konfirmasjon og nytt forhold

[AnonymBruker]

jeg har vært sammen med en flott mann i 6 mnd, og eldste sønnen er konfirmant i år. jeg er invitert, men har ikke så veldig lyst å dra. har ikke blitt kjent med hans familie(utenom moren), og ønsker ikke å måtte sosialiserer med med hans eksfamilie. har også sterk sosialangst, og dette blir for mye for meg. er jeg kjip nå???

Anonymkode: 27392...a15

[AnonymBruker]

Enig med deg. La nå fokuset være på konfirmanten den dagen, og ikke på fars nye dame. 

Anonymkode: f9bbd...a55

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. La nå fokuset være på konfirmanten den dagen, og ikke på fars nye dame. 

Anonymkode: f9bbd...a55

ja, det var mitt argument også til kjæresten min. vil ikke være en snakkis på gutten sin store dag.

han som skal ha oppmerksomhet, ikke jeg

Anonymkode: 27392...a15

[AnonymBruker]

Enig med ab over, hold deg hjemme du. 

Anonymkode: 423be...37c

[Diamant20]

Med mindre konfirmanten ønsker at du skal være der ville jeg blitt hjemme

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Diamant20 skrev:

Med mindre konfirmanten ønsker at du skal være der ville jeg blitt hjemme

tror det er det samme for han, vi har en god relasjon føler jeg, og jeg er nok velkommen. det er faren som presser på; både med samboerskap og dette.

Anonymkode: 27392...a15

[AnonymBruker]

Jeg ble invitert da kjæresten sin sønn ble konfirmert. Vi hadde vært sammen i 8 mnd. Jeg gikk. For å støtte far. Det var han eks som ordnet konfirmasjonen. Han har liten familie hvor få kom oga avstand. 

Anonymkode: 600d9...4f4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

tror det er det samme for han, vi har en god relasjon føler jeg, og jeg er nok velkommen. det er faren som presser på; både med samboerskap og dette.

Anonymkode: 27392...a15

Høres ut som et sunt forhold. 

Anonymkode: 91676...5c8

[AnonymBruker]

Far er forelsket og i sin egen boble høres det ut som. Sønnens konfirmasjon er ikke en arena for å introdusere den nye kjæresten. Fornuftig å holde seg unna på denne dagen. 

Anonymkode: 5fa14...361

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

tror det er det samme for han, vi har en god relasjon føler jeg, og jeg er nok velkommen. det er faren som presser på; både med samboerskap og dette.

Anonymkode: 27392...a15

Det høres ikke helt bra ut. 

Det viktigste i et forhold er å kommunikasjon, å ta hensyn til hverandre, og føle den andre slik at man sammen kan ta en beslutning til felles beste. 

Når det er barn inne i bildet synes jeg verken konfirmasjonsdeltagelse eller samboerskap har noen plass etter 6 måneder, man bør være helt sikker på relasjonen først, da det også er en tredjepart som blir påvirket av valgene dere tar.  En oppegående forelder bør se det. 

Anonymkode: e0266...ffa

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ikke helt bra ut. 

Det viktigste i et forhold er å kommunikasjon, å ta hensyn til hverandre, og føle den andre slik at man sammen kan ta en beslutning til felles beste. 

Når det er barn inne i bildet synes jeg verken konfirmasjonsdeltagelse eller samboerskap har noen plass etter 6 måneder, man bør være helt sikker på relasjonen først, da det også er en tredjepart som blir påvirket av valgene dere tar.  En oppegående forelder bør se det. 

Anonymkode: e0266...ffa

problemet er nok at han er trygg på relasjonen vår, mens jeg som (blant annet) sliter med sosialangst, bruker minst et par år på å bli komfortabel med en ny mann, og alt som følger med; familie og venner mm. mitt tempo er litt tregere enn hans😌

Anonymkode: 27392...a15

[AnonymBruker]

Da får han respektere deg TS, og du må forklare hvordan du har det. Respekterer han deg?

Anonymkode: 59705...246

[AnonymBruker]

Finn opp en god grunn i allefall. Kjenner ryktebørsen begynne å småkoke allerede nå. "Hva, ble hun ikke invitert?", "Er det krangling i familien", "Nei, det var dårlig gjort av henne å takke nei", "kanskje hun ikke vil ha noe med oss å gjøre?".

Her i familien var min søsters samboer invitert i barnedåp, men valgte å takke nei. I løpet av barnedåpen ble det ikke sagt et ord om det, men på første familiesamling/barnebursdag så ble det jo spurt om han ikke ble invitert, hvorfor han takka nei også videre.

Ha en god unnskyldning annet enn det du skriver her, for folk er generelt lite forstålige. Men kan jo godt være at denne familien skjønner det, men det får du bedømme selv. 

Anonymkode: 921e9...f0a

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finn opp en god grunn i allefall. Kjenner ryktebørsen begynne å småkoke allerede nå. "Hva, ble hun ikke invitert?", "Er det krangling i familien", "Nei, det var dårlig gjort av henne å takke nei", "kanskje hun ikke vil ha noe med oss å gjøre?".

Her i familien var min søsters samboer invitert i barnedåp, men valgte å takke nei. I løpet av barnedåpen ble det ikke sagt et ord om det, men på første familiesamling/barnebursdag så ble det jo spurt om han ikke ble invitert, hvorfor han takka nei også videre.

Ha en god unnskyldning annet enn det du skriver her, for folk er generelt lite forstålige. Men kan jo godt være at denne familien skjønner det, men det får du bedømme selv. 

Anonymkode: 921e9...f0a

jeg skal faktisk ha eksamen mandagen etter komfen, så har en meget legitim grunn. tenker jeg går for den😇

Anonymkode: 27392...a15

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da får han respektere deg TS, og du må forklare hvordan du har det. Respekterer han deg?

Anonymkode: 59705...246

usikker. har forklart ørten ganger men han maser mye om å flytte sammen. synes det er lite menn som ønsker å være særboere, egentlig. synest selv det er tipp topp

Anonymkode: 27392...a15

[Gjest BearMama]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

usikker. har forklart ørten ganger men han maser mye om å flytte sammen. synes det er lite menn som ønsker å være særboere, egentlig. synest selv det er tipp topp

Anonymkode: 27392...a15

Her må du sette foten din ned. Vær krystallklar på at du er glad i han og vil være kjæresten hans, men han vet at du har sosial angst og trenger tid på deg, og det må han respektere om forholdet skal vare. Du ønsker å bo for deg selv og du ønsker ikke å delta i familiesammenkomster med det første.

Om han ikke kan respektere det så ser jeg ikke for meg at forholdet kommer til å vare. Verste du gjør er å gi etter når du vet hva som er best for deg og din helse. Da ender du opp ulykkelig og får kanskje enda verre sosial angst.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, BearMama skrev:

Her må du sette foten din ned. Vær krystallklar på at du er glad i han og vil være kjæresten hans, men han vet at du har sosial angst og trenger tid på deg, og det må han respektere om forholdet skal vare. Du ønsker å bo for deg selv og du ønsker ikke å delta i familiesammenkomster med det første.

Om han ikke kan respektere det så ser jeg ikke for meg at forholdet kommer til å vare. Verste du gjør er å gi etter når du vet hva som er best for deg og din helse. Da ender du opp ulykkelig og får kanskje enda verre sosial angst.

jeg slår opp hvis det går ut over helsen min. takler sånn ca hver 3.mnd med familiemiddager/mindre selskap, men blir det for mye så forlater jeg åstedet. har flere andre fysiske helseplager som blir kraftig forverret ved stress

Anonymkode: 27392...a15

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

jeg slår opp hvis det går ut over helsen min. takler sånn ca hver 3.mnd med familiemiddager/mindre selskap, men blir det for mye så forlater jeg åstedet. har flere andre fysiske helseplager som blir kraftig forverret ved stress

Anonymkode: 27392...a15

Men har du sagt dette til han? At om han fortsetter å mase og presse så ser du ikke noen annen utvei enn brudd? Han må innse at dette er alvor så han ikke går rundt i en boble om at dere blir samboere snart.

[AnonymBruker]

1 time siden, BearMama skrev:

Men har du sagt dette til han? At om han fortsetter å mase og presse så ser du ikke noen annen utvei enn brudd? Han må innse at dette er alvor så han ikke går rundt i en boble om at dere blir samboere snart.

ja, har sagt det flere ganger. han har litt rosabriller på føler jeg. og av og til stikker det i meg at kanskje han er mer forelsket i ideen om å være to, enn meg som person, siden han ikke klarer å ta inn hva jeg sier.

Anonymkode: 27392...a15