Barnet vil være mindre hos far (langt innlegg)

[AnonymBruker]

Har et barn på 7 år som er 35% hos far (10 netter i måneden). Fra barnet var noen måneder gammeø til barnet var 3 år var far ute av bildet. Men rundt 3-årsalderen kom han tilbake og ønsket samvær. Dette bygget vi opp gradvis. Først var han med barnet en god stund sammen med meg for å bli kjent, så en god stund med barnet alene på dagtid, før vi gikk videre til overnatting og utvidet antall nettet gradvis.

Alt gikk veldig fint og vi hadde samtaler med familievernkontoret for å sørge for at vi gjorde ting mest mulig riktig for barnet. Jeg for min del syntes det var kjempe flott at far ønsket kontakt med barnet, men skulle gjerne ønsket at barnet var noe mer hos meg enn den samværsprosenten vi endte på. Men jeg så at det gikk veldig fint og at barnet hadde godt av samværet med far. Tenkte som så at det ville vært egoistisk av meg å minske samvær pga mine egne ønsker. Far ga fra starten av uttrykk for at han tok sikte på 50%, og hadde det ikke vært for at jeg satte litt bremser på prosessen, ville nok samværet økt ganske mye raskere enn det gjorde. Etter vi gikk opp til 35% har han ikke snakket mer om 50%, og det virker som han er fornøyd (har hatt dette som fast samvær ganske lenge nå).

Men den siste tiden har barnet gitt uttrykk for at h*n ikke ønsker å være så mye hos far. Jeg har hele tiden oppmuntret til samvær og snakker kun positivt om far og hans familie. Barnet er glad i både far og hans nye familie, og jeg vet at barnet har det godt der. Det forstår jeg ut fra hvordan barnet snakker om familien og tiden der. 

Men nå sier altså barnet at h*n har lyst til å være mer her hos meg og stefar. Jeg har vært svært bevisst på å ikke legge ord i munnen på barnet, men prøvd å forstå hvordan barnet tenker og føler. H*n sier h*n synes det er vanskelig med så mye fram og tilbake og det å alltid skulle savne enten meg eller far. Jeg har vist forståelse for dette, og også stilt meg åpen for at barnet kan være mesteparten av tiden hos far dersom h*n ønsker det. Men barnet vil altså være mer her og sier at h*n har lyst til å slippe å være hos far når det er skole og kun være der i helgen.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta stilling til dette. Jeg blir selvfølgelig glad for all tid jeg kan få med barnet mitt, men ønsker ikke å ødelegge relasjonen til far. Samtidig ble barnet veldig opprørt og lei seg da h*n fortalte om sine ønsker, og h*n ga også uttrykk for at h*n var redd far skulle bli lei seg og tro at barnet ikke er glad i far. H*n er også redd for at far skal bli sint. Jeg forsikret barnet om at far ikke kom til å tro dette og at både jeg og far kun ønsker at barnet skal være fornøyd og glad, uansett hvor barnet er.

Og så er jeg litt usikker på om dette er et «midlertidig innfall» eller om det er et veloverveid ønske (for å være 7 år). Jeg har snakket med barnet om at h*n da eventuelt ville sett den andre familien mindre og spurt om det ikke ville blitt litt trist og vanskelig det også. Barnet sier h*n forstår at det vil bli mindre tid med far, men at h*n er helt sikker på at det er det h*n vil og at h*n har følt det sånn lenge, men er redd for å såre far.

Jeg har sagt at barnet kan kjenne litt etter på det fram til neste gang h*n kommer tilbake fra far, og at dersom h*n fortsatt føler det på samme måte da, kan jeg ta en samtale med far. Dette sier barnet høres greit ut. 

Hvordan ville dere gjort det dersom barnet fortsatt er tydelig og klar på at det er dette h*n ønsker om en stund? Jeg tenker at dette burde veie tungt og kommer til å snakke med far om dette. Men jeg er redd h*n kommer til å sette seg helt på bakbena. Vi har riktignok samarbeidet godt, men det er klart h*n ville savnet barnet veldig mye, og jeg er redd han vil tro dette er mer mine ønsker enn barnet sine ønsker.

Noen gode råd her?

Anonymkode: d3b99...73d

[AnonymBruker]

Ingen andre råd enn å ta en viktig og riktig prat med far. Alternativt rådføre deg litt med feks en barnepsykolog før praten med tanke på å vise at du med det tar barnets følelser på alvor og at dette ikke er noe som kommer fra deg gjennom at du da har bedt om innspill fra andre kun basert på at du hører barnet. 

