Er gresset grønnere på den andre siden noen ganger?

[AnonymBruker]

Du er i et trygt og godt forhold med din partner. Han er snill og behandler deg bra, men de sterkeste følelsene og gnisten uteblir selv om dere har god kjemi og er gode venner. Du tenker at forelskelse ikke kan vare for alltid uansett og blir i flere år. Dere etablerer et liv sammen med bolig, kanskje et kjæledyr eller til og med barn. Så finner du en dag ut at du ønsker noe mer og noe annerledes i livet. Du røsker opp i den trygge tilværelsen som er så knyttet til ham, men det viser seg å være verdt det til slutt.

Er det noen som faktisk har opplevd noe som dette? 

Selv er jeg på femte året med min samboer og sammen har vi en hund. Vi er begge sent i tjueårene, eier bolig sammen og jeg elsker ham, men har hele tiden tvilt på om dette er alt jeg vil ha ut av et forhold og en tilværelse. Vi har det gøy sammen, ler mye og er hverandres viktigste støttespillere. Likevel er vi så forskjellige, han utfordrer meg ikke, vi har et labert sexliv. Jeg har vurdert å ta en pause bare for å se hvordan ting ville vært, men vi er avhengige av hverandre økonomisk og deler en hund som trenger begges omsorg. Han har også vært svært viktig for min mentale helse etter et traume jeg opplevde tidlig i vårt forhold, og som jeg har brukt lang tid på å bearbeide og nok ikke er helt ferdig med ennå. Det er med andre ord utfordrende praktisk sett, og jeg vet ikke om det er verdt å utsette ham (og meg selv) for noe slikt, bare for at jeg skal finne ut av ting.

Jeg vil bare høre om andre befinner seg i lignende situasjoner eller har noen tanker rundt temaet (ikke nødvendigvis spesifikt min situasjon). 

 

Anonymkode: 04402...b08

[Ardenus]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Likevel er vi så forskjellige, han utfordrer meg ikke, vi har et labert sexliv.

Kan du se for deg og ham i fremtiden om 20 år? 10 år? 5 år? Hvis nei, så kom deg ut av det nå. Livet er kort, betyr ikke at du finner noe bedre eller verre, men det er mulighet til det. Så vidt jeg vet så er et sexliv ganske viktig for mange, at man har et godt samspill og utfyller hverandre godt der.

Dette er opp til deg, du kan glemme pause.. pause er bare et annet ord for jeg vil ut, men vil teste andre for å sjekke.

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er i et trygt og godt forhold med din partner. Han er snill og behandler deg bra, men de sterkeste følelsene og gnisten uteblir selv om dere har god kjemi og er gode venner. Du tenker at forelskelse ikke kan vare for alltid uansett og blir i flere år. Dere etablerer et liv sammen med bolig, kanskje et kjæledyr eller til og med barn. Så finner du en dag ut at du ønsker noe mer og noe annerledes i livet. Du røsker opp i den trygge tilværelsen som er så knyttet til ham, men det viser seg å være verdt det til slutt.

Er det noen som faktisk har opplevd noe som dette? 

Selv er jeg på femte året med min samboer og sammen har vi en hund. Vi er begge sent i tjueårene, eier bolig sammen og jeg elsker ham, men har hele tiden tvilt på om dette er alt jeg vil ha ut av et forhold og en tilværelse. Vi har det gøy sammen, ler mye og er hverandres viktigste støttespillere. Likevel er vi så forskjellige, han utfordrer meg ikke, vi har et labert sexliv. Jeg har vurdert å ta en pause bare for å se hvordan ting ville vært, men vi er avhengige av hverandre økonomisk og deler en hund som trenger begges omsorg. Han har også vært svært viktig for min mentale helse etter et traume jeg opplevde tidlig i vårt forhold, og som jeg har brukt lang tid på å bearbeide og nok ikke er helt ferdig med ennå. Det er med andre ord utfordrende praktisk sett, og jeg vet ikke om det er verdt å utsette ham (og meg selv) for noe slikt, bare for at jeg skal finne ut av ting.

Jeg vil bare høre om andre befinner seg i lignende situasjoner eller har noen tanker rundt temaet (ikke nødvendigvis spesifikt min situasjon). 

 

Anonymkode: 04402...b08

Hva med å starte med noe nytt sammen i livet? Nevn dette til han, det er ikke farlig, mulig han kan bli litt såret men sånn er det i forhold. Snakk sammen om dette. Si du savner litt med gnistring og spenning. Lag en liste over noe dere kan gjøre. Hva med å krydre sexlivet litt også? Vær kreativ. Luft ideen foran han også. Inkluder ham. Skaff deg ny hobby også 

Anonymkode: 0bd91...963

[AnonymBruker]

Gresset er uten unntak grønnere på den andre siden. Så, etter en stund er gresset grønnere på den andre siden igjen.

