Er det [i]jeg[/i] som krever for mye??

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sammen med min kjære i snart 2 år. Vi har ennå ikke flyttet sammen, pga barn og skolegang etc... Nå er vi riktignok på husjakt, men jeg føler meg så usikker på hele "set-up'en". Vi har et fint forhold stort sett, verken han eller jeg fyker på byen, og vi liker stort sett d samme i det daglige. Det har hele forholdet (bortsett fra di første 4 mnd) vært jeg som er ekstremt opptatt av det å både vise og fortelle at jeg er glad i ham. Han sier aldri noe Har prøvd flere ganger å ta d opp med ham, og sagt at jeg har behov for å høre innimellom at jeg er satt pris på, ellers kan jeg ikke bli 100 % lykkelig. Men han er alltid den samme...og svarer stort sett "sånn er jeg, og jeg har ikke tenkt å forandre meg". Jeg er ikke vant til å ha det slik i d hele tatt, og har strengt tatt aldri vært nødt for å be om å bli fortalt hva jeg betyr for min partner. Har 2 lange forhold bak meg, og har alltid fått den oppmerksomheten jeg trenger. Hva gjør jeg galt?? Er han ikke glad i meg, eller finnes d faktisk menn som ikke skjønner når man sier rett ut hva man har behov for??? Jeg får ofte høre "ta d litt mer med ro, klart jeg bryr meg om deg" osv, men hvordan kan jeg vite det så lenge han ALDRI forteller meg det?!? Jeg forstår jo at jeg aldri kan forvente at han skal bli slik jeg ønsker, men å ha litt forståelse for andres behov kan vel ikke være for mye å forlange? Hva sier dere? I tillegg vil jeg nevne at vi aldri kysser :-? , og jeg prøver jo alltid å smiske meg til en liten. Men hva får jeg?? Joooda, en smellkyss som er tørr som en uttørka svamp! Savner å kysse sammen med den jeg er glad i :-( Det må jo nevnes at dersom jeg spør om han er glad i meg, svarer han "ja, det er jeg".... som om d var d svaret jeg ønsket.... ellers tror jeg nok d sliter litt på meg at vi faktisk ikke har et felles liv i det daglige, så det gleder jeg meg til!!

[Gjest Rio---]

Hvorfor kysser dere ikke? Ut i fra det du beskriver lurer jeg på hvorfor i alle dager dere er sammen..

[Gjest ikkeinnloggetAUF]

Jeg må bare si til deg at sånn er han, og det må du bare finne deg i...

Folk er forskjellige. noen liker ikke å være så følsom og intim.

men tro meg!! han ER glad i deg!!! Let etter andre måter han viser at han er glad i deg på.

Prøv å si det til han på en annen måte, så kan dere møtes på halvveien...

[Gjest synseren]

Tror den beste innstillingen i et forhold er å godta hverandre slik vi er. Tror aldri du kan forandre et menneske.

[smidja]

Noen uttrykker seg med kroppsspråket, noen med ord, noen med begge deler. Kanskje han er en som uttrykker seg med kroppsspråket sitt til deg? Prøv å lære deg å lese han... Og det at han vil flytte sammen med deg må jo være et stort tegn?

Noen liker å kysse, noen ikke. Sånn er det bare...

[Gjest Anonymous]

Jeg føler med deg å jeg vet hvordan det er å vær sammen med en som ikke viser følelser på den måten du trenger det. Nå har jeg vært sammen med en i 7 år, får aldri høre at jeg er fin eller at han er glad i meg. det er alltid jeg som må ta intiativet til å få fram de ordene "ja jeg er glad i deg"....alt dette har ført til ddårlig selvbilde, nedstemthet...så nå har jeg bestemt meg for å gå videre...holder bare på å få styrken til å gå..det er ikke lett, men skal klare det.

det jeg egentlig vil si er at når to personer er så ulike så blir det vanskelig etterhvert...kanskje tiogmed utroskap fordi en lengter etter å bli begjæret... Uansett lykke til..

