Samværskrangel og høykonflikt. Faren til datteren er narsissist.

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har en datter på 9 år. Jeg klarte å komme meg bort barnefar for noen år siden, etter å ha levd flere år med alvorlig psykisk vold. Det har vært et helvete siden... Uten å skrive masse, lange detaljer: han prøver så godt han kan å ødelegge livet og ryktet mitt. Jeg har utviklet PTSD etter alle disse årene og sliter med å fungere i arbeidslivet, så har vært sykemeldt i snart ett år.

Men, til hovedtema: Etter bruddet, så var vi på Familievernkontoret og ble etter litt om og men tålig enige om en 60/40 ordning. Jeg fikk 60%. Jeg var skeptisk til denne ordningen(jeg kjenner jo fyren...), men håpet på at det ville gå i orden og at datteren ville være fornøyd. Det gikk IKKE bra. Etter bare få uker begynte å hun å nekte å reise til far. Det gikk til slutt så langt at hun måtte fysisk plasseres i bilen og kjøres dit mens hun gråt. De ringte fra skolen og sa at hun gråt i klasserommet og ikke ville til far, "fordi han er så sint og sier stygge ting". Hun sov ikke på nettene, var mye kvalm og hadde mareritt.

Jeg ringte BV og ba om råd og ble rådet til og fikk beskjed om at jeg hadde lov til å stanse samværet. Noe jeg selvsagt gjorde.

Barnefar ble rasende og hele situasjonen ble egentlig så skummel at jeg til slutt koblet inn politiet og fikk dem til å ta en prat med ham og be ham roe seg.

Vi fikk ny mekling på Familiekontoret, som selvsagt ikke førte noen vei. Barnefar legger all skyld på meg og sier at vi må ta det til retten..

Så det gjorde vi da. Etter noen samtaler med sakkyndig og et par rettsmøter, syntes de at far burde kunne ha 30%, fordi han oppførte seg fint de to timene han var under observasjon med barnet... Så jeg følte jeg måtte godta forliket og sa ja til å prøve 30% til far. Ikke overraskende, så gikk ikke dette heller og nå har jeg igjen stanset samværet med far. Datteren er livredd for å være hos ham. Han snakker stygt, sier nedlatende og ekle ting til henne, kjefter og er aggressiv. 

Så jeg lurer nå på: MÅ jeg ta dette til retten igjen eller kan jeg la det være opp til han? Jeg ser ikke for meg at vi klarer å bli enige om et forlik(eneste aktuelle for meg og barnet nå er samvær under tilsyn, noe han aldri kommer til å godta...) og da vil det gå til hovedforhandling. Det kan fort bli fryktelig dyrt og jeg har ikke penger til å betale det. Kan jeg bare fortsette å sende barnet på samvær og la han være den som tar dette videre til retten igjen om han vil?

 

Beklager lang og muligens rotete innlegg.

Anonymkode: be627...e3c

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å ringe bv igjen? De kan sikkert gi noen råd.

Anonymkode: 628a8...871

[AnonymBruker]

Jeg er i liknende situasjon. Har prøvd alle samværsordninger, funker ikke. Så ble barnevernet koblet inn, fordi datteren vår anklaget far for vold og sinneutbrudd. Samvær ble stoppet, politiet ble koblet inn. Hadde to rettsmøter, og med støtte fra sakkyndig, fikk jeg hovedomsorg. Nå har han annenhver helg og én dag i uka, og d funker for barnet, men jeg og far sliter med samarbeid. Barnevernet har satt i gang samarbeidsmøter for oss, men det er lite givende. Jeg har gitt opp, men er lite jeg får gjort. Nå har han minste-samvær. Hadde datteren min mistrives totalt der, kunne jeg stoppet samværet, med anbefaling fra barnevernet. Men hun synes det er ok å være der, men trives med å være best hos meg.

Hvis du synes det er uutholdelig, Og du der at det går utover datteren din, må du få med deg barnevernet på din side og ta han til retten, så du kan få hovedomsorg og far kan få minste-samvær. Det er en krevende prosess, men verdt det til slutt.

