alltid det var bekymringsverdig og skummelt.

Burde jeg bekymre meg for dette barnet? 

 

Anonymkode: 7c898...ccd

[AnonymBruker]

Det er bekymringsverdig at en 3-åring er alene ute og overlatt til seg selv. Jeg er ikke noen ekspert på tilknytning, så kan ikke svare på det du lirte på. 

Anonymkode: e4ee0...957

[AnonymBruker]

For en treåring er det ikke spesielt bekymringsverdig nei. De er ukritiske, og har ikke erfaring og kunnskap om at ikke alle er snille. Deres verden dreier seg rundt mennesker de kjenner og som tar vare på dem.

Det er en del av grunnen til at man ofte er forsiktig med å la treåringer være ute alene. De er utrolig lett distraherbare, lever i øyeblikket og er ukritiske til farer og fremmede.

Anonymkode: 02e35...42b

[AnonymBruker]

Vil tro det for mange er en følge av å oppholde seg i barnehage. Der blir de vant til å være sammen med fremmede rett som det er (det er ikke alle som har faste vikarer, men henter inn fra vikarbyrå feks)

Så jeg ville ikke vært bekymret

Anonymkode: 5ce29...e0d

[Nerine_]

Det avhenger helt av personligheten til barna, akkurat som med oss voksne. Et av mine barn har alltid vært meget sosial og pratsom med andre, uansett om de er kjente eller ukjente. 

[AnonymBruker]

Det er forferdelig at en 3-åring er ute og leker alene. Veldig uansvarlig. 

Anonymkode: e4ee0...957

[Gjest BearMama]

Min unge er veldig tillitsfull til visse mennesker, hovedsaklig menn med skjegg 😂 Aner ikke hvorfor. Han går rundt og hilser på alle på lekeplassen av voksne og en gang vi gikk forbi en fotballbane løp han rett ut på banen og ville kaste og sparke ball med dem. Ungen min er trygg, glad og kommer har strikte rutiner, faste rammer og har en streng og konsekvent mamma som gir han det han trenger emosjonelt.

Så at en har tillit til fremmede trenger ikke å bety noe.

Men, min varsellampe blinker når en 3 åring leker alene ute uten tilsyn. En unge som da inviterer til lek med et fremmed menneske kan være et rop om hjelp og oppmerksomhet om barnet har foreldre som ikke er tilstedeværende. 

 

[AnonymBruker]

Som en annen her nevner så er det nok fordi barna som går i bhg er vant til mange nye voksne å forholde seg til ettersom de har nye vikarer,studenter som skal ha prakis,folk i språkpraksis osv. 

Anonymkode: adfb9...908

[Million]

Dette med å snakke med fremmede er det jo mange barn som stadig gjør. Noen er mere åpne og sosiale enn andre. F.eks. kan jeg møte på en liten unge på et kjøpesenter som bare plutselig smiler til meg og sier;"Hei! Hva heter du? Jeg skal kjøpe ny Lego med pappa. " Sånne ting.

Men i den saken du nevner, TS, er jeg mye mer urolig for at en treåring er ute og leker helt alene! Jeg kunne ALDRI gått fra min treåring på den alderen et minutt en gang. Han hadde vært over alle hauger på et blunk. Dessuten lurer det mye rare folk rundt omkring, som ikke sier neitakk til å misbruke et lite ubevoktet barn, og kan snappe det med seg....

[AnonymBruker]

Helt normalt. Ungen hadde sikkert "stukket av" bittelitt bare. Jeg var en skikkelig snikete unge sånn sett. Snek meg overalt i den alderen når mamma snudde ryggen til 😂

Anonymkode: a4be4...866

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei jente på 20 år, og var ute og luftet meg utenfor leiligheten idag, og ei jente på 3 år tok kontakt med meg og spurte om vi skulle leke. Jeg gynget hengekøya hun satt i forsiktig frem og tilbake. Så ropte mammaen hennes på henne, og jenta ville jeg skulle følge henne til mamma. Hun strakk ut hånda for at jeg skulle følge henne opp trappene. Jeg fulgte henne til døra og lot henne dra til mamma. Så gikk jeg. 

Dette var ei jente jeg aldri hadde sett før, og hun virket ikke redd eller noe. Hun tok selv kontakt selv om hun aldri hadde snakket med meg før, og virket å stole veldig på meg fra første stund. 

Er det normalt? Eller bør jeg holde et øye med henne? Det virket som om hun hadde det helt fint. Hun var rolig, glad og flink språklig til alderen å være.

