Samvær/delt bosted med utrygg forelder?

[AnonymBruker]

Jeg vet jo at når man har barn så er det to foreldre og begges barn. Men er det noen som må sende barnet sitt på samvær som ikke føler at det er trygt? At man har totalt forskjellig oppfatning av hva det er å være en god forelder?

Anonymkode: 6d913...35b

[Zienna]

Å ha forskjellig mening om hva det vil si å være en god forelder, er ikke ensbetydende med at det er grunn til uro for barna. 

 

[AnonymBruker]

Spørs hva du legger i utrygt? Jeg tviler ikke på at far her vil beskytte barnet om noe skulle skje, men han fikser ikke de helt hverdagslige tingene. Stå opp i tide, huske ting, bekledning, grensesetting, osv osv. Han gjør min rolle som mor, mer vanskelig, enn om jeg var helt alene om barnet. Jeg anser det som utrygt, fordi barnet ikke får trygge, stabile rammer å forholde seg til. Men jeg får ikke gjort noe med det. Har lært én ting, og det er å velge sin barnefar med omhu...

Anonymkode: 38c4e...202

[AnonymBruker]

Dette handler nok mye mer om ditt eget og alt for mange mødres EGO, som gjør hva de kan for å sørge for samværssabotasje. Ditt egoistiske ønske om å ha barnet for deg selv. Barnet er ikke en «ting» som det kan virke som mange mødre tror. Barn trenger begge foreldrene, tiden der mødre går hjemme og passer barna mens far er borte for å skaffe mat på bordet er forbi.

Likestilling Anno 2019.

Anonymkode: f5ccc...43a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jo at når man har barn så er det to foreldre og begges barn. Men er det noen som må sende barnet sitt på samvær som ikke føler at det er trygt? At man har totalt forskjellig oppfatning av hva det er å være en god forelder?

Anonymkode: 6d913...35b

Ja, vi hadde det sånn. Faren var alvorlig psykisk syk og klarte ikke, slik jeg vurderer det, å sette barnas behov foran egne. Han var "tung" og klarte ikke/orket ikke stå opp, hygiene/mat m.v. Han prøvde å være "kul" og utsatte barna for unødvendig fare - type kjøre med barna på motorsykkel ca 4 år, lot dem sitte i passasjersetet i bilen uten sete, dyttet dem ned bratte sklier når de vegret seg m.m. Og mye mye mer..

Har ikke samvær lenger og barna er roligere og mindre utrygge. 

Anonymkode: 44257...bbc

[AnonymBruker]

Ja, det er vanskelig det der... vi har det sånn vi å men vi føler at det er bostedsforeldre dom ikke klarer å være en god nok omsorgsperson i hverdagen. 

Fri flyt av skjermtid, godteri, leggetider etc. Ingen frokost,  lagd varm mat kun 1-3 gg i uken.  Alene mange timer ettermiddag/ kveld. 

Får lov å krangle søsken mellom uten tilsnakk.  Manglende oppfølgning av lekser og læring. 

Manglende oppfølgning av dobesøk, tannbørsting og personlig hygiene.

Ja, listen er lang!

Anonymkode: 80710...e5e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er vanskelig det der... vi har det sånn vi å men vi føler at det er bostedsforeldre dom ikke klarer å være en god nok omsorgsperson i hverdagen. 

Fri flyt av skjermtid, godteri, leggetider etc. Ingen frokost,  lagd varm mat kun 1-3 gg i uken.  Alene mange timer ettermiddag/ kveld. 

Får lov å krangle søsken mellom uten tilsnakk.  Manglende oppfølgning av lekser og læring. 

Manglende oppfølgning av dobesøk, tannbørsting og personlig hygiene.

Ja, listen er lang!

Anonymkode: 80710...e5e

Kan jeg bare spørre - hva har dere gjort når det har vist seg at omsorgskompetansen til bostedsforelderen ikke er god nok? Det er jo masse hjelp å få?

Jeg ser jo som aleneforelder som har levd med altfor mye stress i mange år så skulle jeg gjerne hatt avlastning - for om mulig lade batteriene litt mellom salgene for å være god nok/best mulig mamma ellers. Etter mange år har jeg bedt om hjelp/avlastning - og får det via BV-tjenesten. Utad fremstår jeg som ressurssterk og oppegående og de som skal være besøkshjem ser ikke "utenpå" at det er behov, om du skjønner...
Via helsestasjon og evt. BV-tjenesten kan man også få veiledning/kurs og oppfølging. Jeg tror aldri de har tenkt at jeg trenger det, men jeg har bedt om og fått likevel. Det kan aldri bli feil/galt. Ja, og så er jeg jo ikke redd for at de skal ta fra meg barnet mitt - det er en tanke som aldri har slått meg. Det virker som de ser på det som noe positivt at jeg ønsker hjelp og avlastning, ikke at det blir sett på som noe negativt - i det hele tatt.

Anonymkode: 44257...bbc

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jo at når man har barn så er det to foreldre og begges barn. Men er det noen som må sende barnet sitt på samvær som ikke føler at det er trygt? At man har totalt forskjellig oppfatning av hva det er å være en god forelder?

Anonymkode: 6d913...35b

Ja, det kjenner jeg meg igjen i. Viktig å snakke med barnet, de er ofte redd for å si hva som er galt. Og lytte til både barnet og din egen intuisjon. Begrens kontakten hvis barnet tar skade av det. Det viktigste er å styrke og trygge barnet. 

Anonymkode: b5588...5a9

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, det kjenner jeg meg igjen i. Viktig å snakke med barnet, de er ofte redd for å si hva som er galt. Og lytte til både barnet og din egen intuisjon. Begrens kontakten hvis barnet tar skade av det. Det viktigste er å styrke og trygge barnet. 

Anonymkode: b5588...5a9

Men det er vel ikke så lett? Det fins jo lover man må følge...Og kanskje man vil bli oppfattet som om man saboterer samværet hvis man begrenser det? Må presisere, jeg bare lurer. Har ikke barn.

Anonymkode: 6d913...35b