Tidligere mobbeofre og mobbere

[AnonymBruker]

som har konfrontert mobberne i ettertid. Hva gjorde dere når dere konfronterte deres tidligere mobbere/mobbeofre? 

Jeg har vært både mobba og mobba andre i oppveksten. Og lurte på om det hadde vært lurt og å konfrontere dem, iom at det har gått så mange år. 

 

Som vi alle vet så setter mobbing ganske dype spor. Det kan være veldig ødeleggende. Så det er svært viktig og å understreke at man gjør noe med dette. Og da er det svært viktig at man er der for og å lytte, forstå. Og ikke skylde på ofrene, men ukulturen som skaper mobbing. Lærere, voksne, osv, som forstår, er gode rollemodeller for barna. Og mer fokus på et trygt og godt miljø. Mobbing blir vi mest sannsynlig aldri kvitt, men vi kan gjøre mer for og å forebygge. Forskning, både i Norge og i andre land, viser at både mobbere og ofre får senskader senere i livet. Derfor er det viktig og å bry seg. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

Jeg ble mye mobbet gjennom hele barneskolen, ungdomsskolen og VGS. Har aldri falt meg inn å kontakte mobberne. Hva hadde jeg fått ut av det? Jeg tviler på at de hadde gitt meg en oppriktig unnskyldning tilbake, så hva er vitsen? Og selvom de hadde sagt unnskyld, så forandrer det absolutt ingenting. 

Hele den tiden er historie og noe jeg ikke gidder å gjenoppleve. Jeg har det veldig fint med livet mitt nå og jeg håper jeg aldri ser mobberne mine igjen. 

Anonymkode: 3350a...721

[AnonymBruker]

Vit at dersom du sliter er det også mulig og å ta kontakt her:

 

https://www.ung.no/

 

https://www.116111.no/

 

https://korspaahalsen.rodekors.no/

https://www.facebook.com/OssMotMobbing/

 

https://www.kirkens-sos.no/

https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen

 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

Her kan man henvende seg dersom man opplever mobbing:

 

https://barneombudet.no/dine-rettigheter/mobbing/mobbing-pa-skolen-2/

 

https://www.arbeidsmiljo.no/jobbing-uten-mobbing/

 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble mye mobbet gjennom hele barneskolen, ungdomsskolen og VGS. Har aldri falt meg inn å kontakte mobberne. Hva hadde jeg fått ut av det? Jeg tviler på at de hadde gitt meg en oppriktig unnskyldning tilbake, så hva er vitsen? Og selvom de hadde sagt unnskyld, så forandrer det absolutt ingenting. 

Hele den tiden er historie og noe jeg ikke gidder å gjenoppleve. Jeg har det veldig fint med livet mitt nå og jeg håper jeg aldri ser mobberne mine igjen. 

Anonymkode: 3350a...721

Jeg ser den. Alle har sin måte og å takle ting på. 

Anonymkode: a5ad7...286

[TrekStar]

Det burde være opp til mobberne å ta kontakt, hvis mobbingen skjedde for lenge siden. Å kontakte mobberen selv, synes jeg føles som å trygle etter å bli akseptert. At en mobber tar kontakt med offeret selv, vil vise at mobberen er oppriktig i å ville si unnskyld for mobbingen.

Mobbing burde få konsekvenser, i den tiden mobbingen finner sted. Tar et mobbeoffer selvmord, grunnet mobbingen, da burde mobbere bli tiltalt for drap. Uansett, så burde alle mobbere bli møtt med barnevern og rettsystemet, da mobbing ødelegger liv og fremtid for mange offre. I mange tilfeller, om ikke alle, så har mobberne problemer hjemme, som burde tas tak i, og derfor ville jeg ha satt inn barnevernet for å sjekke familien nærmere.

Ingen skal trenge gå på skolen, som også er tvang, og da oppleve en hverdag med vold, psykisk terror og utfrysning. Når skolen er tvang, så SKAL myndigheter legge til rette for at alle trives. Skolesystemet og politikerne har feilet her, hvis bare så mye som en person føler angst for å møte opp på skolen.

Endret 22. mars 2019 av TrekStar

[AnonymBruker]

2 minutter siden, TrekStar skrev:

Det burde være opp til mobberne å ta kontakt, hvis mobbingen skjedde for lenge siden. Å kontakte mobberen selv, synes jeg føles som å trygle etter å bli akseptert. At en mobber tar kontakt med offeret selv, vil vise at mobberen er oppriktig i å ville si unnskyld for mobbingen.

