Sliter med høy puls etter langvarig stress

[AnonymBruker]

Hei

Den siste måneden har jeg hatt det veldig vanskelig grunnet en kombinasjon av dødsfall i nærmeste familie, fullt ansvar for det praktiske knyttet til dødsfallet, kombinert med en svært krevende periode på jobb. Når jeg tar meg tid til å se dette litt utenifra, ser jeg at jeg den siste måneden har vært (og fortsatt er) under et umenneskelig press. Og selv om jeg vet at dette kun er en begrenset periode, så vet jeg at dette stresset kommer til å vedvare ihvertfall en måned til.

Utfordringen min er at jeg har begynt å slite med høy puls. Dette kom for omtrent to uker siden, og har opptrådd daglig siden da. Det oppstår som regel ut av «ingenting», gjerne etter å ha sittet i ro over en time eller mer. Så begynner jeg plutselig å kjenne hjertet banker, og det føles som om pulsen dunker i hele kroppen og at folk kan se hjertebankene utenpå klærne mine. Pulsen ligger som regel på ca. 100, noe som i seg selv ikke er veldig høyt. Men ubehaget som følger med er veldig ekkelt. Som regel varer dette i rundt 1-3 timer. Enkelte dager lenger.

Jeg har lest litt om høy puls, og så vidt jeg kan se så er det ikke noe særlig å gjøre noe med, og det skal visstnok heller ikke være farlig. Jeg forstår jo også godt selv at for å få bukt med dette så må stressnivået ned. Men akkurat nå klarer jeg ikke helt å se hvordan det skal gå til. Derfor forsøker jeg heller å finne ut hvordan jeg skal takle dette når det oppstår.

Er det noen her som har erfaringer med dette, og som har noen gode tips? Har det noe for seg å dra til legen? Tenker at det nok er lite legen får gjort her. Det handler jo først og fremst om å senke stressnivået. Jeg har fått hjelp med så mange praktiske ting (rundt dødsfall) som overhode mulig, og jeg ønsker virkelig ikke å sykemelde meg fra jobb. Men akkurat nå er jeg redd for at kroppen bare skal klappe sammen og «takke for seg», i form av besvimelse eller liknende.

Noen som har erfaringer eller tanker rundt dette? Som har noen gode tips til hvordan jeg kan forsøke å senke pulsen når disse «anfallene» kommer? Eller gode mestringsstrategier knyttet til stress?

Tar imot alle gode råd med takk.

Hilsen sliten arving

Anonymkode: e5a2c...42f

[Gjest Brunette89]

Har desverre ikke mange tips , vil bare titte inn å si at du må ta vare på deg selv , å sende deg en klem ☺️❤️

[Cata]

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, men hvis du opplever at pulsen er vesentlig høyere enn det den er til vanlig så burde du muligens ta en legesjekk. Jeg hadde en lengre arbeidsperiode med vanvittig stress for et år siden og på pulsklokka la jeg merke til at pulsen steg i takt med stresset. Etterhvert begynte jeg å få andre symptomer også (noe som kjentes ut som indre skjelvinger hvis det gir noen mening) og jeg tok en tur til legen. Der fikk jeg påvist veldig forhøyet blodtrykk og ble sendt rett i EKG. EKG var heldigvis fin. Legen gav meg så attest på at jeg for en periode bare skulle jobbe normalarbeidsdag (ingen overtid) og allerede et par uker senere var blodtrykket nede på normalen igjen, samtidig som jeg så pulsen hadde roet seg merkbart. 

Det er ikke sammenliknbart med ditt tilfelle men en blodtrykksmåling kan kanskje være lurt. 

