Hvordan snakke med barn om foreldres sykdom

[AnonymBruker]

Har div helseproblemer. Uten å gå inn på direkte diagnoser så er de 2 mest fremtredende symptomene at jeg er veldig mye sliten og må ta mye pauser før/etter jeg gjør ting, og jeg orker ikke holde på med ting så lenge før jeg må ha pause. Det gjør at alt tar lengre tid for meg å gjennomføre enn om jeg hadde vært frisk. Det andre symptomet er en slags angst. Ikke panikkanfall, men mer i retning sosialangst (som jeg kjemper imot så godt jeg kan) og at jeg kan bli overdrevent bekymret for ting jeg tenker på, og tenker meg litt ihjel litt for fort. Deler ikke bekymringene mine forresten. 

Spm mitt er hvordan man snakker med barn om dette. Jeg har åpenbart begrensninger i forhold til dette, og har vært alenemor siden barnet var 1 også. Vil at barnet mitt skal forstå så godt man kan når man er 4 år, men ikke lesse mine bekymringer og dårlig samvittighet for alt jeg ikke har krefter til over på barnet. 

Anonymkode: a1770...329

[Lammelåret]

Et barn på fire ser på deg uten kritisk blikk. Du er bare mamma og ferdig med det.

Et eldre barn trenger forklaringer, noe ala at kroppen din krever hvile selv om du har lyst til å gjøre ting. At det ikke er barnets skyld at du ikke orker alt du har lyst til. 

Det er viktig å ikke problematisere, men la ting være normalt. Slik det er hjemme hos dere er normalt hos dere. Hos andre er ting annerledes, men annerledes er ikke bedre. Pass på å ikke nedvurdere deg selv og din situasjon. 

[AnonymBruker]

Ha normalt tonefall når du snakker om det, slik at det høres vanlig / dagligdags ut, og ikke stort og skummelt. Hold det kort, uten detaljer.

Du kan si at du en sykdom som gjør at du blir sliten fort og må hvile mye, og at det er litt kjedelig, men ikke farlig eller noe sånt.

Gjør det også klart at dette trenger ikke barnet å bekymre seg over, sånn at barnet skjønner at det ikke er deres feil eller ansvar.

Ikke gjør det til en stor greie, vær positiv, slik at det bare blir noe dagligdags du nevner, på en måte.

Anonymkode: 0c756...5b5

[Lammelåret]

Og så er det viktig å presisere at sykdommen ikke er smittsom.

Vær oppmerksom på om barnet kopierer din adferd, og på om det bruker "sliten" i feil sammenhenger. Det er forskjell på frisk slitenhet og syk slitenhet. Tenker at det er viktig å skille mellom disse, f.eks bruke ordet fatigue for å understreke forskjellen. 

[AnonymBruker]

Se om du finner noen barnebøker som handler om din sykdom. De er gjerne skrevet ut i fra et barneperspektiv, noe som kan gjøre det lettere å forstå for barnet. Da har barnet også noe/noen å relatere seg til. Finnes mange gode bøker som handler om f.eks. foreldrenes psykiske helse (depresjon, angst osv.). 

Anonymkode: aa720...39b

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og har en sykdom som bl.a. at jeg trenger litt ekstra hvile. Jeg har ikke sagt noe som helst om at jeg er syk. Barnet tror jeg er på jobb enda. Er blitt ufør, men var mye frem og tilbake med jobb, ikke jobb, da barnet var liten, i tiden før jeg ble ufør. Ønsket ikke at barnet skulle vite om dette da jeg tenkte dette kunne oppleves som ustabilt for barnet, barnet var da bhg-barn. Jeg lot som om jeg hver dag dro på jobb, akkurat som om barnet dro i bhg. Og sånn er det liksom blitt, barnet er nå 7 år og vet ingenting. Så hvis din sykdom ikke er så veldig synbar så hadde jeg nok ikke sagt så mye enda til en 4-åring. At en voksen blir mer sliten enn att barn er jo også veldig sant også for friske foreldre. 

Anonymkode: a49cf...c5a