[Gjest Anonymous]

Noen folk er vel bare slike kjedelige som kjæresten din. Spørsmålet du må stille deg er om du trives med å ha det slik? Han kommer ALDRI til å forandre seg, det har hanjo selv sagt.

Tenk å aldri kysse eller høre fine ord.. hadde ikke greid det en uke engang jeg tror jeg,,,

[Gjest gjest1]

Noen er ikke oppdratt til å ha følelsene sine hengende utenpå huden. Han behøver ikke være mindre glad i deg enn du er i ham selv om det ikke faller naturlig for ham å kose og nusse i tide og utide. Han er sammen med deg, og han ser på hus sammen med deg. Hvorfor tror du ikke han er glad i deg?

Folk er forskjellige - lev med det. Det er inne i ditt hode at dette er et problem - ergo er det du som må gjøre noe med det. Ditt eget hode altså. Ikke ham.

[Gjest Anonymous]

til mysan.

Greit nok at folk er forskjellige, men hun trives jo ikke med å leve med en slik mann. Om han ikke vil forandre seg må han jo akseptere at hun blir borte for ham da. Det GÅR faktisk ann å oppføre seg som en kjæreste selv om han ikke har vært vant til det. Ingen gidder vel være sammen med en som han??

[Gjest gjest1]

til mysan.

Greit nok at folk er forskjellige, men hun trives jo ikke med å leve med en slik mann. Om han ikke vil forandre seg må han jo akseptere at hun blir borte for ham da. Det GÅR faktisk ann å oppføre seg som en kjæreste selv om han ikke har vært vant til det. Ingen gidder vel være sammen med en som han??

Jeg pleier å si til mine venninner: Han er som han er - enten godtar du det, eller så må du kvitte deg med ham. Og velger de å bli, så har de jo godtatt.

[Gjest Anonymous]

mysan.. i de voksnes verden er det noe som heter kompromiss.. man må jobbe for et forhold, få og gi. man kan ikke bare gi... Begge kan prøve å gjøre den andre lykkelig da...

[Gjest gjest1]

mysan.. i de voksnes verden er det noe som heter kompromiss.. man må jobbe for et forhold, få og gi. man kan ikke bare gi... Begge kan prøve å gjøre den andre lykkelig da...

Det skjønner jeg også, men er man ikke "kosete" og kommer fra et hjem hvor det overhodet ikke er vanlig å drive og kose og nusse, så sitter den innmari langt inne.

Jeg har vært der, men jeg hadde en venninne som er ekstremt kosete og flink med komplimenter osv og HUN lærte meg å være kosete. Så ungene mine kommer fra et kosete hjem... men sånt tar tid. Det er ikke bare å si "jeg vil at du skal vise tydeligere og fortelle meg med ord hvor mye jeg betyr for deg, for det er jeg vant til" og forvente at saken da er løst. Sånn funker det ikke.

Jeg har også hatt en kjæreste en gang som var totalt i mot offentlig klining og kosing, og skulle jeg da påtvinge ham dette når han fant det fullstendig ubehagelig? Nei, synes ikke det....

[Gjest Anonymous]

Jeg kommer også fra et hjem hvor det ikke var kosing, men få er da så kosete som meg... Tror ikke det har noen sammenheng.

Hvis man ikke kan sette pris på den man er glad i ved å kose litt, tror jeg ikke man er glad nok i personen. Ellers hadde man vel prøvd..

[Gjest gjest1]

Det der er bare tull. Enkelte mennesker er ikke kosete, de er ikke dermed "ikke glad nok i personen". Sånt kan du ikke si.

Når du sier det tar du utgangspunkt i DIN måte å vise at du er glad i noen på, og forutsetter at det er den RIKTIGE måten å vise det på. Så enkelt er det ikke.

Hun får bare fortsette å kose på ham, så kanskje han kommer etter, men jeg tror ikke hun skal forlange det, det vil muligens bare gjøre ham "syk" etter hvert. For ham er det ikke naturlig - like lite som det ikke er naturlig for henne å IKKE skulle vise det hele tiden. Like merkelig fra begge vinkler.

