trassalder- HJELP

[Gjest Anonymous]

nå har jeg en gutt på litt over to år, han trasser skikkelig om dagen, han løper bort om jeg prøver å kle på ham, og han nekter å pusse tennene sine, dvs. det er det bare pappaen som får lov til...

og hvis han ikke får det som han vil i enkelte tilfeller, dvs. jeg gir han vann istedet for saft, så slår han meg, ikke noe hardt da men, eller prøver å bite meg eller lugge meg...hva skal jeg gjøre? hva slags straff skal man gi til så små barn?

tusen takk for all hjelp!

[Gjest MrsL]

Handling = konsekvens

Du må være sterk og stå på ditt. Det er uakseptabelt å slå andre, det må han lære. Finn en konsekvens som passer handlingen og gjennomfør det konsekvent.....

Feks. ikke vil ha vann men saft. Vel, du har bestemt at det ikke blir saft og om han ikke vil ha vann så er han ikke tørst (satt på spissen).

Han drikker vann når han blir tørst........

[Gjest lilletroll]

Det jeg reagerte mest på var slåingen og luggingen. Det er bare EN måte og lære ham av med dette og det er å ta ham SKIKKELIG, og det må gjøres MED EN GANG!! Datteren vår prøvde seg med slåing et par ganger, men ble tatt så skikkelig (og med det mener jeg IKKE slåing tilbake eller noe i den dur, men god gammeldags kjeft og konsekvens!!) at hun aldri ble noen slåer. (Som er det jeg synes er den minst tiltalende egenskapen et barn kan ha!!)

H*n må skjønne at dette IKKE er akseptabel oppførsel, og dette må han lære nå før han blir for stor!!

Når det gjelder de andre trassegreiene er det jo vanlig at et barn trasser, men det er viktig å vise hvem som bestemmer. Men ikke ta opp kampen i alle tilfeller. Velg dine kamper klokt, for å si det sånn, for da har du størst mulighet for å lykkes.

[Gjest Anonymous]

gode råd, men har fortsatt ikke fått noe svar på hvordan jeg skal straffe ham, konkret.......

[Gjest MrsL]

Det kommer jo litt an på hvilken situasjon du vil straffe ham for da.....

[Gjest lilletroll]

gode råd, men har fortsatt ikke fått noe svar på hvordan jeg skal straffe ham, konkret.......

Det vi gjorde da, når datteren prøvde å slå, var å stoppe henne akkurat i det hun gjør det. Om hun sitter på armen foreksempel fikk hun kjeft og så satte vi henne ned. Om hun allerede var på gulvet kjeftet vi og gikk unna. Da får hun forklart at dette gjør man ikke + at hun ikke får kos eller oppmerksomhet umiddelbart etterpå. Dette virket meget effektivt på henne, og hun slår aldri!!

Når det gjelder saftdrikkingen er det jo veldig enkelt. Som MrsL sier: Er han tørst drikker han vann. Datteren vår har fått bare vann siden hun var rundt året og hun drikker ikke noe annet. (Melk til mat en gang i blant, da, men det er jo greit) Det går fint an å venne barna til å drikke bare vann, og med en toåring er det ikke for sent. Men dere må være konsekvente!

[L@dy]

Den beste straffen er vel rett og slett å ikke gi han saft, og heller ikke noe annet, enn vann. Vær bestemt og vis at det er DU som bestemmer. Og så har jeg avogtil hørt foreldre i butikker som sier: "om du er snill nå så skal du få sjokolade når vi kommer hjem"!

Kanskje en ide å overse han en stund også, at han ikke får for mye "oppmerksomhet" mens han herjer på?

Jeg vet ikke om dette er en form form for å kreve oppmerksomhet, markere seg, eller om han rett og slett vil ha saft...

Hadde han vært litt eldre ville jeg vel ha tenkt straff som rydde, ingen is eller noe sånt. Men jeg innbiller meg at konsekvensene må komme med en gang til en som er 2 år og ikke flere timer seinere. Og jeg vet ikke heller i hvor stor grad en 2 åring har av forståelsen for straff, så kanskje det enkleste er det beste. Rett og slett ingen saft.