Mobbing burde få konsekvenser, i den tiden mobbingen finner sted. Tar et mobbeoffer selvmord, grunnet mobbingen, da burde mobbere bli tiltalt for drap. Uansett, så burde alle mobbere bli møtt med barnevern og rettsystemet, da mobbing ødelegger liv og fremtid for mange offre. I mange tilfeller, om ikke alle, så har mobberne problemer hjemme, som burde tas tak i, og derfor ville jeg ha satt inn barnevernet for å sjekke familien nærmere.

Ingen skal trenge gå på skolen, som også er tvang, og da oppleve en hverdag med vold, psykisk terror og utfrysning. Når skolen er tvang, så SKAL myndigheter legge til rette for at alle trives. Skolesystemet og politikerne har feilet her, hvis bare så mye som en person føler angst for å møte opp på skolen.

Godt skrevet. Her er hvordan jeg ser det:

For min del så handler det mindre om og å søke aksept, men at man får en slags forsoning. Om mobberen ikke kan innse det de har gjort, ja ja, så har jeg i alle fall forsøkt. Dessverre kan man ikke forandre på andre mennesker. 

 

Helt enig, du er indirekte medansvarlig i at det skjer. Nå er det uansett slik at mobbere kommer fra ulike hjem, men du har delvis rett i det du sier. Her er min teori, basert på det jeg har lest:

Det er en myte at mobbere som regel mobber fordi de er usikre, men samtidig passer de ikke nødvendigvis noen bestemt profil. Noen kommer fra hjem der de lærer holdninger fra foreldrene. Man ser f eks at foreldrene sladrer over kaffebordet om naboen, snakker stygt om hverandre osv. Noen kommer fra hjem der man har lært seg og å dominere, andre igjen har antisosiale personlighetsforstyrrelser, som innebærer mangel på empati. Helt klart kan det være et tegn på at ikke alt er bra fatt hjemme, men som sagt så tror jeg det er umulig og å plassere dem inn i noen bestemt gruppe. Man bør i alle fall koble inn foreldrene når man ser at mobbing forekommer. Jeg tror anonym mobbeknapp er en god løsning. Det og flere miljøterapeuter på skolen. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

som har konfrontert mobberne i ettertid. Hva gjorde dere når dere konfronterte deres tidligere mobbere/mobbeofre? 

Jeg har vært både mobba og mobba andre i oppveksten. Og lurte på om det hadde vært lurt og å konfrontere dem, iom at det har gått så mange år. 

 

Som vi alle vet så setter mobbing ganske dype spor. Det kan være veldig ødeleggende. Så det er svært viktig og å understreke at man gjør noe med dette. Og da er det svært viktig at man er der for og å lytte, forstå. Og ikke skylde på ofrene, men ukulturen som skaper mobbing. Lærere, voksne, osv, som forstår, er gode rollemodeller for barna. Og mer fokus på et trygt og godt miljø. Mobbing blir vi mest sannsynlig aldri kvitt, men vi kan gjøre mer for og å forebygge. Forskning, både i Norge og i andre land, viser at både mobbere og ofre får senskader senere i livet. Derfor er det viktig og å bry seg. 

Anonymkode: a5ad7...286

Ikke helt enig der. Problemet med mobbing er jo at man skylder på ting utenfor individet, som dårligere lærere, voksne osv. Men til syvende og sist har man et valg, og det er intenting som legitimerer det å angripe noen andre uten grunn, hverken fysisk eller verbalt (selvforsvar blir noe annet). Det koker ned til at man selv tar valget om å plage og mobbe andre som ikke har gjort en noe. 

Jeg har ingen intensjon om å oppsøke tidligere mobbere, jeg ser virkelig ikke vitsen. Hvis de virkelig hadde angret og hadde ønsket å si unnskyld, så hadde de nok oppsøkt meg og tatt kontakt i ettertid. Men det har jo ikke skjedd, så jeg tviler på at disse folkene bryr seg så mye. 

Har heller ingen illusjoner om at mobbing kommer til å bli et mindre fenomen med årene, snarere motsatt. Større forskjeller i samfunnet, mer og mer tilrettelegging for den sterkestes rett i det sosiale hierarkiet og sosiale medier, er med på å tilrettelegge for mobbing, og på måter som ikke var mulig tidligere. Før i tiden hadde ofrene i det det minste stort sett fred og ro hjemme, men kan nå nås via sosiale medier til alle døgnets tider og hvor som helst i verden. Løsningen ligger derfor ikke i opplæring i å være overdrevent  forståelsesfull slik barneoppdragelsen har bært preg av de siste tiårene, men til selv å bli dominant og kunne forsvare seg selv med de midler som er nødvendig. Ikke mot uskyldige, men mot de som prøver seg. Får jeg noen gang barn, så skal de læres opp i det å hevde seg selv, lære kampsport og generelt få lære at det ikke er alle som er like greie her i verden, og at man er pent nødt til å forsvare seg selv og egen integritet noen ganger. 

