AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #1 Skrevet 26. mars 2019 Jeg har lest min pappas papirer, og funnet ut at han trolig var bipolar/ manisk. Han er død, men mine søsken har fortalt historier om veldig mye rart, mye kjøp av dyre ting, f eks hester osv. Jeg har alltid tenkt at jeg er så glad for å være frisk til tross av mine gener. Likevel begynner jeg nå å lure på om jeg også faktisk kan være manisk, jeg har undersøkt kriterier, men får ikke treff på alle, men noen/en del. I tenårene kjøpte jeg meg hund, jeg kjøpte også innen ett halvt år enda en hund, selv om jeg var student. Jeg hadde egentlig hverken plass, eller penger å bruke på det, men jeg levde på forsikringspenger etter min pappa i studietiden, jeg kjøpte over evne og levde ikke som student. Ikke gull og champagne altså, men interiør og ting og tang til dyra. Plutselig ville jeg ha rasekatt, og undersøkte masse med oppdrettere, selv om jeg overhode ikke hadde plass, og selv om min samboer var allergisk, det ble heldigvis ingen katt, og om jeg var manisk, så ville jeg vel kjøpt katt? Etterhvert som årene gikk omplasserte vi ene hunden på ubestemt tid, det ble for mye med to når vi fikk barn. SÅ etter ett par år ønsket jeg to hunder igjen og undersøkte spontant en hel masse med oppdrettere av en veldig krevende rase. Dette var en rase som krevde mye mer enn hunden vi hadde fra før, likevel skulle jeg ha denne rasen. Jeg brukte underlig med timer på telefonen, med mailsending, og medlemskap i forum for rasen. Vi fikk endelig tak i en voksen hund på foravtale, men etter en stund når jeg forstå hva ansvaret betydde, og hva oppdretter forventet, så sendte vi den tilbake. Jeg gråt og gråt i mange dager. Jeg var helt nedfor, jeg klarte ikke holde tårene tilbake. SÅ kontaktet vi enda en oppdretter med muligens andre kriterier og hentet en til. Tilbake med den også etter kort tid. Etter noen måneder kontaktet jeg oppdretter av rasen vi tidligere hadde, og fikk igjen få en hund på foravtale, hun skulle på kurs, stilles ut , og til oppdretter for kull. Det ble ekstremt krevende, og igjen ble hund levert tilbake. Endelig skjønte jeg at dette ikke gikk ann! Jeg så for meg at jeg nærmest skulle bli "Cæsar Milan". Dette tilfellet med dyrene pågikk vel over noen måneder. Jeg har gjennom hele livet hatt perioder med depresjon, jeg har aldri ligget inne, eller vært fraværende på skole eller jobb pga. dette, men jeg har ofte oppsøkt psykolog og lege fordi jeg har kjent meg deprimert, hvor det har blitt avkreftet. Jeg har følt meg så trist at jeg har hatt vondt innvendig, følelse av ett sår innvendig, og ellers mye kropps smerter, irritabilitet når jeg har kommet hjem på ettermiddagen fordi jeg har brukt så mye energi på å holde fatningen. Jeg har funnet en bok hvor jeg skrev fra arbeidsdagene mine at jeg slet veldig, og tidspunkt. Og at jeg har følt behovet for å spise noe søtt eller drikke energidrikk for å komme ovenpå. Jeg har også kjøpt alternativ medisin uten hell. Jeg har ledd mye av disse notatene, men etter innsyn i pappas jorurnal, så tenker jeg om det har vært en depressiv episode? Jeg tenker likevel at jeg hadde vel ikke klart å samle meg heller da? Når jeg byttet jobb fikk jeg en real smell, jeg følte det ikke ble helt som tenkt, og forventningene gikk i grus, jeg grein på ett lager alle pauser, men klarte holde meg samlet ellers, bortsett fra ett sammenbrudd foran sjefen, fordi jeg ikke fikk tilbakemeldingen jeg håpet på under ett prosjekt jeg leverte. Jeg ringte legen i panikk , og sa jeg måtte komme inn. At jeg håpte jeg fikk kreft , fordi jeg hadde det så ille. Jeg fikk antidepressiva, men følte meg så ok etter en stund, så