[liv]

Her dere prøvd "timeout"? Dvs. at han må sitte på en stol eller et eller annet sted til han er klar for å oppføre seg på en annen måte. Men det er veldig viktig at han blir fortalt hvorfor han sitter der, ellers virker det ikke.

[Gjest Violetta]

Her dere prøvd "timeout"? Dvs. at han må sitte på en stol eller et eller annet sted til han er klar for å oppføre seg på en annen måte. Men det er veldig viktig at han blir fortalt hvorfor han sitter der, ellers virker det ikke.

Et barn på to er er vel alt for liten til time out. Tror ikke barnet skjønner sammenhengen mellom straff og handling så tidlig.

[Gjest Anonymous]

har ikke prøvd time out nei, jeg vet at han ikke forstår alle ord enda, og vil gjennom føre det senere, men ikke så tidlig han er bare 2 år og 2 mnd.

men vi tar ham med til rommet, og sier at han skal være der, for han må ikke slå, eller dra alle tingene ned fra bordet når han blir sint, MEN vet ikke om han forstår det, han prøver fortsatt å slå enda..........

[Gjest Anonymous]

nå har jeg en gutt på litt over to år, han trasser skikkelig om dagen, han løper bort om jeg prøver å  kle på ham, og han nekter å pusse tennene sine, dvs. det er det bare pappaen som får lov til...

og hvis han ikke får det som han vil i enkelte tilfeller, dvs. jeg gir han vann istedet for saft, så slår han meg, ikke noe hardt da men, eller prøver å bite meg eller lugge meg...hva skal jeg gjøre? hva slags straff skal man gi til så små barn?

tusen takk for all hjelp!

Trassalderen kommer og går..de har perioder opp til 16-17 år. For hver periode blir det bare verre og verre..Nå med en toåring har du det fint....tro meg...

[Gjest lilletroll]

har ikke prøvd time out nei, jeg vet at han ikke forstår alle ord enda, og vil gjennom føre det senere, men ikke så tidlig han er bare 2 år og 2 mnd.

Jeg tror også det er litt i tidligste laget

men vi tar ham med til rommet, og sier at han skal være der, for han må ikke slå, eller dra alle tingene ned fra bordet når han blir sint, MEN vet ikke om han forstår det, han prøver fortsatt å slå enda..........

Kanskje dere ikke gir nok uttrykk for virkelig hvor sinte dere er?? Det nytter ikke med snill stemme og forklare for en toåring at h*n har gjort noe feil, for da hører h*n mer på stemmeleiet enn ordene..(er min oppfatning i hvertfall..)

Vi sa noe sånt som : "NEI, SÅNN gjør man ikke!!" (Før vi da enten satte henne ned eller trakk oss bort.) Det var ingen tvil for henne at vi var sinte akkurat da for akkurat det hun hadde gjort, og hun lærte altså veldig fort..

[Laina]

Jeg har stor tro på positiv innlæring... Kjefting og smelling har lite for seg, men man kan bruke streng stemme. Dette skjønner barnet, men det er ikke alltid nok. Det er viktig å være konsekvent, slik at barnet etterhvert vet hvor grensene går. Et barn som ikke vet hvor grensene går, fordi de alltid forandrer seg, vil ha mye større problemer med å inrette seg etter husets regler.

Jeg har svært liten tro på straff når det gjelder så små barn. Jeg er ikke sikker på at de fostår sammenhengen, og hvis barnet ikke forstår det, har det heller ingen hensikt.

Sønnen min er to år, og vi har hatt noen slike runder. Han har ikke slått mange ganger, men har prøvd noen ganger. Heldigvis har han gitt seg med det. Men han er utrolig sta, og har en kjempesterk vilje, samt at han er svært utholdende. Jeg er alltid konsekvent, og gir aldri etter når han maser. Hvis han blir sint og begynner å skrike, overser jeg ham. Ingen oppmerksomhet fra meg. De første gangene ble han kjempesint, og skrek lenge. (Jeg tror det var verre for meg enn for ham) Med en gang han sluttet å skrike, ga jeg ham oppmerksomhet. Var veldig blid, og snakket med ham. Det tar ikke lang tid før et barn skjønner sammenhengen mellom handling og konsekvens, fordi oppmerksomheten er så viktig når de er så små. Men å overse barnet vil ikke ha på langt nær så god effekt dersom man ikke umiddelbart gir positiv oppmerksomhet når barnet gir seg. Dette fungere veldig bra hos oss. Men det er selvfølgelig ikke sikkert at det virker på alle andre barn.

[Gjest lilletroll]

Kjefting og smelling har lite for seg, men man kan bruke streng stemme. Dette skjønner barnet, .

Helt enig, og det var egentlig det jeg prøvde og få sagt også

Det er viktig å være konsekvent, slik at barnet etterhvert vet hvor grensene går.  

Det er alfa og omega i barneoppdragelse!

Jeg har svært liten tro på straff når det gjelder så små barn. Jeg er ikke sikker på at de fostår sammenhengen, og hvis barnet ikke forstår det, har det heller ingen hensikt.  

[Gjest Anonymous]

Synes du har fått veldig mye gode tips her. Husk at barn også er ulike. Noen er veldig mye enklere å ha med å gjøre enn andre, så enkelte krever rett og slett mer av foreldrene. Da er trassalderen uansett en tøff periode, men det blir IKKE enklere av å gi etter for saft istedetfor vann etc. Og du må være konsekvent hvis dere først har bestemt dere for noe. Du og mannen din burde egentlig sette dere ned og lage noen kjøreregler for de viktigdste tingene. Som kosthold, leggetider, hva han får lov til og ikke etc.

Vi har god erfaring med å være vennlige men bestemte, og å forklare hvorfor vi gjør som vi gjør og sier som vi sier. Det er kjempeslitsomt, og man må MANGE ganger telle til minst 10 inni seg for ikke å eksplodere. Noen ganger når vi begge foreldrene er hjemme samtidig og en av oss kjenner at vi er i ferd med å klikke, så ber vi den andre ta over før det smeller for å si det sånn.

Det sønnen din holder på med er å utvikle egen selvstendighet og å teste grenser. Hvis dere er flinke til å sette grenser nå- der det er viktig- så får dere en mer harmonisk unge etterhvert. Men husk å være flink til å si at du er glad i ham og gi positive tilbakemeldinger også. Bare så man ikke havner i altfor negative sirkler i perioder. Da kan det å finne på ugagn bli en måte for han å få oppmerksomhet på, og det blir slitsomt. Ofte kan det å gi ungen alternativer i en fastlåst situasjon hjelpe. Straff øker bare trassen. Fkes. hvis han sier han vil ha saft, så sier du at det får han bare på lørdager ellers blir det hull i tennene og det gjør vondt, men han kan få vann eller melk. Hvis han da ikke vil ha noe, så får du bare enkelt og greit si at nei, nei, da blir det ikke noe da. Og hvis han da legger seg ned på gulvet og hyler, så bare la han gjøre det en stund. Så kan du ta han opp og gi han en lang klem og foreslå noe koselig å gjøre.

Husk også at mange av konfliktsituasjonene oppstår når ungene er trette. Pass på at han får nok søvn, og vurder om en trassituasjon egentlig bare er et utslag av tretthet. Da må du bare være litt ekstra overbærende.

Pass på å ikke bli altfor streng heller, dvs ikke legg ambisjonsnivået for høyt. Vi har en venn som til stadig er i konflikt med sønnen sin, gjerne i forbindelse med måltider. Han har en eller annen fiks ide om at sønnen skal spise opp maten sin, men en 3 åring er ikke istand til å vurdere hvor mye han orker på forhånd, og det kan variere fra dag til dag. Resultatet er at alle måltider blir konflikt. Dette er i mine øyne fars egen feil.