Var litt stresset for at mor skulle reagere på at dattera lekte med fremmede. Jeg ville henne ikke noe vondt, men visste ikke hva mor kunne tenke. Jeg ble selv litt bekymret for at ungen var så lite kritisk til meg, ikke fordi jeg ville skadet barnet men fordi jeg er en fremmed for henne. Jeg selv hadde tilknytningsvansker på den alderen og gikk bort til fremmede og snakket med dem ukritisk. Foreldrene mine syntes alltid det var bekymringsverdig og skummelt.

Burde jeg bekymre meg for dette barnet? 

 

Anonymkode: 7c898...ccd

Dette er hva vi lærer barna fra de er ganske små at de ikke skal. 

Å være så tillitsfull overfor fremmede kan være farlig både for små og store slik samfunnet har blitt. Sett at du er ute og reiser på en stor flyplass med en så tillitsfull unge. Vips så er barnet borte for alltid. Ikke uten grunn at foreldre som mister barna sine på flyplasser og andre større steder ikke tørr å melde dem savnet. Da kange sjeler raskt plukke barnet opp og barnet blir borte for alltid. 

Nå kan vi blåse av dette og si at det var i nærmiljøet og mammaen passet på, men det er raskt gjort for ugreie mennesker å ta med seg et tillitsfullt barn som ikke protesterer. 

Hva nurde ts gjort her? Latt være å snakke med barnet eller vist henne tillit? Jeg vet ikke. Jeg slipper heller ikke treåringen ut alene. 

Anonymkode: 68e61...4c6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er hva vi lærer barna fra de er ganske små at de ikke skal. 

Å være så tillitsfull overfor fremmede kan være farlig både for små og store slik samfunnet har blitt. Sett at du er ute og reiser på en stor flyplass med en så tillitsfull unge. Vips så er barnet borte for alltid. Ikke uten grunn at foreldre som mister barna sine på flyplasser og andre større steder ikke tørr å melde dem savnet. Da kange sjeler raskt plukke barnet opp og barnet blir borte for alltid. 

Nå kan vi blåse av dette og si at det var i nærmiljøet og mammaen passet på, men det er raskt gjort for ugreie mennesker å ta med seg et tillitsfullt barn som ikke protesterer. 

Hva nurde ts gjort her? Latt være å snakke med barnet eller vist henne tillit? Jeg vet ikke. Jeg slipper heller ikke treåringen ut alene. 

Anonymkode: 68e61...4c6

Jeg personlig ville spurt treåringen hvor mamma/pappa var, og fulgt barnet dit. Uansett hvor jeg møtte på barnet.

Anonymkode: 02e35...42b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg personlig ville spurt treåringen hvor mamma/pappa var, og fulgt barnet dit. Uansett hvor jeg møtte på barnet.

Anonymkode: 02e35...42b

Ts her 

Ja, jeg spurte hvor hun bodde og hun pekte dit. Mora holdt litt oppsyn med henne (det var en lekeplass mellom mange blokker) og stakk hodet ut av leiligheten for å se til dattera. Skjønte heller ikke hvorfor hun lekte alene. Tydeligvis lagde mor middag, og var muligens alene med barnet. Fulgte barnet hjem etter eget ønske da middagen var ferdig. 

Anonymkode: 7c898...ccd

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at jenta var bare tre år, ts? Du hadde aldri sett henne før, skriver du.

Anonymkode: 02a0a...f97

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at jenta var bare tre år, ts? Du hadde aldri sett henne før, skriver du.

Anonymkode: 02a0a...f97

Hun sa det da jeg spurte hvor mange år hun var 

ts

Anonymkode: 7c898...ccd

[AnonymBruker]

3 timer siden, Million skrev:

Dette med å snakke med fremmede er det jo mange barn som stadig gjør. Noen er mere åpne og sosiale enn andre. F.eks. kan jeg møte på en liten unge på et kjøpesenter som bare plutselig smiler til meg og sier;"Hei! Hva heter du? Jeg skal kjøpe ny Lego med pappa. " Sånne ting.

Men i den saken du nevner, TS, er jeg mye mer urolig for at en treåring er ute og leker helt alene! Jeg kunne ALDRI gått fra min treåring på den alderen et minutt en gang. Han hadde vært over alle hauger på et blunk. Dessuten lurer det mye rare folk rundt omkring, som ikke sier neitakk til å misbruke et lite ubevoktet barn, og kan snappe det med seg....

