Bryte kontakt med mor

[AnonymBruker]

Ja hvordan gjør man det?

Rettere sagt, hvordan bryte kontakten og leve med den avgjørelsen?

Min mor har i mange år hatt problemer med rus i forskjellige former (både dop, alkohol og diverse piller). Hun har også slitt psykisk i varierende grad. I lange perioder er hun veldig oppegående og en snill empatisk god person. I andre perioder så kan hun være veldig slitsom fordi hun tar alt i verste mening og blir sint og fornærmet uansett hva som blir sagt. Truer med å ta livet sitt (har også prøvd tidligere)

Forleden dag ble hun sint pga en misforståelse og jeg har mottatt flere sjikanerende meldinger hvor hun skriver at hun angrer på at hun fødte meg, at hun hater meg og at jeg er et grusomt menneske. Hun driver også å ringer og legger igjen diverse ufine talemeldinger. Jeh har blokkert nummeret hennes for å slippe å motta mer nå.

Har funnet meg i sånn her oppførsel i mange år, men nå kjenner jeg at jeg har fått nok. Jeg har også barn som jeg vil skjerme fra galskapen. Problemet er at jeg får så forferdelig dårlig samvittighet fordi jeg innerst inne syns synd på henne. Men jeg går konstant rundt og bekymrer meg for hva slags tull hun skal finne på neste gang. Det tærer sånn på meg og jeg vet ikke hvor mye mer jeg tåler. Særlig nå etter den siste runden og alle de fæle meldingene så kjenner jeg at jeg ikke ønsker å ha henne mer i livet mitt. Men jeg er redd for at jeg etter en stund bare «glemmer» hele greia og så er det på’n igjen. Gjør jeg lurt i å bare holde meg hard og holde meg unna?

Anonymkode: c8878...af1

[AnonymBruker]

Så vondt å lese at du har et sånt forhold til moren din😔

Jeg tror du burde gjøre en smart og tøff avgjørelse og holde deg unna... Du burde sette det selv og barna først! Jeg har selv kuttet ut nære familiemedlemer, så det jeg bruker å si til meg selv er at jeg kutter jo ut venner som er slemme med meg og er giftige. Bruker også å tenke at mine barn ikke skal få gjennomgå og føle det sånn som jeg har gjort i oppveksten. Vet det er annderledes med familie, men hjelper meg selv litt hvert fall, så kanskje det kan hjelpe deg også ❤️ 

Anonymkode: 6985d...6d0

[AnonymBruker]

Leit å høre om trakasseringen og misbruket du blir utsatt for, det er jo faktisk det det er! Ingen skal måtte leve med det, uansett hvem det kommer fra. Jeg har også halvveis brutt med familie.

Jeg synes det hjelper å tenke på det på den måten at hun velger dette selv med oppførselen sin. Det er ikke du som har skyld, det er ikke du som gjør noe som helst mot henne. Hun må selv være ansvarlig for sine egne handlinger, og for å oppsøke evt helsehjelp når hun rett og slett ikke er i stand til å være ansvarlig for sine egne handlinger. Om hun hadde opptrådt anderledes og vennlig, så hadde du jo ikke brutt... Hun er delaktig, og det å ikke bryte vil mest sannsynlig føre til at du opplever negative konsekvenser, og hun blir bare stående i samme sporet uten å gjøre noen endring.

Så tenkt på at det faktisk fra et annet synspunkt kan være fullstendig riktig og veldig hjelpsomt for dere begge at du, som er den av dere mest i stand til å ta ansvar, gjør nettopp det og bryter den onde sirkelen. Du har min fulle støtte i det. Du kan ikke være der for noen andre eller være en god rollemodell for verken din mor eller dine barn om du ikke tar vare på deg selv. Ingen får noe ut av at du lider. Jeg vet det kjennes grusomt, likevel tror jeg det er en del av deg som vet at det er dette som er bra for deg.

Anonymkode: 3fbc8...c0f

[AnonymBruker]

Ikke noe her, men et annet nært familiemedlem. Det ligger en dyp depresjon under og siden du syns synd på henne så forstår du tydeligvis. Jeg opplevde det samme selv om de sjikanerende meldingene avtok de siste årene. Jeg holdt meg fysisk unna i noen år, men så var jeg utrolig glad i personen også. Din historie minner om din med utallige selvmordsforsøk før hn til slutt gjorde alvor av det. Jeg lærte meg å lukke øyne og ører og fokuserte på det positive som at hn var en oppegående person som også var myk og veldig snill i perioder. Jeg lukket kanskje øynene for mye, for det er en ting jeg skulle tatt mer på alvor, og det var å stille krav.

