Finnes det fortsatt noen som har en barndom som min?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt mye på det senere, hvor flott en barndom jeg fikk. 

Med både mor og far som jobbet fullt på 70-tallet. Moren min var en av få kvinner som tok utdanning på 60-tallet, og hun har vært i full jobb, samt videreutdannet seg fram til hun ble pensjonist, Faren min tok også utdannelse, og hadde en god jobb i alle år.

Jeg husker ikke at mine foreldre lekte så mye med oss, men jeg husker min far som lekte gjemsel med oss. Jeg og søsteren min lekte mye inne sammen, og ute sammen med andre barn. Vi lekte til det ble mørkt ute med "spark boksen" og gjemsel, og andre ting. I veien vår var det mange andre barn på vår alder, og vi lekte ute fra morgen til kveld. Vi hadde telt i hagen, og vi fanget mygglarver og rumpetroll. 

Jeg og søsteren fikk lage lekeprosjekter på stua, der kunne de stå til vi kunne fortsette neste dag. Foreldrene våre spilte brettspill med oss, jeg ble ganske god i sjakk. Vi hadde "butikk" i en bod i kjelleren, der vi satte opp tomme melkekartonger og andre tomme varer. 

Om vinteren måtte vi tidlig opp for å gå på ski i helgene. Etterhvert som vi ble eldre, var det ikke noe artig å komme seg opp tidlig for å gå skitur med foreldrene, men det måtte vi. Og vi trivdes godt med det når vi først kom oss ut. Bål. grilling av pølser osv. Og en god tur der vi ble flinke på ski!

Vi var også mye hos besteforeldrene mine, som hadde gård. Der ble vi kjent med hester, kyr, griser og sauer. Vi fikk hver vår sau, som vi fikk følge opp, og fikk "betaling" for ulla. Vi fikk også delta i rengjøring, melking, foring,  kalvefødsel, grisefødsel, hestefødsel. lammefødsel. Vi fikk hoppe i høyet, og fant kattunger på låven. 

Når vi ble eldre måtte vi delta i potetopptaking, det var slitsomt! Og slåttonna hos besteforeldrene våre. Den foregikk med hest, hesjer og høylass. Så ble det å måkke unna silolass som kom på låven. 

Men alt dette har gjort meg til en person med så mange gode erfaringer fra barndommen, selv om foreldrene mine ikke lekte så mye med meg. Jeg fikk delta i de dagligdagse tingene, som kanskje ikke så mange får oppleve i dag. 

Nå er foreldrene mine oldeforeldre til flere. De passer en av disse en dag i uka, og hun får være med på alt som skjer. Sist nå så satte oldemor seg med symaskin for å lage dynetrekk til dukka hennes, og barnet var helt med. Ellers baker de hver uke sammen, de setter noen poteter i blomsterbedet, de plukker blomster, de gir mat til fuglene, plukker bær sammen, lager syltetøy etterpå osv.

Så de tar fortsatt barn med på alt som skjer, selv om de nå er 77 og 85 år. Det er også det jeg husker fra min barndom, og det ser ut som at dette med å ta barn med på det som skjer i hverdagen er utdøende. Jeg skjønner at ikke alle har det sånn at de kan ta med barn på alt dette, men barn liker å være med på alt. Så hvorfor ikke ta dem med på det som skjer i deres hverdag? Ta dem med på rengjøring og matlaging, hagearbeid osv. Det forbereder dem på å bli voksne. 

Det beste jeg har hatt fra mine foreldre og min oppvekst er at jeg alltid har følt meg trygg i sosiale settinger, og det at jeg har hatt erfaring med hushold og matlaging. Pluss at jeg stadig tenker på hvor god oppvekst jeg fikk!

 

 

 

Anonymkode: 79d0f...c23

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt mye på det senere, hvor flott en barndom jeg fikk. 

Med både mor og far som jobbet fullt på 70-tallet. Moren min var en av få kvinner som tok utdanning på 60-tallet, og hun har vært i full jobb, samt videreutdannet seg fram til hun ble pensjonist, Faren min tok også utdannelse, og hadde en god jobb i alle år.

Jeg husker ikke at mine foreldre lekte så mye med oss, men jeg husker min far som lekte gjemsel med oss. Jeg og søsteren min lekte mye inne sammen, og ute sammen med andre barn. Vi lekte til det ble mørkt ute med "spark boksen" og gjemsel, og andre ting. I veien vår var det mange andre barn på vår alder, og vi lekte ute fra morgen til kveld. Vi hadde telt i hagen, og vi fanget mygglarver og rumpetroll. 

Jeg og søsteren fikk lage lekeprosjekter på stua, der kunne de stå til vi kunne fortsette neste dag. Foreldrene våre spilte brettspill med oss, jeg ble ganske god i sjakk. Vi hadde "butikk" i en bod i kjelleren, der vi satte opp tomme melkekartonger og andre tomme varer. 

Om vinteren måtte vi tidlig opp for å gå på ski i helgene. Etterhvert som vi ble eldre, var det ikke noe artig å komme seg opp tidlig for å gå skitur med foreldrene, men det måtte vi. Og vi trivdes godt med det når vi først kom oss ut. Bål. grilling av pølser osv. Og en god tur der vi ble flinke på ski!

