Syk av barn

[AnonymBruker]

Kall meg den stygge stemoren hvis dere vil, mer tolmodighet har jeg ikke lenger..

Jeg har 6 år gammel stedatter, har omsorg for henne siden hun var 3. Moren vil ikke ha samvær.

dette barnet har vært med meg 100% faren er på jobb, og er mye ute. 

Jeg har hatt det veldig tøft, barnet maser 24, skriker, roter, vil dra på restaurant hver dag, gråter og slår seg selv hvis hun ikke får viljen sin. 

Hver dag er en kamp. Gjennom disse årene har jeg gråt hver dag på grun av krangling. Jeg prøvde så godt jeg kan, for å forandre henne, men det får jeg ikke til. Jeg kjøper klær, leker, reiser med henne, hun blir aldri fornøyd og takknemlig, vil ha mer og mer. 

Nå som hun har begynt på skolen, er hver morgen en kamp. Jeg gråter. Hun vil ikke kle på seg selv, maser maser maser, går rundt i huset og klager. 

I dag morges har jeg fått nok. Jeg har blir syk nå. Jeg skjelver, kaster opp. Og min psyke er dårlig. Jeg klarer ikke mer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

skilles vil jeg heller ikke, om mannen min kan heller ikke sende henne til moren. 

Mannen sier også at han er lei av kranglinga og går ut, og jeg blir alene med henne.

hun får all oppmerksomhet og kjærlighet, hun mangler ingenting. Jeg vet ikke hvorfor må alt være så vanskelig 

Anonymkode: b27f3...7f8

[AnonymBruker]

Beklager men jeg tror du har skjemt henne bort. På tide med å sette grenser og regler. Og mannen din bør være mer deltakende

Anonymkode: c71d0...02c

[AnonymBruker]

Ta dere et COS-kurs! Det høres ut som om dere kunne trenge det! Og nei, det er ikke bare for vanskeligstilte familier etc., det er for alle som har med barn å gjøre i hverdagen, enten det er barn i familien eller barn man har med å gjøre via jobben!

Anonymkode: b7c4e...4b7

[AnonymBruker]

Mannen din går ut fordi han er lei av kranglinga?  Unnskyld meg, men han får hjelpe til med å oppdra barnet sitt. Går det an!

Anonymkode: 0fb69...2b7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mannen din går ut fordi han er lei av kranglinga?  Unnskyld meg, men han får hjelpe til med å oppdra barnet sitt. Går det an!

Anonymkode: 0fb69...2b7

Ikke bare lei, men noen ganger sier han at han angrer å ha fått barn. Så ille er det

Anonymkode: b27f3...7f8

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Hva har skjedd mellom barnet og biologisk mor? Hvorfor vil ikke hun ha kontakt med barnet? 

Kanskje har barnet blitt utagerende og sint pga tap av en omsorgsperson. 

[AnonymBruker]

Dere har tydeligvis gått inn i en negativ spiral, som bare er mer og mer selvforsterkende. 

Jeg hadde det slik ovenfor mitt ene barn. Løsningen for oss ble at jeg gikk på cos- kurs, og brukte aktivt det jeg lærte der. 

Situasjonen gikk fra å føles håpløs til å være god på svært kort tid, og siden har vår relasjon vært god. 

Kan ikke anbefale det sterkt nok! 

 

Anonymkode: 0030b...aac

[AnonymBruker]

Ok, så her har vi en situasjon der den ene har forlatt sitt barn og den andre ikke er tilstede for barnet. Det er jo ikke rart at du opplever det barnet som vanskelig, dette barnet trenger foreldrene sine! siden ikke mor stiller opp kreves mer av far. Du er veldig snill som tar deg av jenta, men faren kan ikke svikte henne og la deg ta deg av alt når ting blir vanskelig.

Anonymkode: 54f4f...26a

[AnonymBruker]

Du vil ikke forlate han? Da må du bare bite i det sure eplet og prøve å forandre situasjonen, for barnet skal ingen steder. Hun er hans viktigste og det vil hun alltid være.

Anonymkode: 70f28...951

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om du og mannen har et biologisk barn i tillegg? Som er under året? Bare mener å huske dere fra en annen tråd der stemor var utkjørt etter en helg alene med barna og nattevåk, og mannen dreit fullstendig i det. Han hadde vært på guttetur/ noe lignende. Sorry hvis jeg tar feil, Ts! 

Anonymkode: 9adce...76b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil ikke forlate han? Da må du bare bite i det sure eplet og prøve å forandre situasjonen, for barnet skal ingen steder. Hun er hans viktigste og det vil hun alltid være.

Anonymkode: 70f28...951

Da burde han kanskje begynne å oppføre seg slik, og ta sitt ansvar som far seriøst? Virker ikke som han gjør det nå, men bare overlater alt som har med barnet å gjøre til TS. 

Anonymkode: 7d5da...6a9

[AnonymBruker]

Du blir syk av mann, som ikke tar ansvar for verken sitt barn eller deg.

Anonymkode: daa06...004

[AnonymBruker]

Reagerer mest på at du vil forandre barnet jeg.... 

stakkars unge! Skaff dere hjelp og sørg for at mannen er der for ungen. Dere ødelegger  livet til et barn når far ikke gidder å ta ansvar og alt faller på en som rett og slett har null motivasjon lenger. Det er jo bare et BARN! 

Ta dere sammen, du hadde neppe skrevet dette om det var din biologiske unge;) 

Anonymkode: 78cd6...d46

[AnonymBruker]

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

hun får all oppmerksomhet og kjærlighet, hun mangler ingenting.

