Redd for menn

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, så har jeg et problem med å stole på menn. Kan nevne at noen mannlige familiemedlemmer ikke har vært så "grei" i min barndom kan man si. Er nok litt traumatisert. Ikke nok med det, så var mitt første forhold med en idiot som snakket nedsettende om meg, hakket på meg for hvordan jeg så ut og oppførte meg. Han dumpet meg til slutt og ble sammen med min daværende bestevenninne og sendte meg en lang melding om alt som var stygt og rart med meg. 

Det har tatt flere år å komme over alt (...) og jeg har vært singel nå i 6 år. I disse årene har jeg jobbet med meg selv, gått til psykolog, men bildet jeg har av menn er fortsatt ødelagt. Jeg har ingen guttevenner, jeg blir ukomfortabel av å sitte alene i et rom med en gutt uansett hvem det er, spesielt om det er en litt eldre mann. Føler meg ødelagt. Ser for meg et liv som alene eller evt å bli alenemor med donorbarn... alt jeg ønsker meg i livet er et a4 liv med barn og mann.. men hvordan skal det skje, når jeg synes dating er skummelt? Og menn er skumle? Har noen opplevd lignende og vil dele erfaring?

- jeg vet at ikke alle menn er farlige eller slemme

- ikke be meg om å dra til psykolog

Anonymkode: 903ea...ef3

[AnonymBruker]

Har hatt det litt likt. For meg har tiden vært den beste hjelpen og å ikke stresse med tanken på det. I dag har jeg et langt mer avslappet forhold til menn. Å si akkurat hva som kan være riktig for deg er umulig siden jeg ikke kjenner deg, men det er viktig at du ikke isolerer deg fra verden. Traumer er vanskelig og forsvinner vel egentlig aldri, men man finner en måte leve med dem. Hvis du blir bevisst på å rette skylden for at du sliter i riktig retning kan det bli lettere med relasjoner. Håper det går bra videre.

Anonymkode: b98d7...e2a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt det litt likt. For meg har tiden vært den beste hjelpen og å ikke stresse med tanken på det. I dag har jeg et langt mer avslappet forhold til menn. Å si akkurat hva som kan være riktig for deg er umulig siden jeg ikke kjenner deg, men det er viktig at du ikke isolerer deg fra verden. Traumer er vanskelig og forsvinner vel egentlig aldri, men man finner en måte leve med dem. Hvis du blir bevisst på å rette skylden for at du sliter i riktig retning kan det bli lettere med relasjoner. Håper det går bra videre.

Anonymkode: b98d7...e2a

takk ❤️

- ts

Anonymkode: 903ea...ef3

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg hadde ikke det synet før jeg begynte å lese hva menn EGENTLIG mener og det er ikke alltid hyggelige ting så jeg skjønner deg godt.

Anonymkode: 60be7...6fd

[AnonymBruker]

Et liv som alenemor er jo kjempebra.

Anonymkode: 8b62e...d47

[AnonymBruker]

Har det som deg bare at jeg er mann, alt blir motsatt men likt på en måte. Har brukt årevis på gruppeterapi og forstår meg selv og andre bedre. Jeg stresser mindre med det, og har virkelig øvd på å si fra om ting. Noe av det som stadig gav meg trøbbel var at jeg lot være å si ting jeg tenkte og likevel stod i det i forhold eller relasjoner som ble for utfordrende for meg med mine traumer. Etter å ha sluttet i terapien var det første som skjedde at jeg traff en dame, men det gikk voldsomt til helvette med løgner og spill og det hele, alt jeg var skadd av og redd for altså. Men jeg ble ikke redd, bare fryktelig såret og følte meg litt dum ja, men jeg fikk ikke skrekken, og går videre med lyst og klare intensjoner, så det er en stor og sunn forbedring. Nå tør jeg prøve selv om jeg kanskje ikke helt vet hvordan det vil gå, selv om jeg vet jeg kan bli såret, og det gjør stor forskjell. Håper du også kan oppleve å komme deg videre med tingene dine og la muligheter slippe til❤️

En dag kan jeg kanskje dele gleden av å bli pappa igjen med min snart voksne datter, det er en tanke som gir meg mye giv. Helst kanskje med ei som også har opplevd litt dritt, altså noen som vil sette like stor pris på det, og ta like godt vare på det vi har.

Men jeg stresser ikke med det! Du må bare tørre å prøve egentlig. Gå på en tinderdate feks, men ikke for å finne den å skape dette livet med, men gå på den for å trimme datemusklene litt, bare kjenne på det å ta en kaffe med en fremmed, og ikke se for deg noe mer. Nesten som å gå på en mislykket date med vilje, for det du gjør er egentlig bare å trene på å date når du gjør det. Om det gir mening?

Anonymkode: c71dd...21b

[McMary]

Jeg synes forslaget over er bra, om du ikke har andre arenaer der du møter menn? Det beste ville vært om studier, jobb, trening eller hobbyer kan gi deg en eller flere guttevenner i første omgang. Kanskje kan det bli noe mer med en av dem også. Eller altså møte noen via en app som du skriver lenge meg først slik at du "vet" det er en bra fyr. Det du trenger er vel gjentatte, hyggelige opplevelser med en snill mann eller flere.  

Endret 25. mars 2019 av McMary