Anonymkode: 38858...b36

[AnonymBruker]

Nei, fortiden får være. 

Jeg har et fantastisk liv, med veldig god økonomi, en jobb jeg elsker, og verdens beste og mest stabile mann og familie. Mobberen var noen runder innom krisesenter sammen med mor (på grunn av voldelig far), og er nå i samme situasjon selv med mine/dine barn, ustabil hjemmesituasjon, og minstesats fra NAV.

Jeg ser ikke på det som hevn, eller godter meg på noen som helst måte. Men om man ser stort på det og tenker gjennom hvem som virkelig har hatt det tøft i livet er det på ingen måte meg. 

Anonymkode: 2bd8e...58c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke helt enig der. Problemet med mobbing er jo at man skylder på ting utenfor individet, som dårligere lærere, voksne osv. Men til syvende og sist har man et valg, og det er intenting som legitimerer det å angripe noen andre uten grunn, hverken fysisk eller verbalt (selvforsvar blir noe annet). Det koker ned til at man selv tar valget om å plage og mobbe andre som ikke har gjort en noe. 

Jeg har ingen intensjon om å oppsøke tidligere mobbere, jeg ser virkelig ikke vitsen. Hvis de virkelig hadde angret og hadde ønsket å si unnskyld, så hadde de nok oppsøkt meg og tatt kontakt i ettertid. Men det har jo ikke skjedd, så jeg tviler på at disse folkene bryr seg så mye. 

Har heller ingen illusjoner om at mobbing kommer til å bli et mindre fenomen med årene, snarere motsatt. Større forskjeller i samfunnet, mer og mer tilrettelegging for den sterkestes rett i det sosiale hierarkiet og sosiale medier, er med på å tilrettelegge for mobbing, og på måter som ikke var mulig tidligere. Før i tiden hadde ofrene i det det minste stort sett fred og ro hjemme, men kan nå nås via sosiale medier til alle døgnets tider og hvor som helst i verden. Løsningen ligger derfor ikke i opplæring i å være overdrevent  forståelsesfull slik barneoppdragelsen har bært preg av de siste tiårene, men til selv å bli dominant og kunne forsvare seg selv med de midler som er nødvendig. Ikke mot uskyldige, men mot de som prøver seg. Får jeg noen gang barn, så skal de læres opp i det å hevde seg selv, lære kampsport og generelt få lære at det ikke er alle som er like greie her i verden, og at man er pent nødt til å forsvare seg selv og egen integritet noen ganger. 

Anonymkode: 38858...b36

Studier viser at foreldrenes og miljøets holdninger har vannvittig mye og å si for hvorfor barn mobber. Det er bare og å søke opp forskning som allerede underbygger den påstanden. Miljø kommer ikke utenom. Det handler egentlig ikke om og å skylde på, men at miljø og gruppe- dynamikk er med på og å påvirke. Selv om det er et valg(og jeg er egentlig ikke sikker på at det alltid er bevisst), så er det i stor grad påvirket av miljøet du er i. Alle kan bidra ved og å forsøke og å skape et miljø som er godt for alle. Dersom barn ser at foreldre sladrer og baksnakker om hverandre, så er det større sjanse for at barnet tror det er helt naturlig. Derfor så bør foreldre være oppmerksomme på hva de gjør foran barna, og være forberedt på at deres barn også kan mobbe. Barn er ikke mentalt ferdig utviklet. Det er vi som må lære dem forskjellen på rett og galt. At og å stenge ute andre barn osv er uakseptabelt, at ingen barn skal holdes utenfor når man inviterer til bursdag, osv. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt skrevet. Her er hvordan jeg ser det:

For min del så handler det mindre om og å søke aksept, men at man får en slags forsoning. Om mobberen ikke kan innse det de har gjort, ja ja, så har jeg i alle fall forsøkt. Dessverre kan man ikke forandre på andre mennesker. 

