hvor tøft er det å skille seg?

[AnonymBruker]

hvor tøft er det for dere som har opplevd å skille lag med noen der dere har levd sammen med? jeg leser mange ganger at det står skilles som venner. Men er det virkelig det sannheten? hvordan er det å plutselig være alene, så er det bare å bli forelsket på nytt, eller handler det om mange andre ting?

 

Anonymkode: ba78c...011

[AnonymBruker]

Skilles som venner betyr ofte bare at det ikke er så mye ytre drama. 

Jeg lagde aldri noe trøbbel for min eks, men det var tungt å bli vraket, og verre da jeg skjønte at jeg hadde vært "under vurdering" en god stund før avgjørelsen falt. Det har tatt meg noen år å komme meg ovenpå emosjonelt, praktisk og økonomisk etter bruddet. Jeg har aldri følt meg "alene", det tror jeg faktisk han følte mer på enn meg, for jeg har en familie som støtter meg, og mange andre ting som betyr mye for meg. Jeg var bare en stund utrolig lei meg og forvirra over bruddet. Nå har jeg ny kjæreste. 

Vi er jo ikke uvenner, men jeg opplever at også eksen min har vanskelige følelser og feks ikke skjønner at jeg ikke er bestevennen hans etter bruddet. 

Anonymkode: 9f26f...ebf

[AnonymBruker]

Å skille seg er helt fantastisk. Angrer på at jeg ikke gikk før.

Anonymkode: add7c...a00

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å skille seg er helt fantastisk. Angrer på at jeg ikke gikk før.

Anonymkode: add7c...a00

vil du uttrykke hvorfor det er helt fantastisk? hva gjorde at du holdt ut lenger enn det du ønsket. Betyr det at det var du som gjorde det slutt i relasjonen. 

Anonymkode: ba78c...011

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

vil du uttrykke hvorfor det er helt fantastisk? hva gjorde at du holdt ut lenger enn det du ønsket. Betyr det at det var du som gjorde det slutt i relasjonen. 

Anonymkode: ba78c...011

Man bryter av koblingen til en annen og blir selvstendig, huset for seg selv, slipper å gå oppå en annen. Holdt ut fordi jeg kvidde meg på å fortelle han. Ja det var jeg som avsluttet.

Anonymkode: add7c...a00

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skilles som venner betyr ofte bare at det ikke er så mye ytre drama. 

Jeg lagde aldri noe trøbbel for min eks, men det var tungt å bli vraket, og verre da jeg skjønte at jeg hadde vært "under vurdering" en god stund før avgjørelsen falt. Det har tatt meg noen år å komme meg ovenpå emosjonelt, praktisk og økonomisk etter bruddet. Jeg har aldri følt meg "alene", det tror jeg faktisk han følte mer på enn meg, for jeg har en familie som støtter meg, og mange andre ting som betyr mye for meg. Jeg var bare en stund utrolig lei meg og forvirra over bruddet. Nå har jeg ny kjæreste. 

Vi er jo ikke uvenner, men jeg opplever at også eksen min har vanskelige følelser og feks ikke skjønner at jeg ikke er bestevennen hans etter bruddet. 

Anonymkode: 9f26f...ebf

du sier noe elementært, du skriver at han ikke skjønner du ikke er bestevennen hans mer. Det bør jo være en naturlig og forståelig at begge parter, men ikke av alle. Å skille lag er jo igrunn at man begge går to nye veier i livet. 

For noen er det vel en helt naturlig valg, og for andre blir det kanskje en bitterhet? har hørt noen sier at man har vokst fra hverandre, det betyr vel egentlig at man ikke har stått hverandre nær heller? man har bodd sammen uten å være forelsket i hverandre eller ikke kommunisert med hverandre i det hele tatt.

Anonymkode: ba78c...011

[frubaluba]

1 hour ago, AnonymBruker said:

hvor tøft er det for dere som har opplevd å skille lag med noen der dere har levd sammen med? jeg leser mange ganger at det står skilles som venner. Men er det virkelig det sannheten? hvordan er det å plutselig være alene, så er det bare å bli forelsket på nytt, eller handler det om mange andre ting?

 

Anonymkode: ba78c...011

Å skille seg kan jeg egentlig ikke anbefale. Det er det tøffeste og kjipeste jeg har gjort, men noen ganger er det nødvendig og jeg angrer ikke, men lett har det ikke vært, men med tiden så går det bedre og jeg har fått det bedre med meg selv. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, frubaluba skrev:

Å skille seg kan jeg egentlig ikke anbefale. Det er det tøffeste og kjipeste jeg har gjort, men noen ganger er det nødvendig og jeg angrer ikke, men lett har det ikke vært, men med tiden så går det bedre og jeg har fått det bedre med meg selv. 

det er overgangsfasen der man har måtte ta en bestemmelse for sitt eget liv, og sin nye retning der det ikke har forent med partneren man har bodd med, fordi man går på to forskjellige veier? 

hva skulle du gjort annerledes? Og hva var det du ikke forutså i partner forholdet?

Anonymkode: ba78c...011

[SoWhat?]

Jeg giftet meg som veldig ung. Jeg visste så lite om alt. Jeg fikk bonusbarn og der klarte jeg meg. De har uttrykt det. 

Men er takknemlig fordi jeg vet hva det er å elske da. Det må jeg si, men jeg  orker ikke den runden igjen. Alt fokus ble på han. Ikke bra. 

Jeg syns familie skal holde sammen. Når det ikke er vond og mishandling i bildet

Men lett for meg å si. Ikke lett. Men barn fortjener to foreldre. De gjør jo det. 

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at en skilsmisse er ganske opprivende, uansett. Spesielt etter en del år sammen og felles barn.

Kjæresten er skilt og det var en (relativt sett) ok skilsmisse. Enighet, bruddet hadde skjedd over lang tid, ingen krangel over barnefordeling eller noe. Og han er klar på at livet etterpå er mange ganger bedre.

Men det endrer jo ikke det at det røsker opp i mye. Det å forholde seg til familien - egen og ekspartnerens - samt å ha hele "greia" overfor felles venner er stressende, og slitsomt. Egentlig tror jeg det eksterne er en stor de av det.

 

Anonymkode: 1c263...080

[MortilTori8c]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å skille seg er helt fantastisk. Angrer på at jeg ikke gikk før.

Anonymkode: add7c...a00

Hvordan kan du si noe så provoserende? Du irriterer meg litt, men skal ikke gå til personangrep her.. 

men dette er jo helt sinnsykelifhetegradvis

fytti katta!

 

[SoWhat?]

3 minutter siden, MortilTori8c skrev:

Hvordan kan du si noe så provoserende? Du irriterer meg litt, men skal ikke gå til personangrep her.. 

men dette er jo helt sinnsykelifhetegradvis

fytti katta!

 

Ja. Det er vondt! 

[SPOCA]

Syntes bare det var en lettelse. Det var ikke et vennskapelig brudd, men høyst ønsket og gledelig for min del.

[frubaluba]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

det er overgangsfasen der man har måtte ta en bestemmelse for sitt eget liv, og sin nye retning der det ikke har forent med partneren man har bodd med, fordi man går på to forskjellige veier? 

hva skulle du gjort annerledes? Og hva var det du ikke forutså i partner forholdet?

Anonymkode: ba78c...011

Stemmer, man vokser ikke sammen, og ender med å gå på forskjellige veier som aldri kommer til å møtes.  

Det er mye jeg kunne gjort annerledes, også han... Det tar alltid to for tango, selv om det er lett for han å skylde på meg og omvendt. Noe mer tror jeg ikke at jeg skal gå innpå her, vondt var det og litt sårt, siden man en gang i tiden trodde det skulle vare evig.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jeg giftet meg som veldig ung. Jeg visste så lite om alt. Jeg fikk bonusbarn og der klarte jeg meg. De har uttrykt det. 

Men er takknemlig fordi jeg vet hva det er å elske da. Det må jeg si, men jeg  orker ikke den runden igjen. Alt fokus ble på han. Ikke bra. 

Jeg syns familie skal holde sammen. Når det ikke er vond og mishandling i bildet

Men lett for meg å si. Ikke lett. Men barn fortjener to foreldre. De gjør jo det. 

hva er din grunnmur idag?

Anonymkode: ba78c...011

[AnonymBruker]

hvem forårsaket skilsmissen, var det flere hendelser som medførte at tilliten var vekke tilslutt? ble du aldri hørt? og hvor langt tillot du strikken å få gå?

Anonymkode: ba78c...011

[SoWhat?]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hva er din grunnmur idag?

Anonymkode: ba78c...011

Grunnmur? Det er alltid mennesker. Og Gud 🙂 i motsatt rekkefølge kanskje. Eller ikke

 Jeg vet ikke helt. 

[AnonymBruker]

55 minutter siden, MortilTori8c skrev:

Hvordan kan du si noe så provoserende? Du irriterer meg litt, men skal ikke gå til personangrep her.. 

men dette er jo helt sinnsykelifhetegradvis

fytti katta!

 

Provoserende? Jeg fikk det mye bedre da jeg ble alene, ikke verre enn det. Folk er ulike, så nei, personangrep er helt unødvendig og fullstendig meningsløst her.

Anonymkode: add7c...a00

[MortilTori8c]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Provoserende? Jeg fikk det mye bedre da jeg ble alene, ikke verre enn det. Folk er ulike, så nei, personangrep er helt unødvendig og fullstendig meningsløst her.

Anonymkode: add7c...a00

Merker det er godt vi er ulike nå ja...

[kari-bole]

Det å skille lag fra en som du har levd sammen med i mange år ( mitt tilfelle 20 år ) er aldri lett uansett grunn for skilsmisse

Det kommer en tid som man sørger, det kommer en tid der man analyserer alt og hva som gikk galt. 

ja faktisk går an å skilles som venner og ha god kontakt med X, det er et valg , men er det barn involvert så er det best å vare på venne siden en fiender. For oss fungerer venner perfekt, og barnet har det fantastisk, 50%50 deling.

det er folk som lager problemer for hverandre, hverken den ene eller den andre er bedre eller verre, begge har skylda for at ting går dårlig eller bra.


Det verste er tiden når man flytter ut for seg selv, men er man sterkt mentalt klarer man å overvinne alt.
verste for min del var første måneden, den var helt knusende for selvtillit frem til en god venn tok meg til side og snakket med meg om hvordan jeg hadde det, venner kunne se det bedre hvordan jeg hadde det. 

Jeg er takknemlig i dag for både å ha skilt meg og for å vare venner med X