Kan legge til at vi praktiserte 50/50 med vårt barn ved samlivsbrudd og var igjennom noen episoder hvor dette ble uttrykt fra barnets side, men det gikk over. Det er klart det kan være tungt for barnet med alt dette hit og dit og at det kan føles slitsomt og ustabilt. Det kan man jo enkelt forstå. Det behøver ikke bety noe annet enn at barnet ser en løsning som er mindre belastende her og nå, men at det gjennom en slik enklere løsning vil bli frarøvet viktig samvær med far og ny familie er for vidt til at et barn kan få ta en slik avgjørelse. Det er derfor slik at denne praten dere i mellom og deres samlede vurdering er det som må legges til grunn når barnet presenteres for hvorfor dere har valgt det dere kommer frem til i fellesskap. Det er viktig å høre barnet, samtale, ta det på alvor, men barnet er for lite til å ta en slik avgjørelse for seg selv og sin evnt fremtid. 

Anonymkode: a6c0b...e69

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har et barn på 7 år som er 35% hos far (10 netter i måneden). Fra barnet var noen måneder gammeø til barnet var 3 år var far ute av bildet. Men rundt 3-årsalderen kom han tilbake og ønsket samvær. Dette bygget vi opp gradvis. Først var han med barnet en god stund sammen med meg for å bli kjent, så en god stund med barnet alene på dagtid, før vi gikk videre til overnatting og utvidet antall nettet gradvis.

Alt gikk veldig fint og vi hadde samtaler med familievernkontoret for å sørge for at vi gjorde ting mest mulig riktig for barnet. Jeg for min del syntes det var kjempe flott at far ønsket kontakt med barnet, men skulle gjerne ønsket at barnet var noe mer hos meg enn den samværsprosenten vi endte på. Men jeg så at det gikk veldig fint og at barnet hadde godt av samværet med far. Tenkte som så at det ville vært egoistisk av meg å minske samvær pga mine egne ønsker. Far ga fra starten av uttrykk for at han tok sikte på 50%, og hadde det ikke vært for at jeg satte litt bremser på prosessen, ville nok samværet økt ganske mye raskere enn det gjorde. Etter vi gikk opp til 35% har han ikke snakket mer om 50%, og det virker som han er fornøyd (har hatt dette som fast samvær ganske lenge nå).

Men den siste tiden har barnet gitt uttrykk for at h*n ikke ønsker å være så mye hos far. Jeg har hele tiden oppmuntret til samvær og snakker kun positivt om far og hans familie. Barnet er glad i både far og hans nye familie, og jeg vet at barnet har det godt der. Det forstår jeg ut fra hvordan barnet snakker om familien og tiden der. 

Men nå sier altså barnet at h*n har lyst til å være mer her hos meg og stefar. Jeg har vært svært bevisst på å ikke legge ord i munnen på barnet, men prøvd å forstå hvordan barnet tenker og føler. H*n sier h*n synes det er vanskelig med så mye fram og tilbake og det å alltid skulle savne enten meg eller far. Jeg har vist forståelse for dette, og også stilt meg åpen for at barnet kan være mesteparten av tiden hos far dersom h*n ønsker det. Men barnet vil altså være mer her og sier at h*n har lyst til å slippe å være hos far når det er skole og kun være der i helgen.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta stilling til dette. Jeg blir selvfølgelig glad for all tid jeg kan få med barnet mitt, men ønsker ikke å ødelegge relasjonen til far. Samtidig ble barnet veldig opprørt og lei seg da h*n fortalte om sine ønsker, og h*n ga også uttrykk for at h*n var redd far skulle bli lei seg og tro at barnet ikke er glad i far. H*n er også redd for at far skal bli sint. Jeg forsikret barnet om at far ikke kom til å tro dette og at både jeg og far kun ønsker at barnet skal være fornøyd og glad, uansett hvor barnet er.

Og så er jeg litt usikker på om dette er et «midlertidig innfall» eller om det er et veloverveid ønske (for å være 7 år). Jeg har snakket med barnet om at h*n da eventuelt ville sett den andre familien mindre og spurt om det ikke ville blitt litt trist og vanskelig det også. Barnet sier h*n forstår at det vil bli mindre tid med far, men at h*n er helt sikker på at det er det h*n vil og at h*n har følt det sånn lenge, men er redd for å såre far.

