Gjest deppa gjest Skrevet 17. april 2005 #1 Skrevet 17. april 2005 Hvor går grensen for utroskap?? mannen min ble sugd av ei hore når han var i utlandet og innrømmet det når han kom hjem, klarte ikke å "bære " på det lenger. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på det føler meg såret/ lei meg /forbanna at noen andre enn meg har "vært der", enn meg og gjort dette med/for han. Jeg kaller dette en fullbyrda samleie er det galt av meg å tenke sånn???? Er jeg helt på viddenen???
Gjest Violetta Skrevet 17. april 2005 #2 Skrevet 17. april 2005 Jeg synes ikke definisjonen på utroskap har noe å si her, dette går langt over alle grenser! :o Jeg kan ikke si det hvordan du skal angripe dette, men jeg skjønner godt at du ble frustrert og lei deg. Slikt gjør man ganske enkelt ikke! Jeg har som sagt ikke noen råd om hva du skal gjøre, til det vet jeg for lite. Ville egentlig bare gi deg litt støtte. :trøste:
Gjest Anonymous Skrevet 17. april 2005 #3 Skrevet 17. april 2005 Jeg hadde gått fra han og ikke akseptert det.
Gjest manic Skrevet 17. april 2005 #4 Skrevet 17. april 2005 Du er ikke på viddene, det der er sårende. Jeg skal ikke forte meg med å si at du må gå fra fyren, men tenk deg iallefall nøye om. Er dette typen person du vil dele ditt videre liv med? Da tenker jeg ikke bare på utroskap men også det at han kjøper seg sex..
Gjest Anonymous Skrevet 18. april 2005 #5 Skrevet 18. april 2005 skjønner godt at du ble frustrert!! hadde mannen din hatt respekt for deg så hadde han ikke gjort noe slikt. å kjøpe sex vil jeg si er utroskap, for dette var jo ikke noe som bare "skjedde", men han valgte om han skulle betale ei hore for å suge.. alstå han planla å gå over streken. jeg tror du bør tenke over hva du vil, og om du klarer å få tillit til han igjen. men hadde jeg vært deg så tror jeg at jeg hadde utøst all min frustrasjon til mannen, og gjort ham bevisst på hvor mye han hadde såret meg, og så hadde jeg fulgt nøye med på hvordan han reagerte. for det er veldig lett å se om noen virkelig er lei seg for at de har såret noen og gjort noe de selv mener er galt, eller om det bare er skyldfølelse for at de har gjort noe som andre mener er er galt.
Gjest Madam Felle Skrevet 18. april 2005 #6 Skrevet 18. april 2005 Jeg hadde ikke akseptert noe slikt fra min kjære, for det der er langt over streken for hva jeg definerer som utro.
Annie Skrevet 18. april 2005 #7 Skrevet 18. april 2005 Forlang at han tar en hiv test+ clamydia og for alle andre kjønnssykdommer. Ja det er utroskap. Hva du bør gjøre med det aner jeg ikke. Familieterapeut?
smidja Skrevet 18. april 2005 #8 Skrevet 18. april 2005 Dette definerer jeg som utroskap! Hva sier mannen din da? Angrer han, er han lei seg? Ta en ordentlig prat med han og forklar han hva du føler. Når du har hatt denne praten må du gå inn i deg selv å finne ut hva du vil gjøre videre. Lykke til!
Gjest Anonymous Skrevet 18. april 2005 #9 Skrevet 18. april 2005 Definisjonen på utroskap er vel å gjøre noe med andre som man ikke tør si hjemme. Hos oss går grensen allerede ved flørting, kyssing. Å være utro engang i fylla, det hadde jeg kanskje kunne tilgitt, alle kan gjøre feil. Men å gå til en hore i utlandet, å bli sugd (like ille det som samleie), DET hadde jeg ALDRI kunne tilgitt. For det er så planlagt liksom, og bare det faktum at han kunne tent på å få noe ut av å være med en hore vill gjort at jeg hadde avskydd ham. I tillegg så vet man jo at de fleste horer særlig i utlandet, har massevis av sykdommer han kan få og så smitte deg med.
Gjest Anonymous Skrevet 18. april 2005 #10 Skrevet 18. april 2005 I prinsippet ville jeg kalt det for utroskap, og jeg aksepterer ikke utroskap. Men om han jeg har elsket i mange år hadde gjort noe sånt, tror jeg at jeg måtte tenke på nytt. Dvs jeg vil fortsatt se på det som utroskap og være sint, såret og ha problemer med det, men måtte tenke og vurdere om jeg kan overleve det for en gang. MEn da skal jeg virkelig føle at mannen angrer dypt og inderlig, og at det ALDRI vil skje igjen. Men dette har jeg ikke vært borti heldigvis, så jeg har ikke hatt det dillemmaet. Men jeg gjør også enkelte stooore tabber, og ville vært veldig glad for å bli tilgitt under visse betingelser når jeg virkelig angrer(men bare har skjønt at jeg var idiot alt for sent).
Mossa Skrevet 18. april 2005 #11 Skrevet 18. april 2005 Grensen for utroskap setter man selv i et forhold. Noen godtar ett kyss, mens andre synes det er laaang over streken!! Om du er på viddene? Nei, overhode ikke!! Om det var et fullbyrda samleie spiller vel ikke så stor rolle her...det han gjorde var forkastelig. Jeg har aldri opplevd utroskap, så noen gode råd har jeg ikke. Men jeg håper du/dere finner ut av det på best mulig måte.
