Hvorfor reiser ikke flere enn 15 % av studentene på utveksling?

27. mars 2019

For min del så kokte det ned til boforhold her hjemme.

Jeg leide veldig billig hjemme, i en by med utrolig høy leie ellers...skulle jeg studert i utlandet, måtte jeg sagt opp leiligheten, og nok betalt dobbelt så mye når jeg kom tilbake.

En annen grunn er at skolen og fakultetet jeg studerte ved ikke hadde avtale med 95% uinteressante skoler og steder. De resterende 5% var ganske prestisjefylte skoler, men også veldig dyre.

Anonymkode: 107d1...441

27. mars 2019

Jeg kan bare snakke for meg selv. Det var tilrettelagt for utveksling to ganger i løpet av min utdanning. Første gangen hadde jeg for første gang på mange år bodd i samme hus fast lenger enn et år. De ti årene før det bodde jeg annenhver uke hos mamma og pappa, for så å flytte til ulike steder i Norge hvert år. Andre gangen det var mulig å dra på utveksling hadde jeg kjæreste i Norge, og derfor hadde jeg ikke lyst til å dra.

Utveksling virket veldig givende, og jeg hadde lyst til å dra, men hver gang holdt noe meg tilbake. Jeg er fortsatt nysgjerrig på hvordan det er å bo i andre land, og tenker av og til at jeg burde prøve.

Anonymkode: dfa8f...321

27. mars 2019

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fin og fersk måling som viser at studentene selvsagt ikke liker det mørkeblå regimet som regjerer nå om dagen.

https://universitas.no/nyheter/65631/studentenes-partibarometer-vil-kaste-regjeringen/

Nybø er spesielt upopulær og virker som hun lever i sin egen boble sammen med Siv og FJ-Erna.

Den øvrige befolkningen er heller ikke fans av de mørkeblå nå om dagen og det er selvsagt fullt forståelig.

http://www.pollofpolls.no/?cmd=Stortinget&do=snitt&yw=201903

Nybø er spesielt den som forsvarer hele tiden det mørkeblå regimet sin fiendtlige studentpolitikk og Nybø snakker om at flere skal på utveksling, samtidig som hun tar penger fra studenter og har ikke gitt studenter noe som helst ekstra de siste 5,5 årene. Er ikke så rart at mange gleder seg frem til månedsskiftet august / september 2021 for å fjerne de mørkeblå.

Den siste "gaven" studentene fikk fra denne regjeringen er at de forkorter stipendet ned til 25% andel for alle som ikke tar en "hel grad".

De mørkeblå i et nøtteskall:

https://khrono.no/sv-studiestotte-stipendomlegging/nye-beregninger-studentene-selv-har-finansiert-11-maneders-studiestotte/247323

Det er tross alt dette her som er viktigst for dagens "regjering":

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/J1gemX/Hundre-ganger-mer-i-skattekutt-for-de-rikeste

https://e24.no/makro-og-politikk/audun-lysbakken/sv-lederen-de-rike-har-faatt-316-000-hver-i-skattekutt/24589447

https://www.dagbladet.no/kultur/en-femdel-av-de-rikestes-formuer-er-gjemt-i-skatteparadis/70911580

Anonymkode: 2b7ea...7c5

Å tro at det blir noe endring for studentene, relativt sett, er å tro på julenissen. Ja, ytre venstre liker å tro at de skal gjøre noe med saken, men spørsmålet er jo da hvorfor det ikke kom noe merkbart løft når man hadde rødgrønn flertallsregjering? Det åpenbare svaret er at det er for mange gode saker å ta av - og at studenter skal prioriteres over pensjon, trygder, helse, grunnskoleutdanning mv. er utopisk.

Den ubehagelige sannhet er at vi skal være sjeleglad for at vi har godt utbygd gratis høyskoleutdanning i Norge. Å forvente videre at samtlige skal kunne leve godt og kunne ta seg noen "berikende" utenlandsopphold i samme slengen er urealistisk. Det er faktisk ok å være fattig i denne fasen av livet.

Venstresiden liker å tro at 10-15-20 mrd ekstra skatt fra de mest velstående skal løse problemene, men det kommer ikke til å være nok i lengden uansett. Helse blir dyrere grunnet teknologisk utvikling, trygder / andel på trygd øker, mengden pensjonister med "gullavtaler" øker vesentlig de neste årene, reversering av private institusjoner koster flere hundre millioner bare i Oslo - tenk når man tar hele landet? osv..

Jeg tror det blir rødgrønt flertall neste stortingsperiode (ingen regjering sitter lengre i moderne tid uansett), så da får vi se. Mitt stalltips er at lån og stipend vil stige med maks et par hundrelapper i måneden. Studiestedene vil få noen hundre millioner fordelt på hele landet (som i praksis betyr 1 nytt bygg ved 1 universitet / høyskole samt 5-10 nye ansatte fordelt på landets studiesteder). Deretter får vi se Lysbakken på universitetsplassen hvor han skryter over det "historiske løftet denne regjeringen har gjort".

Endret 27. mars 2019 av Grandidosa83

28. mars 2019

På 26.3.2019 den 11.54, AnonymBruker skrev:

Hva om man bare rett og slett ikke har lyst? Tror du virkelig at du har noe med det å gjøre?

For min del som studerte jus og deretter sosialt arbeid var det helt meningsløst å skulle dra utenlands da andre lands lover og regler er helt irrelevant for mine studier og arbeid.

Og «livet er mer enn å omgås jevnaldrende på samme studie...» - for DEG ja. Ikke kom her og lat som du snakker for alle andre. Folk er forskjellige og det må du nesten bare lære deg å leve med uansett hvor hardt det er for deg (noe det ser ut til at det er). Dersom jeg hadde studert noe annet hadde det likevel ikke vært aktuelt å reise fra hundene mine for et semester eller to. At dette for deg er helt «feil» prioriteringer kunne jeg ikke brydd meg mindre om.

Anonymkode: 04554...095

På 26.3.2019 den 12.48, AnonymBruker skrev:

Du fortsetter med latterlig trolling. "Prioriteringer", sier du. Nei, det handler om at du ikke har peiling på hva du snakker om i det hele tatt, ei heller er du oppdatert hvordan situasjonen er på flere samfunnsarenaer i 2019.

Det at du "synes noe", forandrer ikke hva fakta er - for det har seg nemlig slik at når jeg argumenterer så har jeg fakta og linker jeg støtter meg på og ikke minst statistikk og artikler som er ellers lette å google og bekrefte at det jeg sier er riktig.

De aller fleste "viktige" skoler i Norge er lokalisert der det er dyrt å bo.

Oslo: Universitetet i Oslo / Handelshøyskolen BI / Høyskolen Kristiania / OsloMet universitetet

Bergen: Universitetet i Bergen / BI Bergen / Høyskolen på Vestlandet / Norges Handelshøyskole (NHH)

Trondheim: NTNU / BI Tr.heim, osv.

Stavanger: Universitetet i Stavanger, osv.

Ergo er det her du finner flest studenter og det er her det er også størst rift om "student jobs". Det er utrolig irriterende å diskutere med en såkalt "debattant" som ikke har peiling på hva du snakker om. Har merket at det er en veldig lei tendens her på forumet.

Forøvrig så slutter ikke regninger å "komme" i posten selv om man er ung. Du bor i litt av en boble når du tror at regninger ikke kommer i posten fordi man er "ung". Å ha behov for å spise tre måltider om dagen, å ha et sted å bo hver dag, behov for hygiene- og vaskeartikler, mobil, laptop, osv gjelder ung som gammel. Det samme gjelder det sosiale livet som koster - du vet, bygging av "nettverk" som er alfa og omega her i Norge.

Så ja, du er virkelig nedlatende og det er ingen automatikk i at man har størst mulighet til å reise som ung. Tvert imot, det er da man har en svært sårbar og usikker økonomi. Er du eldre og har fast jobb (og dermed opparbeidet deg egen kapital) så er det da man faktisk har råd fordi man ikke er avhengig av kun satser fra Lånekassen som definitivt ikke strekker til.

Du får si til idiotene i denne mørkeblå regjeringen at de kan roe litt ned med skattelettelsene sine til de aller rikeste, og heller fokusere på sårbare mennesker her i landet - og ja, studenter er i en sårbar situasjon i likhet med minstepensjonister og andre grupperinger.

https://www.dagbladet.no/kultur/en-femdel-av-de-rikestes-formuer-er-gjemt-i-skatteparadis/70911580

Det er interessant hvordan du mener at det er "kjipt å la livet handle om arb.giveren sine preferanser", men samtidig greier du ikke å gjøre noe annet enn å hakke på en sårbar gruppe personer (studenter).

Det er arb.givere som er i en maktposisjon, så du får hakke på arb.givere som har lært seg å sortere søkere og søknader i en så ekstrem grad at Adolf Hitler hadde vært stolt av arb.giverne sin sortering av søknadsbunkene nå om dagen.

Jeg er ikke uenig i at det er "kjipt" å handle etter hva arb.givere vil" og det bør ikke være slik, men det er slike som deg som gjør dette samfunnet enda kaldere når du velger å hakke på sårbare grupperinger som studenter, fremfor å hakke heller på de maktpersonene som bader i penger og som allerede står i en sterk maktposisjon og bestemmer regler over hodet på studentene. Det er ikke studentene som bestemmer satsene i Lånekassen. Alt studenter vil er at man skal få 1,5 G i lån per år, slik det faktisk var på 1990-tallet, justert for kjøpekraft. Men idag får man såvidt 1,2 G i lån per år.

For er det noe som er enda mer kjipt enn at "livet handler om hva arb.givere vil", så er det å ikke kunne betale regninger; det å ha mye brutalt stress i hverdagen og ikke minst få den feite regninga i posten etter å ha vært på utveksling eller studier i utlandet som man må betale ned på, samtidig som realitetene slår inn og man finner ut at man ikke hadde fått noe fordel av å studere i utlandet på det norske arb.markedet.

Så studenter retter seg bare etter realiteter, som er: 1) Det lønner seg ikke å studere i utlandet og 2) Det er uansett for dyrt og disse to tingene henger sammen.

Anonymkode: 2b7ea...7c5

Så hvis man bor billig spiser billig har en liten deltidsjobb i skoleåret og feks jobber to somre på rad for å spare kommer man seg fortsatt ikke på utveksling - hvis man VIL?

Jeg har studert og bodd i utlandet. Jeg synes det bare er litt trist folk låser seg så fast til hva en Evt fremtidig arbeidsgiver måtte mene.

Hvem vet hva som skjer, ikke sikkert man lever lenge nok til å oppleve å komme igang m jobb en gang.

Jeg synes også studenter burde få mer i støtte/ lån.

Alt jeg sier er at hvis man vil får man det til.

Forøvrig trist å ha høre hvor høyt stress-nivå dere to jeg har sitert virker å ha. Jeg hakker ikke på studenter. Jeg sier mere at go for it! Hvis du vil, kjør på !

Vanskelig å lese tonefallet skriftelig.

Jeg tror samfunnet vårt hadde blitt mindre kaldt om man ikke bare fulgte flokken og handlet på frykt nærmest i frykt for å ikke få jobb. Hva m å leve litt også?

Anonymkode: b175d...4d8

28. mars 2019

1 time siden, Grandidosa83 skrev:

Ja, ytre venstre liker å tro at de skal gjøre noe med saken, men spørsmålet er jo da hvorfor det ikke kom noe merkbart løft når man hadde rødgrønn flertallsregjering? Det åpenbare svaret er at det er for mange gode saker å ta av - og at studenter skal prioriteres over pensjon, trygder, helse, grunnskoleutdanning mv. er utopisk.