Jeg har sagt at barnet kan kjenne litt etter på det fram til neste gang h*n kommer tilbake fra far, og at dersom h*n fortsatt føler det på samme måte da, kan jeg ta en samtale med far. Dette sier barnet høres greit ut. 

Hvordan ville dere gjort det dersom barnet fortsatt er tydelig og klar på at det er dette h*n ønsker om en stund? Jeg tenker at dette burde veie tungt og kommer til å snakke med far om dette. Men jeg er redd h*n kommer til å sette seg helt på bakbena. Vi har riktignok samarbeidet godt, men det er klart h*n ville savnet barnet veldig mye, og jeg er redd han vil tro dette er mer mine ønsker enn barnet sine ønsker.

Noen gode råd her?

Anonymkode: d3b99...73d

Hvorfor er han redd for at far skal bli sint? Hvordan var far da dere var sammen?

Anonymkode: 3360f...5b9

[AnonymBruker]

Bor far lengre borte fra skole/ venner enn det du gjør? 

Anonymkode: dc8a2...b51

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har et barn på 7 år som er 35% hos far (10 netter i måneden). Fra barnet var noen måneder gammeø til barnet var 3 år var far ute av bildet. Men rundt 3-årsalderen kom han tilbake og ønsket samvær. Dette bygget vi opp gradvis. Først var han med barnet en god stund sammen med meg for å bli kjent, så en god stund med barnet alene på dagtid, før vi gikk videre til overnatting og utvidet antall nettet gradvis.

Alt gikk veldig fint og vi hadde samtaler med familievernkontoret for å sørge for at vi gjorde ting mest mulig riktig for barnet. Jeg for min del syntes det var kjempe flott at far ønsket kontakt med barnet, men skulle gjerne ønsket at barnet var noe mer hos meg enn den samværsprosenten vi endte på. Men jeg så at det gikk veldig fint og at barnet hadde godt av samværet med far. Tenkte som så at det ville vært egoistisk av meg å minske samvær pga mine egne ønsker. Far ga fra starten av uttrykk for at han tok sikte på 50%, og hadde det ikke vært for at jeg satte litt bremser på prosessen, ville nok samværet økt ganske mye raskere enn det gjorde. Etter vi gikk opp til 35% har han ikke snakket mer om 50%, og det virker som han er fornøyd (har hatt dette som fast samvær ganske lenge nå).

Men den siste tiden har barnet gitt uttrykk for at h*n ikke ønsker å være så mye hos far. Jeg har hele tiden oppmuntret til samvær og snakker kun positivt om far og hans familie. Barnet er glad i både far og hans nye familie, og jeg vet at barnet har det godt der. Det forstår jeg ut fra hvordan barnet snakker om familien og tiden der. 

Men nå sier altså barnet at h*n har lyst til å være mer her hos meg og stefar. Jeg har vært svært bevisst på å ikke legge ord i munnen på barnet, men prøvd å forstå hvordan barnet tenker og føler. H*n sier h*n synes det er vanskelig med så mye fram og tilbake og det å alltid skulle savne enten meg eller far. Jeg har vist forståelse for dette, og også stilt meg åpen for at barnet kan være mesteparten av tiden hos far dersom h*n ønsker det. Men barnet vil altså være mer her og sier at h*n har lyst til å slippe å være hos far når det er skole og kun være der i helgen.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta stilling til dette. Jeg blir selvfølgelig glad for all tid jeg kan få med barnet mitt, men ønsker ikke å ødelegge relasjonen til far. Samtidig ble barnet veldig opprørt og lei seg da h*n fortalte om sine ønsker, og h*n ga også uttrykk for at h*n var redd far skulle bli lei seg og tro at barnet ikke er glad i far. H*n er også redd for at far skal bli sint. Jeg forsikret barnet om at far ikke kom til å tro dette og at både jeg og far kun ønsker at barnet skal være fornøyd og glad, uansett hvor barnet er.

Og så er jeg litt usikker på om dette er et «midlertidig innfall» eller om det er et veloverveid ønske (for å være 7 år). Jeg har snakket med barnet om at h*n da eventuelt ville sett den andre familien mindre og spurt om det ikke ville blitt litt trist og vanskelig det også. Barnet sier h*n forstår at det vil bli mindre tid med far, men at h*n er helt sikker på at det er det h*n vil og at h*n har følt det sånn lenge, men er redd for å såre far.

Jeg har sagt at barnet kan kjenne litt etter på det fram til neste gang h*n kommer tilbake fra far, og at dersom h*n fortsatt føler det på samme måte da, kan jeg ta en samtale med far. Dette sier barnet høres greit ut. 

Hvordan ville dere gjort det dersom barnet fortsatt er tydelig og klar på at det er dette h*n ønsker om en stund? Jeg tenker at dette burde veie tungt og kommer til å snakke med far om dette. Men jeg er redd h*n kommer til å sette seg helt på bakbena. Vi har riktignok samarbeidet godt, men det er klart h*n ville savnet barnet veldig mye, og jeg er redd han vil tro dette er mer mine ønsker enn barnet sine ønsker.

Noen gode råd her?

Anonymkode: d3b99...73d

Ta barnet ditt på alvor, og la han være hos deg. Det er din hovedoppgave som mor, å trygge barnet, og være der. Så får du som voksen ta den evt reaksjonen far kommer med. Lytt til barnet først og fremst. 

Anonymkode: 681fb...9cc

[AnonymBruker]

Kan du evt flytte inn til fars nye familie? De har vel gjesterom, dersom du ikke vil dele rom med eks og nye dama?

Anonymkode: 25cc9...6bc

[AnonymBruker]

På 24.3.2019 den 23.06, AnonymBruker skrev:

Ingen andre råd enn å ta en viktig og riktig prat med far. Alternativt rådføre deg litt med feks en barnepsykolog før praten med tanke på å vise at du med det tar barnets følelser på alvor og at dette ikke er noe som kommer fra deg gjennom at du da har bedt om innspill fra andre kun basert på at du hører barnet. 

Kan legge til at vi praktiserte 50/50 med vårt barn ved samlivsbrudd og var igjennom noen episoder hvor dette ble uttrykt fra barnets side, men det gikk over. Det er klart det kan være tungt for barnet med alt dette hit og dit og at det kan føles slitsomt og ustabilt. Det kan man jo enkelt forstå. Det behøver ikke bety noe annet enn at barnet ser en løsning som er mindre belastende her og nå, men at det gjennom en slik enklere løsning vil bli frarøvet viktig samvær med far og ny familie er for vidt til at et barn kan få ta en slik avgjørelse. Det er derfor slik at denne praten dere i mellom og deres samlede vurdering er det som må legges til grunn når barnet presenteres for hvorfor dere har valgt det dere kommer frem til i fellesskap. Det er viktig å høre barnet, samtale, ta det på alvor, men barnet er for lite til å ta en slik avgjørelse for seg selv og sin evnt fremtid. 

Anonymkode: a6c0b...e69

Det er nettopp dette jeg er redd for. Jeg vil jo selvfølgelig ta barnet på alvor og ønsker at h*n skal ha det best mulig. Men h*n er fortsatt liten og forstår jo ikke fullt ut konsekvensene av å kutte ned på samværet.

Men jeg synes du kom med et godt råd angående barnepsykolog. Skal ta kontakt med familievernkontoret for å ta en prat med dem, høre hva de tenker. De kan vel kanskje ta en prat med barnet også.

Takk for innspill!

Anonymkode: d3b99...73d

[AnonymBruker]

På 25.3.2019 den 0.00, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er han redd for at far skal bli sint? Hvordan var far da dere var sammen?

Anonymkode: 3360f...5b9

H*n er veldig redd for å skuffe far. Men barnet er ikke redd for far sånn sett, såpass vet jeg. Jeg spurte litt ekstra rundt dette altså, og forsøkte på beste vis å ikke legge ord i munnen på barnet eller vise far mistillit på noen måte.

Anonymkode: d3b99...73d

[AnonymBruker]

Bor far i gangavstand til skole slin ar barnet har enkel kontakt med venner når han/hun er hos far? Hvis ikke synes jeg du skal lytte til barnet. 

Anonymkode: f3070...bf5

[AnonymBruker]

På 25.3.2019 den 0.14, AnonymBruker skrev:

Ta barnet ditt på alvor, og la han være hos deg. Det er din hovedoppgave som mor, å trygge barnet, og være der. Så får du som voksen ta den evt reaksjonen far kommer med. Lytt til barnet først og fremst. 

Anonymkode: 681fb...9cc

Selvfølgelig lytter jeg til barnet. Men det er ikke alltid barn forstår konsekvensene av handlingene/valgene sine. Barnet er knyttet til far og hans familie, og far og barn har et godt forhold. Men jeg tror for eksempel far er litt strengere enn meg og mannen min, og det kan jo hende det har vært litt mer konflikter hos far de siste gangene. Det siste vet jeg ikke, men er fryktelig dumt å redusere samvær med far fordi barnet opplever å ikke få viljen sin når h*n er hos far.  Og far har en familie med flere barn og følgelig er det mindre oppmerksomhet å få der enn hos meg hvor det bare er meg og stefar foreløpig. Barnet er litt over snittet glad i oppmerksomhet.

Ikke misforstå, for jeg tar absolutt barnet mitt på alvor. Og skal jeg være helt egoistisk så ønsker jeg å ha barnet mer enn jeg har h*n nå. Jeg ønsker bare å være sikker på at ordningen med samvær er til barnets beste, både nå og i framtiden.

Anonymkode: d3b99...73d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bor far i gangavstand til skole slin ar barnet har enkel kontakt med venner når han/hun er hos far? Hvis ikke synes jeg du skal lytte til barnet. 

Anonymkode: f3070...bf5

Far bor ikke i gangavstand, men fem minutter unna med bil. Barnet pleier ikke ha besøk av venner når h*n er hos far, men barnet har stesøsken der på egen alder som h*n kommer veldig godt overens med og er glad i.

Hos oss har vi mange barn fra klassen i samme gate og det er stadig barn innom her.

Anonymkode: d3b99...73d

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du evt flytte inn til fars nye familie? De har vel gjesterom, dersom du ikke vil dele rom med eks og nye dama?

Anonymkode: 25cc9...6bc

Jeg håper dette er tull? Har fått med meg at folk strekker seg langt i skilsmisser osv. Men far har en samboer som har to barn fra før, og jeg har en mann jeg bor med og vi planlegger nå å få barn. 

Så det er helt utelukket. Og det ville det uansett vært, om jeg så var enslig og de faktisk hadde et gjesterom ledig. Jeg samarbeider godt med far og hans familie, men er 100% sikker på at de ville fått bakoversveis og jeg i det hele tatt hadde foreslått noe slikt. Det hadde nok vært er kontant nei, noe som er fullt forståelig.

Anonymkode: d3b99...73d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Far bor ikke i gangavstand, men fem minutter unna med bil. Barnet pleier ikke ha besøk av venner når h*n er hos far, men barnet har stesøsken der på egen alder som h*n kommer veldig godt overens med og er glad i.

Hos oss har vi mange barn fra klassen i samme gate og det er stadig barn innom her.

Anonymkode: d3b99...73d

Det er jo viktig for barnet å opprettholde kontakten med skolekamerater i den tiden det er hos far. Å ha venner på besøk eller dra til dem. Synes dette skal veie tungt. Far får tilrettelegge for dette i det minste. Skjønner godt ar barnet heller vil være mer hos deg, hvis det ikke er sammen med venner hos far.

Anonymkode: f3070...bf5

[AnonymBruker]

Jeg har vanskelig for å tro at du ikke har manipulert samtalen med syvåringen i den retningen du selv ønsker. Selv om du hevder å ikke ha gjort det, så har du nok enten bevisst eller ubevisst veiledet barnet til å nå den konklusjonen med det utfallet som du selv ønsker, og du dukker opp på kvinneguiden for å søke støtte og motivasjon fra likesinnede.

En syvåring vet ikke hva han eller hun vil, de vet bare at de ikke vil ha fisk til middag. Hva husker du selv fra syvårsalderen? 

Så lenge du og barnefar har en avtale om at han har 35% samvær med barnet, så skal det overholdes. Kritikkverdig av deg å si til barnet ditt at dere skal "kjenne litt på det en gang til", uten å i det hele tatt ha konferert med barnefaren.

Håper barnefaren stritter i mot, og at du legger fra deg deltidsjobben din med å frata han barnet sitt. 

Anonymkode: c35a7...dbd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vanskelig for å tro at du ikke har manipulert samtalen med syvåringen i den retningen du selv ønsker. Selv om du hevder å ikke ha gjort det, så har du nok enten bevisst eller ubevisst veiledet barnet til å nå den konklusjonen med det utfallet som du selv ønsker, og du dukker opp på kvinneguiden for å søke støtte og motivasjon fra likesinnede.

En syvåring vet ikke hva han eller hun vil, de vet bare at de ikke vil ha fisk til middag. Hva husker du selv fra syvårsalderen? 