Ja, jeg syntes også det var skummelt. Både at barnet var alene ute, og at hun stolte på en fremmed. Var redd for at mor skulle tenke at jeg hadde dårlige hensikter, samtidig ville jeg ikke avvise barnet da hun spurte om å leke. 

Føler jeg burde holde litt oppsyn med barnet om jeg ser det igjen. Ikke bra at det er ute alene når det er så lite. Det bor mange mennesker rundt her. 

Ts

Anonymkode: 7c898...ccd

[AnonymBruker]

Hvis dette et i deres felles bakgård (du sa hun satt i en hengekøye), skjønnet jeg ikke bekymringen. Mange ønsker ikke at barn skal være redd «alle fremmede», en hyggelig nabojente på 20 er en potensiell overgriper..., msn skaper bare utrygghet og angst av slikt. Jeg vil ikke at mine barn skal være redd folk. 

Anonymkode: e460a...12f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei jente på 20 år, og var ute og luftet meg utenfor leiligheten idag, og ei jente på 3 år tok kontakt med meg og spurte om vi skulle leke. Jeg gynget hengekøya hun satt i forsiktig frem og tilbake. Så ropte mammaen hennes på henne, og jenta ville jeg skulle følge henne til mamma. Hun strakk ut hånda for at jeg skulle følge henne opp trappene. Jeg fulgte henne til døra og lot henne dra til mamma. Så gikk jeg. 

Dette var ei jente jeg aldri hadde sett før, og hun virket ikke redd eller noe. Hun tok selv kontakt selv om hun aldri hadde snakket med meg før, og virket å stole veldig på meg fra første stund. 

Er det normalt? Eller bør jeg holde et øye med henne? Det virket som om hun hadde det helt fint. Hun var rolig, glad og flink språklig til alderen å være.

Var litt stresset for at mor skulle reagere på at dattera lekte med fremmede. Jeg ville henne ikke noe vondt, men visste ikke hva mor kunne tenke. Jeg ble selv litt bekymret for at ungen var så lite kritisk til meg, ikke fordi jeg ville skadet barnet men fordi jeg er en fremmed for henne. Jeg selv hadde tilknytningsvansker på den alderen og gikk bort til fremmede og snakket med dem ukritisk. Foreldrene mine syntes alltid det var bekymringsverdig og skummelt.

Burde jeg bekymre meg for dette barnet? 

 

Anonymkode: 7c898...ccd

Hei, jeg skjønner godt hvor bekymringene dine kommer fra. Barn i den alderen har mange ikke utviklet kritisk sans til fremmede. Men det er ikke alltid barn er så tillitsfulle heller, så noe må du jo ha utstrålt. Personlig hadde jeg nok snakket med moren, og fortalt bekymringene mine. Kanskje hadde det også satt en større støkk i henne om en voksen mann på 30 tok opp det at hun lar 3 åringen sin leke uten oppsyn ute en hvis det var en jente på 20 år. Uansett! Veldig uansvarlig og jeg kjenner det bobler litt i meg at folk er så forbannet naive.

 

 

Anonymkode: 86682...f17

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg skjønner godt hvor bekymringene dine kommer fra. Barn i den alderen har mange ikke utviklet kritisk sans til fremmede. Men det er ikke alltid barn er så tillitsfulle heller, så noe må du jo ha utstrålt. Personlig hadde jeg nok snakket med moren, og fortalt bekymringene mine. Kanskje hadde det også satt en større støkk i henne om en voksen mann på 30 tok opp det at hun lar 3 åringen sin leke uten oppsyn ute en hvis det var en jente på 20 år. Uansett! Veldig uansvarlig og jeg kjenner det bobler litt i meg at folk er så forbannet naive.

 

 

Anonymkode: 86682...f17

Ja, jeg skulle kanskje ha snakket med mora, men var redd for at hun skulle kjefte på meg eller noe eller mistenke meg for å gjøre noe galt. Ville aldri skadet barnet på noe som helst måte. 

Ts

Anonymkode: 7c898...ccd

[AnonymBruker]

Veldig glad flere sier at det er normalt at barn ikke har helt kritisk sans når de er så små. Bra det ikke er unormalt å snakke med fremmede, at det kan være en naturlig konsekvens av å gå i barnehage. 

Synes også det var noe uansvarlig å la barnet leke når mor bodde i to etasjer over der vi befant oss. Det var bra barnet traff meg, og ikke et slemt menneske som ville skade det. 

Ts

Anonymkode: 7c898...ccd