Tillegg: Hun synes han er kald og fjern og kanskje ikke glad nok i henne. Han synes kanskje hun er klengete, sytete og slitsom? Hvem har rett?

[Gjest Anonymous]

Jeg kommer også fra et hjem hvor det ikke var kosing, men få er da så kosete som meg... Tror ikke det har noen sammenheng.

Hvis man ikke kan sette pris på den man er glad i ved å kose litt, tror jeg ikke man er glad nok i personen. Ellers hadde man vel prøvd..

[Gjest gjest1]

Jeg har vært borti noe lignende som deg, trådstarter. I begynnelsen sa han ting som "jeg elsker å gi folk komplimenter, jeg elsker å ha masse sex og la dama få orgasme før jeg lar meg selv komme, jeg elsker å kose etter sex, jeg liker ikke andre damer, det er så fint å holde hender."

Etter noen måneder:

"Det er så slitsomt å gi komplimenter", "jeg vil komme fortest mulig, orker ikke ha sex lengre, bare ei gang i uka", "jeg orker ikke kose etter sex jeg vil sitte på dataen", "jeg har vært utro", "å holde hender er så feminint, jeg vil ikke det."

Jeg har aldri følt meg så kaldt behandlet før, er veldig glad jeg kom meg unna han. Men det er jo opp til deg hva du velger å gjøre. Jeg skal ikke si noe så enkelt som "dump han", for det vet jeg er utrolig plagsomt. Men så trist han ikke vil høre på deg da, og oppfylle dine behov Slikt kan ødelegge et menneske forholdsmessig, har tatt meg selv mange ganger i dette forholdet jeg er i nå å spørre om jeg får lov å holde han i hendene og lignende. Ikke noe særlig det.

[Gjest gjest1]

Til trådstarter: Hvis du klarer det; hold fingrene og munnen unna ham en lang periode og se om han reagerer på det. Blir han plutselig usikker på om du har sluttet å være glad i ham? Verdt et forsøk, hvis du greier å ha hendene i lommen i noen uker. Men du må ikke virke sur sånn ellers. Vær like blid, like pratsom - bare slutt å kose på ham..... bare for å se om det skjer noe....

[shagma]

Jeg hadde det litt likt med min kjæreste. Men jeg har klart å få fram et kompromiss som jeg kan leve med. Jeg sa til ham for eksempel når vi satt i sofaen: "Kan jeg sitte i armkroken din i 5 minutter?" Ok da... fikk jeg høre. Og etter 5 (eller fire..) minutter så trakk jeg meg unna igjen, og spurte ikke mer den dagen/kvelden. Og jeg snakket jo samtidig om hvor viktig det var for meg å ha kroppskontakt i et forhold. Denne minutt-metoden brukte jeg nå og da når behovet var størst, og stjal selvfølgelig små nuss nå og da. Etter hvert så har han vent til seg dette, og er nå mer mottakelig for kos, selv om jeg ikke får like mye som jeg ønsker, så har vi på en måte møtt hverandre på halvveien.

Verdt et forsøk!

Lykke til!

[Gjest gjesta]

Det må vel gå ann å si det LITT??

Uff, jeg hadde ikke fiksa det om typen aldri viste eller sa det til meg. Vi er jo kjærester, ikke venner! Hadde følt vi var bare venner etter en stund og gnisten hadde forsvunnet fort. Men det er MEG da. Folk er forskjellige.

[Gjest Anonymous]

vil bare få si tusen takk for alle svar. Noen har fått meg til å tenke på ting jeg kan prøve på :-) Så nå får jeg prøøøøve å holde meg litt passiv en stund, kanskje d funker, kanskje ikke Men riktig - verdt et forsøk, jeg er jo glad i mannen! Det er jo tross alt bare en del av ham jeg skulle ønske var annerledes, og d er sant som d sies - INGEN er perfekte, og gresset er

faktisk ikke grønnere på andre siden (stort sett!) :o