Hva er det jeg ikke har skjønt..

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er viktig at hele familien heter det samme. Gubben synes ikke det er så nøye. Ergo skifter JEG navn, til hans. Bonus er at han har et navn som man slipper å stave, og det er ikke æ, ø, eller å i navnet, noe som kan være en fordel for oss som farter litt rundt.

Jeg vurderer å beholde mitt etternavn som mellomnavn, men kommer da ikke til å bruke begge navnene annet enn i formell sammenheng. Egentlig gidder jeg ikke doble etternavn, men har kanskje litt lyst til å ikke gi heeeelt slipp på navnet mitt.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

For å si det sånn: jeg har skifta navn en gang, dvs. tatt hans og beholdt mitt som mellomnavn. Og som jeg angra! Oppdaget at navnet mitt faktisk hadde mye å si for min identitet, det var meg. Med det nye i tillegg ble det helt feil.

Noe av det første jeg gjorde da det ble brudd, var selvsagt å sende navneendring til folkeregisteret . Og det gjorde veldig godt å "bare" ha mitt eget navn.

Dette er overhode ikke uvanlig, kjenner damer som har vært gift i 20 år som skifter tilbake til pikenavnet. Med fare for å bli stempla som "besserwisser" så er jeg nokså sikker på at mange av dere som skal skifte av forskjellige grunner vil endre på det om dere blir skilt.

Så nå heter jeg ikke det samme som ungen, han har mitt som mellomnavn. Hva han gjør når han blir gammel nok er opp til han. Og det er heller ikke noe problem - vi er i familie selv om etternavnet ikke er likt

Skulle jeg slå mine pjalter sammen med en mann igjen - er det helt uaktuelt for meg å skifte navn. Ikke kommer jeg til å mene at han skal det heller - men det er jo opp til han

[Gjest Turi]

Har, som Sissi, byttet en gang, og funnet ut at navnet er en viktigere identitetsbærer for meg enn jeg trodde. Fordi jeg gikk fra -sen til -sen, hadde jeg ikke dobbelt etternavn/mellomnavn, byttet helt. Bare fornavnet mitt var igjen. Da jeg skilte meg var jeg tilbake til pikenavnet mitt fortere enn svint, og det skal jeg ha til jeg dør.

Forøvrig er min fornavn-etternavn kombinasjon både personlig og flott, selv om jeg heter noe på -sen. -sen-navn er jo tradisjonsrike norske navn, og jeg skjønner ikke helt hvorfor det er noe man "gjerne bytter bort". For meg er etternavn lik slektskap lik noe positivt. Men det er ETTER mine erfaringer med navnebytte, for mange er det helt riktig å bytte navn, og det er flott. Syns også det er flott at hele familier heter det samme. Det passer bare ikke for meg.

[Tjorven]

Jeg tok min manns etternavn når vi giftet oss. For meg er det del av en tradisjon jeg ville holde på, samtidig som det føles ut som om vi er mer "ett" når vi har samme etternavn.

[Gjest Anonymous]

I min og mannens vennekrets er det relativt vanlig at mannen tar hennes navn paa en eller annen maate.

Vi har mitt navn som etternavn og hans som mellomnavn.

Andre har satt sammen navnene med bindestrek.

Synes det er bra aa fortsette tradisjonen med felles navn, men at det ikke er gitt at det er kvinnen som skal bytte.

For meg var det ikke aktuelt aa bytte bort to uvanlige etternavn mot hans ganske vanlige ene. Samtidig oensket vi begge aa hete det samme. Kompromisset ble kjempebra, og vi er fornoeyde begge to!

[Gjest Anonymous]

Hvorfor  :klø: tar kvinner mannens etternavn når de gifter seg?

Det kan hende jeg er gammeldags, men jeg trodde den tiden var forbi. Jeg skjønner ikke dette, er det en romantisk tanke bak eller? :hjerter2:

Jeg ville stilt spørsmålet motsatt - det "vanlige" er jo å ta mannens etternavn, det har iallefall vært det inntil generasjonen vi er i nå.

Det spørs vel hva folk forbinder med å gifte seg. Når du gifter deg heter det jo at man ikke blir "jeg" og "jeg", men fra nå skal det hete "vi".

Dette blir kanskje for mye å svelge for dagens individualister?