Den ubehagelige sannhet er at vi skal være sjeleglad for at vi har godt utbygd gratis høyskoleutdanning i Norge.

Venstresiden liker å tro at 10-15-20 mrd ekstra skatt fra de mest velstående skal løse problemene, men det kommer ikke til å være nok i lengden uansett. Helse blir dyrere grunnet teknologisk utvikling, trygder / andel på trygd øker, mengden pensjonister med "gullavtaler" øker vesentlig de neste årene

Jeg tror det blir rødgrønt flertall neste stortingsperiode (ingen regjering sitter lengre i moderne tid uansett), så da får vi se. Mitt stalltips er at lån og stipend vil stige med maks et par hundrelapper i måneden.

Først og fremst, er det noe som kan betegnes for å være "ytre" så er det de mørkeblå og ikke de rødgrønne partiene. Jeg minner deg på at RG-partiene består av AP som er det største partiet, etterfulgt nå av Senterpartiet og til slutt SV. Det er ingenting "ytre" ved disse partiene - de ønsker å bevare Norge og velferdsstaten slik den bør være for Norge er IKKE USA og det Norge er kjent for er nettopp en sterk, offentlig velferdsstat som skal ta vare på sine statsborgere. Jeg gjentar - vi skal IKKE være USA der USA skiter lang vei i om deres egne statsborgere dør på gata av skyting, sult, og sykdommer.

Her er forresten enda en fersk måling nå ikveld:

http://www.pollofpolls.no/?cmd=Maling&gallupid=3614

Ja, jeg skal iallfall gjøre mitt ytterste for at de mørkeblå faller innen begynnelsen av september 2021 - det kan du være ganske sikker på. Den eneste grunnen til at de fortsatt styrer er fordi KrF fikk 0,2% ekstra over sperregrensa og Venstre fikk 0,4% ekstra over sperregrensa. Samtidig feilet Rødt og MDG i å nå 4%. Det er godt mulig at du kanskje mener at det er disse to partiene som er "ytre venstre", men du bør vite at jo mer FJ-Erna drar Norge til den mørkeblå kroken sammen med Frp, jo hardere mottiltak oppstår - og Rødt er et slikt mottiltak mot den mørkeblå dreiingen i samfunnet.

Nå har denne "regjeringen" blåst av over 30 MRD NOK på skattelettelser, så det er et sykt tall og disse pengene burde ha vært en del av statsbudsjettet og fordelt på de postene slik det var inntil høsten 2013.

Det er tydelig at du glemmer noe ekstremt viktig og du har ikke lest den linken fra blant annet Khrono. Studenter har blitt fratatt penger og har angivelig "fått" det som 11 mnd studiestøtte. Så studenter har altså betalt selv for 11 mnd studiestøtte - det kom INGENTING ekstra!

De mørkeblå fjernet blant annet dette:

1) Reisestipendet i Norge

2) Reisestipendet for utlandet ble også redusert fra 70% stipend, 30% lån, og over til 65% lån og 35% stipend

3) Diverse endringer hva gjelder fastsettelse av renten i Lånekassen og fradrag.

4) Har redusert stipendandelen fra 40% til 25% for de som ikke tar en hel grad

For øvrig la de rødgrønne-partiene inn i det siste budsjettet sitt 11 mnd studiestøtte og alt var klart - De blå-blå trengte bare å godkjenne dette, men de blå-blå valgte å kansellere dette. De blå-blå kalte dette for "snubletråd".

https://www.aftenposten.no/norge/i/3jryv/Regjeringen-stopper-11-maneders-studiestotte

Pga de blå-blå er 11 mnd studiestøtte forsinket med 6 år og samtidig er studenter blitt fratatt penger fra Lånekassen på andre måter. Dette er helt ekstremt.

Så det kan knapt bli verre for studenter enn det som er tilfellet idag, der vi er langt unna målet som var fastsatt for lenge siden og det er den såkalte "heltidsstudenten", som ikke eksisterer i det hele tatt. Idag er man avhengig av penger hjemmefra eller deltidsjobb for at man skal kunne studere.

Høyresiden liker tydeligvis å pine mennesker i sårbare situasjoner og høyresiden synes at det er digg og helt konge. Det er en helt syk ideologi når et parti ønsker å gi enda mer penger til de som bader i penger fra før av og gjemmer pengene sine i diverse skatteparadis, mens norske statsborgere i sårbare situasjoner - inkludert studenter - skal tydeligvis "motiveres" ved at man FRATAR dem stadig flere og flere sosiale rettigheter.

Grunnen for å stemme på de rød-grønne partiene er ikke bare studentpolitikken, men helhetsbildet. Ønsker vi å være Norge eller ønsker vi å være kopi av USA? Enkelt og greit. Og jeg er ganske sikker på at flertallet av befolkningen ønsker å være Norge.

Dagens mørkeblå regjering har ikke bare angrepet studenter og tatt fra bare studenter. Dagens regjering har angrepet flere andre sårbare grupperinger, blant annet:

1) Avkortet økningen av pensjonen for minstepensjonister

2) Fjernet gratis tannlege sjekk for eldre over 75 år

3) Fjernet bostøtten for uføre. Innført også høyere skattesats for denne gruppa.

4) Strømprisen er helt ut av kontroll - spesielt nettleie og avgifter i forbindelse med dette. Har aldri hatt dyrere strømregning i livet mitt enn det jeg har hatt under de mørkeblå.

5) De mørkeblå har redusert rentefradraget fra 28% ned til 22%, noe som betyr at for alle oss som har lån, blir alle lån automatisk dyrere. Den lille "skatteletten" jeg fikk ble spist opp og vel så det av alle disse endringene.

6) Reduserte fastbeløpet hva gjelder gjeldsordningen. Gjeldsofre får bare slite enda mer, mener de mørkeblå.

7) Sosialhjelp satsene er latterlig lave og det går ikke an å ha et minimum verdig liv av disse satsene. Satsen økes med ca 100 kroner i året. Er helt latterlig.

8.) Nye AAP-regler der det ble innført begrensninger noe som får store følger for en del mennesker nå. De blir kastet urettmessig på sosialen.

Og det er mange flere punkter i tillegg til disse.

Så det er ikke bare studenter som har mer enn nok grunner til å reagere mot dagens mørkeblå regime. Det er nok av andre grunner der alle som bryr seg om Norge må stoppe denne systematiske nedbyggingen av velferdsstaten som de mørkeblå holder på med.

Anonymkode: 2b7ea...7c5

28. mars 2019

Jeg valgte å ikke gjøre det for tre år siden. Nølte ikke en gang med å bli hjemme. Fordi:

- Alle unntatt ett av universitetene vi kunne velge mellom tilbød kun fag som ikke var relevante for meg, og det universitetet som hadde det hadde kun én plass for studenter fra vår klasse

- Jeg hadde allerede fått deltidsjobb innen yrket jeg utdannet meg til og syns det så bedre ut på cv

- Har samboer

- Badet ikke akkurat i penger som student og utveksling var dyrt

Vil heller ta meg tid til å reise der jeg selv fritt ønsker når jeg er ferdig med å studere, før jeg får barn og familie.

Anonymkode: 11cde...0dd

30. mars 2019

On 3/25/2019 at 10:21 PM, AnonymBruker said:

Jeg er student nå, og det var egentlig aktuelt med utveksling til høsten. Men så dukket det opp endel problemer som gjorde det vanskelig.

- har ikke råd til å betale to husleier samtidig, og har ikke mulighet til å stå på bar bakke når jeg kommer hjem.

- hyblene i regi av universitetet jeg vurderte var 10 pers per kjøkken, noe som ville vært uaktuelt for meg.

- Brexit har laget jævlig mye problemer hittil.

- skolen har gitt lite og dårlig info om utveksling.

- fagene som foregår her hjemme det semesteret er viktigere enn fagene jeg ville tatt i England.

- Dessuten ville jeg ikke fått fullt opp med poeng, så jeg måtte tatt ekstra fag.

- det er dyrere der enn her akkurat nå, og jeg ville ikke hatt noen ekstrainntekt.

Også er det toppen av kransekaka, som egentlig ikke hadde vært noe problem om det var det eneste problemet: kjæresten min bor jo her og jeg gidder ikke å ha avstandsforhold i et halvt år.

Så det er ikke alltid at man "ikke gidder", det er for noen ganske vanskelig å få til.

Anonymkode: 95a4e...d44

Hvilken skole har du søkt på? Jeg var selv på utveksling i UK og det var det beste jeg noen gang har gjort. Jeg bestemte meg for å bli boende. Jeg lærte ikke bare mye om hvordan verden fungerer, men også det å måtte ta ansvar for seg selv. Å måtte begynne helt på scratch med alt det innebærer å leve - bankkonto, personnummer, fastlege, synskontroll, tannlege, strømleverandør +++

Jeg måtte gjennom en god del stress med Lånekassen og godkjenning av fag, spesielt fordi jeg var borte i et år, og trengte flere fag godkjent enn frie emner, men jeg fant fag som jeg fikk godkjent inn i planen min. Jeg tok nordisk og lingvistikk, så tok et fag om skandinavisk språkhistorie og et fag om fonetikk. Resten var frie emner.

Men ingen andre av vennene mine har dratt på utveksling. Det har nesten alltid å gjøre med kjæreste og/eller barn og en manglende trang til å reise eller frykt for det ukjente.

Jeg dro på Erasmus og det får man betalt for å reise på. Jeg fikk rundt 20 000 i året i tillegg til fullt lån og stipend fra Lånekassen, og trengte ikke betale skolepenger, så dette med penger trenger ikke alltid være en unnskyldning.

30. mars 2019

On 3/26/2019 at 6:47 PM, AnonymBruker said:

Dette stemmer nok kun i USA, ikke andre land. Norge er virkelig ikke blandt de strengeste landene i verden

Anonymkode: 9e98d...f1e

Jeg fikk mye bedre karakterer på et prestisjeuniversitet i Storbritannia enn jeg gjorde på UiO, selv om jeg måtte skrive på engelsk. Vet ikke om det var fordi vurderingsformene passet meg bedre, eller om det var lettere å få god karakter.

Jeg bare lurer på noe. Alle sier at det er så utrolig dyrt med utveksling. Finnes ikke Erasmus lenger?

Endret 30. mars 2019 av Linaria

30. mars 2019

Jeg hadde nok hatt lyst, men har barn og samboer. Har faktisk vært inne på tanken om å ta dem med, men det er ikke bare bare det heller.

Har flere venner som ikke kan pga enten barn, sykdom eller økonomi. Fordi det er jo gjerne litt dyrt også.

Også er det det med fagene de tilbyr som ofte ikke er de samme som i Norge, og muligheten for å måtte ta mange ekstrafag.

En god del studenter har også allerede fått seg jobb i bedriften de ønsker å jobbe i når de er ferdig studert, og da er det litt riski og si opp den jobben bare for et utvekslingsår.

30. mars 2019

1 time siden, Linaria skrev:

Jeg fikk mye bedre karakterer på et prestisjeuniversitet i Storbritannia enn jeg gjorde på UiO, selv om jeg måtte skrive på engelsk. Vet ikke om det var fordi vurderingsformene passet meg bedre, eller om det var lettere å få god karakter.

Jeg bare lurer på noe. Alle sier at det er så utrolig dyrt med utveksling. Finnes ikke Erasmus lenger?

Alt det du (og eventuelt andre) lurer på har du fått svaret på. Jeg har lagt ut en rekke linker med helt ferske undersøkelser angående situasjonen for studenter.

UK - akkurat som USA - er kjent for blant annet dette med å gi altfor høye karakterer og de holder seg ikke til normalfordelingen.

