kjønnsidentitet - lærer dere barna deres om det ?

[AnonymBruker]

Å snakke om gutter og jenter. Tema rundt forskjellene, likheter og annet dukker vel opp i ny å ne når dere oppdrar barna deres tenker jeg meg. 

Lærer dere barna samtidig litt om kjønnsidentitets skala i hvordan vi ser ut/uttrykker oss?

(Tenk dere den mest macho mannen dere kan forestille dere på ene siden. Mens på den andre den mest feminine kvinnen dere kan forestille dere.

Så sleng virkelighetens mennesker inn der- hvor vi ender opp er overalt i mellom, uavhengi av hva vi har mellom beina og på brystet.)

At ikke alle gutter er gutter, ikke alle jenter er jenter. 

At selv om noen ser ut som en dame, så kan det hende de likevel er menn - og motsatt?

Og at det ikke alltid passer seg å spørre om en person er gutt eller jente om man er usikker - men at det heller er ikke så viktig om man er gutt eller jente - at dette ikke betyr all verden. 

Lærer barna deres det sånn her? Eller er dere raske med å si «x er jente,» end of story?

Noe jeg ofte opplever, som er litt sånn dønn i midten av denne kjønnsidentitets skalaen for tiden (i hvordan jeg ser ut) er at barn spør meg rett ut om jeg er gutt eller jente. 

Det at de spør synes jeg egentlig er streit nok. Altså, det sårer jo litt, men det er ikke deres feil at de ser verden i gutt/jente. Dette er jo det som er mest vanlig. 

Men jeg tenker ofte at det ikke nødvendigvis alltid er riktig at vi som har disse «kjønnsidentitetsforstyrrelsene» burte være første gang de får innblikk i denne delen av å være menneske.

Kjønnsidetitetene er veldig mangfoldige. Spekter er utrolig vidt og det er veldig mange meninger. 

Jeg er sikkert ikke alene i møte med 5-11 åringer som står og undrer og stirrer på enn. Det skjer nok litt med de fleste som skiller seg litt ut og må leve med det. 

Men dette at det blir opp til sånne som meg (som har mine meninger om kjønnsroller) skal lære barna deres om disse. Det er ikke nødvendigigvis sånn at det er riktig... 

å, vel, det er jo en liten greie dette - men min erfaring er at bare 1 av 30 har noe som helst forståelse av at «ikke alle gutter er gutter, ikke alle jenter er jenter og det betyr ikke noe egentlig».

Kanskje om de visste dette, så ville jeg ikke bli stirra så mye på, eller måtte være den som var første møtet med dette

Anonymkode: 8b0a9...c7b

[AnonymBruker]

Ikke mye fokus på dette nei. Jobber i bhg, og det går i gutt og jente. 

Barna har snakket om kyssing og kjærester, Og barna har ment at jenter ikke kan kysse jenter, gutter kan ikke kysse gutter. Da har jeg forklart de at det fins noen som liker  det samme kjønnet, og at gutter kan kysse gutter, at det er opp til hver enkelt hva de liker osv... 

Ellers så ser jeg typisk gutte og jente opplegg. Jentebarna blir kledd i rosa, prinsessekjoler osv.. guttene i blå, grønn, superhelt, dinosaur, gravemaskin osv.. Det blir automatisk litt press i hvordan man skal kle deg, og vi ser tidlig at barn mobber de som ikke har like «fin» kostyme på karneval, eller ikke har riktig farge osv.. det er trist at det er sånn 

At barn spør om du er gutt eller jente, er helt normalt - da de er ganske opptatt av slikt som små. Og de har ikke lært alt om høflighet og manerer. Mange 4 og 5 åringer har f. Eks ikke lært at det er uhøflig å peke på andre, tape ved matbordet+++

Anonymkode: 0e8ba...e48

[Biloba]

Lærer om 2 kjønn, ikke noe hen. Barnet er for lite til å kunne forklares så mye om kjønnsidentitet vs fysisk kjønn, eller feminint/maskulint som et spekter. 

[AnonymBruker]

Ja, dette med å bli stirra på litt må jeg nok bare leve med. 

Takk for innspill 

tenker at det hadde jo vært fint om de fleste barn hadde noe kjennskap til dette med kjønnsidentitet litt tidligere - litt på samme måte som lesbiske osv. 

Forstår godt at det nok sitter litt langt inne / mange eldre vet jo ikke helt hva dette går ut på også. 