sluttet . Har ikke vært deprimert etterpå, men tenker likevel om det kan komme tilbake. Føler til tider at ting blir for mye for meg. Kjøpesenter f eks. Jeg kan ringe mannen min å nesten skrike og si at jeg håper jeg ikke møter noen kjente, fordi jeg er så knekt av folkemengden. Jeg leser på nett at kriteriet er manisk episode, og depressiv periode i etterkant, men vet ikke om jeg har hatt direkte depressiv periode. Mulig Jeg faktisk var oppriktig lei meg pga. hunden den gangen, alt er jo ikke sykdom. Jeg føler meg som sagt ikke deprimert nå, men at jeg blir veldig fort sliten. Jeg kan da ty til godteri, energidrikk, også er alt bra. Jeg merker også at jeg blir en del opphengt i ting. F eks ett plagg jeg ønsker meg. Jeg blir ikke fornøyd før jeg får kjøpt tingene jeg er opphengt i, jeg har brukt mye penger opp igjennom på unødvendige ting, men dette føler jeg at jeg klarer styre oftere nå. Så da er jeg kanskje ikke manisk likevel? Anonymkode: 8452b...415 1
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #2 Skrevet 26. mars 2019 Har tenkt på om grunnen til at jeg har det ok nå er fordi jeg har permisjon? Anonymkode: 8452b...415
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 26. mars 2019 #3 Skrevet 26. mars 2019 Dette synes jeg var veldig vanskelig å svare på. Hvis du er usikker så synes jeg du skal ta kontakt med fastlegen for en henvisning til psykolog. Når du skriver at legen avkreftet depresjon, mener du at han ikke var enig i at du var deprimert? Har du vært diagnostisert med depresjon?
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #4 Skrevet 26. mars 2019 Jeg må også tilføre at jeg oppigjennom har gjort mye upassende. Sendt mailer jeg ikke skal f eks. , satt meg selv i trøbbel. I barndommen var jeg til utredning for adhd, men i voksen alder har jeg vært til ny utredning hvor dette ble avkreftet, men at jeg hadde OCD. Anonymkode: 8452b...415
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #5 Skrevet 26. mars 2019 Akkurat nå, Kjærlighetsbarn98 skrev: Dette synes jeg var veldig vanskelig å svare på. Hvis du er usikker så synes jeg du skal ta kontakt med fastlegen for en henvisning til psykolog. Når du skriver at legen avkreftet depresjon, mener du at han ikke var enig i at du var deprimert? Har du vært diagnostisert med depresjon? En gang ja. Anonymkode: 8452b...415
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 26. mars 2019 #6 Skrevet 26. mars 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: En gang ja. Anonymkode: 8452b...415 Skjønner. Har du hintet til om du kan ha maniske episoder? Har du vært i kontakt med noen på disse tidspunktene? Hvor lenge har periodene vart?
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #7 Skrevet 26. mars 2019 1 minutt siden, Kjærlighetsbarn98 skrev: Skjønner. Har du hintet til om du kan ha maniske episoder? Har du vært i kontakt med noen på disse tidspunktene? Hvor lenge har periodene vart? Kontakt med noen? Har jo mann og barn, men ikke fått noen tilbakemelding på dette. Jeg har ikke tenkt før nå om det kunne vært manisk episode. Følte HI var forklarende. Anonymkode: 8452b...415
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 26. mars 2019 #8 Skrevet 26. mars 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Kontakt med noen? Har jo mann og barn, men ikke fått noen tilbakemelding på dette. Jeg har ikke tenkt før nå om det kunne vært manisk episode. Følte HI var forklarende. Anonymkode: 8452b...415 Hvis det er mani, og ikke hypomani, så tror jeg det er ganske synlig for omverdenen. Jeg ser det nok litt usannsynlig at du har vært manisk om ingen rundt har reagert med undring kler bekymring. Mulig jeg tar feil.