Anonymkode: 7565f...671

[AnonymBruker]

Gresset er ofte grønnere på andre siden. Og noen ganger er det ikke det 

Anonymkode: 394ed...784

[Elaine Marley]

Ja, gresset kan være grønnere på den andre siden. Det er veldig lett å si at det ikke er det og ja, man bør prøve å løse ting og ikke bare hoppe ut av ting. Allikevel så kommer man til et punkt hvor nok er nok og ser at ting ikke kan fikses og at man bare er grunnleggende ulike. Det trenger ikke alltid å være store og alvorlige ting som gjør at man går ut av et forhold. Noen ganger fungerer det bare ikke.

[AnonymBruker]

Gresset høres ihvertfall lite grønt ut på din side. Du har hele tida vært i tvil om forholdet, og sexen suger etter få år sammen.

Anonymkode: 74d99...225

[AnonymBruker]

Som oftes ikke.

Anonymkode: 8d320...d99

[AnonymBruker]

1 time siden, Ardenus skrev:

Kan du se for deg og ham i fremtiden om 20 år? 10 år? 5 år? Hvis nei, så kom deg ut av det nå. Livet er kort, betyr ikke at du finner noe bedre eller verre, men det er mulighet til det. Så vidt jeg vet så er et sexliv ganske viktig for mange, at man har et godt samspill og utfyller hverandre godt der.

Dette er opp til deg, du kan glemme pause.. pause er bare et annet ord for jeg vil ut, men vil teste andre for å sjekke.

Jeg kan tydelig se hvordan livet vil være i fremtiden om jeg blir. Vi vil bo her til vi får barn, kjøpe hus og kanskje gifte oss. Han vil være en utmerket far. Det vil være trygt og forutsigbart. Det verste jeg kan se for at skjer er at jeg i frustrasjon faller for en fristelse og sårer ham. Jeg tror ikke jeg vil være ulykkelig. Kanskje vil dette savnet etter noe mer være ekstra stort i perioder, men jeg vil ha det helt ok. 
 

1 time siden, Elaine Marley skrev:

Ja, gresset kan være grønnere på den andre siden. Det er veldig lett å si at det ikke er det og ja, man bør prøve å løse ting og ikke bare hoppe ut av ting. Allikevel så kommer man til et punkt hvor nok er nok og ser at ting ikke kan fikses og at man bare er grunnleggende ulike. Det trenger ikke alltid å være store og alvorlige ting som gjør at man går ut av et forhold. Noen ganger fungerer det bare ikke.

Du sier jo absolutt noe der. 

Anonymkode: 04402...b08

[AnonymBruker]

Gresset er hva du gjør det til. 

Anonymkode: d9bb5...c73

[Gjest Juks]

Gresset på andre siden kan vise seg å være en åker. Den hagen du hadde får du aldri igjen. 
Du vet hva du har, men vet ikke hva du får. 

Faktisk så kan også de verdiene han har nå, være noe du kommer til å savne i framtiden, hvis du river deg løs. Man skal ikke kimse av trygghet.

Du står tydeligvis over et stort valg. Du bør involvere partner i det, kanskje er han helt enig med deg. Eller kanskje dere finner ut av det? Tydeligvis verd et forsøk.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke denne tråden. 

Å gjennom hele forholdet være i tvil, er vel ikke noe trygt?

Og det øker sjansen for at han faller for noen som elsker ham høyere enn du gjør. 

Det virker litt mystisk hvorfor dere er sammen. Du har som du sier ikke sterke følelsene for ham. 

Anonymkode: 74d99...225

[Kvinne87Rogaland]

Du har bare ett liv. Du er i slutten av tjueårene og ser fram mot resten av ditt liv som "HELT OK"?

Kjære deg...

[Perle]

Jeg har hatt det slik som du har det nå. Var sammen med min ungdomskjæreste fra jeg var 16 til jeg var 28. Vi hadde dyr og vi hadde kjøpt hus.

Det var nok aldri den helt store forelskelsen fra min side fra begynnelsen av, men vi hadde det ok. Årene bare kom og gikk. Vi hadde liksom ikke noen «gyldig» grunn for å gjøre det slutt.

Livene våre var så tett sammenflettet at det virket absurd å leve anderles. Sexen ble etterhvert et stort problem, da jeg jo ikke følte noe som helst begjær. Hadde pliktsex innimellom for husfredens skyld. Helst i fylla. Til slutt låste det seg helt, og jeg følte bare antipati. Utviklet også vaginose.

Jeg klarte AlDRI å forestille meg barn og famile med denne mannen. En framtid med ham virket helt «fjernt». Skjønner ikke hva jeg tenkte på!! Heldigvis ble heg aldri gravid. Da hadde det nok uansett endt i abort.

Det ble generelt også TUNGT å være sammen. Mye motstand og stadige uenigheter. Vi var rett og slett ikke hverandres bestevenner og det var null seksuell kjemi i vunnen fra min side. Etterhvert levde vi to separate liv. Jeg var glad til dersom var bortreist, var aldri sjalu, og jeg hadde selv etterhvert også utviklet tilbøyeligheter til å flørte og å tenke på andre menn. 

Hadde jeg blitt forelsket i noen i denne perioden er jeg redd jeg hadde vært kapabel til å være utro. Han på sin side hadde allerede gått hen og forelsket seg på ordentlig, og da bruddet endelig var et faktum,  flyttet han likeså greit rett inn til henne.

 

Altså, du er i en alder hvor du må ta et valg, med tanke på barn å på fremtiden. Mitt råd er å gå!!! Livet er for kort til å leve med en man ikke elsker! Jeg forstår at det er vanskelig å bryte opp når alt egentlig er «greit nok», men det er så verdt det! 

Å kjempe for forhold er noe en bør gjøre dersom man har barn. Dette med huset og hunden samt hva familie og venner måtte si, er ikke grunn god nok til å skulle leve i et dødt forhold. Dette er ting som automatisk faller på plass uansett hvor vanskelig det er å forestille seg nå.

Du er enda ung! Kast ikke bort mer tidbnp! Vips, då er fu 35! Blir du singel nå har du fortsatt muligheten til å finne den store kjærligheten og en mann du begjærer! Igjen, gå før en av dere er utro. Ig få et «rent» og ok brydd. Dette med Å ta «pause» er noe man gjør på ungdomsskolen, og det er bare en utsettelse. 

Mitt liv ble ihvertfall en million ganger bedre etter dette bruddet, og året etter fant jeg min store kjærlighet. ♥️🙏🏻 Vi har nå holdt sammen i fem år. Dette er mann jeg virkelig ELSKER og som jeg vil ha en familie med. ♥️🍼👫🌅🏡

Endret 23. mars 2019 av Perle
Leifer

[Tanuki]

Gresset er grønnest der man vanner det, tenker jeg. Man må jobbe og investere i forholdet, men noen ganger er det ikke nok og da bør man være ærlig og gå fra hverandre.

[Leamur]

JA!!

også slutten av 20 årene og på femte året sammen. Kjenner meg igjen i alt du skrev: jeg lyttet til magen og dro. For min del var gresset MYE grønnere på denne siden. Angrer ikke ett sekund! 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gresset er hva du gjør det til. 

Anonymkode: d9bb5...c73

Eller hva dere gjør det til ...

Anonymkode: f6f3d...47f

[Hartroa]

Kanskje du bør snu på det og tenke på hva du vil savne hvis du går fra han.

For meg så virker det som dere har noe flott sammen, som mange andre par savner. Dere ler mye sammen. Dere er hverandres beste støttespiller og du elsker han. For meg er dette kanskje det viktigste i et samliv, nemlig glede og latter og det at man er genuint interessert i hverandre og støtter hverandre.

Sex er selvsagt viktig, men kunne dere gjort noe for å krydre det? Begjæret vil sjeldent være det samme som det var i starten. Så da blir spørsmålet. Er sexen dårlig fordi det blir en vane og at du gjør det det av plikt. Tenner han deg ikke lenger?  Ønsker du andre sexpartnere fordi du føler at du ikke har fått "levd livet" og vil gjerne prøve flere før du slår deg til ro og får barn?

Så igjen. Siden du selv sier at mye er bra, så ville snudd tankegangen og spurt meg selv om hva du vil savne hvis du forlater han.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Tanuki skrev:

Gresset er grønnest der man vanner det, tenker jeg. Man må jobbe og investere i forholdet, men noen ganger er det ikke nok og da bør man være ærlig og gå fra hverandre.

Helt enig i det Tanuki sier. Det kommer jo veldig an på. Hvor mye er du villig til jobbe for det? Dere burde jo absolutt snakke sammen om det. Vet om flere unge par som har jobbet seg gjennom en slik "krise" og kommet ut av det styrket og med en større kjærlighet, gnist og omsorg for hverandre enn de noenting har hatt og trodde var mulig. Og de er så glad for at de valgte å jobbe for det. Men det krever jo at man tar skikkelig tak og snakker sammen. Finner ut av ting sammen. Men dette må du jo kjenne på selv om det er verdt det. Er ikke alltid det er det, og noen ganger passer man rett og slett ikke så godt sammen, og det blir ikke bedre uansett hvor mye man jobber for det. Verdt å prøve kanskje, gi det en sjanse? Hvis ikke det hjelper, så kan du jo gå. Da vet du hvertfall at dere har prøvd. Da kan en større kjærlighet vente rundt neste sving:)

Anonymkode: e65cf...30b

[AnonymBruker]

5 timer siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Du har bare ett liv. Du er i slutten av tjueårene og ser fram mot resten av ditt liv som "HELT OK"?

Kjære deg...

Hva om hun gjør slutt og finner ut at det hun hadde var "helt fantastisk" og angrer siden alt hun finner er greit i starten men ender som dritt...

Anonymkode: 0bd91...963