Gå til innhold

Natta.


Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg sitter i vinduskarmen. En kraftig sak fra forrige århundret eller noe sånt. Utenfor ser jeg folk på vei til byen. Det er søndag men det stopper dem visstnok ikke.

Jenter i skjørt og greier. Snart er det vår.

Jeg sitter å betrakter. Med lap-topen min alene i et hjørnet av denne eldgamle leiligheten.

Jeg betalte mye for den. Den var litt av et syn når jeg kjøpte den! Det er lenge siden. Mange hvite streker siden. Jeg jar sluttet med kokain selv om det holdt hardt en stund. Det er nesten et år siden sist. Jeg var nær et hjerteinfarkt og ble lagt inn. Tre måneder tideligere forlot hun meg, min aller kjæreste. Hvem kan klandre henne for det? Jeg hadde totalt skrudd istykker livet mitt. Siviløkonomen som var så kjekk og sjarmerende og alt annet vås!! Jeg hatet hele livet. Og jeg slapp det. Et år har gått siden jeg sist rørte narkotika men jeg kom aldri inn igjen.

Det er som når du kjører til siden i et race for å skifte dekk men får ikke lov å komme tilbake på banen.

Javel, de slitne dekkene er borte men jeg er fortsatt på sidelinjen. Hvor hun er eller hvor jobben er vet jeg ikke. Det er lenge siden jeg så noen av dem.

Første gang jeg tok kokain var jeg på Aker Brygge. En kjempesøt jente kom bort til meg og lurte på om vi hadde vært på leirskole samme som små. Det hadde vi ikke. Men vi traff hverandre som små der og da. Sjenerte og allerede småforelskede begge to. Sola tok veldig husker jeg. Selv etter sola hadde gått ned satt vi og pratet rundt bordet. Folk hadde kommet og gått men vi ble der til sola gikk ned.

Utenfor løper gærninger med Vålerenga flagg svære som busser nå. De slo Brann. For noen år siden hadde jeg løpt sammen med dem.

Snart stilner det. Snart er alt livet lenger øst. I sentrum.

snart er det bare duene og en døsen taxi i ny og ne man kan høre. Jeg hater det. Håper det er lenge til. Jeg sitter i denne vinduskarmen nesten hver natt.

Det er bare en ting jeg hater mer og det er morgenen. Når hele kvartalet hopper til idet avisskjerra skraper opp asfalten der nede, og avisgutten løper opp trappene og dagen sakte men sikkert slipper fram sitt avslørende lys og en ny dag er her enten du vil eller ikke. Jeg hater det sterke lyset. Jeg hater at det snart er vår. Jeg gruer meg til å se alle de søte jentene der nede.

Jeg vet egentlig ikke hvor det gikk så galt eller det vet jeg. Jeg vet ikke når jeg stoppet å vise mot. Når jeg ble så totalt lammet.

Hun er sammen med en annen, så det løpet er uansett kjørt.

Det er et år siden jeg rørte kokain. En av de siste gangene fikk vi heroin istedenfor. Heldigvis var en av oss så snar at han forsto det før vi hadde satt hele dritten langt opp i bihulen. De forbaskede grammene ligger i kjøkkenskuffen enda. Det kostet tross alt penger.

Jeg vet hvordan man setter et skudd, selv om jeg aldri har gjort det.

Noen gram heroin for en som aldri har tatt det før bør vel sette en på ens siste reise?

Slapp av! Jeg er ikke ute etter sympati eller noe annet. Det er bare så forbaske deilig å sitte her å skrive noe som noen vil lese. Ikke bare plapre det ned på et word dokument som jeg sletter dagen etter.

Kampen i kveld har visstnok gjort inntrykk på mange. Det er helt villt nå. tuting og flagg fra bilvinduer. Litt italiensk nesten.

Vålerenga må ha gledet så utrolig mange i kveld. Godt for dem.

Jeg vet ikke hva som gikk så galt.

Jeg vet bare at det snart er mørkt og snart lyst igjen.

Mandag. Igjen.

Og at jeg fortsatt sitter på sidelinjen. Etter en ufattelig iver for å komme innpå banen igjen. Etter både kjæreste og den jobben jeg vet jeg er den beste til i verden, så har jeg begynt å gå litt mer tilbake.

Jeg ser det som skjer. Jeg godtar at jg står der og ser.

Det er ikke akseptabelt.

Før ville jeg kalt en som stakk en feiging.

Jeg ser ut av vinduet og ser nesten bare min egen silhuett. Jeg ser ingeting, men tenker bare på skuffen.

På kjøkkenskuffen.

Uansett hvilken feig og motløs variant jeg finner på så håper jeg at dagen på Aker Brygge er det siste jeg husker.

Jeg husker hun hadde en stripete skippern genser og 501 som hun hadde dratt opp. Med tynne brune strømper og noen slags balleriansko. Det jeg husker best var at hun tilsynelatende hatet at håret blåste mot ansiktet hennes hele tiden. Jeg husker hun nesten måtte beherske seg for ikke å bli skikkelig irritert. Jeg husker godt hvor hvordan hun hatet det. Hatet å liksom ikke være i kontroll over sitt eget utseende. Utseende hennes var perfekt. Jeg elsket det.

:)

Gjest Anonymous
Skrevet

Klem til deg i natt. La den kjøkkenskuffa vere i fred, du, livet er egentlig flott, kanskje ikkje i dag, kanskje ikkje i morgon, men ein har jo heile livet å rette det opp på!

Klem frå ei anna som er våken om natta!

Gjest Violetta
Skrevet

Så vakkert du skriver! Du skulle gjerne aldri vært siviløkonom du, kanskje det var meningen du skulle skrive i stedet?

Den kjøkkenskuffen gjør jo ingenting bedre, i hvert fall ikke på sikt. Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg håper du lar den være i fred.

Vi er flere som sitter oppe om natten. Har du sett at natten kan være vakker også, ikke bare ensom? Man får fred til å tenke om natten, og da kan man være seg selv...

Jeg ønsker deg en fin natt.

Gjest Anonymous
Skrevet

Takk for fine innlegg. Jeg skrur av PC'en nå. Life will go on. Den trøtte avisgutten vil skrape opp asfalten, og en ny dag vil komme.

Skrevet
Takk for fine innlegg. Jeg skrur av PC'en nå. Life will go on. Den trøtte avisgutten vil skrape opp asfalten' date=' og en ny dag vil komme.[/quote']

Sant det...livet kommer. :)

Du skriver forresten godt....spesielt, men godt.

Skrevet

Det er bra du vil gå en ny dag i møte!

Gjest Gjesta
Skrevet

Så fint du skriver da. Du burde begynne å skrive mere til oss her på kvinneguiden. Du burde kaste stoffet og brukerutstyret om du har! Du virker som en fin person, og livet kan bli bedre etterhvert vet du... :)

Gjest Chrizzy
Skrevet
:) Hei! Så fint du skriver, selv om det er trist. Håper alt går fint og at du til slutt lar det som ligger i kjøkken skuffen flyge avgårde med vinden... Det vil bli så veldi mye bedre når alt blir bedre igjen, for det gjør det! Det må du stole på... Skriv nu mere hit :klem:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...