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #9 Skrevet 26. mars 2019 2 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev: Hvis det er mani, og ikke hypomani, så tror jeg det er ganske synlig for omverdenen. Jeg ser det nok litt usannsynlig at du har vært manisk om ingen rundt har reagert med undring kler bekymring. Mulig jeg tar feil. Jeg vet beklageligvis ikke forskjell på dette. Jeg tenker de rundt meg ikke er istand til å tenke om noen lider av psykiske lidelser, grunnet at man ikke har daglig kontakt, fordi de er opptatt med egne travle liv, og fordi de vet at jeg gir meg ikke om jeg har bestemt meg for noe. De har holdt seg unna, men ytret irritasjon over valgene med dyrene. Ett familie medlem mente jeg var manisk en gang, men det var da jeg hang meg veldig opp i en konflikt. Jeg synes ikke jeg var manisk da, jeg var også gravid og hormonell på det tidspunktet familiemedlemmet nevnte dette. Anonymkode: 8452b...415
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 26. mars 2019 #10 Skrevet 26. mars 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vet beklageligvis ikke forskjell på dette. Jeg tenker de rundt meg ikke er istand til å tenke om noen lider av psykiske lidelser, grunnet at man ikke har daglig kontakt, fordi de er opptatt med egne travle liv, og fordi de vet at jeg gir meg ikke om jeg har bestemt meg for noe. De har holdt seg unna, men ytret irritasjon over valgene med dyrene. Ett familie medlem mente jeg var manisk en gang, men det var da jeg hang meg veldig opp i en konflikt. Jeg synes ikke jeg var manisk da, jeg var også gravid og hormonell på det tidspunktet familiemedlemmet nevnte dette. Anonymkode: 8452b...415 Skulle stå «undring eller bekymring» i siste posten min. Ja, jeg forstår. Jeg klarer ikke å vurdere dette. Sliter du i dagliglivet?
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #11 Skrevet 26. mars 2019 1 minutt siden, Kjærlighetsbarn98 skrev: Skulle stå «undring eller bekymring» i siste posten min. Ja, jeg forstår. Jeg klarer ikke å vurdere dette. Sliter du i dagliglivet? Nei , men skrev også om dette i HI, synes det er vanskelig å vite mtp at jeg er i permisjon. Anonymkode: 8452b...415
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 26. mars 2019 #12 Skrevet 26. mars 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Nei , men skrev også om dette i HI, synes det er vanskelig å vite mtp at jeg er i permisjon. Anonymkode: 8452b...415 Ja, det kan jeg forstå. Det er ikke så lett å evaluere. Bipolar lidelse/mani er nok det jeg kan minst om- men ønsker absolutt å lære mer om det. Ellers har jeg vært borti det meste- ikke i diagnose nødvendigvis, men har kjent på de fleste mekanismene på kroppen. Har ikke hatt mani, psykose eller ruset meg- men jeg har hatt paranoia og virkelighetsbrist, har også hatt en avhengighet selv om det ikke var stoffrelatert. Har nok mest kunnskaper om traumer. Du må bare spørre om hva det skulle være. Så skal jeg lese meg opp på bipolar lidelse.