Drømme scenario er ikke alltid å oppnå

Anonymkode: 8b0a9...c7b

[AnonymBruker]

Ja, jeg lærer  barnet mitt om dette. Hun er 6 år og har begynt å legge merke til, og forstå. Lærer henne at kjønn på et spekter er helt bormalt, at om noen endrer kjønn etter man er ferdigvokst vil man ofte kunne se det og gjør man det tidligere ser man det kanskje ikke. Lærer også om de som kler seg som annet kjønn uten å ønske å skifte kjønn  

Likevel har jeg hatt en diskusjon med meg selv etter å ha sittet over ei ung transkjønnet dame på bussen. Jeg fordømmer på ingen måte, har 100% aksept, men merker jo nysgjerrighet og at øyet vårt liker å se på det som er nytt og annerledes. Jeg ble overrasket av min egen nysgjerrighet og det var vanskelig å holde øynene borte på lik linje med den enarmede dama og mannen med bare en finger jeg så på bussen andre dager. Det er selvsagt uhøflig å stirre men vi kan ikke skru av den automatiske responsen om at øynene alltid vil stoppe lenger med det som er uventet og annerledes. Så noe av denne kikkingen tror jeg er umulig å forhindre. Jeg ble lei meg på hennes vegne som måtte bli offer for denne uheldige menneskelige refleksen. Så fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg syntes synd på henne, hun hadde aldri bedt om min sympati... og sånn balla det på seg i tankene mine, hvor denne stakkars jenta ikke hadde bedt om å bli hverken sett eller tenkt på. 

Kunnskap er selvsagt nødvendig, men vi må være åpne om at helt fra spedbrnsalder ser man at en menneskelig respons er å se litt lenger på det som er uventet og annerledes. Så all kikking er umulig å få bort, og det er selvsagt et problem men å motarbeide reflekser er ikke lett. Kikking betyr heller ikke alltid fordømmelse, men kan innebære fasinasjon og nysgjerrighet også. 

Anonymkode: c0e72...441

[AnonymBruker]

Nja, jeg er ikke så spesifikk når det gjelder kjønn. Jeg lærer ungene mine at gutter kan forelske seg i jenter, jenter i jenter og gutter i gutter. Det er ikke så farlig om det er gutt eller jente, man må få lov til å bli forelsket i den man vil. 

Når det gjelder kjønn så tenker barn veldig sort hvit. Man er gutt eller jente, og det er sånn barn ser verden. Dersom noen spør om du er gutt eller jente så mener de ingenting vondt med det. De bare helt oppriktig lurer og godtar det svaret de får. 

Jeg er ikke så opptatt av å lære mine barn om kjønnsidentitet, men at man skal akseptere og respektere alle mennesker uten å peke eller stirre. Hva andre velger å gjøre med sitt liv trenger ikke vi å ha noen mening om, men man skal behandle medmennesker på en høflig måte. Likevel er ikke dette lett for veldig små barn. Jeg tenker også at barn spør og er nyskjerrig er jo bra! For da kan jo vi voksne lære dem om dette etter hvert. Når ungene nærmer seg tenårene syns jeg de burde kjenne til dette temaet, men barnehagebarn er nok for små til å forstå. 

Anonymkode: 90251...ac7

[Sushi]

Barna mine vet at de kan leke med det de vil og ha på seg det de vil uavhengig av kjønn. De vet at to gutter eller to jenter kan være kjærester, og at noen har to mødre i stedet for en mamma og en pappa (men at de da trenger å låne noen sædceller fra en mann for å få barn). Har også snakket med dem om at noen ønsker å bytte kjønn.

Jeg opplever at de ikke er så veldig opptatt av om folk de møter er gutt eller jente. Samtidig har vi jo et språk som gjør det vanskelig å snakke om noen uten å spesifisere kjønnet.

[AnonymBruker]

Ingenting av dette har noen gang vært et tema her i huset. Skjønner egentlig ikke vitsen med å snakke med små barn om sånne ting.

Anonymkode: cdaec...3d4

[AnonymBruker]

Vi har snakket mye om kjønn og kjønnsroller og at det er stor variasjon. Vi er naturister og da er det viktig å oppdra barna til å ikke spørre og ikke stirre. Som vi pleier å si så ser mamma og pappa det meste også men vi venter til vi kommer hjem med å snakke om det. Jeg synes barna er flinke til å ikke vise det hvis noen er annerledes.

Anonymkode: df1cb...58f

[BeautyBox]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting av dette har noen gang vært et tema her i huset. Skjønner egentlig ikke vitsen med å snakke med små barn om sånne ting.

Anonymkode: cdaec...3d4

Vitsen er at da får de en gryende forståelse for hva det innebærer. Og ikke minst at de i mye større grad vil akseptere sin egen identitet etterhvert, dersom de ikke selv ligger helt på ytterpunktet hva gjelder gutt eller jente. 