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Brunette89 skrev:

Har desverre ikke mange tips , vil bare titte inn å si at du må ta vare på deg selv , å sende deg en klem ☺️❤️

Tusen takk ❤️

Anonymkode: e5a2c...42f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Cata skrev:

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, men hvis du opplever at pulsen er vesentlig høyere enn det den er til vanlig så burde du muligens ta en legesjekk. Jeg hadde en lengre arbeidsperiode med vanvittig stress for et år siden og på pulsklokka la jeg merke til at pulsen steg i takt med stresset. Etterhvert begynte jeg å få andre symptomer også (noe som kjentes ut som indre skjelvinger hvis det gir noen mening) og jeg tok en tur til legen. Der fikk jeg påvist veldig forhøyet blodtrykk og ble sendt rett i EKG. EKG var heldigvis fin. Legen gav meg så attest på at jeg for en periode bare skulle jobbe normalarbeidsdag (ingen overtid) og allerede et par uker senere var blodtrykket nede på normalen igjen, samtidig som jeg så pulsen hadde roet seg merkbart. 

Det er ikke sammenliknbart med ditt tilfelle men en blodtrykksmåling kan kanskje være lurt. 

 

Takk for tips. Det du beskriver som «indre skjelvinger» minner om slik jeg føler meg når jeg har høy puls. Det kjennes ut som hele innsiden er urolig. Nesten som å være veldig nervøs. I tillegg blir jeg litt småkvalm. 

Hvilepuls på 100 er jo ikke veldig høyt, men jeg tror det er høyere enn hva jeg vanligvis har. Og at det oppstår etter å f.eks. ha sittet rolig i sofaen i flere timer, er litt ekkelt. Men jeg tror det som plager meg mest er følelsen av å kjenne pulsen i hele kroppen. 

Skal absolutt vurdere en tur til legen. Bare ser for meg at pulsen er helt normal under legetimen, og at det da ikke gir utslag på noe som helst. Men skal tenke på det.

Anonymkode: e5a2c...42f

[AnonymBruker]

Dette kan være verdt et forsøk: gå eller jogg rolig i minst 30 min. Hvis det fungerer vil pulsen begynne å slå jevnt og fint med en gang du er blitt varm i muskulaturen og synke godt under det du startet med når du er på plass i sofaen igjen. Trening/fysisk aktivitet er en ekstremt effektiv måte å få regulert ned stresshormoner som roter med kroppens funksjoner.

Anonymkode: 5597b...f38

[AnonymBruker]

Sliter med samme type hjertebank som deg og har hatt det i mange måneder, har vært sykemeldt en lang stund grunnet diverse stress-symptomer. Jeg har akkurat tatt 24 -timers EKG pga plagene, ble henvist til dette da jeg ikke hadde symptomer akkurat når jeg var på legekontoret, men ikke fått svar på testen ennå. Når det kommer til stress-reduksjon anbefaler jeg deg å prøve pusteteknikker -for å få til den dype pusten som gjør du får ned stressnivået i kroppen -da bruker jeg mindfullness øvelser, du finner utallige apper og masse videoer/lydsnutter med veiledning på YouTube. Det har hjulpet meg til å håndtere stresset i kroppen og være med mentalt tilstede i nuet og ikke ha det tankekjøret mentalt. Min hjertebank har blitt bedre, ikke like intens og langvarig som den har vært, men det har tatt tid, flere måneder og jeg har vært sykemeldt i tillegg. Som regel er det ikke farlig, men greit å sjekke ut -det er jo ekstremt ubehaglig å ha det sånn. Fastlegen sa at om det blir påvist masse ekstraslag på 24-timers Ekg så er det mulig å få medisiner mot det, som sagt ikke fordi det er farlig, men for å slippe det ubehaget som følger med når man er mye plaget.

Anonymkode: 0f103...fde

[AnonymBruker]

Du må få deg sykmelding. Ro ned tempo. Prioriter bort ting. Er det flere ting som stresser deg som du kanskje ikke er klar over? Andre pårørende som har forventninger til deg? 

Ja, jeg har vært der, men jeg hadde ikke noe overordnet ansvar rundt dødsfallet, jeg ble faktisk det motsatte som deg; skuflet til side og ekskludert. Avgjørelser ble tatt uten at jeg var tilstedet (var min foreldre) stesøsken satt og dikterte dødsannonse, osv. Jeg måtte kutte mange bånd, bare rett og slett "si opp" relasjonen til mange mennesker som ga meg høy puls og gjorde meg fysisk syk. Du bærer rett og slett på for mye, og må begynne å dumpe fra deg det som drar deg ned. 