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #13 Skrevet 26. mars 2019 13 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev: Ja, det kan jeg forstå. Det er ikke så lett å evaluere. Bipolar lidelse/mani er nok det jeg kan minst om- men ønsker absolutt å lære mer om det. Ellers har jeg vært borti det meste- ikke i diagnose nødvendigvis, men har kjent på de fleste mekanismene på kroppen. Har ikke hatt mani, psykose eller ruset meg- men jeg har hatt paranoia og virkelighetsbrist, har også hatt en avhengighet selv om det ikke var stoffrelatert. Har nok mest kunnskaper om traumer. Du må bare spørre om hva det skulle være. Så skal jeg lese meg opp på bipolar lidelse. Takk for svarene 😊🙆♀️ Anonymkode: 8452b...415
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #14 Skrevet 26. mars 2019 Jeg har bipolar type 2, og jeg synes at hendelsene du beskriver kan være hypomaniske episoder. Det er ikke 'normalt' å adoptere og levere tilbake så mange dyr på så kort tid, eller å ta beslutninger hvor man ikke tenker kritisk eller på konsekvenser. En person som er mer klar i hodet ville nok aldri gjort dette. Så jeg synes absolutt at du bør mistenke hypermani her. Hypomani er blant annet ukritiske og spontane beslutninger og handlinger. Man gjør ting man ellers ikke ville gjort, og kan sitte med skam og skyldfølelse når hodet klarner. At du har til tider så sterke følelser, får sammenbrudd foran sjefen, gråter i jobbpauser osv er også bipolare trekk. Følelser kan skifte fort når man er bipolar, nesten som en lysbryter til tider. Det kan være svært slitsomt, frustrerende og belastende når man føler man ikke klarer å kontrollere seg. Mennesker rundt deg kan også bli slitne, og forvirret. Forresten, det er en vesentlig forskjell mellom hypomani og mani. Mani er en (nærmest) psykotisk tilstand hvor man bør bli innlagt. Gjerne får man hukommelsestap også og husker ikke hva man gjorde under manien. Min psykiater sier at man ikke skal tro at dette er de samme tilstandene. Mani er mye mer alvorlig og ikke et ord man skal slenge rundt seg. Anonymkode: 24a14...aee 5
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #15 Skrevet 26. mars 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg har bipolar type 2, og jeg synes at hendelsene du beskriver kan være hypomaniske episoder. Det er ikke 'normalt' å adoptere og levere tilbake så mange dyr på så kort tid, eller å ta beslutninger hvor man ikke tenker kritisk eller på konsekvenser. En person som er mer klar i hodet ville nok aldri gjort dette. Så jeg synes absolutt at du bør mistenke hypermani her. Hypomani er blant annet ukritiske og spontane beslutninger og handlinger. Man gjør ting man ellers ikke ville gjort, og kan sitte med skam og skyldfølelse når hodet klarner. At du har til tider så sterke følelser, får sammenbrudd foran sjefen, gråter i jobbpauser osv er også bipolare trekk. Følelser kan skifte fort når man er bipolar, nesten som en lysbryter til tider. Det kan være svært slitsomt, frustrerende og belastende når man føler man ikke klarer å kontrollere seg. Mennesker rundt deg kan også bli slitne, og forvirret. Forresten, det er en vesentlig forskjell mellom hypomani og mani. Mani er en (nærmest) psykotisk tilstand hvor man bør bli innlagt. Gjerne får man hukommelsestap også og husker ikke hva man gjorde under manien. Min psykiater sier at man ikke skal tro at dette er de samme tilstandene. Mani er mye mer alvorlig og ikke et ord man skal slenge rundt seg. Anonymkode: 24a14...aee Takk for svar. Men det kommer jo ann på konteksten, sammenbrudd kan man jo få uten sykdom, og også gjøre dumme ting. Mener du det var veldig ukritisk av meg mtp hundene? I den grad at det var til f eks skade? Anonymkode: 8452b...415
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #17 Skrevet 26. mars 2019 15 minutter siden, aiba skrev: Sov du veldig lite under disse periodene? Nei helt normalt. Anonymkode: 8452b...415
aiba Skrevet 26. mars 2019 #18 Skrevet 26. mars 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Nei helt normalt. Anonymkode: 8452b...415 Man pleier få markant mindre søvnbehov ved manier
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2019 #19 Skrevet 26. mars 2019 3 minutter siden, aiba skrev: Man pleier få markant mindre søvnbehov ved manier Men da har jeg ikke manier da. Behov og behov. Jeg har da sittet oppe til sent ,men ikke slik oberdreven mindre behov for søvn. Kan man i episoder med depresjoner være stabil iløpet av dagen, eller er man merkbart deprimert hele dagen da? Anonymkode: 8452b...415
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 26. mars 2019 #20 Skrevet 26. mars 2019 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men da har jeg ikke manier da. Behov og behov. Jeg har da sittet oppe til sent ,men ikke slik oberdreven mindre behov for søvn. Kan man i episoder med depresjoner være stabil iløpet av dagen, eller er man merkbart deprimert hele dagen da? Anonymkode: 8452b...415 Mulig du har hatt hypomani. Jeg ville dratt til legen og forklart disse opplevelsene. Om legen mener du trenger utredning for bipolar 2, så kan h*n sende henvisning til f.eks dps
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå