Avslutte vennskap med gamle venner

[AnonymBruker]

Jeg ble psykisk mobbet av noen jenter(5-6 stk) fra midten av barneskolen, hele ungdomskolen og 1.vgs. I senere tid har det blitt bedre og vi var vanlige venner. De sa aldri unnskyld for det, men tror det var veldig ubevisst handling.. Noe som gjorde at vi aldri tok det opp da vi ble eldre. Det dabbet liksom av, og vi fikk gode relasjoner med hverandre. Men nå i senere tid har jeg tenkt mye på min barndom. Jeg blir lei meg og får fortsatt den vonde følelsen når jeg ser dem skriver i chatten på messenger og når jeg er med dem i virkeligheten. (Noe som er en veldig sjelden gang). Jeg klarer bare ikke la være å tenke på så mye skade de har gjort meg, og de fortjener egentlig ikke meg som venn lenger. Jeg sliter med mye psykisk nå pga det, og det har gjort at jeg har tenkt at jeg vil avslutte mitt vennskap med dem. Men samtidig gjør det vondt å miste noen. Vi har jo hatt noen gode stunder i ettertid. Men det stikker litt hver gang jeg henger med dem.. Så er det verdt det?  Vi kan kanskje ha vanlige vennskapsforhold, men det gnager sånn i hodet mitt av alt vondt jeg har opplevd fra da vi var yngre. Og jeg henger med de kanskje 2-3 ganger i året. Vi skriver som regel bare til hverandre i chatten på Facebook om masse random. Hvis jeg dropper de, har jeg bare en venn. Men det er en veldig god venn, så kanskje det er bare det jeg trenger? 

Anonymkode: 6b2aa...f16

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon som deg. Hvis disse vennskapene plager deg så mye til tross for at du ser de så sjelden, så ville jeg bare kuttet de ut. Ikke hold på et vennskap kun fordi det er gammelt, eller fordi du har få venner igjen etterpå. Du får det mye bedre med deg selv ved å kun ta vare på det som bygger deg opp, istedenfor å holde deg nede.

Anonymkode: cc539...745

[AnonymBruker]

Jeg hadde en opprenskning. Var så usikker på meg selv før at jeg tiltrakk meg de som fikk meg i ubalanse. Ingenting galt med dem. Men kjemien oss imellom ble så skadelig at jeg ble veldig liten og enda mer usikker. Etter jeg hadde hengt med dem var jeg alltid sliten og tvilte på egne avgjørelser osv osv.

Da jeg ble mer selvsikker og rakere i ryggen så ble vennskapene helt rare. Ingenting stemte, og de viste tydelig at de var bekymret. For jeg var så ulik meg selv.

Jeg måtte kutte ut 4 stk. 4 stk som var helt avhengig av at jeg var den «svake» den som alltid bare tilpasset seg. 

Livet er i endring hele tiden. Kjennes det feil ut for deg så er det den viktigste personen du skal høre på. Vennskap skal få oss til å både føle på egen vekst samtidig som vi har ønske om alt godt for dem også. 

Jeg føler meg så fri! Har fått flere nye venner som viser tydelig at de liker meg som en selvsikker trygg voksen person. 

Det har såklart vært vonde tider. Følelsen og redselen for å ha gjort noe skikkelig dumt. Men så husker jeg på hvordan de fikk meg til å føle. Og da blir jeg 10 tonn lettere igjen 💪

Anonymkode: c9090...4dd

[AnonymBruker]

Ikke alt kan tilgis. Hvis du bruker mindre energi på disse «vennene» får du mer plass i livet ditt til noen som bare er gode. Ta dine egne følelser på alvor, og ha selvrespekt nok til å få deg noen nye venner. Du fortjener noen som bare gir gode følelser, og som du kan stole på. Min erfaring er at man ikke kan få det med noen som regelmessig har holdt deg nede.

Anonymkode: 54acf...731

[Gjest Juks]

Hvis vennskap fører med seg mer smerte enn lykke, så bør dem avsluttes. 
Kan hende du får et bedre liv da. Ta godt vare på den ene vennen som virkelig betyr noe. Og det er alltids tid nok til å finne seg nye og bedre venner. 

[bouiuod]

Én god venn er bedre enn hundre dårlige venner.

Kvalitet over kvantitet.