UiO er brutale når det gjelder normalfordeling og holder fast på karakteren C som en "god og solid" karakter. Slik er det ikke i UK og USA der de pøser på med A-er og B-er eller i UK sitt tilfelle First og (High) Upper Second.

https://www.telegraph.co.uk/education/2018/01/11/three-quarters-graduates-get-21-firsts-regulator-issues-warning/

Karakterinflasjon er et problem i UK og USA, men det er på en måte et problem for norske studenter som ønsker å studere i utlandet også, fordi i Norge holder de fleste universiteter seg til karakter C og det tilsvarer 2:2 Second Class i UK og som kjent så er det lite man kan gjøre videre om man får Second Class. Arb.mulighetene og veien videre (Akademisk) blir i stor grad redusert hvis man har tenkt å studere / jobbe i utlandet nå for tiden.

Så I Norge må man jobbe betydelig hardere for en B eller A enn i UK siden kun 10 - 12% ender opp med en A og ytterliggere ca 25% ender opp med en B.

Så C er OK i Norge, mens Second Class regnes nesten som "søppel" i UK.

Når det gjelder spm ditt angående hvorfor ikke flere tar utveksling eller studerer i utlandet, så har du egentlig fått svar på det også om du leser tråden.

Du har studert ved Edinburgh? Såvidt jeg vet. Det er ikke noe problem for en norsk søker å bare kontakte Study Across The Pond og la dem hjelpe en med søknaden til Edinburgh:

https://no.studyacrossthepond.com/universitet/edinburgh-university

Men du har allerede fått svaret på hvorfor det ikke er "bare bare". Det kan også nevnes at Pundet svinger mye og den norske kronen har svekket seg kraftig over hele linja siden 2014 / 2015. Ikke bare mot Pundet, men også mot USD og Euro.

Så hvis man skal gå for 1-årig Master of Arts eller MSc i UK så pleier de å koste rundt 22 000 Pund, noe som er nærmere 250 000 kroner. Mastergraden du tok koster nå 21 600 Pund for høsten 2019. For høsten 2020 kommer den mest sannsynlig til å runde 23 000 Pund.

Joda, hele beløpet er ikke lån, men likevel så ender man opp med et nettolån på ca 135 000 kroner og da snakker vi bare tuition fees. Det må også sies at du har vært heldig hvordan "ting" har utviklet seg for din del i UK der alt ser ut til å gå slik du ønsker, men det er langt ifra slik for de fleste. Translation Studies er ikke akkurat kjent for å sysselsette 95 - 100% av sine studenter. Humanister sliter slik det er allerede i Norge (uten at de må betale tuition fees), så det siste noen bør gjøre er å betale såpass mye for en Humanities mastergrad i UK.

Det er veldig koselig at planen gikk fint for din del, men dette er ikke noe å anbefale for andre å gjøre. Det hadde vært uansvarlig i dagens politiske situasjonen. Noe som bringer meg til Brexit. Du reiste ut da Brexit ikke var et faktum og kronen var sterkere. Som du ser så har Brexit forårsaket massivt politisk kaos og da frister det enda mindre å studere i UK.

Så du må se ting an hvordan ting var da du reiste sammenlignet med hvordan situasjonen er idag.

Så kan jeg nevne også beløpet man får av Lånekassen som man skal leve av. Det er veldig vanskelig å leve av det beløpet til tross for at man får lånet for alle 12 måneder hvis man tar en 1-årig mastergrad i UK. Da får man noe rundt 130 000 kroner, som skal deles på 11,4 sånn ca og det er noe slik som 11 800 Pund - det holder rett og slett ikke for 12 måneder. Husleia er blitt ganske dyr - selv i Edinburgh og de rommene som universitetet garanterer til internasjonale studenter er ikke akkurat billige. Så man vil måtte leve ganske stusselig av det beløpet i alle de 12 månedene. Prøver man seg på på jobbe deltid i UK som fulltidsstudent med dagens politiske situasjon, så mister man medlemskapet i Folketrygden.

Når det gjelder utveksling til Europa (Erasmus+ er for Europa), så joda, det eksisterer ennå, men det er altfor få ledige plasseringer. Jeg regner med da du kvalifiserte deg til Edinburgh, så hadde du enten rent B i snitt (eller høyere) og slik er det også med Erasmus+. Det er et veldig begrenset antall ledige plasser og svært få kan reise gratis. Jeg kan gi deg et eksempel med SOAS. Ved universitetet et par av mine kompiser studerte (i Norge) så hadde de kun 2 ledige Erasmus plasser til SOAS, og fikk man ikke en av de to ledige plassene, så kunne man fortsatt reise til SOAS for et semester eller lenger, men betale full pris. Sånn er det også med Berkeley - bare at de har ingen Erasmus+ plasser - alle må betale full pris.

Anonymkode: 2b7ea...7c5

30. mars 2019

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Alt det du (og eventuelt andre) lurer på har du fått svaret på. Jeg har lagt ut en rekke linker med helt ferske undersøkelser angående situasjonen for studenter.

UK - akkurat som USA - er kjent for blant annet dette med å gi altfor høye karakterer og de holder seg ikke til normalfordelingen.

UiO er brutale når det gjelder normalfordeling og holder fast på karakteren C som en "god og solid" karakter. Slik er det ikke i UK og USA der de pøser på med A-er og B-er eller i UK sitt tilfelle First og (High) Upper Second.

https://www.telegraph.co.uk/education/2018/01/11/three-quarters-graduates-get-21-firsts-regulator-issues-warning/

Karakterinflasjon er et problem i UK og USA, men det er på en måte et problem for norske studenter som ønsker å studere i utlandet også, fordi i Norge holder de fleste universiteter seg til karakter C og det tilsvarer 2:2 Second Class i UK og som kjent så er det lite man kan gjøre videre om man får Second Class. Arb.mulighetene og veien videre (Akademisk) blir i stor grad redusert hvis man har tenkt å studere / jobbe i utlandet nå for tiden.

Så I Norge må man jobbe betydelig hardere for en B eller A enn i UK siden kun 10 - 12% ender opp med en A og ytterliggere ca 25% ender opp med en B.

Så C er OK i Norge, mens Second Class regnes nesten som "søppel" i UK.

Når det gjelder spm ditt angående hvorfor ikke flere tar utveksling eller studerer i utlandet, så har du egentlig fått svar på det også om du leser tråden.

Du har studert ved Edinburgh? Såvidt jeg vet. Det er ikke noe problem for en norsk søker å bare kontakte Study Across The Pond og la dem hjelpe en med søknaden til Edinburgh:

https://no.studyacrossthepond.com/universitet/edinburgh-university

Men du har allerede fått svaret på hvorfor det ikke er "bare bare". Det kan også nevnes at Pundet svinger mye og den norske kronen har svekket seg kraftig over hele linja siden 2014 / 2015. Ikke bare mot Pundet, men også mot USD og Euro.

Så hvis man skal gå for 1-årig Master of Arts eller MSc i UK så pleier de å koste rundt 22 000 Pund, noe som er nærmere 250 000 kroner. Mastergraden du tok koster nå 21 600 Pund for høsten 2019. For høsten 2020 kommer den mest sannsynlig til å runde 23 000 Pund.

Joda, hele beløpet er ikke lån, men likevel så ender man opp med et nettolån på ca 135 000 kroner og da snakker vi bare tuition fees. Det må også sies at du har vært heldig hvordan "ting" har utviklet seg for din del i UK der alt ser ut til å gå slik du ønsker, men det er langt ifra slik for de fleste. Translation Studies er ikke akkurat kjent for å sysselsette 95 - 100% av sine studenter. Humanister sliter slik det er allerede i Norge (uten at de må betale tuition fees), så det siste noen bør gjøre er å betale såpass mye for en Humanities mastergrad i UK.

Det er veldig koselig at planen gikk fint for din del, men dette er ikke noe å anbefale for andre å gjøre. Det hadde vært uansvarlig i dagens politiske situasjonen. Noe som bringer meg til Brexit. Du reiste ut da Brexit ikke var et faktum og kronen var sterkere. Som du ser så har Brexit forårsaket massivt politisk kaos og da frister det enda mindre å studere i UK.

Så du må se ting an hvordan ting var da du reiste sammenlignet med hvordan situasjonen er idag.

Så kan jeg nevne også beløpet man får av Lånekassen som man skal leve av. Det er veldig vanskelig å leve av det beløpet til tross for at man får lånet for alle 12 måneder hvis man tar en 1-årig mastergrad i UK. Da får man noe rundt 130 000 kroner, som skal deles på 11,4 sånn ca og det er noe slik som 11 800 Pund - det holder rett og slett ikke for 12 måneder. Husleia er blitt ganske dyr - selv i Edinburgh og de rommene som universitetet garanterer til internasjonale studenter er ikke akkurat billige. Så man vil måtte leve ganske stusselig av det beløpet i alle de 12 månedene. Prøver man seg på på jobbe deltid i UK som fulltidsstudent med dagens politiske situasjon, så mister man medlemskapet i Folketrygden.

Når det gjelder utveksling til Europa (Erasmus+ er for Europa), så joda, det eksisterer ennå, men det er altfor få ledige plasseringer. Jeg regner med da du kvalifiserte deg til Edinburgh, så hadde du enten rent B i snitt (eller høyere) og slik er det også med Erasmus+. Det er et veldig begrenset antall ledige plasser og svært få kan reise gratis. Jeg kan gi deg et eksempel med SOAS. Ved universitetet et par av mine kompiser studerte (i Norge) så hadde de kun 2 ledige Erasmus plasser til SOAS, og fikk man ikke en av de to ledige plassene, så kunne man fortsatt reise til SOAS for et semester eller lenger, men betale full pris. Sånn er det også med Berkeley - bare at de har ingen Erasmus+ plasser - alle må betale full pris.

Anonymkode: 2b7ea...7c5

Dette var et fryktelig langt svar på ikke akkurat det jeg skrev. Jeg sa ikke at det er lurt for alle nordmenn å betale 23 000 pund for mastergrad i UK. Det jeg sa var at utveksling i UK ofte er gratis gjennom Erasmus og at det var en flott opplevelse for meg. Det var bare én søkende da jeg tok Erasmus, så de hadde ledige plasser i Edinburgh som ingen valgte å ta, men jeg hadde over C i snitt da jeg søkte. Jeg spurte aldri hvorfor ikke flere drar på utveksling. Jeg delte kun min historie angående utvekslingen min, IKKE mastergraden, og årsaken til at vennene mine ikke dro på utveksling (som oftest er det barn og kjæreste). Jeg har heller aldri sagt at det er "bare bare", men at man lærer mye og at det er en fin opplevelse.

Jeg har sagt i en annen tråd at jeg er veldig fornøyd med mastergraden, men den handlet om noe helt annet, ikke å overbevise andre om å ta samme valg som jeg gjorde. Hva skulle jeg sagt i tråden da? "Jeg er veldig fornøyd, men dere andre bør ikke det jeg gjorde, for jeg hadde bare flaks." (jeg jobbet forresten fryktelig hardt for flaksen min).

Jeg levde på pengene fra Lånekassen i 12 måneder i Edinburgh, så akkurat det kan jeg si at er feil. Jeg levde ikke fryktelig sparsomt heller. Jeg har mange venner i dag som lever på minimum wage, noe som gir rundt 1100 pund i mnd, men da må man betale council tax og mister alt av studentrabatter.
Jeg var på utveksling da et pund kostet 13 kroner, levde likevel bare på Lånekassen.