Lykke til!

[nallemaja]

kjefting og smelling er ingen god ide, spør du meg. Da ender man bare med å skremme barna og gjøre dem usikre. Kjeftet en stund for mye på ungene mine syns jeg, og de ble bare vanskeligere av det. Bestemte meg for å finne andre metoder, og det har jeg gjort. Nå er det mer harmoni i heimen, og ungene er snillere.

barn på 2år skjønner ofte mer av det du sier en du tror(og kan flere ord en de kan si selv). Min datter er 2,5år, og vi har brukt timeout siden januar. Hvis hun slår seg vrang og bare skriker og herjer sier jeg fra at nå må hun hysje, ellers må hun sitte på stolen på kjøkkenet, for det er ikke lov holde på sånn. Etter noen ganger på stolen(i løpet av en uke ca)begynte hun å skjerpe seg. Nå trekker hun pusten dypt når hun får en slik beskjed, og så puster hun skjelvende og dypt fornermet ut,-og roer seg.

Gjør det samme når hun ikke vil rydde opp lekene i stua før hun legger seg. Da må hun sitte på stolen. Det er ulidelig kjedelig(selv om hun rømmer ned fra den etter ca 10sek)syns hun, og rydder villig vekk alle lekene fremfor å måtte bruke 10sekunder ganger 2eller 3 for mye av livet sitt på å sitte på den hersens kjøkkenstolen...

funker kjempebra, og hun har blitt myyyyye greiere. bare viktig å gi en advarsel først, og å FØLGE OPP advarselen om barnet ikke skjerper seg.

Personlig syns jeg det er mye snillere mot barnet å sette det en liten stund på en kjøkkenstol som straff enn å sende barnet på rommet sitt. Rommet er et sted man skal trives, der man skal leke og sove og føle seg trygg. Syns ikke rommet er et egnet "straffe-sted".

[Gjest Anonymous]

jeg synes han har blitt verre nå i det siste, får han ikke det som han vil, prøver han å slå meg eller klore meg... jeg holder da hendene hans fast, og sier relativt høyt: nei, det får du ikke lov til! men han fortsetter allikevel..... hva i all verden skal jeg gjøre? jeg har merket at han blir litt bedre, hvis begeret er fullt og jeg lyser av sinne, da blir han litt redd tror jeg.....

[Gjest Anonymous]

gode råd' date=' men har fortsatt ikke fått noe svar på hvordan jeg skal straffe ham, konkret.......[/quote']

verste straffem et så lite barn ka få er å bli stengt ute fra felleskapet. Alltså sett barnet bort fra resten. Gangen, stuen eller en eller annen krok der barnet er alene loitt bort fra de andre. Max to minutter i starten. Mulig han ikke vil forstå helt hva som skjer, men han lærer fort....handling=konsekvens.

Skrike etter saft= vann.. :evil:

[mari]

Vi har det veldig likt som deg tror jeg...

sønnen vår er nå 3 år og 3 mnd. og han har vært trass siden 9 mnd. alderen. Han har en vilje som er sterkere enn jeg har opplevd hos noe annet menneske. Han er verdens snilleste når han er snill, men når han er uenig i det vi seier eller gjør så kan han fort skrike i 1 time hvis det er det som skal til (vi gir ikke etter, men kan bli alt for sinte). Sender han stortsett på rommet til han har roet seg ned, og det er den beste måten å få han til å slutte, men han kan allikevel skrike ganske lenge.

Vi prøver alltid å være konsekvente (og er det vel i 95% av tilfellene), men det virker ikke som det biter på han.

Han har blitt bedre, og det har virkelig hjulpet med tiden, det er lettere å snakke til en 3 åring enn det er å snakke til en som er yngre. Har en del venner som klager på 1 åringen og jeg tror de tildels har rett til å klage, for man har mye vanskligere for å forklare ting til en 1 åring enn man har til en på 2 eller 3.

Lykke til med å være konsekvent og fortell gjerne hvordan det går, tar også gjerne i mot tips..