Så lenge du og barnefar har en avtale om at han har 35% samvær med barnet, så skal det overholdes. Kritikkverdig av deg å si til barnet ditt at dere skal "kjenne litt på det en gang til", uten å i det hele tatt ha konferert med barnefaren.

Håper barnefaren stritter i mot, og at du legger fra deg deltidsjobben din med å frata han barnet sitt. 

Anonymkode: c35a7...dbd

🙄

Anonymkode: c1e52...734

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vanskelig for å tro at du ikke har manipulert samtalen med syvåringen i den retningen du selv ønsker. Selv om du hevder å ikke ha gjort det, så har du nok enten bevisst eller ubevisst veiledet barnet til å nå den konklusjonen med det utfallet som du selv ønsker, og du dukker opp på kvinneguiden for å søke støtte og motivasjon fra likesinnede.

En syvåring vet ikke hva han eller hun vil, de vet bare at de ikke vil ha fisk til middag. Hva husker du selv fra syvårsalderen? 

Så lenge du og barnefar har en avtale om at han har 35% samvær med barnet, så skal det overholdes. Kritikkverdig av deg å si til barnet ditt at dere skal "kjenne litt på det en gang til", uten å i det hele tatt ha konferert med barnefaren.

Håper barnefaren stritter i mot, og at du legger fra deg deltidsjobben din med å frata han barnet sitt. 

Anonymkode: c35a7...dbd

Enkelte folk altså. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å ikke vri barnet i noen retning. Jeg er skeptisk til å redusere samværet med far da jeg er usikker på om det er det beste for barnet. Men jeg ønsker også å ta barnet mitt på alvor.

Jeg skal ta kontakt med familievernkontoret for å få rådgiving fra dem. 

Ja, per nå har far og jeg en avtale om 35%. Men denne skal ikke overholdes for enhver pris. Det må være fordi det er det beste for barnet. Jeg hadde selv kunnet gi far mye mer samvær/hovedomsorgen dersom jeg tenkte det var det beste for barnet.

Jef forsøker virkelkg å finne ut av hva som er best for barnet, ikke for meg.

Jeg tipper du er en far som er redd dette skal kunne skje deg. Men du er litt vel på angrepsfronten her. Jeg har aldri og kommer aldri til å sabotere noe mellom far og barnet. Jeg har selv et særdeles dårlig forhold til min egen far (hans skyld), og jeg unner virkelig barnet mitt å ha et godt forhold til begge foreldrene.

Anonymkode: d3b99...73d

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i slutten av tredveårene som ble utsatt for akkurat det samme, bare av en svært ressurssterk barnefar. Allerede da barnet fylte syvår begynte de å gi uttrykk for at de ønskte mer samvær med barnet, og begrunnet dette med lovverket som sier at barn fra syvårsalderen skal få være med å påvirke. Åpenbare likehetstrekk mellom ditt innlegg og fremgangsmåten som du gjenforteller.

Den dag i dag så har jeg større tro på at systemet fungerer, og samværet har frem til nå vært uendret.

 

Anonymkode: c35a7...dbd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne i slutten av tredveårene som ble utsatt for akkurat det samme, bare av en svært ressurssterk barnefar. Allerede da barnet fylte syvår begynte de å gi uttrykk for at de ønskte mer samvær med barnet, og begrunnet dette med lovverket som sier at barn fra syvårsalderen skal få være med å påvirke. Åpenbare likehetstrekk mellom ditt innlegg og fremgangsmåten som du gjenforteller.

Den dag i dag så har jeg større tro på at systemet fungerer, og samværet har frem til nå vært uendret.

 

Anonymkode: c35a7...dbd

Ok, det var synd å høre at du har en dårlig opplevelse angående samarbeid og samvær.

Men du leser nok alt for mye av dine egne erfaringer inn i mitt innlegg. Håper det ordnet seg for deg.

Anonymkode: d3b99...73d

[AnonymBruker]

Hvis dere gjør endringer i samværet nå, så betyr jo ikke det at en ny avtale er låst for all framtid. Snakk med far og familievernkontoret, og se hva dere kommer fram til. Og husk at det er mulig å endre igjen hvis det ikke fungerer.

 

Anonymkode: c212d...0f2

[AnonymBruker]

Kunne et forslag være at han har samværet hos far i lengre periode. Altså at dagene blir slått mer sammen, enn at han har 1 natt her og 1 natt der? (vet ikke hvordan dere har i dag) Da føler kanskje barnet at h*n kan slå seg mer til ro det stedet?

 

Anonymkode: 5db87...3d4