En beskrivelse av et dødsfall er at skipet ditt havarerer, og nå ligger du bare ute på havet, med bølgene som kommer slående over deg, og du tenker at du hele tiden vil drukne. En trøst er at over tid så vil det gå lengre tid mellom bølgene. De kommer ikke slående over deg like ofte. Men i første omgang så må du bare fokusere på å flyte. Det er alt du kan gjøre.

Fra mitt ståsted føltes det som om at jeg også hadde stein i lommene. Jeg måtte begynne å tømme lommene, om jeg skulle klare å flyte. Når jeg fikk tømt dem (kuttet kontakt, sagt hva jeg mener, sette grenser, ta bort oppgaver jeg ikke maktet) - så ble "flyte fasen" enklere. Og jeg begynte å se meg rundt, når bølgene ikke var der, etter skipsvrak. deler av båten min, som hadde druknet, som jeg kunne klamre meg fast til og gradvis bygge opp på ny.

Nå har jeg klart å bygge opp en liten båt, og klarer tilogmed å seile i den retningen jeg vil. Men det kommer fortsatt dager med bølgene som skyller voldsomt over meg. Det kan være en sang, et minne, en lukt. Barna mine som snakker om den besteforeldren de aldri mer vil se. Minner som dukker opp i hodet mitt like levende som om de var ekte. Og da må jeg bare flyte. Skal jeg klare det, kan jeg ikke ha masse anker som holder skuta mi fast. Eller stein i lomma.

Tøm lommene dine. Flyt. Så vil nok pulsen også senke seg etterhvert. For akkurat nå føles det sikkert som om du er iferd med å drukne.. Og da fyker såklart pulsen opp.

❤️ Kondolerer.. 

Anonymkode: f67c3...a94

[Cata]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilepuls på 100 er jo ikke veldig høyt, men jeg tror det er høyere enn hva jeg vanligvis har. Og at det oppstår etter å f.eks. ha sittet rolig i sofaen i flere timer, er litt ekkelt.

Jeg ville betraktet 100 som fryktelig høyt så det er nok individuelt. Min ligger på rundt 56 sånn til vanlig. Da jeg var superstresset var den nærmere 70.

[Erin84]

Få sjekket stoffskiftet. Jeg var igjennom et vanvittig press for noen år siden, og det førte til høyt stoffskifte. Det gir disse symptomene, hjertebank, høy puls og manglende evne til å roe ned stress. Det blir en ond sirkel. Sier ikke at alle stresser på seg høyt stoffskifte fordi jeg gjorde det, men det er verdt å ta noen blodprøver for å sjekke. Da den tøffe perioden var over for min del stabiliserte det seg på egenhånd. Men det var grusomt mens det pågikk!

[isw]

Dette høres enkelt og greit ut som anfall av stress. At pulsen stiger til 100 iblant og blir der et par timer er helt ufarlig (bare tenk på syklister som kan ha puls >150 i mange timer under et sykkelritt). Jeg tror du også kaver deg litt opp over dette og da slipper du konstant ut adrenalin som holder pulsen høy.

Om dette ikke roer seg er det helt trygt å få litt betablokkere av legen din som demper hjertebanken, som kan brukes en periode. Men igjen, dette er bare litt ekstra adrenalin i kroppen.

Du merker kanskje iblant også ekstraslag/dobbeltslag? Det følger med og er heldigvis også helt ufarlig.

Kanskje du bør lære deg noen avspenningsøvelser og avlede oppmerksomheten fra hjertet ditt når det står på som verst?

Du besvimer ikke. Stress øker blodtrykket litt og reduserer sjansen for å besvime

Endret 27. mars 2019 av isw

[AnonymBruker]

7 minutter siden, isw skrev:

Dette høres enkelt og greit ut som anfall av stress. At pulsen stiger til 100 iblant og blir der et par timer er helt ufarlig (bare tenk på syklister som kan ha puls >150 i mange timer under et sykkelritt). Jeg tror du også kaver deg litt opp over dette og da slipper du konstant ut adrenalin som holder pulsen høy.

Om dette ikke roer seg er det helt trygt å få litt betablokkere av legen din som demper hjertebanken, som kan brukes en periode. Men igjen, dette er bare litt ekstra adrenalin i kroppen.

Du merker kanskje iblant også ekstraslag/dobbeltslag? Det følger med og er heldigvis også helt ufarlig.

Kanskje du bør lære deg noen avspenningsøvelser og avlede oppmerksomheten fra hjertet ditt når det står på som verst?

Du besvimer ikke. Stress øker blodtrykket litt og reduserer sjansen for å besvime

Dette. 

Anonymkode: 735ac...e81

[Påfugl]

Jeg tenker at det du har er en helt normal stressreaksjon, og med tanke på stresset du har vært utsatt for er ikke dette rart. Du skriver at pulsen i seg selv ikke er høy, men at det har medfølgende ubehag. Denne oppmerksomheten og tanken på høy puls er en opprettholdende faktor for nettopp denne responsen, og forlenge reaksjonen. Når vi opplever stress blir det sympatiske nervesystemet aktivert, det er den delen av kroppen som gjør oss klar til "fight or flight". Dette innebærer blant annet økt puls og er en helt normal stressreaksjon. Når det gjelder stress og helse anser man ikke de kortvarige stressopplevelsene som farlig stress, det er snarere det langvarige hverdagsstresset som tærer på kroppen og har mer uttalte effekter på f.eks. hjerte og kar.

Jeg tenker at slik livet ditt er nå, en stressende periode, så er den kroppslige reaksjonen med økt puls helt normalt og ikke noe du trenger å bekymre deg for eller gå aktivt inn for å senke. Det du heller bør fokusere på er å gjøre stresset håndterbart, be om hjelp der du trenger og jobb aktivt for å stresse ned og finne teknikker for stressmestring. Kanskje appen Calm kan hjelpe deg? Har hørt folk snakke positivt om den.

30 minutter siden, Cata skrev:

Jeg ville betraktet 100 som fryktelig høyt så det er nok individuelt. Min ligger på rundt 56 sånn til vanlig. Da jeg var superstresset var den nærmere 70.

I følge denne artikkelen er 56 i hvilepuls for kvinner mellom 18 og 45 topp-utøver nivå, og 70 fremdeles over gjennomsnittet, så her ligger du nok litt under normalen. Er dog enig i at 100 ikke er lavt, men heller ikke unaturlig når kroppen er så aktivert som TS beskriver.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan være verdt et forsøk: gå eller jogg rolig i minst 30 min. Hvis det fungerer vil pulsen begynne å slå jevnt og fint med en gang du er blitt varm i muskulaturen og synke godt under det du startet med når du er på plass i sofaen igjen. Trening/fysisk aktivitet er en ekstremt effektiv måte å få regulert ned stresshormoner som roter med kroppens funksjoner.

Anonymkode: 5597b...f38

Takk, dette skal jeg teste ut.

Anonymkode: e5a2c...42f

[Cata]

16 minutter siden, Påfugl skrev:

I følge denne artikkelen er 56 i hvilepuls for kvinner mellom 18 og 45 topp-utøver nivå, og 70 fremdeles over gjennomsnittet, så her ligger du nok litt under normalen.

Jepp, jeg er langt fra noen topp-utøver men har alltid hatt lav puls (lavt gira? ) , dermed la jeg også merke til den da pulsklokka reagerte og klokket inn høyere puls enn normalt. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med samme type hjertebank som deg og har hatt det i mange måneder, har vært sykemeldt en lang stund grunnet diverse stress-symptomer. Jeg har akkurat tatt 24 -timers EKG pga plagene, ble henvist til dette da jeg ikke hadde symptomer akkurat når jeg var på legekontoret, men ikke fått svar på testen ennå. Når det kommer til stress-reduksjon anbefaler jeg deg å prøve pusteteknikker -for å få til den dype pusten som gjør du får ned stressnivået i kroppen -da bruker jeg mindfullness øvelser, du finner utallige apper og masse videoer/lydsnutter med veiledning på YouTube. Det har hjulpet meg til å håndtere stresset i kroppen og være med mentalt tilstede i nuet og ikke ha det tankekjøret mentalt. Min hjertebank har blitt bedre, ikke like intens og langvarig som den har vært, men det har tatt tid, flere måneder og jeg har vært sykemeldt i tillegg. Som regel er det ikke farlig, men greit å sjekke ut -det er jo ekstremt ubehaglig å ha det sånn. Fastlegen sa at om det blir påvist masse ekstraslag på 24-timers Ekg så er det mulig å få medisiner mot det, som sagt ikke fordi det er farlig, men for å slippe det ubehaget som følger med når man er mye plaget.

Anonymkode: 0f103...fde

Takk for at du deler erfaringer. Jeg har en sånn mindfullness app på telefonen. Brukte den litt idag og tror det kan være lurt å prøve å bruke den litt jevnlig. Merker at det er lurt å gire helt ned av og til.

Anonymkode: e5a2c...42f

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må få deg sykmelding. Ro ned tempo. Prioriter bort ting. Er det flere ting som stresser deg som du kanskje ikke er klar over? Andre pårørende som har forventninger til deg? 

Ja, jeg har vært der, men jeg hadde ikke noe overordnet ansvar rundt dødsfallet, jeg ble faktisk det motsatte som deg; skuflet til side og ekskludert. Avgjørelser ble tatt uten at jeg var tilstedet (var min foreldre) stesøsken satt og dikterte dødsannonse, osv. Jeg måtte kutte mange bånd, bare rett og slett "si opp" relasjonen til mange mennesker som ga meg høy puls og gjorde meg fysisk syk. Du bærer rett og slett på for mye, og må begynne å dumpe fra deg det som drar deg ned. 

En beskrivelse av et dødsfall er at skipet ditt havarerer, og nå ligger du bare ute på havet, med bølgene som kommer slående over deg, og du tenker at du hele tiden vil drukne. En trøst er at over tid så vil det gå lengre tid mellom bølgene. De kommer ikke slående over deg like ofte. Men i første omgang så må du bare fokusere på å flyte. Det er alt du kan gjøre.

Fra mitt ståsted føltes det som om at jeg også hadde stein i lommene. Jeg måtte begynne å tømme lommene, om jeg skulle klare å flyte. Når jeg fikk tømt dem (kuttet kontakt, sagt hva jeg mener, sette grenser, ta bort oppgaver jeg ikke maktet) - så ble "flyte fasen" enklere. Og jeg begynte å se meg rundt, når bølgene ikke var der, etter skipsvrak. deler av båten min, som hadde druknet, som jeg kunne klamre meg fast til og gradvis bygge opp på ny.

Nå har jeg klart å bygge opp en liten båt, og klarer tilogmed å seile i den retningen jeg vil. Men det kommer fortsatt dager med bølgene som skyller voldsomt over meg. Det kan være en sang, et minne, en lukt. Barna mine som snakker om den besteforeldren de aldri mer vil se. Minner som dukker opp i hodet mitt like levende som om de var ekte. Og da må jeg bare flyte. Skal jeg klare det, kan jeg ikke ha masse anker som holder skuta mi fast. Eller stein i lomma.

Tøm lommene dine. Flyt. Så vil nok pulsen også senke seg etterhvert. For akkurat nå føles det sikkert som om du er iferd med å drukne.. Og da fyker såklart pulsen opp.

❤️ Kondolerer.. 

Anonymkode: f67c3...a94

Vet du, denne beskrivelsen var så nøyaktig lik det jeg opplever at jeg satt med tårer i øynene og leste. Det er akkurat slik jeg har det. Jeg prøver bare å holde meg flytende, men føler stadig at det kommer nye ting. Men jeg har begynt å kjenne på enkelte «pauser» mellom bølgene, og aner kanskje et lite lys i enden av tunnelen. Jeg er bare så utslitt at jeg takler de bølgene som fortsatt kommer så dårlig. 

Tusen takk for et innlegg som var til stor hjelp. Både til å sette ord på hvordan jeg har det, og til å se at det kommer til å roe seg. ❤️

Anonymkode: e5a2c...42f