Gjest deppagjest( trådstarter) Skrevet 18. april 2005 #12 Skrevet 18. april 2005 TAKK FOR ALLE SVAR!!! Det er ikke så lett dette her vi har 3 barn sammen,han sier at han angrer veldig og at han selvfølgelig aldri kommer til å risikere noe. Men jeg er alikevel UTROLIG såret Jeg er skikkelig deppa føler kanskje at jeg burde ta ungne og forsvinne en liten stund..... føler meg lite verdsatt p g a dette, at jeg ikke strakk til så derfor gjorde han det. Jeg har foreslått trerapi for begges og min del for jeg klarer ikke å legge det bak meg ..men det er så lang ventetid.......jeg vet ikke om jeg orker dette her mer rett og slett føler at alt er ødelagt.
Annie Skrevet 18. april 2005 #13 Skrevet 18. april 2005 Gir deg en klem og råder deg til å holde ut til hjelpen er tilgjengelig.
Gjest gjest1 Skrevet 18. april 2005 #14 Skrevet 18. april 2005 Å kjøpe sex er så sinnsykt drøyt det. Hadde aldri tilgitt mannen min for det. Det er ikke sikkert at jeg hadde gått fra han, men noen tilgivelse hadde han ikke fått. En liten tenkepause borte fra han hadde ikke gjort noe kanskje? Så kan han tenke over hva han har gjort, og angre seg såpass at han ikke gjør det igjen.
Gjest Anonymous Skrevet 18. april 2005 #15 Skrevet 18. april 2005 Har han gitt deg none grunn for HVORFOR han gjorde det? Har dere det bra sammen? Er det noe han savner? Og ikke minst, har han gjort noe sånt før?
Laina Skrevet 18. april 2005 #16 Skrevet 18. april 2005 Jeg ville aldri akseptert noe slikt. Hvilket du heller ikke gjør. Det er egentlig helt uvesentlig hvor grensen går for andre mennesker. Det som er viktig er hvor deres grenser går! Og utfra ditt innlegg er det tydelig at han har trått over denne grensen! Ikke bare utfra hvordan du reagerer, men han har også gått over sin grense. Ellers ville han vel ikke hatt problemer med å "bære på det", som du sier. Men: Han har selv fortalt deg om dette. Han har hatt det vondt fordi han har sviktet deg, som han høyst sannsynlig elsker. Han har innsett at det var et feilgrep, og at han kryper til korset er modig. Han kan risikere at du går fra ham. At han velger å fortelle det tolker jeg som at du er viktig for ham, ellers ville han sikkert ikke brydd seg om at han hadde gjort noe mot deg som du ikke ville like. Dette står det respekt av! Men det er ikke dermed sagt at du skal tilgi ham. Det er bare du som vet om du vil fortsette, eller om dette har ødelagt så mye av tillitten i deres forhold at du ikke klarer å leve med ham lenger. Uansett er det viktig at du prater med ham. Du må fortelle ham hvordan dette påvirker deg. Du har all rett til å være sint, lei deg, såret osv. Det er han som har brutt tilliten, og det tar tid å bygge den opp igjen. Men jeg syns også du skal la ham vite at du satte pris på at han fortalte det (om du gjør det, selvfølgelig) Dersom du velger å bli i forholdet, er det særdeles viktig at du klarer å gi uttrykk for at du tilgir denne ene episoden, men la ham svi litt. La ham se og føle hvilken virkning tillitsbruddet har på deg. Dersom du velger å gå fra ham, så gjør det på en ryddig måte. Det viktigste er at du er tro mot deg selv. Og du trenger faktisk ikke å ta det valget nå. Er du usikker, kan du bli en stund, og se om det fungerer. Det er ingen regel at man må bryte med en gang etter en slik episode. Kanskje er du så heldig at du har noen du kan bo hos noen uker. Bruk tid til å tenke over situasjonen, og se om de verste følelsene roer seg. Det er ikke så lett å bruke hodet riktig når følelsene raser rundt i kroppen Jeg ønsker deg lykke til uansett hvilket valg du tar. Og for all del: Ikke la familie og venner påvirke deg i den eller den retnig. Det som er riktig for andre trenger ikke være det for deg.
Andrine22 Skrevet 18. april 2005 #17 Skrevet 18. april 2005 Dette er definitivt utroskap- og definitivt god nok grunn til å forlate ham- iallfall hadde jeg gjort det.
FANNY Skrevet 18. april 2005 #18 Skrevet 18. april 2005 Er enig med Laina. Synes du burde avvente situasjonen litt .... Det er ikke bare å pakke og dra når man har barn sammen. Det virker som om mannen din angrer oppriktig, og det å fortelle sannheten er for meg en kjærlighetsærklæring! Synes dette vitner om en mann med integritet, og som angrer og sliter veldig og skjønner at han har vært dum. Hvis du opplever det han sier som sant, syns jeg du burde gi ham en sjanse til hvis du føler det er det rette.
Elle Melle Skrevet 18. april 2005 #19 Skrevet 18. april 2005 Visste han på forhånd at du ikke akseptere utroskap? Visste han at du ikke aksepterer kjøp av sex når man er i et monogamt forhold? Visste han at du kanskje ville forlate ham om han sviktet deg? Og så gjorde han det likevel? Jeg skjønner bare ikke hvordan enkelte menn TENKER?!? Er han virkelig så sikker på at dette ikke får fatale konsekvenser for ham? For da hadde han vel ikke gjort det?
Gjest Anonymous Skrevet 19. april 2005 #20 Skrevet 19. april 2005 Det var HAN som ble sugd av en hore, hvis noen skal flytte ut er det i hvertfall ikke du og barna!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå