Hvor gamle var barna da du skilte deg?

[AnonymBruker]

Finnes det en alder som er «bedre» enn en annen når det gjelder skilsmisse? 

Hvor gammelt/ gamle var dine barn, og hvordan har det gått? 

Anonymkode: cb7b3...31f

[Scoops]

Han var 10 år,og det har godt helt fantastisk, han har virkelig strålt opp denne tiden 😊Så lenge jeg ble pga hans del så ser jeg nå så feil det var

[Million]

Han var 15 da vi tok ut separasjon, og 16 da vi offisielt skiltes. Jeg ventet med hensikt så lenge med å be om skilsmisse, ville at sønnen skulle være gammel nok til å forstå, samt at det uansett da ville bli skolebytte.

Det kom et par tårer sånn med en gang jeg fortalte han at faren hans og jeg skulle skilles. Mest fordi han skjønte han måtte flytte, og han hadde jo bodd i samme gata hele sitt liv og var ikke vant til noe annet sted. Skole måtte han jo bytte uansett da vi flyttet, pga ferdig på ungdomsskolen og skulle begynne på videregående, så det gjorde ikke noe.

Det gikk helt greit etter dette. Han synes det var litt rart i starten å flytte, men han fikk eget rom og alle de vante tingene hans ble flyttet inn dit. Og ikke minst det viktigste; pc-en hans.

Etter tre måneder i ny bolig kom han hjem fra skolen en dag og sa han begynte å føle seg hjemme. Nå trives han godt, og vi har bodd her i snart tre år.

Han bor hos meg stort sett hele tiden, men er hos faren sin et par helger i mnd og noen dager i ferier. Han har hatt det helt flott etter skilsmissen. Vi gjorde det helt klart at hvis han savnet faren sin en dag midt uka for eksempel, var det bare å si fra. Faren jobber noen minutter unna der vi bor, så han kunne stikke innom når som helst etter jobb.

Endret 23. mars 2019 av Million

[AnonymBruker]

Mine var 9 og 13 år, og jeg skulle ønske jeg gjorde det tidligere eller senere for 13-åringen sin del. Hun var i puberteten da, med opposisjon til foreldre, og det ble ikke bedre av at vi skilte oss akkurat da hun var mest sårbar.

Det ble flere år for henne der hun hadde det vanskelig med skilsmissen. Og det gjorde det ikke bedre at jeg fant en ny mann like etter.

Da jeg ble skilt, hadde jeg tenkt at jeg skulle være singel lenge, så jeg hadde kjøpt en 2-roms som kunne utvides til 3-roms. (Terrasseleilighet der man kunne bygge ut boden bak i leiligheten til et stort soverom.) Det var jo økonomi som avgjorde hva jeg hadde råd til, og dette var det beste jeg fant på kort tid. Eksmannen la ut huset vårt til salg, og jeg måtte bare finne noe innen kort tid. 

Jeg er fortsatt sammen med mannen jeg møtte da, 17 år etter, det men hun har aldri fått et godt forhold til han. Det kommer nok også av at han ikke var vant til tenåringer i opposisjon, så han hadde en reaksjon i forhold til det. Min andre datter, som var 9 år, har hatt det fint etter skilsmissen, og kommer veldig godt overens med mannen min. 

Mitt råd er at dere tar bruddet før 12 års alder, eller når de er voksne. Det er så mye som skjer for en tenåring, og at foreldre skiller seg blir en ekstra byrde. 

Anonymkode: a89f7...10a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine var 9 og 13 år, og jeg skulle ønske jeg gjorde det tidligere eller senere for 13-åringen sin del. Hun var i puberteten da, med opposisjon til foreldre, og det ble ikke bedre av at vi skilte oss akkurat da hun var mest sårbar.

Det ble flere år for henne der hun hadde det vanskelig med skilsmissen. Og det gjorde det ikke bedre at jeg fant en ny mann like etter.

Da jeg ble skilt, hadde jeg tenkt at jeg skulle være singel lenge, så jeg hadde kjøpt en 2-roms som kunne utvides til 3-roms. (Terrasseleilighet der man kunne bygge ut boden bak i leiligheten til et stort soverom.) Det var jo økonomi som avgjorde hva jeg hadde råd til, og dette var det beste jeg fant på kort tid. Eksmannen la ut huset vårt til salg, og jeg måtte bare finne noe innen kort tid. 

Jeg er fortsatt sammen med mannen jeg møtte da, 17 år etter, det men hun har aldri fått et godt forhold til han. Det kommer nok også av at han ikke var vant til tenåringer i opposisjon, så han hadde en reaksjon i forhold til det. Min andre datter, som var 9 år, har hatt det fint etter skilsmissen, og kommer veldig godt overens med mannen min. 

Mitt råd er at dere tar bruddet før 12 års alder, eller når de er voksne. Det er så mye som skjer for en tenåring, og at foreldre skiller seg blir en ekstra byrde. 

Anonymkode: a89f7...10a

Det var litt samme situasjon for oss, dog min far døde, det var ikke skilsmisse. Moren min fant seg en ny mann da jeg var 6 og min søster 11. 

Situasjonen der var den samme som du beskriver for deg - søsteren min var i opposisjon, vår stefar hadde ikke egne barn og ingen toleranse for barn- og tenåringsoppførsel, og det ble krasj mellom dem. Det hadde kanskje vært enda verre om hun var 13, men det hjalp ikke stort at hun var 11.

Jeg tror nok farsfiguren som ble bragt inn var mer avgjørende enn barnas alder.

Anonymkode: a1e98...9ef

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var litt samme situasjon for oss, dog min far døde, det var ikke skilsmisse. Moren min fant seg en ny mann da jeg var 6 og min søster 11. 

Situasjonen der var den samme som du beskriver for deg - søsteren min var i opposisjon, vår stefar hadde ikke egne barn og ingen toleranse for barn- og tenåringsoppførsel, og det ble krasj mellom dem. Det hadde kanskje vært enda verre om hun var 13, men det hjalp ikke stort at hun var 11.

Jeg tror nok farsfiguren som ble bragt inn var mer avgjørende enn barnas alder.

Anonymkode: a1e98...9ef

Ikke helt enig i det, i og med at min yngste datter fikk et godt forhold til han. Og han er en person som er veldig omsorgsfull, og tar seg av folk på en veldig god måte. Min yngste datter søker til han for spørsmål og veiledning, og sier ofte til meg at han sier så, og du sier sånn. 

Han hadde ikke erfaring som far, og ihvertfall ikke til en tenåring som ikke likte han. Det slet de begge med, både mann og tenåring. Men mannen min er en god mann som tar vare på sin familie, inkludert stebarn. Men han har ingen barn selv, så han hadde aldri vært i en farsrolle. Derfor ble det jo ikke så lett for han heller.

Begge parter har latt det gå uten å gå nærmere inn på det. Og det er kanskje det beste. Selv om jeg vet at eldste datter hadde en konfrontasjon med han som hun ikke glemmer. 

Etter 17 år sammen så har vi et godt forhold, og han er en mann som ser meg, er oppmerksom, elsker meg. Ja, vi har det godt sammen!

Anonymkode: a89f7...10a

[AnonymBruker]

Vi ble separert da den eldste var 2 år og den yngste bare noen måneder. Grusomt forhold, jeg tok med meg ungene og rømte hjem til foreldrene mine. De reagerte ikke i det hele tatt, faren deres var knapt sammen med den uansett. Den yngste hadde han nesten ikke gjort noen ting med. De kan ikke huske å ha bodd sammen med faren sin i det hele tatt og har ingen minner fra bruddet. Ting har gått greit i ettertid, vi fikk etter hvert på plass en samværsordning og de er hos faren annenhver helg. De er nå 9 og 11 år gamle. 

Tror ikke det å holde ut til barna blir større er noe poeng om man vet helt sikkert at man vi ut av forholdet. Stort sett er brudd mellom foreldrene verre jo eldre barna blir.

Anonymkode: 249d1...466

[AnonymBruker]

3 år og minsten få måneder. Jeg beholdt boligen. Det gikk helt fint. Sønn på 3 var vant til at det var jeg som stilte opp så det ble få endringer for hans del. 

Anonymkode: d9268...dba