Vi var også mye hos besteforeldrene mine, som hadde gård. Der ble vi kjent med hester, kyr, griser og sauer. Vi fikk hver vår sau, som vi fikk følge opp, og fikk "betaling" for ulla. Vi fikk også delta i rengjøring, melking, foring,  kalvefødsel, grisefødsel, hestefødsel. lammefødsel. Vi fikk hoppe i høyet, og fant kattunger på låven. 

Når vi ble eldre måtte vi delta i potetopptaking, det var slitsomt! Og slåttonna hos besteforeldrene våre. Den foregikk med hest, hesjer og høylass. Så ble det å måkke unna silolass som kom på låven. 

Men alt dette har gjort meg til en person med så mange gode erfaringer fra barndommen, selv om foreldrene mine ikke lekte så mye med meg. Jeg fikk delta i de dagligdagse tingene, som kanskje ikke så mange får oppleve i dag. 

Nå er foreldrene mine oldeforeldre til flere. De passer en av disse en dag i uka, og hun får være med på alt som skjer. Sist nå så satte oldemor seg med symaskin for å lage dynetrekk til dukka hennes, og barnet var helt med. Ellers baker de hver uke sammen, de setter noen poteter i blomsterbedet, de plukker blomster, de gir mat til fuglene, plukker bær sammen, lager syltetøy etterpå osv.

Så de tar fortsatt barn med på alt som skjer, selv om de nå er 77 og 85 år. Det er også det jeg husker fra min barndom, og det ser ut som at dette med å ta barn med på det som skjer i hverdagen er utdøende. Jeg skjønner at ikke alle har det sånn at de kan ta med barn på alt dette, men barn liker å være med på alt. Så hvorfor ikke ta dem med på det som skjer i deres hverdag? Ta dem med på rengjøring og matlaging, hagearbeid osv. Det forbereder dem på å bli voksne. 

Det beste jeg har hatt fra mine foreldre og min oppvekst er at jeg alltid har følt meg trygg i sosiale settinger, og det at jeg har hatt erfaring med hushold og matlaging. Pluss at jeg stadig tenker på hvor god oppvekst jeg fikk!

 

 

 

Anonymkode: 79d0f...c23

Ja, jeg hadde ganske lik oppvekst! Er vokst opp ute på landet i en storfamilie/generasjonsfamilie på Island på 70-tallet, først på pappas side og etter at han og mamma skilte seg, på mammas side. Jeg måtte hjelpe til fra jeg var liten og vil tro at for mange barn i dag vil min oppvekst fremstå som noe fra steinalderen! Jeg er glad for at jeg fikk den oppveksten, jeg tror at jeg er et "rikere menneske" av den grunn! Og ikke minst, jeg lærte tidlig å bli selvstendig 😊

Anonymkode: c588c...2ef

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg hadde ganske lik oppvekst! Er vokst opp ute på landet i en storfamilie/generasjonsfamilie på Island på 70-tallet, først på pappas side og etter at han og mamma skilte seg, på mammas side. Jeg måtte hjelpe til fra jeg var liten og vil tro at for mange barn i dag vil min oppvekst fremstå som noe fra steinalderen! Jeg er glad for at jeg fikk den oppveksten, jeg tror at jeg er et "rikere menneske" av den grunn! Og ikke minst, jeg lærte tidlig å bli selvstendig 😊

Anonymkode: c588c...2ef

Samme her! Og ikke på en dårlig måte for min del.

Anonymkode: 79d0f...c23

[AnonymBruker]

Har du egne barn da? Jeg vokste opp på 70-tallet selv, og har barneskolebarn nå. Vi kan naturlig nok ikke tvinge dem til å plukke Stein, ta opp poteter, luke, bruke tre dager i jordbæråkeren fra morgen til kveld, plukke fire liter rips om dagen, fordi VI gjør jo ikke dette. Jeg verken safter eller sylter. Jeg vil slett ikke tvinge meg selv opp grytidlig en kald vintersøndag for å rekke en lang skitur. 

Men: barna deltar jo på det vi gjør, i vår hverdag. De leker boksen går, og sykler, vi spiller brettspill og dataspill(sammen), vi lager mat og jeg lærer dem å strikke, det blir dessverre mye lekser, vi går på turer, vi besøker besteforeldre «på landet». Men dyrestell må vi dra til besøksgårder for å oppleve. 

Anonymkode: 0cb9d...f26

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver, og jeg vokste opp på 90-tallet. 

Anonymkode: b519d...150

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 70- og 80-tallet, og hadde ikke en slik oppvekst. Mine besteforeldre hadde ikke gård, de bodde i leilighet i byen og bestemor solgte sko og bestefar jobbet som elektriker   Men vi hadde mye fin tid sammen for det.

Ellers er jeg enig i at det er fint å la barna være med i daglige gjøremål, selv om det kan være forskjellig hva slags gjøremål det dreier seg om. En del av de tingene du ramser opp er nok ganske sjeldne for barn i dag (og sånne som meg, i tidligere tider), jeg har aldri hyppet en potet og det har ikke ungene heller, men de kan lage pizza, ta seg fram i kollektivtrafikken i Oslo og liker å plante ut blomster om våren. Vi får gjøre det vi har mulighet til, tenker jeg, og ikke minst passe på at vi ikke overbeskytter barna hele tiden og tar fra dem gleden ved å prøve selv.

Anonymkode: 9eb2e...4a0