Anonymkode: 0332e...f92

[AnonymBruker]

Barnevernet er kontaktet flere ganger. Jeg får bare beskjed om at de ikke kan gjøre noe og barnet er "ute av fare", siden jeg har stanset samværet, så de ber meg bare få igang ny mekling og få til en avtale med far... Vi var på mekling igjen for 3 uker siden, men far bare kom for å møte opp og gikk igjen. Han ville ikke høre på noe, ifølge mekler. Vi måtte også ha separat mekling, fordi jeg er så redd for ham...

Vi har også prøvd et høykonfliktskurs i regi av Familievernkontoret, men det måtte avbrytes etter første møte ettersom jeg fikk panikkanfall. Jeg er virkelig rådvill her... Samværet med annenhver helg og annenhver uke en overnatting midt i uka er altfor mye for datteren min. Hun er livredd for vil ikke engang reise til farmoren sin, fordi hun er redd for at faren skal være der... Det ser ut til at eneste løsning er å gå til retten igjen og kreve at far ikke har annet enn tilsyn under samvær evt korte samvær på dagtid, men det er så kostbart. Jeg har ikke økonomi til å ta dette til tingretten en gang til..  

Anonymkode: be627...e3c

[Noname55]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnevernet er kontaktet flere ganger. Jeg får bare beskjed om at de ikke kan gjøre noe og barnet er "ute av fare", siden jeg har stanset samværet, så de ber meg bare få igang ny mekling og få til en avtale med far... Vi var på mekling igjen for 3 uker siden, men far bare kom for å møte opp og gikk igjen. Han ville ikke høre på noe, ifølge mekler. Vi måtte også ha separat mekling, fordi jeg er så redd for ham...

Vi har også prøvd et høykonfliktskurs i regi av Familievernkontoret, men det måtte avbrytes etter første møte ettersom jeg fikk panikkanfall. Jeg er virkelig rådvill her... Samværet med annenhver helg og annenhver uke en overnatting midt i uka er altfor mye for datteren min. Hun er livredd for vil ikke engang reise til farmoren sin, fordi hun er redd for at faren skal være der... Det ser ut til at eneste løsning er å gå til retten igjen og kreve at far ikke har annet enn tilsyn under samvær evt korte samvær på dagtid, men det er så kostbart. Jeg har ikke økonomi til å ta dette til tingretten en gang til..  

Anonymkode: be627...e3c

Dessverre ingen andre råd enn dette - har du råd til å la være?

Jeg hadde også et ekstremt konfliktfylt forhold til barnets far. Jeg er psykisk utmattet etter så mange år, først da vi var sammen men utrolig nok ble det langtfra noe bedre etterpå. Barnet ville tildels til faren, men på andre premisser enn faren ønsket - og ble redd, utrygg og utilpass over at faren nektet å ta ting i barnets tempo. Dermed samværsvegring og nekt på å bli med faren og aldri i livet, etter alt barnet har opplevd, at jeg hadde presset barnet ut døren. Faren fly forbanna, men jeg har klart å beholde roen. Og barnevernstjenesten har bekreftet at de ser at han ikke tar barnets perspektiv og at jeg ikke måtte tvinge barnet. 

Forskjellen her var vel at faren var alvorlig psykisk syk og svingende i formen, veldig uforutsigbart. 3 år etter samlivsbrudd og halvannet år i retten er det over, og livet til barnet er roligere og forutsigbart. Det har kostet vannvittig med penger og energi, men verdt det - tross alt.

Men, i din situasjon ville jeg bare holdt tilbake fra samvær. Beklaget og sagt at barnet nekter, og spør om han har forslag til løsning som barnet kan være med på. Kunne barnet truffet faren på en lekeplass, gå på McD el.l., eller er alt bare nei? Jeg ville også fortalt om hva du har foreslått for barnet men at ingenting ser ut til å fungere for barnet.

Kan barnet snakke med faren på telefonen? Det forsøkte vi, nok en greie som ikke fungerte.

Men dokumentér alt!! Husk at det du skriver skal kunne oversendes retten/sakkyndig. 

Føler med dere 😢