Jeg tror at det beste med å bo i UK er at Janteloven ikke er så sterk her. Når ting går bra for meg, er folk glade på mine vegne og imponert over alt jeg har gjort for å få det til. Jeg får ikke bare masse dritt om at jeg egentlig tok helt feil valg og bare hadde kjempeflaks for at det tilfeldigvis gikk så bra som det gikk.

Endret 30. mars 2019 av Linaria

30. mars 2019

On 3/28/2019 at 12:03 AM, AnonymBruker said:

Så hvis man bor billig spiser billig har en liten deltidsjobb i skoleåret og feks jobber to somre på rad for å spare kommer man seg fortsatt ikke på utveksling - hvis man VIL?

Jeg har studert og bodd i utlandet. Jeg synes det bare er litt trist folk låser seg så fast til hva en Evt fremtidig arbeidsgiver måtte mene.

Hvem vet hva som skjer, ikke sikkert man lever lenge nok til å oppleve å komme igang m jobb en gang.

Jeg synes også studenter burde få mer i støtte/ lån.

Alt jeg sier er at hvis man vil får man det til.

Forøvrig trist å ha høre hvor høyt stress-nivå dere to jeg har sitert virker å ha. Jeg hakker ikke på studenter. Jeg sier mere at go for it! Hvis du vil, kjør på !

Vanskelig å lese tonefallet skriftelig.

Jeg tror samfunnet vårt hadde blitt mindre kaldt om man ikke bare fulgte flokken og handlet på frykt nærmest i frykt for å ikke få jobb. Hva m å leve litt også?

Anonymkode: b175d...4d8

Er så enig med deg. Fokuset til de som er negative til utdanning handler jo BARE om penger, og nøyaktig hvor mye penger og lån man vil sitte igjen med og hvordan man mister alt av arbeidsmuligheter i Norge bare man dar til utlandet i fire mnd i løpet av en bachelorgrad.

Det er fryktelig trist at man skal gå glipp av alt av opplevelser fordi hvis man studerer noe man misliker og bor et sted man hater, så får man kanskje litt mer penger og kanskje litt mer EK og kanskje kommer inn på det tøffe boligmarkedet tidligere, sånn at man heller kan bekymre seg over renteøkninger og leietakere med NAV-garanti.

Så kommer noen med en historie der de fulgte alle drømmene sine og alt gikk bra, men da har man bare hatt flaks og vært dum og alt kommer uansett til å gå rett til helvete når Brexit kommer. Man får i hvert fall ikke lov å bare være fornøyd.

30. mars 2019

27 minutter siden, Linaria skrev:

Jeg sa ikke at det er lurt for alle nordmenn å betale 23 000 pund for mastergrad i UK. Det jeg sa var at utveksling i UK ofte er gratis gjennom Erasmus og at det var en flott opplevelse for meg. Det var bare én søkende da jeg tok Erasmus, så de hadde ledige plasser i Edinburgh som ingen valgte å ta, men jeg hadde over C i snitt da jeg søkte.

Jeg delte kun min historie angående utvekslingen min, IKKE mastergraden

Jeg har sagt i en annen tråd at jeg er veldig fornøyd med mastergraden,

Jeg levde på pengene fra Lånekassen i 12 måneder i Edinburgh, så akkurat det kan jeg si at er feil. Jeg levde ikke fryktelig sparsomt heller. Jeg har mange venner i dag som lever på minimum wage, noe som gir rundt 1100 pund i mnd, men da må man betale council tax og mister alt av studentrabatter.
Jeg var på utveksling da et pund kostet 13 kroner, levde likevel bare på Lånekassen.

Jeg tror at det beste med å bo i UK er at Janteloven ikke er så sterk her.

Nå skjønner jeg ikke hvorfor du virker sint når jeg påpeker fakta. Har lagt merke til at de jeg argumenterer imot aldri har verken ferske / nye linker eller faktatall å vise til, men argumenterer alltid utifra veldig generelle, abstrakte forklaringer, mens det er jeg som legger ut linker gang på gang for å vise at det jeg sier er riktig.

Jeg nevnte også mastergrad siden jeg vet at du har fortalt tidligere at du tok den ved Edinburgh. Og her kan man godt diskutere også studier i utlandet, ikke bare utveksling - for det koster penger begge deler og er veldig relevant med tanke på debatten hva som lønner seg for en norsk statsborger på det norske arb.markedet.

Stikkordet her er Norge og det norske arb.markedet. Du valgte å bo i UK og ikke minst å jobbe i UK etter mastergraden din. Dette gjorde du FØR Brexit kaoset begynner å slå inn for full kraft slik vi opplever nå for tiden. Så jeg påpeker bare fakta her, og du trenger ikke å være sinna for det.

Så poenget her - som du ignorerer - er at du bor i UK og jobber der og det er klart at det å ha Edinburgh på CV-en i Skottland er fordelaktig. Men kommer du tilbake til Norge slik de aller fleste norske studenter faktisk planlegger å gjøre, så har du som regel absolutt ingen fordel eller "premium" av å ha studert i Skottland ved Edinburgh.

Hadde du studert ved Bristol, Durham eller Manchester så er også det universiteter de anerkjenner i England som meget gode på lik linje med Edinburgh, men du får ikke noe "premium" i Norge og på det norske arb.markedet ved å ha studert ved disse universitetene. På samme måte som UiO holder heller ikke - generelt sett - noe solid posisjon i UK. UiO er ment mest for Norge og ikke for UK.

Så jeg synes det er en viktig detalj som du har utelatt når du snakker om hvor positivt ting gikk for din del og det er at du nemlig bor i UK og jobber der og startet å jobbe der lenge før Brexit kaoset, noe som gjør at du faller under de "gamle reglene" om bevegelsesfrihet og "fri flyt" av mennesker. Du har mest sannsynlig vært nå i UK såpass lenge at det ikke er lenge til du formelt sett kan søke om britisk statsborgerskap om du så skulle ønske det. Så dette er en helt annen situasjon som jeg mener er definitivt relevant å nevne.

Skjønner ikke hva "janteloven" har med saken å gjøre når man påpeker fakta og utfordringer studenter står ovenfor når det gjelder denne debatten.

Du sier at du greide å leve fint av beløpet til tross for at 1 Pund var 13 kroner da du studerte. Så dette var i 2015, stemmer? Da har du vært i UK i nesten 4 år, inkludert jobb siden du bor og jobber i UK.

Nå skal jeg vise fakta igjen, så får det være opp til andre å bedømme om de kan leve av 11 500 Pund (ca 128 000 kroner) i 12 måneder i en by som Edinburgh.

De fleste single room starter fra ca 6 000 Pund og oppover. Og dette er en pris som sier at man må likevel dele badet med andre fremmede! Altså "Bathroom Shared". (Trykk på Rooms and Prices).

Jeg ser også at det er veldig vanlig å kreve en pris mellom 6 500 - 7 000 Pund for et lite single room der man må dele badet med andre fremmede. La oss ta middelveien og si 6 500 Pund for ordens skyld.

https://www.accom.ed.ac.uk/for-students/search-for-accommodation/

Så kan du gjerne argumentere for at 400 Pund per måned (12,50 - 13 Pund per døgn) er nok til absolutt "alt annet" av utgifter som mat, transport, bøker, eventuelt laptop / tlf, (uforutsette utgifter som tannlege eller legebesøk, apotek) hygienske artikler, vaskeartikler, og et noenlunde sosialt liv, men akkurat det kommer du til å ha problemer med å finne mange som skal si seg enige med deg i nå for tiden.

Joda, som sagt, man kan leve ganske stusselig på nudler og den slags i 12 måneder, (og dele badet med andre fremmede folk) men ironien er at du ikke forstår ennå hvorfor studenter nettopp ikke vil til utlandet. Det sentrale her er: hvorfor leve stakkarslig i et fremmed land der det ikke er lov ellers å jobbe uten at man mister medlemskapet i Folketrygden, når man kan heller leve stusselig i Norge hvis man først skal slite og lide som student? Derfor foretrekker heller mange norske studenter å lide og slite i Norge, fremfor å slite og lide i UK (eller en annen plass for den slags skyld).

Det skal også sies at Edinburgh - til tross for sin høye pris er likevel ikke i nærheten av prisen man må betale for blant annet London - der accommodation nå koster fort 900 - 1 000 Pund per måned, altså ca 11 000 Pund for 12 måneder for bare liten single room accommodation. Er man litt heldig finner man noe til 10.000 Pund, noe som gjør at man havner flere titusener av kroner i minus i forhold til det man faktisk trenger for å leve i London per år.

Dette var fra 2014 - nå er situasjonen enda verre, for det var fra og med 2015 at ting gikk helt i kjelleren for den norske kronen.

https://universitas.no/sak/59592/valutasmell-for-utenlandsstudenter/

Skal man leve av disse 11 500 Pundene i året, spesielt med tanke på husleie, så må man nesten gå for et sted som Exeter, Lancaster, Liverpool, Sheffield eller York. Og likevel gjelder det samme argumentet, som er at det ekstra lånet man må betale for mastergraden ikke kommer til å lønne seg i forhold til det norske arb.markedet.

Med tanke på Erasmus, så skjønner selv du hvor usannsynlig det er med kun 1 søker per tilgjengelig Erasmus plass. Det er som regel aldri noe problem å fylle 1 eller 2 Erasmus plasser med nok søkere, men da oppstår altså konkurranse og hvem som har best karakterer og det ender uansett opp med at kun 1 eller 2 reiser og den som reiser gratis har minst B i snitt nå for tiden. Derfor er tallene totalt sett meget lave med tanke på antallet norske studenter i utlandet. Å betale full pris lønner seg ikke.

Du reagerer litt for negativt her synes jeg - det er ingen som har "hakket ned" på deg. Jeg påpeker bare hvor lite "representativ" du er i forhold til det de aller fleste studenter sliter med når de skal velge om de skal studere i utlandet eller ikke.

Du bør kanskje spørre deg selv hvorfor jeg kan minst like mye som du om britisk utdanning, universiteter, steder, karakterer og alt annet i forhold til dette. Det er nettopp fordi jeg selv vurderte å studere i utlandet, (besøkte til og med universitetet jeg ville studere ved), men kombinasjonen av den svake kronen og Brexit ødela totalt de planene.

Jeg beskriver bare fakta og den brutale realismen mange står ovenfor. Det er også en grunn til at antallet norske studenter til UK har begynt å gå nedover fra toppåret 2014 / 2015. Nedgangen de siste 3 - 4 årene for UK sin del er på minst 900 færre studenter - fra ca 5.650 og ned til ca 4.750.

Det smeller også hardt nå for tiden for USA sin del. Færre søker seg der, men de nyeste tallene kommer først til høsten og grunnen til det er både sterk US Dollar og ikke minst Trump og hele den politiske situasjonen i landet i tillegg til de stadig strengere immigrasjonsreglene i landet.

Så da regner jeg med at vi har oppklart alt - inkludert det faktumet er at det er ikke normalt med 1 søker per Erasmus plass. Som regel er det mange flere søkere og 2) Antallet tilgjengelige Erasmus plasser er uansett for lavt generelt sett - så selv om alle fylles opp, så holdes det totale antallet studenter i utlandet likevel på et ganske lavt nivå.

Som du kan se er det kun 1 av 5 ved UiO som reiser på utveksling. Snitet er 15,5%, så UiO er litt over snittet, men fortsatt lavt generelt sett.

https://khrono.no/diku-utveksling/hver-sjette-student-drar-utenlands-men-store-sprik-mellom-laerestedene/258336

50% (halvparten) som studerer ved UiO får penger fra foreldrene for å kunne studere, så ja, Oslo er veldig dyrt og som påpekt før - ved UiO må man slite ekstra hardt utover C-en. Men Edinburgh er ikke noe særlig billigere.

