Barns reaksjon ved samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Du som har gått gjennom skilsmisse/ samlivsbrudd: Hvordan reagerte barnet ditt? Hvordan gikk det etterhvert? 

Anonymkode: aef3e...0ad

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 15 år og hadde gruet meg utrolig mye til hans reaksjon, siden han alltid har vært så familiekjær. Men han tok det overraskende bra, så bra at jeg nesten ikke tror det! Og nå har det gått mange måneder, så det kommer neppe noen reaksjon nå. Men min eks og jeg har hele tiden snakket pent om hverandre, vi har ingen åpne konflikter, feiret jul sammen osv og det er nok grunnen til at det har gått så bra. Må svelge noen kameler for barnas skyld, det er det verdt. 

Det som betydde noe for han var om jeg fortsatt var glad i pappaen hans, og det er jeg jo, selv om jeg ikke vil være kjæreste med han lenger. Når han fikk det bekreftet, både i handling og ord, så var han fornøyd.

Anonymkode: ba504...3d7

[AnonymBruker]

Det ble slutt etter 9 års ekteskap nå før jul, fortalte det til barna i vinterferien. De tok det overraskende bra (tre barn mellom 4 og 11 år). Vi bor fortsatt sammen i påvente av at jeg skal finne en egnet bolig, så vi vet ikke hvordan de vil reagere når det blir flytting da. Men vi har snakket masse om det, så jeg har på følelsen at det vil gå greit. Vi voksne er venner og samarbeider godt, ingen konflikter. Vi skal feriere sammen i sommer, feire jul o.l. sammen, og vil ha kav terskel for å kunne besøke hverandre så ungene får se oss ved behov hos den andre, så jeg tror det vil gå bra fremover. 

Anonymkode: 64bc4...a1d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ble slutt etter 9 års ekteskap nå før jul, fortalte det til barna i vinterferien. De tok det overraskende bra (tre barn mellom 4 og 11 år). Vi bor fortsatt sammen i påvente av at jeg skal finne en egnet bolig, så vi vet ikke hvordan de vil reagere når det blir flytting da. Men vi har snakket masse om det, så jeg har på følelsen at det vil gå greit. Vi voksne er venner og samarbeider godt, ingen konflikter. Vi skal feriere sammen i sommer, feire jul o.l. sammen, og vil ha kav terskel for å kunne besøke hverandre så ungene får se oss ved behov hos den andre, så jeg tror det vil gå bra fremover. 

Anonymkode: 64bc4...a1d

Det høres bra ut.

Forventet barna brudd?

Vi krangler ikke mye og er generelt vennskapelige, samarbeider veldig bra, så tenker at barna vil bli sjokkerte når vi sier at vi skal gå fra hverandre. 

Anonymkode: aef3e...0ad

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres bra ut.

Forventet barna brudd?

Vi krangler ikke mye og er generelt vennskapelige, samarbeider veldig bra, så tenker at barna vil bli sjokkerte når vi sier at vi skal gå fra hverandre. 

Anonymkode: aef3e...0ad

Nei, de forventet ikke brudd i det hele tatt. Vi har snakket mye med dem om hvordan vi vil at det skal være, at dette ikke har noe med dem å gjøre, at vi alltid vil være glad i dem, og spør dem ofte om de tenker på dette og i så fall, hva de tenker på. De vet at de kan spørre om alt, og det tenker jeg at har hjulpet mye så langt. Og at det er lov å være både lei seg, sint, trist, og ikke minst glad! 

Anonymkode: 64bc4...a1d

[AnonymBruker]

Her ble barna glade. Det har riktig nok vært mye krangling og en dårlig stemning de siste årene. Men at de skulle bli glade gjorde meg nesten litt trist, og fikk meg til å tenke at dette burde ha skjedd for lenge siden.

Alder: 5 og 9 år.

Anonymkode: f1e73...656

[AnonymBruker]

På 24.3.2019 den 21.27, AnonymBruker skrev:

Nei, de forventet ikke brudd i det hele tatt. Vi har snakket mye med dem om hvordan vi vil at det skal være, at dette ikke har noe med dem å gjøre, at vi alltid vil være glad i dem, og spør dem ofte om de tenker på dette og i så fall, hva de tenker på. De vet at de kan spørre om alt, og det tenker jeg at har hjulpet mye så langt. Og at det er lov å være både lei seg, sint, trist, og ikke minst glad! 

Anonymkode: 64bc4...a1d

Vi gjorde det samme. Barna var barnehage- og småskolebarn da vi flyttet fra hverandre. Eldste gråt da vi fortalte det, men allerede dagen etter var det triste glemt. Samarbeidet fungerer veldig bra, og nye partnerene og ste-søsken er inne i livene våre. Sønnen min sa det så fint «jeg er heldig som har så mange rundt meg som er glad i meg», ste-foreldrene er høyt verdsatt!

(Mitt forhold til barnefar inneholdt ikke krangling, men når jeg ser tilbake så husker jeg at jeg var trist og ulykkelig)

Anonymkode: 11968...ecc