Ungen har en mor som ikke vil vite av henne, en far som ikke bryr seg og en stemor hun har hatt daglige krangler med siden hun var tre år gammel (?!) og som tydeligvis ikke kan håndtere henne - jeg synes det høres ut som den ungen definitivt mangler litt av hvert, ikke minst trygge og stabile omsorgspersoner. Søk hjelp.

Anonymkode: b41ab...70a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kall meg den stygge stemoren hvis dere vil, mer tolmodighet har jeg ikke lenger..

Jeg har 6 år gammel stedatter, har omsorg for henne siden hun var 3. Moren vil ikke ha samvær.

dette barnet har vært med meg 100% faren er på jobb, og er mye ute. 

Jeg har hatt det veldig tøft, barnet maser 24, skriker, roter, vil dra på restaurant hver dag, gråter og slår seg selv hvis hun ikke får viljen sin. 

Hver dag er en kamp. Gjennom disse årene har jeg gråt hver dag på grun av krangling. Jeg prøvde så godt jeg kan, for å forandre henne, men det får jeg ikke til. Jeg kjøper klær, leker, reiser med henne, hun blir aldri fornøyd og takknemlig, vil ha mer og mer. 

Nå som hun har begynt på skolen, er hver morgen en kamp. Jeg gråter. Hun vil ikke kle på seg selv, maser maser maser, går rundt i huset og klager. 

I dag morges har jeg fått nok. Jeg har blir syk nå. Jeg skjelver, kaster opp. Og min psyke er dårlig. Jeg klarer ikke mer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

skilles vil jeg heller ikke, om mannen min kan heller ikke sende henne til moren. 

Mannen sier også at han er lei av kranglinga og går ut, og jeg blir alene med henne.

hun får all oppmerksomhet og kjærlighet, hun mangler ingenting. Jeg vet ikke hvorfor må alt være så vanskelig 

Anonymkode: b27f3...7f8

Ville kalt inn en psykolog eller bup til henne. Kan tenke meg at jenta sliter en del.

Anonymkode: 8de46...2ab

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Reagerer mest på at du vil forandre barnet jeg.... 

stakkars unge! Skaff dere hjelp og sørg for at mannen er der for ungen. Dere ødelegger  livet til et barn når far ikke gidder å ta ansvar og alt faller på en som rett og slett har null motivasjon lenger. Det er jo bare et BARN! 

Ta dere sammen, du hadde neppe skrevet dette om det var din biologiske unge;) 

Anonymkode: 78cd6...d46

Si meg en ting, har du skrevet alt dette bare fordi jeg er «Stemor?» Du hadde heller ikke skrevet sånt til meg, om det var mitt biologiske barn, sant? 

Du kjenner meg ikke, du vet ikke hva jeg har gjort og ofret meg for dette barnet, likevel sier du at at jeg ikke hadde skrevet dette om det var mitt barn? 

Og hvorfor reagerer du at jeg vil forandre henne? 

Kanskje jeg mener at jeg vil forandre henne til fet positive? Kanskje jeg vil lære henne p slutte p krangle, mase, klage, slå. Har du tenkt deg sånn? Nei. Fordi jeg er stemor:) Ta deg sammen du.

Anonymkode: b27f3...7f8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om du og mannen har et biologisk barn i tillegg? Som er under året? Bare mener å huske dere fra en annen tråd der stemor var utkjørt etter en helg alene med barna og nattevåk, og mannen dreit fullstendig i det. Han hadde vært på guttetur/ noe lignende. Sorry hvis jeg tar feil, Ts! 

Anonymkode: 9adce...76b

Har ikke barn selv

Anonymkode: b27f3...7f8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du vil ikke forlate han? Da må du bare bite i det sure eplet og prøve å forandre situasjonen, for barnet skal ingen steder. Hun er hans viktigste og det vil hun alltid være.

Anonymkode: 70f28...951

Det er akkurat det jeg prøver, forandre situasjonen. VI BEGGE er han viktigste;) 

jeg vil ikke forlate dem, jeg er veldig glad i dette barnet, selv om alt er så vanskelig. 

Du kan tenke deg hvor høyt jeg elsker barnet hvis jeg har vært som mor siden hun er 3 år!

Anonymkode: b27f3...7f8

[AnonymBruker]

Det er åpenbart at både voksne og barn trenger hjelp.

COS kurs er allerede nevnt. 

Familievernkontoret - Far må ta mer ansvar! Du sier du ikke vil skilles, men faren er jo at det er akkurat det du blir å ønske før eller siden om ikke ting endrer seg. 

Barnevernet - Avlastning (?) og veiledning. I realiteten sitter du med alt ansvaret for barnet. Nå kjenner du at det er nok og du trenger hjelp. Barnevernet er der for å hjelpe. Du kan alltids ta en telefon anonymt å spørre hva de evt. kan bidra med. 

Her har du et barn som opplever at nære omsorgspersoner ikke vil ha henne (mamma og pappa). Selvfølgelig reagerer hun på det. Jeg synes det er helt fantastisk flott av deg å ta så mye ansvar for henne, men her har du tatt deg litt vann over hodet, og nå trenger du hjelp fra noen andre slik at du ikke drukner. Sånn er det noen ganger. Det viktigste er at dere får hjelp snarest, før det er for sent.

Anonymkode: 7191a...223

[AnonymBruker]

Du må skaffe hjelp. Er ikke pinlig eller noe. Mannen MÅ du gi et "realt spark i ræva" ! Han der trenger du å prate med skikkelig. Si uten å skrike at han har valgt dette livet og må ta ansvar for det han har skapt og kan ikke bare gå sin vei. Han må lære å sammarbeide med deg! 

Ungen høres bortskjemt ut, men hun er vel vrang fordi du ikke setter ned foten på riktig sted. Søk hjelp og ting vil ordne seg, ikke ta livet av deg selv på denne måten.

 

Anonymkode: 6d215...958