Jeg ville tatt mannens etternavn om jeg ble gift. (Såfremt han ikke het Homo!)

Barnet skulle ha ETT etternavn, og vi skulle bli omtalt som familien XXX (Hans etternavn), ikke noe tull eller dilldall! Synes det er på grensen til å være jålete om man beholder sitt eget etternavn bare pga at det er "fint" eller "finere enn hans".

Men jeg er ganske tradisjonell av meg når det gjelder slike alvorlige ting som giftemål, da, og synes det er en fin ting å ha felles navn.

[Gjest gjest1]

Jeg tok navnet hans fordi ungene ville få navnet hans. jeg har et innmari spesielt pikenavn, så jeg har beholdt det som mellomnavn.

Da min eldste ble født, var vi ikke gift, og da kunne ikke ungen få begge våre navn. Så han fikk farens navn. Mitt pikenavn klinger ikke like bra med hans fornavn.

Ellers ser jeg ikke noe problem i at mann og kone heter det samme jeg.... Hvis han heter Berg og hun heter Olsen - er hun da fru Olsen? Eller er hun fru Berg? Eller hva er hun egentlig?

[~sikka~]

For meg var det helt naturlig å ta mannens etternavn. Tenkte meg ikke om èn gang før jeg tok det.

En familie bør ha ett etternavn sammen og jeg synes da at mannens navn er det som er naturlig å ta - tradisjon.

Nå må jeg stave etternavnet mitt hver eneste gang, men jeg skal nok overleve det også

[Elze]

For meg ville det vært helt uaktuelt å bytte navn, og jeg har ikke noe spesielt sjeldent eller spennende eller flott etternavn. Men det er MITT og jeg ville ikke byttet det ut med noe annet. Ser ikke verken det romantiske eller praktiske i å bytte navn.

[Gjest gjesta]

Hvorfor :klø: tar kvinner mannens etternavn når de gifter seg?

[Trampe]

For så vidt enig med Dark Angel over her. Jeg og sambo har begge unike stedsnavn som etternavn, men jeg vil allikevel ta hans navn til bryllupet. Jeg beholder mitt som mellomnavn. Barna vil få samme etternavn som jeg har.

Hvorfor? Fordi jeg synes at en familie skal hete det samme til etternavn alle sammen. Jeg vil ha samme navn som min mann! Det er for meg en selvfølge. Kunne aldri falt meg inn å gjøre noe annet.

MEN - hvis han hadde hatt et kjedelig -sen, navn ville jeg nok fått han til å ta mitt navn i stedet. Hvem som tar hvem sitt navn har lite å si, det som betyr noe er at vi heter det samme.

[Gjest ¤Humlen¤]

mamma og pappa.. (.. hehe!), tok ikke hverandres, og jeg er inspirert av det - og av at jeg ikke vil bytte til ett -sen navn. Og i tilegg vil det kjennes kunstig og rart. Vi blir ikke samme person selv om vi gifter oss. nesten litt ekkelt og tenke på at jeg skulle ha byttet navn for han :-?

.. Også har vi barna i vår familie forskjellige etternavn, og er veldig sösken for det. Funker bra bra!!.. Og de er fortsatt gift.

[Charmina]

Jeg syntes det var fint at hele familien kunne ha det samme etternavnet jeg

Også hadde jeg et etternavn som halve Norge hadde, mens mannen min hadde et skjeldent ett så da var det et enkelt valg! Hadde det vært motsatt hadde vi nok heller valgt mitt!

[Gjest gjesta]

MEN - hvis han hadde hatt et kjedelig -sen, navn ville jeg nok fått han til å ta mitt navn i stedet.

[mcsquare]

Da jeg giftet meg tok jeg min manns navn. Jeg levde i 12 år med min manns etternavn. Den gangen var det bare de radikale som beholdt etternavnet sitt. Men jeg hadde en sterk følelse at dette etternavnet ikke var meg.

Mitt pikenavn er knyttet til et sted i Norge og de som har samme navn som meg skrevet på samme måte tilhører samme slekt som meg. Dette har med min identitet å gjøre.

Men grunnen til at jeg fikk "rævva i gir" og tok turen til folkeregisteret var tilfeller der min manns (og mitt) etternavn ble brukt i nedsettende sammenhenger. Det ville jeg ikke idenitfiseres med.