Så da kan du spørre disse 50% hvorfor de ikke "hører på deg" og heller reiser til f eks Edinburgh.

https://www.nettavisen.no/okonomi/naer-2-av-5-studenter-far-pengehjelp-fra-foreldre/3423623890.html

Som sagt, å reise ut, lønner seg ikke slik situasjonen er nå for tiden. Det er opp til oss som velgere å gjøre noe med dette og heller stemme på student- og velferdsvennlige partier, slik at dette situasjonen forandres i fremtiden til det bedre. Men den kommer ikke til å forandres med dagens regjering som tar fra studentene med den ene hånda og "shuffler" rundt pengene slik at studenter får ingenting fra dagens regjering når man oppsummerer alt.

https://khrono.no/sv-studiestotte-stipendomlegging/nye-beregninger-studentene-selv-har-finansiert-11-maneders-studiestotte/247323

Ikke rart at studentene er ekstremt lei.

https://universitas.no/nyheter/65631/studentenes-partibarometer-vil-kaste-regjeringen/

I Norge (Oslo) er det slik at man kaller en fin, nybygd hybel hos SiO med EGET bad og EGET kjøkken for "prissjokk" til tross for en pris på mellom 6.600 - 7.000 kroner. Gjennomsnittet for Oslo er 8.750 kroner.

https://universitas.no/nyheter/65621/prissjokk-sa-mye-koster-leien-i-de-nye-sio-boligen/

Mens i Edinburgh, må man også ut med minst 650 - 700 Pund for en liten hybel med eget bad - altså "Oslo pris", dette.

https://www.mystudenthalls.com/?s=Edinburgh

Da sitter man plutselig ikke engang med 400 Pund per måned til "alt annet", men man sitter igjen med så lite som 225 - 250 Pund per måned. Veldig få gidder en slik pining - da kan man like så godt slite i Oslo og andre steder i Norge for samme beløp i stedet for å reise til et fremmed land der man verken har venner, familie / nettverk, snakker ikke eget språk og heller ikke har like gode velferdsrettigheter sammenlignet med Norge.

Anonymkode: 2b7ea...7c5

30. mars 2019

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nå skjønner jeg ikke hvorfor du virker sint når jeg påpeker fakta. Har lagt merke til at de jeg argumenterer imot aldri har verken ferske / nye linker eller faktatall å vise til, men argumenterer alltid utifra veldig generelle, abstrakte forklaringer, mens det er jeg som legger ut linker gang på gang for å vise at det jeg sier er riktig.

Jeg nevnte også mastergrad siden jeg vet at du har fortalt tidligere at du tok den ved Edinburgh. Og her kan man godt diskutere også studier i utlandet, ikke bare utveksling - for det koster penger begge deler og er veldig relevant med tanke på debatten hva som lønner seg for en norsk statsborger på det norske arb.markedet.

Stikkordet her er Norge og det norske arb.markedet. Du valgte å bo i UK og ikke minst å jobbe i UK etter mastergraden din. Dette gjorde du FØR Brexit kaoset begynner å slå inn for full kraft slik vi opplever nå for tiden. Så jeg påpeker bare fakta her, og du trenger ikke å være sinna for det.

Så poenget her - som du ignorerer - er at du bor i UK og jobber der og det er klart at det å ha Edinburgh på CV-en i Skottland er fordelaktig. Men kommer du tilbake til Norge slik de aller fleste norske studenter faktisk planlegger å gjøre, så har du som regel absolutt ingen fordel eller "premium" av å ha studert i Skottland ved Edinburgh.

Hadde du studert ved Bristol, Durham eller Manchester så er også det universiteter de anerkjenner i England som meget gode på lik linje med Edinburgh, men du får ikke noe "premium" i Norge og på det norske arb.markedet ved å ha studert ved disse universitetene. På samme måte som UiO holder heller ikke - generelt sett - noe solid posisjon i UK. UiO er ment mest for Norge og ikke for UK.

Så jeg synes det er en viktig detalj som du har utelatt når du snakker om hvor positivt ting gikk for din del og det er at du nemlig bor i UK og jobber der og startet å jobbe der lenge før Brexit kaoset, noe som gjør at du faller under de "gamle reglene" om bevegelsesfrihet og "fri flyt" av mennesker. Du har mest sannsynlig vært nå i UK såpass lenge at det ikke er lenge til du formelt sett kan søke om britisk statsborgerskap om du så skulle ønske det. Så dette er en helt annen situasjon som jeg mener er definitivt relevant å nevne.

Skjønner ikke hva "janteloven" har med saken å gjøre når man påpeker fakta og utfordringer studenter står ovenfor når det gjelder denne debatten.

Du sier at du greide å leve fint av beløpet til tross for at 1 Pund var 13 kroner da du studerte. Så dette var i 2015, stemmer? Da har du vært i UK i nesten 4 år, inkludert jobb siden du bor og jobber i UK.

Nå skal jeg vise fakta igjen, så får det være opp til andre å bedømme om de kan leve av 11 500 Pund (ca 128 000 kroner) i 12 måneder i en by som Edinburgh.

De fleste single room starter fra ca 6 000 Pund og oppover. Og dette er en pris som sier at man må likevel dele badet med andre fremmede! Altså "Bathroom Shared". (Trykk på Rooms and Prices).

Jeg ser også at det er veldig vanlig å kreve en pris mellom 6 500 - 7 000 Pund for et lite single room der man må dele badet med andre fremmede. La oss ta middelveien og si 6 500 Pund for ordens skyld.

https://www.accom.ed.ac.uk/for-students/search-for-accommodation/

Så kan du gjerne argumentere for at 400 Pund per måned (12,50 - 13 Pund per døgn) er nok til absolutt "alt annet" av utgifter som mat, transport, bøker, eventuelt laptop / tlf, (uforutsette utgifter som tannlege eller legebesøk, apotek) hygienske artikler, vaskeartikler, og et noenlunde sosialt liv, men akkurat det kommer du til å ha problemer med å finne mange som skal si seg enige med deg i nå for tiden.

Joda, som sagt, man kan leve ganske stusselig på nudler og den slags i 12 måneder, (og dele badet med andre fremmede folk) men ironien er at du ikke forstår ennå hvorfor studenter nettopp ikke vil til utlandet. Det sentrale her er: hvorfor leve stakkarslig i et fremmed land der det ikke er lov ellers å jobbe uten at man mister medlemskapet i Folketrygden, når man kan heller leve stusselig i Norge hvis man først skal slite og lide som student? Derfor foretrekker heller mange norske studenter å lide og slite i Norge, fremfor å slite og lide i UK (eller en annen plass for den slags skyld).

Det skal også sies at Edinburgh - til tross for sin høye pris er likevel ikke i nærheten av prisen man må betale for blant annet London - der accommodation nå koster fort 900 - 1 000 Pund per måned, altså ca 11 000 Pund for 12 måneder for bare liten single room accommodation. Er man litt heldig finner man noe til 10.000 Pund, noe som gjør at man havner flere titusener av kroner i minus i forhold til det man faktisk trenger for å leve i London per år.

Dette var fra 2014 - nå er situasjonen enda verre, for det var fra og med 2015 at ting gikk helt i kjelleren for den norske kronen.

https://universitas.no/sak/59592/valutasmell-for-utenlandsstudenter/

Skal man leve av disse 11 500 Pundene i året, spesielt med tanke på husleie, så må man nesten gå for et sted som Exeter, Lancaster, Liverpool, Sheffield eller York. Og likevel gjelder det samme argumentet, som er at det ekstra lånet man må betale for mastergraden ikke kommer til å lønne seg i forhold til det norske arb.markedet.

Med tanke på Erasmus, så skjønner selv du hvor usannsynlig det er med kun 1 søker per tilgjengelig Erasmus plass. Det er som regel aldri noe problem å fylle 1 eller 2 Erasmus plasser med nok søkere, men da oppstår altså konkurranse og hvem som har best karakterer og det ender uansett opp med at kun 1 eller 2 reiser og den som reiser gratis har minst B i snitt nå for tiden. Derfor er tallene totalt sett meget lave med tanke på antallet norske studenter i utlandet. Å betale full pris lønner seg ikke.

Du reagerer litt for negativt her synes jeg - det er ingen som har "hakket ned" på deg. Jeg påpeker bare hvor lite "representativ" du er i forhold til det de aller fleste studenter sliter med når de skal velge om de skal studere i utlandet eller ikke.

Du bør kanskje spørre deg selv hvorfor jeg kan minst like mye som du om britisk utdanning, universiteter, steder, karakterer og alt annet i forhold til dette. Det er nettopp fordi jeg selv vurderte å studere i utlandet, (besøkte til og med universitetet jeg ville studere ved), men kombinasjonen av den svake kronen og Brexit ødela totalt de planene.

Jeg beskriver bare fakta og den brutale realismen mange står ovenfor. Det er også en grunn til at antallet norske studenter til UK har begynt å gå nedover fra toppåret 2014 / 2015. Nedgangen de siste 3 - 4 årene for UK sin del er på minst 900 færre studenter - fra ca 5.650 og ned til ca 4.750.

Det smeller også hardt nå for tiden for USA sin del. Færre søker seg der, men de nyeste tallene kommer først til høsten og grunnen til det er både sterk US Dollar og ikke minst Trump og hele den politiske situasjonen i landet i tillegg til de stadig strengere immigrasjonsreglene i landet.

Så da regner jeg med at vi har oppklart alt - inkludert det faktumet er at det er ikke normalt med 1 søker per Erasmus plass. Som regel er det mange flere søkere og 2) Antallet tilgjengelige Erasmus plasser er uansett for lavt generelt sett - så selv om alle fylles opp, så holdes det totale antallet studenter i utlandet likevel på et ganske lavt nivå.

Som du kan se er det kun 1 av 5 ved UiO som reiser på utveksling. Snitet er 15,5%, så UiO er litt over snittet, men fortsatt lavt generelt sett.

https://khrono.no/diku-utveksling/hver-sjette-student-drar-utenlands-men-store-sprik-mellom-laerestedene/258336

50% (halvparten) som studerer ved UiO får penger fra foreldrene for å kunne studere, så ja, Oslo er veldig dyrt og som påpekt før - ved UiO må man slite ekstra hardt utover C-en. Men Edinburgh er ikke noe særlig billigere.

Så da kan du spørre disse 50% hvorfor de ikke "hører på deg" og heller reiser til f eks Edinburgh.

https://www.nettavisen.no/okonomi/naer-2-av-5-studenter-far-pengehjelp-fra-foreldre/3423623890.html

Som sagt, å reise ut, lønner seg ikke slik situasjonen er nå for tiden. Det er opp til oss som velgere å gjøre noe med dette og heller stemme på student- og velferdsvennlige partier, slik at dette situasjonen forandres i fremtiden til det bedre. Men den kommer ikke til å forandres med dagens regjering som tar fra studentene med den ene hånda og "shuffler" rundt pengene slik at studenter får ingenting fra dagens regjering når man oppsummerer alt.

https://khrono.no/sv-studiestotte-stipendomlegging/nye-beregninger-studentene-selv-har-finansiert-11-maneders-studiestotte/247323

Ikke rart at studentene er ekstremt lei.

https://universitas.no/nyheter/65631/studentenes-partibarometer-vil-kaste-regjeringen/

I Norge (Oslo) er det slik at man kaller en fin, nybygd hybel hos SiO med EGET bad og EGET kjøkken for "prissjokk" til tross for en pris på mellom 6.600 - 7.000 kroner. Gjennomsnittet for Oslo er 8.750 kroner.

https://universitas.no/nyheter/65621/prissjokk-sa-mye-koster-leien-i-de-nye-sio-boligen/

Mens i Edinburgh, må man også ut med minst 650 - 700 Pund for en liten hybel med eget bad - altså "Oslo pris", dette.

https://www.mystudenthalls.com/?s=Edinburgh

Da sitter man plutselig ikke engang med 400 Pund per måned til "alt annet", men man sitter igjen med så lite som 225 - 250 Pund per måned. Veldig få gidder en slik pining - da kan man like så godt slite i Oslo og andre steder i Norge for samme beløp i stedet for å reise til et fremmed land der man verken har venner, familie / nettverk, snakker ikke eget språk og heller ikke har like gode velferdsrettigheter sammenlignet med Norge.

