Fremmede

[Gjest Anonymous]

Jeg ser ofte kjekke menn når jeg er ute og spiser, shopper, er på kino, går turer.. Ja, overalt..

Tenker aldri noe særlig over det.

Men for 3 måneder siden var jeg på butikken sammen med tantebarna mine. De herja endel, jeg syntes det var pinlig og hysja på dem og prøvde å få dem til å roe seg litt.

Da vi sto i kassen for å betale kom det et annet barn løpende forbi, i stor hastighet med mini-handlevogn foran seg. Og etter kom en storebror e.l. løpende. Han var helt enormt søt.. Og det virket som at han hadde veldig godt barnetekke. Virka ikke pinlig berørt over den ville ungen i det heletatt, han bare lekte med... Smelta fullstendig jeg..

For ca 2 måneder siden var jeg ute på shoppingrunde og la igjen mobilen min i et prøverom. Det oppdaga jeg etter en ganske lang stund og småløp tilbake til butikken. Jeg kræsja såvidt borti en fyr, stoppa og sa "beklager" før jeg så på han. Det var den herlige mannen. Jeg ble stående å se på han en stund, men løp videre da han sa at alt var i orden. Ble ganske betatt av han.

Jeg bestiller av og til mat fra gatekjøkken, men er vanligvis hjemme mens pappa henter maten, ellers sitter jeg i bilen og venter.

For en gangs skyld henta jeg maten selv og i kassa sto en aldeles nydelig mann. Betatt igjen...

Senere greide jeg ikke å slutte å tenke på disse tre guttene/mennene.

"Jeg har aldri sett han før, og kommer aldri til å se han igjen" tenkte jeg. Det er en utrolig trist tanke...

Folk går forbi hverandre hver dag, uten å snakke sammen, man smiler nesten ikke engang til fremmede.

Folk som prøver å starte en samtale på bussen blir sett på som gale.. Og hvis man går forbi en persom på gaten og den smiler, tenker man "wææh, er det noe galt med frisyren min, er smekken min åpen" eller "hva faen glaner den mannegrisen på" eller noe sånnt.

Egentlig er det jo veldig rart at folk ikke snakker mer med hverandre. Man er medmennesker på denne lille jorda, men behandler hverandre som luft.

"Fremmede er venner man ikke har blitt kjent med ennå" synes jeg.

Hva tenker dere?

Hvordan kan man forandre kulden og arrogansen?

Mener ikke at man skal snakke/bli kjent med alle og enhver, men det hadde vært gøy å kunne prate med folk uten å bli sett på som en sær tulling....

Det jeg lurer mest på akkurat nå er hva man kan si til folk man aldri har sett før og sikkert aldri vil se igjen uten at man innleder samtale der og da.

Har av og til tenkt at det hadde vært gøy å invitere noen av disse jeg har nevnt tidligere på kafè eller kino f.eks...

Men tørr jo ikke det.

Hvordan ville du reagert hvis en fremmed spurte deg om du ville være med på kino? (gjerne med en forklaring om hvorfor)

Jeg hadde blitt forundret, men det er godt mulig at jeg hadde takket ja. Etter å være sikker på at det ikke var kødd og skjult kamera eller noe... Og om personen virka hyggelig såklart...

[Gjest Violetta]

Hmmm...du kan jo starte med et smil og et "hei"?

Alle opplever vi vel å møte noen på gaten som bare momentant slår oss som kjekke/pene mennesker vi har lyst til å bli kjent med?

Det gjør vi jo på byn når vi sjekker også, men da er det liksom tilllatt å snakke med fremmede, for da drikker vi jo alkohol.

Om jeg hadde blitt med på kino tviler jeg på. Men kanskje en kopp kaffe på kafe. Litt av poenget måtte jo være å bli bedre kjent, og det blir man jo ikke på kino.

[Annie]

Det verste svaret man kan få er et nei. Så hvorfor ikke prøve?

[smidja]

Enig med sistnevnte taler, man kan ikke få noe annet enn et nei. Det er jo bare å prøve