[AnonymBruker]

Jeg lærer barna mine forskjell på gutt og je te og at gutter er menn som barn og jenter er damer som barn. 

Samtidig får sønnen min glatt trille dukkevogn og har arvet storesøster sine utkledningskjoler og bruker dem ofte. Helt greit, og han får vite at han er veldig fin. 

At døtre får høre at de er flinke, modige osv og at gutter får høre at de er søte og fine passer jeg på å fordele. 

Jeg bruker ikke hen, og kun eldste har fått fortalt at gutter kan være kjærester med hverandre og at barn kan ha to mammaer osv, de andre er litt unge. Men jeg prøver å passe på at de får både tøffe og myke leker uansett kjønn, og kler datteren lett i klær med dinosaurer på og sønnen min i klær med pusekatter på. Jeg prøver å styre unna de verste rosa/blå floksene I hverdagen og kjønnene blir mest tydelig i klesveien når de kler seg til fest her i huset. Og bruker symaskinen endel, fordi det finnes så mye fint til jenter og gutter får hvit skjorte, mørke bukser og en tversover som er svart eller mørkeblå, liksom. Så jeg syr skjorter, bukser, vester og sløyfer i litt mer glade farger og gjerne mønster.. Yngste sønn var hoppende stolt over slips i lilla metallic 😂

Anonymkode: 6272d...5d8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg lærer  barnet mitt om dette. [...]

Anonymkode: c0e72...441

Hei !

(Jeg er Tråd starter)

Så flott at du lærer bort litt av dette til barna! Tusen takk

Det er jo ikke sånn at barna kommer til å forstå alt - jeg har jo ikke barn selv heller - men en nær familie har det - jeg jobber iblant litt med barn i jobben min også. Jeg synes de forstår veldig mye av dette ganske fort !

( mente ikke at denne tråden skulle være en pekefinger eller noe sånt om noen tar det sånn. Bare undret litt om barn får vite noe særlig om dette av foreldre. )

Nå kunne jeg godt ha vært den kvinnen du så på bussen. Dette skjer med meg daglig. 

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet.

Nå er det jo sånn som du sier at man har lett for å titte litt ekstra på på det ukjente. Det er ikke så behagelig å oppleve når man ønsker at man bare så ut som alle andre, når andre titter litt. Men man vet veldig godt (eller finner det fort ut) at man «skiller seg ut» og dette blir endel av livet man må leve med, sånn som andre kanskje må leve med en brannskade.

Vi som skiller oss ut litt sånn vet som oftest ganske mye om hvorfor folk titter litt ekstra, for vi har nok tatt noen tanke runder på det, og forstår hvorfor det skjer. Vi gjør det sikkert litt selv også nå og da

Anonymkode: 8b0a9...c7b

[AnonymBruker]

Her er det barnet som lærer meg om det🤭aldri visst så mye om det før barnet forteller meg plutselig om hvem som er pan og trans😊

 

Anonymkode: 9d21d...261

[AnonymBruker]

9 minutter siden, BeautyBox skrev:

Vitsen er at da får de en gryende forståelse for hva det innebærer. Og ikke minst at de i mye større grad vil akseptere sin egen identitet etterhvert, dersom de ikke selv ligger helt på ytterpunktet hva gjelder gutt eller jente. 

Det blir bare sagt "barn" i denne tråden, ingentilg om alder. Det er stor forskjell på hva man kan si til f.eks en tre åring og til en ti åring. Jeg ville ihvertfall ikke snakket om sånt før barnet var minimum 10 år.

Anonymkode: cdaec...3d4

[AnonymBruker]

Vi har snakket en del om det. For vi kjenner to forskjellige barn i forskjellige setninger som har en blandet kjønnsidentitet eller «feil kjønn» eller bare er veldig «jentete eller guttete uten at vi skal sette noen merkelapp på verken dem eller andre.  Det er ukomplisert og greit. Men barn er opptatt av gutt/jente, og det er jo majoriteten. Allikevel har de godtatt og forstått at noen er «litt blanding» eller forandret seg og det er greit. Vi har også snakket om at typiske kjønnsmarkører bare er overfladiske ting, og ikke sier noe om personen (klær, hår), og at interesser ikke nødvendigvis følger kjønn, og at alle gutter ikke er slik og liker det, men alle jenter er som  dem og liker annet. Jeg syns det er mye båssetting og stereotypier, særlig i skolen (type alle jenter har langt hår og alle gutter er bråkete). Det er jo ikke sant, og det ser de jo heldigvis også. 

Anonymkode: af884...870

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sittet meg ned med mine barn og forklart hele det kompliserte spekteret av kjønnsidentidet og kjønnsroller. De er for små til å få noe utav det (gutt 9, jente 6) og jeg ønsker ikke å gjøre livet mer komplisert for dem med å belære dem.