Anonymkode: 2b7ea...7c5

Jeg er frustrert fordi du skriver som om jeg prøver å overbevise folk om at å komme og bo her er det smarteste valget man kan ta, at alle nordmenn uavhengig av situasjon absolutt bør ta mastergrad i UK. Dette har jeg aldri sagt. Jeg har sagt at jeg gjorde det, at jeg bor her og at jeg er veldig fornøyd. Det var en god erfaring for meg å være her.

Jeg linker ikke til nyheter fordi jeg ikke prøver å argumentere mot deg. Jeg er helt enig med deg. Det er helt sikkert vanskelig å få jobb etter studier. Det er kjempedyrt å bo i London og det kan man garantert ikke gjøre kun på studielån.

Det eneste jeg har sagt imot deg er at det er mulig å leve på studielån her, for det har jeg gjort. Studentboliger i Edinburgh er mye dyrere enn "vanlige" kollektiv. Og du linker til helt nye studentboliger med egne bad, og disse er noe av det dyreste man finner å bo i her.
De fleste som studerer her finner venner å dele med og så finner de en leilighet på Gumtree eller lignende. Det koster fra 350+ i mnd avhengig av hvor i byen man bor.

https://www.gumtree.com/property-to-share/edinburgh

https://www.ed.ac.uk/studying/international/finance/cost-of-living

https://www.hw.ac.uk/students/money/uk/budgeting.htm

Nei, man kan ikke leve luksuriøst på studielån i Edinburgh, men det går helt fint an.

Lege og alt av medisiner på resept er gratis her. Tannlege er ekstremt billig, da mye kan dekkes av NHS.

Forresten, jeg flyttet hit høsten 2017. Jeg var på utveksling i 2015. Jeg har bodd midt oppi Brexit-kaoset.

Endret 30. mars 2019 av Linaria

30. mars 2019

Bodde i Nord-Amerika med hele min familie i tre år mens jeg gikk på videregående. Deretter tok jeg ett av fem år av mastergrad på New Zealand som «study abroad» år. Organiserte dette selv uten hjelp fra det norske universitetet. Syns dette var helt supert, lærte mye av å være alene i et fremmed land på andre siden av jorden. Arveidsgivere har vært positive til dette da det viser god omstillingsevne og nysgjerrighet.

Anonymkode: 812cd...f9a

30. mars 2019

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå skjønner jeg ikke hvorfor du virker sint når jeg påpeker fakta. Har lagt merke til at de jeg argumenterer imot aldri har verken ferske / nye linker eller faktatall å vise til, men argumenterer alltid utifra veldig generelle, abstrakte forklaringer, mens det er jeg som legger ut linker gang på gang for å vise at det jeg sier er riktig.

Jeg nevnte også mastergrad siden jeg vet at du har fortalt tidligere at du tok den ved Edinburgh. Og her kan man godt diskutere også studier i utlandet, ikke bare utveksling - for det koster penger begge deler og er veldig relevant med tanke på debatten hva som lønner seg for en norsk statsborger på det norske arb.markedet.

Stikkordet her er Norge og det norske arb.markedet. Du valgte å bo i UK og ikke minst å jobbe i UK etter mastergraden din. Dette gjorde du FØR Brexit kaoset begynner å slå inn for full kraft slik vi opplever nå for tiden. Så jeg påpeker bare fakta her, og du trenger ikke å være sinna for det.

Så poenget her - som du ignorerer - er at du bor i UK og jobber der og det er klart at det å ha Edinburgh på CV-en i Skottland er fordelaktig. Men kommer du tilbake til Norge slik de aller fleste norske studenter faktisk planlegger å gjøre, så har du som regel absolutt ingen fordel eller "premium" av å ha studert i Skottland ved Edinburgh.

Hadde du studert ved Bristol, Durham eller Manchester så er også det universiteter de anerkjenner i England som meget gode på lik linje med Edinburgh, men du får ikke noe "premium" i Norge og på det norske arb.markedet ved å ha studert ved disse universitetene. På samme måte som UiO holder heller ikke - generelt sett - noe solid posisjon i UK. UiO er ment mest for Norge og ikke for UK.

Så jeg synes det er en viktig detalj som du har utelatt når du snakker om hvor positivt ting gikk for din del og det er at du nemlig bor i UK og jobber der og startet å jobbe der lenge før Brexit kaoset, noe som gjør at du faller under de "gamle reglene" om bevegelsesfrihet og "fri flyt" av mennesker. Du har mest sannsynlig vært nå i UK såpass lenge at det ikke er lenge til du formelt sett kan søke om britisk statsborgerskap om du så skulle ønske det. Så dette er en helt annen situasjon som jeg mener er definitivt relevant å nevne.

Skjønner ikke hva "janteloven" har med saken å gjøre når man påpeker fakta og utfordringer studenter står ovenfor når det gjelder denne debatten.

Du sier at du greide å leve fint av beløpet til tross for at 1 Pund var 13 kroner da du studerte. Så dette var i 2015, stemmer? Da har du vært i UK i nesten 4 år, inkludert jobb siden du bor og jobber i UK.

Nå skal jeg vise fakta igjen, så får det være opp til andre å bedømme om de kan leve av 11 500 Pund (ca 128 000 kroner) i 12 måneder i en by som Edinburgh.

De fleste single room starter fra ca 6 000 Pund og oppover. Og dette er en pris som sier at man må likevel dele badet med andre fremmede! Altså "Bathroom Shared". (Trykk på Rooms and Prices).

Jeg ser også at det er veldig vanlig å kreve en pris mellom 6 500 - 7 000 Pund for et lite single room der man må dele badet med andre fremmede. La oss ta middelveien og si 6 500 Pund for ordens skyld.

https://www.accom.ed.ac.uk/for-students/search-for-accommodation/

Så kan du gjerne argumentere for at 400 Pund per måned (12,50 - 13 Pund per døgn) er nok til absolutt "alt annet" av utgifter som mat, transport, bøker, eventuelt laptop / tlf, (uforutsette utgifter som tannlege eller legebesøk, apotek) hygienske artikler, vaskeartikler, og et noenlunde sosialt liv, men akkurat det kommer du til å ha problemer med å finne mange som skal si seg enige med deg i nå for tiden.

Joda, som sagt, man kan leve ganske stusselig på nudler og den slags i 12 måneder, (og dele badet med andre fremmede folk) men ironien er at du ikke forstår ennå hvorfor studenter nettopp ikke vil til utlandet. Det sentrale her er: hvorfor leve stakkarslig i et fremmed land der det ikke er lov ellers å jobbe uten at man mister medlemskapet i Folketrygden, når man kan heller leve stusselig i Norge hvis man først skal slite og lide som student? Derfor foretrekker heller mange norske studenter å lide og slite i Norge, fremfor å slite og lide i UK (eller en annen plass for den slags skyld).

Det skal også sies at Edinburgh - til tross for sin høye pris er likevel ikke i nærheten av prisen man må betale for blant annet London - der accommodation nå koster fort 900 - 1 000 Pund per måned, altså ca 11 000 Pund for 12 måneder for bare liten single room accommodation. Er man litt heldig finner man noe til 10.000 Pund, noe som gjør at man havner flere titusener av kroner i minus i forhold til det man faktisk trenger for å leve i London per år.

Dette var fra 2014 - nå er situasjonen enda verre, for det var fra og med 2015 at ting gikk helt i kjelleren for den norske kronen.

https://universitas.no/sak/59592/valutasmell-for-utenlandsstudenter/

Skal man leve av disse 11 500 Pundene i året, spesielt med tanke på husleie, så må man nesten gå for et sted som Exeter, Lancaster, Liverpool, Sheffield eller York. Og likevel gjelder det samme argumentet, som er at det ekstra lånet man må betale for mastergraden ikke kommer til å lønne seg i forhold til det norske arb.markedet.

Med tanke på Erasmus, så skjønner selv du hvor usannsynlig det er med kun 1 søker per tilgjengelig Erasmus plass. Det er som regel aldri noe problem å fylle 1 eller 2 Erasmus plasser med nok søkere, men da oppstår altså konkurranse og hvem som har best karakterer og det ender uansett opp med at kun 1 eller 2 reiser og den som reiser gratis har minst B i snitt nå for tiden. Derfor er tallene totalt sett meget lave med tanke på antallet norske studenter i utlandet. Å betale full pris lønner seg ikke.

Du reagerer litt for negativt her synes jeg - det er ingen som har "hakket ned" på deg. Jeg påpeker bare hvor lite "representativ" du er i forhold til det de aller fleste studenter sliter med når de skal velge om de skal studere i utlandet eller ikke.

Du bør kanskje spørre deg selv hvorfor jeg kan minst like mye som du om britisk utdanning, universiteter, steder, karakterer og alt annet i forhold til dette. Det er nettopp fordi jeg selv vurderte å studere i utlandet, (besøkte til og med universitetet jeg ville studere ved), men kombinasjonen av den svake kronen og Brexit ødela totalt de planene.

Jeg beskriver bare fakta og den brutale realismen mange står ovenfor. Det er også en grunn til at antallet norske studenter til UK har begynt å gå nedover fra toppåret 2014 / 2015. Nedgangen de siste 3 - 4 årene for UK sin del er på minst 900 færre studenter - fra ca 5.650 og ned til ca 4.750.

Det smeller også hardt nå for tiden for USA sin del. Færre søker seg der, men de nyeste tallene kommer først til høsten og grunnen til det er både sterk US Dollar og ikke minst Trump og hele den politiske situasjonen i landet i tillegg til de stadig strengere immigrasjonsreglene i landet.

Så da regner jeg med at vi har oppklart alt - inkludert det faktumet er at det er ikke normalt med 1 søker per Erasmus plass. Som regel er det mange flere søkere og 2) Antallet tilgjengelige Erasmus plasser er uansett for lavt generelt sett - så selv om alle fylles opp, så holdes det totale antallet studenter i utlandet likevel på et ganske lavt nivå.

Som du kan se er det kun 1 av 5 ved UiO som reiser på utveksling. Snitet er 15,5%, så UiO er litt over snittet, men fortsatt lavt generelt sett.

https://khrono.no/diku-utveksling/hver-sjette-student-drar-utenlands-men-store-sprik-mellom-laerestedene/258336

50% (halvparten) som studerer ved UiO får penger fra foreldrene for å kunne studere, så ja, Oslo er veldig dyrt og som påpekt før - ved UiO må man slite ekstra hardt utover C-en. Men Edinburgh er ikke noe særlig billigere.