Det har aldri vært noe problem i forhold til samfunnet forøvrig, ikke noe forskjell før og etter navneskiftet, så argumenter som har med praktiske forhold å gjøre holder ikke. Det er vel en romantisk tanke som ligger bak. Snu litt på det: 50% av alle giftemål ender med skilsmisse. Hva skal man da gjøre med eks-mannens navn ved skilsmisse, skal man da sende rundt meldingom at man har skiftet navn? Hva om man gifter seg igjen og igjen? Jeg bare lurer.

For de av dere som har et sen-navn: Pynt på navnet, det kan bli skikkelig flott. For eksempel:

Olsen kan for eksempel bli til Rye-Olsen

Hansen blir til Krakh-Hansen osv.

[solisol]

Jeg skal ta min kommende manns etternavn.

Jeg har et kjedelig - sen navn og det skal bli herlig å få et spesielt navn. Har to brødre som bærer slekts navnet, det får holde det

[Gjest Gjesta]

Vet ikke . har ikke tenkt på det. Er ganske langt ifra giftemål i dag

[Milly:)]

Ikke at jeg er i nærheten av å skulle gifte meg på mange år, men jeg kommer ikke til å ta navnet til min framtidige mann. Jeg har allerede fire navn (to fornavn, pappas etternavn som mellomnavn og mammas som etternavn), så å ta hans i tillegg er også uaktuelt.

Mine barn skal vel ha etternavnet mitt (bare det siste) og etternavnet til mannen min, i den rekkefølgen det passer best. Synes søsken skal ha samme etternavn, og at de skal ha litt fra begge foreldrene. To som er gift er ikke i slekt, og trenger derfor ikke å ha det samme etternavnet synes jeg.

Men jeg skjønner også godt at noen vil ha samme navn som mannen/kona, det er vel opp til hvert enkelt par (og jeg tror det har mye med hvordan man er oppdratt å gjøre). Men for min del er navnet mitt mitt, og slik skal det være!

[BruisePristine]

Jeg er snart ferdig lærer, og å lese dagens klasselister er en tvetydig opplevelse. Barn med opptil fire navn!! Jeg synes det er helt teit at barna skal ha begges navn. Hva skjer i neste generasjon?? :-? Jeg mener at enten er du tradisjonalist og tar ektemannens navn (da skaper du også en helhetlig identitet for familien din), ellers er du feminist og lar vær! Ikke prakk på de stakkars sneipene så mange navn at de ikke klarer å holde styr på de. Vedder på at mange fjerner ett eller fler når de er myndige. Hadde ihvertfall jeg gjort. Egoistiske feminister. BAH!

[Milly:)]

Jeg er snart ferdig lærer' date=' og å lese dagens klasselister er en tvetydig opplevelse. Barn med opptil fire navn!! Jeg synes det er helt teit at barna skal ha begges navn. Hva skjer i neste generasjon?? :-? Jeg mener at enten er du tradisjonalist og tar ektemannens navn (da skaper du også en helhetlig identitet for familien din), ellers er du feminist og lar vær! Ikke prakk på de stakkars sneipene så mange navn at de ikke klarer å holde styr på de. Vedder på at mange fjerner ett eller fler når de er myndige. Hadde ihvertfall jeg gjort. Egoistiske feminister. BAH![/quote']

Mener du fire etternavn, eller fire navn som i fornavn, mellomnavn (eller to fornavn) og to etternavn (med bindestrek eller det ene som mellomnavn)? Det er da vel ikke noe problem at et barn har navnet til begge foreldrene? Det er det eneste som gir mening for de som ikke vil skifte navn. Synd for deg at du synes det er irriterende å lese det på klasselistene.

Å kalle alle de som føler navnet er er viktig del av identiteten sin for feminister er vel å ta litt i. Dessuten er det ikke rett at kvinnen alltid skal ta mannens navn bare fordi det har blitt gjort før. Det er forøvrig ikke noe i veien med å være feminist, hadde ingen vært det hadde vi vel fortsatt stått ved kjøkkenbenken alle sammen.

Jeg har fire navn og er myndig, har ikke valgt å fjerne det ene etternavnet mitt. Det ville være som å fjerne den ene av foreldrene mine fra identiteten min.