Men det jeg gjør er å stille spørsmål når de sier sånne ting som "rosa er jentefarge! Guller kan ikke gå i blått" eller "jenter kan leke med biler, det er for gutter!". Da sier jeg at noen gutter liker rosa, og noen jenter liker biler. Uten at jeg gjør noe mer poeng utav det enn å fortelle dem det. Og barneskolebarn er små svamper som hører på moren sin, så de suger alt til seg og tenker over det jeg sier selv om jeg ikke er belærende. Datteren min har en liten venn i førsteklasse som liker best å henge med henne og venninnene, og er glad i å pynte seg på samme måte som dem. Når han er på besøk så er han en del av venninnegjengen, og jeg behandler han som den uten å gjøre noe vesen utav det. 

 

Anonymkode: 941b9...5f5

[BeautyBox]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det blir bare sagt "barn" i denne tråden, ingentilg om alder. Det er stor forskjell på hva man kan si til f.eks en tre åring og til en ti åring. Jeg ville ihvertfall ikke snakket om sånt før barnet var minimum 10 år.

Anonymkode: cdaec...3d4

Å joda, man kan fint snakke med en treåring om disse tingene. Det finnes ingen forskningsmessige grunnlag for å ikke gjøre det. 

[BeautyBox]

Hva barn får ut av en slik samtale kommer helt an på hvordan man snakker med dem om det. 

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dette med å bli stirra på litt må jeg nok bare leve med. 

Takk for innspill 

tenker at det hadde jo vært fint om de fleste barn hadde noe kjennskap til dette med kjønnsidentitet litt tidligere - litt på samme måte som lesbiske osv. 

Forstår godt at det nok sitter litt langt inne / mange eldre vet jo ikke helt hva dette går ut på også. 

Drømme scenario er ikke alltid å oppnå

Anonymkode: 8b0a9...c7b

Nei, jeg syntes ikke barn trenger å lære dette. Kjenner de en nær person med en merkelig kjønnsidentitet så faller det seg mer naturlig å forklare det, ikke ellers. Barn vil tenke på deg som gutt eller jente, og da det du mest fysisk ser ut som. Er du mann men ser ut som, beveger deg som og oppfører deg som en dame så antar de nok at det er dame du er.  Ting er komplisert som de er og jeg syntes ikke det er riktig at barn skal trenge å forholde seg til din identitetskrise for at du skal slippe spørsmål fra dem. Identitetskrisen er din til å eie. Mange får rare spørsmål fra barn. 

 

Anonymkode: a4dcc...f9e

[Jr.Garcon]

30 minutter siden, BeautyBox skrev:

Å joda, man kan fint snakke med en treåring om disse tingene. Det finnes ingen forskningsmessige grunnlag for å ikke gjøre det. 

Common sense er grunnlag nok for å ikke gjøre det.

Det er flere fagpersoner som frykter overbehandling og det har vært en eksplosiv økning av norske barn som har skiftet kjønn de siste 4 årene. Det er også ikke alle som er enig i WHO sin endring til kjønnskongruens og at det er flyttet til seksuell helse, kontra tidligere hvor de sto under psykiske lidelser tilknyttet ulike transdiagnoser.

I min verden er det menn og så er det kvinner. En mann kan aldri bli en kvinne og en kvinne kan aldri bli en mann. Det er umulig.

Hadde jeg hatt en sønn så - JA, du er en gutt. Å jeg hadde ikke på eget initiativ påvirket og gjort han forvirret ved å ramse opp 239 ulike kjønn som noen har funnet opp de siste 5 årene og  bablet om at det ikke er sikkert han egentlig er en gutt likevel, og at han kan være begge deler om han vil osv. Jeg hadde også tatt han ut av en barnehage som hadde et sånn "pensum" og fokus.

Det er veldig sært at et ytterst ytterst lite mindretall sine problemer tilknyttet kjønn (uavhengig av om de føler de er født i feil kropp osv. av fysiologiske / psykologiske årsaker)  skal omdefinere normal biologi og millioner av år  gammel common sense. Akkurat det føyer jeg meg ikke etter, selv om jeg seff er snill og grei uavhengig av om det er en kar som går i dameklær eller en dame som føler seg som en mann. Det skal være takhøyde og aksept, men det får være grenser. Poenget er at vi f.eks. ikke kan  avskaffe dame og herretoaletter fordi transpersoner syns det er ubehagelig å vite hvor de skal gå -  da får vi heller lage et eget hen/trans toalett.

 

Endret 26. mars 2019 av Jr.Garcon