Så da kan du spørre disse 50% hvorfor de ikke "hører på deg" og heller reiser til f eks Edinburgh.

https://www.nettavisen.no/okonomi/naer-2-av-5-studenter-far-pengehjelp-fra-foreldre/3423623890.html

Som sagt, å reise ut, lønner seg ikke slik situasjonen er nå for tiden. Det er opp til oss som velgere å gjøre noe med dette og heller stemme på student- og velferdsvennlige partier, slik at dette situasjonen forandres i fremtiden til det bedre. Men den kommer ikke til å forandres med dagens regjering som tar fra studentene med den ene hånda og "shuffler" rundt pengene slik at studenter får ingenting fra dagens regjering når man oppsummerer alt.

https://khrono.no/sv-studiestotte-stipendomlegging/nye-beregninger-studentene-selv-har-finansiert-11-maneders-studiestotte/247323

Ikke rart at studentene er ekstremt lei.

https://universitas.no/nyheter/65631/studentenes-partibarometer-vil-kaste-regjeringen/

I Norge (Oslo) er det slik at man kaller en fin, nybygd hybel hos SiO med EGET bad og EGET kjøkken for "prissjokk" til tross for en pris på mellom 6.600 - 7.000 kroner. Gjennomsnittet for Oslo er 8.750 kroner.

https://universitas.no/nyheter/65621/prissjokk-sa-mye-koster-leien-i-de-nye-sio-boligen/

Mens i Edinburgh, må man også ut med minst 650 - 700 Pund for en liten hybel med eget bad - altså "Oslo pris", dette.

https://www.mystudenthalls.com/?s=Edinburgh

Da sitter man plutselig ikke engang med 400 Pund per måned til "alt annet", men man sitter igjen med så lite som 225 - 250 Pund per måned. Veldig få gidder en slik pining - da kan man like så godt slite i Oslo og andre steder i Norge for samme beløp i stedet for å reise til et fremmed land der man verken har venner, familie / nettverk, snakker ikke eget språk og heller ikke har like gode velferdsrettigheter sammenlignet med Norge.

Anonymkode: 2b7ea...7c5

Er dette en del av en avhandling?

Anonymkode: f4eb1...52b

30. mars 2019

For min del:

Generelt ikke glad i å reise
Veldig glad i hybelen og kollektivet jeg bodde i
Fikk høre fra to studievenner som var på utveksling at de måtte dele hybel med en annen person under oppholdet. Altså, to senger i samme rom. Grøss og gru.

Anonymkode: 0259c...909

30. mars 2019

Ser at medisinstudentene kan uveksle 1,5 år når de jobber med et spessielt prosjekt i studie. Er det mange som utveksler de spania og slikt? (UIO)

Anonymkode: 3abaf...575

30. mars 2019

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå skjønner jeg ikke hvorfor du virker sint når jeg påpeker fakta. Har lagt merke til at de jeg argumenterer imot aldri har verken ferske / nye linker eller faktatall å vise til, men argumenterer alltid utifra veldig generelle, abstrakte forklaringer, mens det er jeg som legger ut linker gang på gang for å vise at det jeg sier er riktig.

Jeg nevnte også mastergrad siden jeg vet at du har fortalt tidligere at du tok den ved Edinburgh. Og her kan man godt diskutere også studier i utlandet, ikke bare utveksling - for det koster penger begge deler og er veldig relevant med tanke på debatten hva som lønner seg for en norsk statsborger på det norske arb.markedet.

Stikkordet her er Norge og det norske arb.markedet. Du valgte å bo i UK og ikke minst å jobbe i UK etter mastergraden din. Dette gjorde du FØR Brexit kaoset begynner å slå inn for full kraft slik vi opplever nå for tiden. Så jeg påpeker bare fakta her, og du trenger ikke å være sinna for det.

Så poenget her - som du ignorerer - er at du bor i UK og jobber der og det er klart at det å ha Edinburgh på CV-en i Skottland er fordelaktig. Men kommer du tilbake til Norge slik de aller fleste norske studenter faktisk planlegger å gjøre, så har du som regel absolutt ingen fordel eller "premium" av å ha studert i Skottland ved Edinburgh.

Hadde du studert ved Bristol, Durham eller Manchester så er også det universiteter de anerkjenner i England som meget gode på lik linje med Edinburgh, men du får ikke noe "premium" i Norge og på det norske arb.markedet ved å ha studert ved disse universitetene. På samme måte som UiO holder heller ikke - generelt sett - noe solid posisjon i UK. UiO er ment mest for Norge og ikke for UK.

Så jeg synes det er en viktig detalj som du har utelatt når du snakker om hvor positivt ting gikk for din del og det er at du nemlig bor i UK og jobber der og startet å jobbe der lenge før Brexit kaoset, noe som gjør at du faller under de "gamle reglene" om bevegelsesfrihet og "fri flyt" av mennesker. Du har mest sannsynlig vært nå i UK såpass lenge at det ikke er lenge til du formelt sett kan søke om britisk statsborgerskap om du så skulle ønske det. Så dette er en helt annen situasjon som jeg mener er definitivt relevant å nevne.

Skjønner ikke hva "janteloven" har med saken å gjøre når man påpeker fakta og utfordringer studenter står ovenfor når det gjelder denne debatten.

Du sier at du greide å leve fint av beløpet til tross for at 1 Pund var 13 kroner da du studerte. Så dette var i 2015, stemmer? Da har du vært i UK i nesten 4 år, inkludert jobb siden du bor og jobber i UK.

Nå skal jeg vise fakta igjen, så får det være opp til andre å bedømme om de kan leve av 11 500 Pund (ca 128 000 kroner) i 12 måneder i en by som Edinburgh.

De fleste single room starter fra ca 6 000 Pund og oppover. Og dette er en pris som sier at man må likevel dele badet med andre fremmede! Altså "Bathroom Shared". (Trykk på Rooms and Prices).

Jeg ser også at det er veldig vanlig å kreve en pris mellom 6 500 - 7 000 Pund for et lite single room der man må dele badet med andre fremmede. La oss ta middelveien og si 6 500 Pund for ordens skyld.

https://www.accom.ed.ac.uk/for-students/search-for-accommodation/

Så kan du gjerne argumentere for at 400 Pund per måned (12,50 - 13 Pund per døgn) er nok til absolutt "alt annet" av utgifter som mat, transport, bøker, eventuelt laptop / tlf, (uforutsette utgifter som tannlege eller legebesøk, apotek) hygienske artikler, vaskeartikler, og et noenlunde sosialt liv, men akkurat det kommer du til å ha problemer med å finne mange som skal si seg enige med deg i nå for tiden.

Joda, som sagt, man kan leve ganske stusselig på nudler og den slags i 12 måneder, (og dele badet med andre fremmede folk) men ironien er at du ikke forstår ennå hvorfor studenter nettopp ikke vil til utlandet. Det sentrale her er: hvorfor leve stakkarslig i et fremmed land der det ikke er lov ellers å jobbe uten at man mister medlemskapet i Folketrygden, når man kan heller leve stusselig i Norge hvis man først skal slite og lide som student? Derfor foretrekker heller mange norske studenter å lide og slite i Norge, fremfor å slite og lide i UK (eller en annen plass for den slags skyld).

Det skal også sies at Edinburgh - til tross for sin høye pris er likevel ikke i nærheten av prisen man må betale for blant annet London - der accommodation nå koster fort 900 - 1 000 Pund per måned, altså ca 11 000 Pund for 12 måneder for bare liten single room accommodation. Er man litt heldig finner man noe til 10.000 Pund, noe som gjør at man havner flere titusener av kroner i minus i forhold til det man faktisk trenger for å leve i London per år.

Dette var fra 2014 - nå er situasjonen enda verre, for det var fra og med 2015 at ting gikk helt i kjelleren for den norske kronen.

https://universitas.no/sak/59592/valutasmell-for-utenlandsstudenter/

Skal man leve av disse 11 500 Pundene i året, spesielt med tanke på husleie, så må man nesten gå for et sted som Exeter, Lancaster, Liverpool, Sheffield eller York. Og likevel gjelder det samme argumentet, som er at det ekstra lånet man må betale for mastergraden ikke kommer til å lønne seg i forhold til det norske arb.markedet.

Med tanke på Erasmus, så skjønner selv du hvor usannsynlig det er med kun 1 søker per tilgjengelig Erasmus plass. Det er som regel aldri noe problem å fylle 1 eller 2 Erasmus plasser med nok søkere, men da oppstår altså konkurranse og hvem som har best karakterer og det ender uansett opp med at kun 1 eller 2 reiser og den som reiser gratis har minst B i snitt nå for tiden. Derfor er tallene totalt sett meget lave med tanke på antallet norske studenter i utlandet. Å betale full pris lønner seg ikke.

Du reagerer litt for negativt her synes jeg - det er ingen som har "hakket ned" på deg. Jeg påpeker bare hvor lite "representativ" du er i forhold til det de aller fleste studenter sliter med når de skal velge om de skal studere i utlandet eller ikke.

Du bør kanskje spørre deg selv hvorfor jeg kan minst like mye som du om britisk utdanning, universiteter, steder, karakterer og alt annet i forhold til dette. Det er nettopp fordi jeg selv vurderte å studere i utlandet, (besøkte til og med universitetet jeg ville studere ved), men kombinasjonen av den svake kronen og Brexit ødela totalt de planene.

Jeg beskriver bare fakta og den brutale realismen mange står ovenfor. Det er også en grunn til at antallet norske studenter til UK har begynt å gå nedover fra toppåret 2014 / 2015. Nedgangen de siste 3 - 4 årene for UK sin del er på minst 900 færre studenter - fra ca 5.650 og ned til ca 4.750.

Det smeller også hardt nå for tiden for USA sin del. Færre søker seg der, men de nyeste tallene kommer først til høsten og grunnen til det er både sterk US Dollar og ikke minst Trump og hele den politiske situasjonen i landet i tillegg til de stadig strengere immigrasjonsreglene i landet.

Så da regner jeg med at vi har oppklart alt - inkludert det faktumet er at det er ikke normalt med 1 søker per Erasmus plass. Som regel er det mange flere søkere og 2) Antallet tilgjengelige Erasmus plasser er uansett for lavt generelt sett - så selv om alle fylles opp, så holdes det totale antallet studenter i utlandet likevel på et ganske lavt nivå.

Som du kan se er det kun 1 av 5 ved UiO som reiser på utveksling. Snitet er 15,5%, så UiO er litt over snittet, men fortsatt lavt generelt sett.

https://khrono.no/diku-utveksling/hver-sjette-student-drar-utenlands-men-store-sprik-mellom-laerestedene/258336

50% (halvparten) som studerer ved UiO får penger fra foreldrene for å kunne studere, så ja, Oslo er veldig dyrt og som påpekt før - ved UiO må man slite ekstra hardt utover C-en. Men Edinburgh er ikke noe særlig billigere.

Så da kan du spørre disse 50% hvorfor de ikke "hører på deg" og heller reiser til f eks Edinburgh.

https://www.nettavisen.no/okonomi/naer-2-av-5-studenter-far-pengehjelp-fra-foreldre/3423623890.html

Som sagt, å reise ut, lønner seg ikke slik situasjonen er nå for tiden. Det er opp til oss som velgere å gjøre noe med dette og heller stemme på student- og velferdsvennlige partier, slik at dette situasjonen forandres i fremtiden til det bedre. Men den kommer ikke til å forandres med dagens regjering som tar fra studentene med den ene hånda og "shuffler" rundt pengene slik at studenter får ingenting fra dagens regjering når man oppsummerer alt.

https://khrono.no/sv-studiestotte-stipendomlegging/nye-beregninger-studentene-selv-har-finansiert-11-maneders-studiestotte/247323

Ikke rart at studentene er ekstremt lei.

https://universitas.no/nyheter/65631/studentenes-partibarometer-vil-kaste-regjeringen/

I Norge (Oslo) er det slik at man kaller en fin, nybygd hybel hos SiO med EGET bad og EGET kjøkken for "prissjokk" til tross for en pris på mellom 6.600 - 7.000 kroner. Gjennomsnittet for Oslo er 8.750 kroner.

https://universitas.no/nyheter/65621/prissjokk-sa-mye-koster-leien-i-de-nye-sio-boligen/

Mens i Edinburgh, må man også ut med minst 650 - 700 Pund for en liten hybel med eget bad - altså "Oslo pris", dette.

https://www.mystudenthalls.com/?s=Edinburgh

Da sitter man plutselig ikke engang med 400 Pund per måned til "alt annet", men man sitter igjen med så lite som 225 - 250 Pund per måned. Veldig få gidder en slik pining - da kan man like så godt slite i Oslo og andre steder i Norge for samme beløp i stedet for å reise til et fremmed land der man verken har venner, familie / nettverk, snakker ikke eget språk og heller ikke har like gode velferdsrettigheter sammenlignet med Norge.