Det syns jeg du bør gjøre. Si at du forstår at hun sliter, men at hun ikke får behandle deg sånn, fordi du blir utmattet og du fortjener det ikke på noen måte. Slett henne på eventuelle sosiale medier pluss nr hennes. Si at du vil ta kontakt, og hvis hun er da ruset eller stygg mot deg så legger du på. Det har du full rett til. Jeg vet ikke om å bryte kontakten helt er veien å gå, men gjør du det så er det jo forståelig. Du må bare tenke over konsekvenser ved det for deg selv. Om du blir gående uten å føle noen kontroll og om du vil føle sorg. Du kjenner deg best selv og skal tenke på deg selv. Det er så ekstremt vanskelig når noen sliter med både psykiske lidelser, rus og på toppen stadige selvmordsforsøk. En vil ikke snu ryggen til dem, men en må for å fungere selv og vi har alle rett til å leve uten så mange påkjenninger. Men om du selv kun tar kontakt og forklar henne hvorfor? Du kan velge selv hvor ofte du gjør det, og vet du hva? Hun vil innerst inne forstå deg og respektere det. Personen jeg snakker om hadde bsrn og forsto hvorfor de tok bare sporadisk kontakt. Som du skriver så har de perioder hvor de er oppegående og tenker mer rasjonelt. Jeg føler virkelig med deg. 

Anonymkode: 20fd9...a23

[Erin84]

Jeg har brutt kontakten med min far, og det er en utrolig lettelse. Men det tok lang tid, jeg måtte bli klar for det først. Prøvde en gang tidligere og, men da gikk det halvannet år før han dukket opp full på døra mi og trengte et sted å være. Nå er han såpass skadet av sitt eget misbruk at det ikke kan skje igjen. Heldigvis, for jeg hadde ikke klart å avvise han da. Men nå hilser jeg ikke på han når jeg ser han, og jeg har det så mye bedre uten den ustabiliteten i livet. Det er vanskelig å avvise familie sånn, vi blir tross av medavhengige, noe som er veldig tøft. Jeg håper du ts klarer å bryte ut, du blir jo trakassert av din egen mor. Dette trenger du ikke i livet ditt! Men du må føle deg klar for å bryte med henne, og jeg håper du snart er der 🍀

[Halldis]

Det kalles tøff kjærlighet, og det eneste du kan gjøre for å distansere deg er å bryte med henne. Hun vil ikke bedre seg så lenge misbruket hennes ikke får store nok konsekvenser. Husk det er ruspersonligheten hennes du ser, og ikke den virkelige henne Jeg er selv alkoholiker, og jeg la med (heldigvis!!) inn i behandling da konsekvensene ble store nok, og jeg forsto at ungene mine ikke hadde det bra. Nå 4 år etterpå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg HÅPER at ungene kutter kontakten tvert om jeg skulle ta et tilbakefall. Og det gjelder alle andre rundt meg. Jeg ønsker ikke å bli dillet og dallet med, og tilgitt og behandlet med silkehansker. Dette gir bare grobunn for å kunne fortsette å ødelegge seg selv og alle andre som står meg nær. 

En rusmisbruker ser kun seg selv, og KUN seg selv. Jeg tør våge å påstå at den gode oppførselen i perioder er for å putte inn på sparekontoen til dårlige tider. 

Jeg anbefaler deg å gå på møter i Al-anon. Dette er for pårørende av rusmisbrukere, der du kan prate fritt og åpent med andre i samme situasjon  

Masse masse lykke til ❤️ Håper inderlig du klarer å kutte henne ut, og leve med deg selv etterpå.

[AnonymBruker]

Tusen takk til dere som har svart

Ja, jeg vet jo at det bare blir verre for meg hvis jeg skal la meg påvirke hele tiden av det hun sier og gjør. Det verste nå er uvissheten. Hva gjør hun nå? Hva kan hun finne på å gjøre? Lever hun i det hele tatt?

Tankene surrer rundt i hodet hele tiden og jeg er så ufattelig sliten. Fikk angstanfall i går kveld før jeg skulle legge meg fordi jeg visste at jeg kom til å bli ligende å tenke. Ikke tør jeg oppheve blokkeringen på telefonen heller, for jeg er redd for at det skal tikke inn nye sårende meldinger.

huff, får bare ta dag for dag selv om det er tungt.

TS

Anonymkode: c8878...af1

[AnonymBruker]

Jeg ringte min mor da jeg var bare 20 år og ba om en prat. Det er den beste samtalen jeg noensinne har hatt med henne, for vi var for en gangs skyld enige - om at vi ikke var bra for hverandre. Dette er nå over 20 år siden og jeg har ikke savnet henne et sekund. 

Ta en pause, eller bare hopp i det og bryt. Du vil få det mye bedre etterpå. 

Klem til deg  

Anonymkode: 59a45...569

[AnonymBruker]

Jeg kuttet all kontakt med moren min for mange år siden og har aldri angret på det.

Anonymkode: 56274...f00

[AnonymBruker]

Jeg og den ene søsteren brøt mer eller mindre opp etter at jeg flyttet hjemmefra. Vi hadde egentlig ingenting å snakke om, og gadd derfor aldri å opprettholde noem kontakt med hverandre. 

Nå forsøker hun å kontakt med meg, eller den andre søsteren min. Men dette skjer stort sett bare ett par ganger i året, og bare fordi hun kommer til å be oss om penger. Så dette gidder gi sjeldent å svare på...     

Anonymkode: 88491...132