Anonymkode: 2b7ea...7c5

Vi må stemme på andre partier men hvilke? Dessverre vil venstresiden ha åpne grenser, noe som vil tynge velferdsstaten mer og mer til den ikke er mulig å opprettholde lengre. Da blir det heller ingenting igjen til studenter. Dessverre ødelegger både de blå og de røde Norge.

Anonymkode: ca097...7a7

30. mars 2019

1 time siden, Linaria skrev:

Jeg er frustrert fordi du skriver som om jeg prøver å overbevise folk om at å komme og bo her er det smarteste valget man kan ta, at alle nordmenn uavhengig av situasjon absolutt bør ta mastergrad i UK. Dette har jeg aldri sagt. Jeg har sagt at jeg gjorde det, at jeg bor her og at jeg er veldig fornøyd. Det var en god erfaring for meg å være her.

Jeg linker ikke til nyheter fordi jeg ikke prøver å argumentere mot deg. Jeg er helt enig med deg. Det er helt sikkert vanskelig å få jobb etter studier. Det er kjempedyrt å bo i London og det kan man garantert ikke gjøre kun på studielån.

Det eneste jeg har sagt imot deg er at det er mulig å leve på studielån her, for det har jeg gjort. Studentboliger i Edinburgh er mye dyrere enn "vanlige" kollektiv. Og du linker til helt nye studentboliger med egne bad, og disse er noe av det dyreste man finner å bo i her.
De fleste som studerer her finner venner å dele med og så finner de en leilighet på Gumtree eller lignende. Det koster fra 350+ i mnd avhengig av hvor i byen man bor.

https://www.gumtree.com/property-to-share/edinburgh

https://www.ed.ac.uk/studying/international/finance/cost-of-living

https://www.hw.ac.uk/students/money/uk/budgeting.htm

Nei, man kan ikke leve luksuriøst på studielån i Edinburgh, men det går helt fint an.

Lege og alt av medisiner på resept er gratis her. Tannlege er ekstremt billig, da mye kan dekkes av NHS.

Forresten, jeg flyttet hit høsten 2017. Jeg var på utveksling i 2015.

Jeg har heller ikke sagt noe imot din erfaring - jeg sa at det er veldig koselig at ting gikk fint for deg. Jeg påpekte at du ikke er representativ for det mange studenter opplever. Alle tall og fakta har jeg lagt frem og det blir for dumt å ikke advare folk hvor lite det lønner seg å studere i UK med tanke på det norske arb.markedet. Du bor i UK, så dette er noe helt annet.

Det er først nå Brexit-kaoset begynner - de skulle krasjet uten deal (No Deal) igår kveld, men fristen er forlenget til 12.april. Uansett om det blir No Deal eller en dårlig deal så er fakta at sikkerheten man hadde tidligere med tanke på UK er borte. Det blir nye restriksjoner ganske kjapt med tanke på "fri flyt" av mennesker og hele bildet mange hadde av et UK som "welcoming place" er blitt knust. Ikke at det går så mye bedre i USA heller.

2015 og 2019 er to helt forskjellige verdener med tanke på det som skjedde i UK og USA politisk sett.

Ja, London er ekstremt dyrt. Det holder ikke med 11 500 Pund der for 12 måneder - det er det bare å glemme. Det holder heller ikke i New York for den slags skyld eller i Zurich eller i Tokyo eller i Hong-Kong eller andre lignende storbyer.

Det er helt greit at du mener at du kan leve av 11 500 Pund i Edinburgh for 12 måneder, så vi får være enige om å være uenig. Vi er altså ikke så uenige, bortsett fra dette punktet her.

Jeg mener at når man vurderer å blåse av 250.000 kroner på en 1-årig mastergrad (12 måneder), så er det ikke snakk om å leve luksuriøst, men å leve et liv med verdighet og i fred.

Fred og verdighet i mitt tilfelle innebærer:

1) Å IKKE dele toalettskåla der jeg gjør både nr 1 og 2 med en helt fremmed fra et helt annet land / kontinent.

2) Jeg skal definitivt ikke dele dusjen med et helt fremmed fra et annet land / kontinent. Det er snakk om personlig hygiene her - og ingen luksus. Jeg setter absolutt ingen krav til luksusbad - jeg har bare et "krav" at jeg må få lov til å ha toalettskåla og dusjen for meg selv. Så enkelt er det. Jeg vet ikke hva slags potensielle sykdommer en fremmed kan ha, og om man "matcher" med noen som room mate finner man ikke ut før det er eventuelt for sent. Det siste man trenger midt i en mastergrad er å bli nødt til å flytte og finne seg noe annet pga mismatch.

3) Jeg synes at det er mer enn nok utfordrende å måtte dele kjøleskapet med en rekke fremmede fra andre land / kontinenter og jeg har hørt mange rare historier der. At man legger fra seg maten sin man har handlet, så blir den stjelt. Eller at noen spytter i melka "di" rett og slett fordi de ikke "liker" en. Så sånt kan skje, og det er ikke snakk om luksus her, men å ha et lite rom på 16 - 18 kvadrat, inkludert et lite bad for seg selv - det trenger ikke være "luksus" noe sted. Bare jeg ikke har rotter og råte i veggene, så er jeg fornøyd.

En ting er å bli kjent med nye mennesker, men mange vil slite med å invitere en fremmed "inn på badet sitt" og badet er den mest intime plassen på hybelen bortsett fra selveste senga.

Alle som følger med vet at 12 mnd mastergrad er som regel ganske intensiv og man har ikke råd til tullball og problemer i forbindelse med bosituasjonen når man bruker ca 250.000 kr i skolepenger på mastergraden. Da må man ha en stabil bosituasjon. Man har ikke råd til å feile med mastergraden her og bli forsinket og miste delen av stipendet man får - det er dyrt nok som det allerede er.

Når det gjelder det du linker til med tanke på estimerte kostnader, så stemmer det rett og slett ikke. Jeg har sett at mange universiteter legger seg på urealistisk lave tall, så "higher range" er mer realistisk her enn "lower range" beløpene. For disse "ranges" som du har linket til svinger fra 700 Pund og opp mot nesten det dobbelte (1.400 Pund) - og det er nok "upper range" som er mer realistisk. Jeg skjønner at vi kan være uenige her, men uansett bør vi være såpass enige at 700 Pund per måned holder ikke - og de tallene Edinburgh har lagt ut er veldig misvisende.

Uansett, man tjener ingenting på det i forhold til Norge ved å studere i Edinburgh. Det er nyttig bare hvis man skal emigrere til UK - noe du altså har gjort. Men disse reglene kommer nå til å bli betydelig strengere. Så det er viktig å få med seg at situasjonen skifter ganske fort - og det til det verre.

Det kan høres ut som jeg er "negativ" til det å studere ute, men det er jeg absolutt ikke - for jeg hadde samme plan som du - å emmigrere til UK (dette var før Brexit) og anså det som helt sentralt å måtte gå ved et veldig godt universitet. Men så skjedde Brexit avstemningen og hele bildet av UK som "welcoming place" gikk i grus. Men det er først nå de skal begynne å implementere Brexit.

Det er såpass ille (dette gjelder Erasmus utveksling) at det har kommet offentlig advarsel mot dette nå nylig, men den advarselen mener jeg kunne også gjelde generelle fulltidsstudier for problemer man står ovenfor er de samme. Fulltidsstudier er selvsagt enda dyrere enn utveksling.

https://www.nrk.no/norge/advarer-norske-studenter-mot-storbritannia-1.14412628

Hvorfor jeg er engasjert her i debatten er nettopp fordi dette har berørt meg personlig og jeg ønsker ikke at andre skal måtte lide økonomiske tap eller å ta avgjørelser på bakgrunn av "antagelser". Derfor var det viktig å fastslå med link at norske arb.givere bryr seg ikke om studier i utlandet, de setter ikke pris på studier i utlandet, ei heller bryr arb.givere seg en døyt om bedre språkferdigheter som følge av utenlandsopphold.

Derfor har jeg følt at et par stykker her i tråden har gitt skylda til studenter som ikke vil studere ute ved å hevde at "studenter syter for mye" og "studenter bør oppleve verden", og det blir veldig provoserende når "debattanter" kommer med slike uttalelser uten å ha peiling på hva som er fakta per mars / april 2019.

De eneste som har skylden for at ikke flere reiser ut er altså politikere, som regel høyreorienterte politikere som liker å flå studenter og trikse med tall angående "11 mnd studiestøtte". De har vel lært triksingen på Nydalen. Ta reisestipendet fra studenter i Norge; reduser stipendet til utlandet; reduser stipendet til de som ikke tar hel grad og øk renta, så flyttet de pengene fra disse områdene de tok penger fra studentene og opprettet en "pott" og kaller det for "11 mnd støtte". Dette er ikke annet enn ren svindel.

For å illustrere litt når det gjelder realistiske estimater hva gjelder bokostnader i London.

Det estimeres at man trenger 20.000 Pund for 12 måneder - altså 235.000 kroner, (1 Pund = 11,5 kr) noe som er hele 106.000 kroner over beløpet man får fra Lånekassen.

Med andre ord må man punge ut minst 106.000 kroner selv.

https://www.ucl.ac.uk/students/funding/manage-your-money/study-expenses

Edinburgh er selvsagt billigere, men "lower range" estimatet på 700 Pund som Edinburgh har lagt ut på sin side må nesten kalles for "fake news".

Selv ved et hypotetisk scenario der man angivelig skal kunne leve akkurat av 11 500 Pund i Edinburgh i 12 måneder fjerner fortsatt ikke nettoutgiften skolepengene koster som nærmer seg 140 000 kr hvis man har tenkt å ta en 1-årig mastergrad. Disse 140.000 kr ekstra kan faktisk subsidiere levekostnader i 2 år i Oslo der man legger på 70.000 kroner per år av egen komme i tillegg til beløpet fra Lånekassen, så hvis man først skal gå i minus så er det mer nyttig å gå i minus for Oslo (2 år) enn å gå i minus for Edinburgh (1 år).

En annen ting som er verdt å nevne - kanskje det ikke er så nøye for noen - men NOKUT anser ikke den britiske mastergraden på lik linje med den norske og NOKUT gir den 1-årige mastergraden fra UK 75 ECTS, selv om nettsidene til diverse universiteter "reklamerer" for 90 ECTS. Men som vi vet så utgjør den norske mastergraden 120 ECTS.

Anonymkode: 2b7ea...7c5

Logg inn

Hvorfor reiser ikke flere enn 15 % av studentene på utveksling?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Videoannonse

AnonymBruker

Grandidosa83

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

Gjest Linaria

Gjest Linaria

heipådegsann

AnonymBruker

Gjest Linaria

Gjest Linaria

AnonymBruker

Gjest Linaria

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Meny

Mine aktivitetsstrømmer