 

Helt enig, du er indirekte medansvarlig i at det skjer. Nå er det uansett slik at mobbere kommer fra ulike hjem, men du har delvis rett i det du sier. Her er min teori, basert på det jeg har lest:

Det er en myte at mobbere som regel mobber fordi de er usikre, men samtidig passer de ikke nødvendigvis noen bestemt profil. Noen kommer fra hjem der de lærer holdninger fra foreldrene. Man ser f eks at foreldrene sladrer over kaffebordet om naboen, snakker stygt om hverandre osv. Noen kommer fra hjem der man har lært seg og å dominere, andre igjen har antisosiale personlighetsforstyrrelser, som innebærer mangel på empati. Helt klart kan det være et tegn på at ikke alt er bra fatt hjemme, men som sagt så tror jeg det er umulig og å plassere dem inn i noen bestemt gruppe. Man bør i alle fall koble inn foreldrene når man ser at mobbing forekommer. Jeg tror anonym mobbeknapp er en god løsning. Det og flere miljøterapeuter på skolen. 

Anonymkode: a5ad7...286

Utfordringen med mobbing og at noen tar selvmord kan løses gjennom rettsvesenet for de over den kriminelle lavalderen, men store deler av ungdommen er jo under. Dersom noen på tragisk vis mobbes til h*n tar selvmord, så er det ofte lite som kan gjøres. Politiet kan ikke gjøre annet enn å kontakte foreldrene, og det skal mye til før det eventuelt blir en barnevernssak. Dersom foreldrene er ellers ressurssterke, men ikke bryr seg om barna mobber andre så er det ikke mye man får gjort. 

Problemet, slik jeg ser det, er at det er for stor vekt på å være så himla forståelsesfull alltid. Det fungerer fint mellom individer med samme lynne og gjensidig respekt for hverandre, men man kan ikke alltid møte noen som plager en med respekt. Noen ganger må man faktisk sette hardt mot hardt, og man må lære barn at ikke alle i resten av verden kommer til å møte deg respekt. For all del, man bør lære barna at en god holdning mot andre er utgangspunktet, men man bør heller ikke være redd for å lære dem å ta igjen når det er nødvendig. 

Anonymkode: 38858...b36

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Studier viser at foreldrenes og miljøets holdninger har vannvittig mye og å si for hvorfor barn mobber. Det er bare og å søke opp forskning som allerede underbygger den påstanden. Miljø kommer ikke utenom. Det handler egentlig ikke om og å skylde på, men at miljø og gruppe- dynamikk er med på og å påvirke. Selv om det er et valg(og jeg er egentlig ikke sikker på at det alltid er bevisst), så er det i stor grad påvirket av miljøet du er i. Alle kan bidra ved og å forsøke og å skape et miljø som er godt for alle. Dersom barn ser at foreldre sladrer og baksnakker om hverandre, så er det større sjanse for at barnet tror det er helt naturlig. Derfor så bør foreldre være oppmerksomme på hva de gjør foran barna, og være forberedt på at deres barn også kan mobbe. Barn er ikke mentalt ferdig utviklet. Det er vi som må lære dem forskjellen på rett og galt. At og å stenge ute andre barn osv er uakseptabelt, at ingen barn skal holdes utenfor når man inviterer til bursdag, osv. 

Anonymkode: a5ad7...286

Joda, jeg er ikke uenig i at miljø og holdninger i et gitt miljø kan påvirke som faktor, men det bør aldri brukes som noen unnskyldning, og det bør heller ikke være fokus på kun det. Til syvende og sist må man innse at at menneske ferdes i mange forskjellige miljøer i løpet av livet, alt fra familie, til skolen, vennegjengen, studier, jobben og en rekke forskjellige miljøer på fritiden. Man kan ikke forutsette at alle disse miljøene innehar iboende gode holdninger, noen er gode miljøer mens andre er dårlige. En er nødt til å lære å håndtere situasjoner der man mobbes eller på andre måter er under angrep. Og da kan man ikke alltid være forståelsesfull. 

Anonymkode: 38858...b36

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Studier viser at foreldrenes og miljøets holdninger har vannvittig mye og å si for hvorfor barn mobber. Det er bare og å søke opp forskning som allerede underbygger den påstanden. Miljø kommer ikke utenom. Det handler egentlig ikke om og å skylde på, men at miljø og gruppe- dynamikk er med på og å påvirke. Selv om det er et valg(og jeg er egentlig ikke sikker på at det alltid er bevisst), så er det i stor grad påvirket av miljøet du er i. Alle kan bidra ved og å forsøke og å skape et miljø som er godt for alle. Dersom barn ser at foreldre sladrer og baksnakker om hverandre, så er det større sjanse for at barnet tror det er helt naturlig. Derfor så bør foreldre være oppmerksomme på hva de gjør foran barna, og være forberedt på at deres barn også kan mobbe. Barn er ikke mentalt ferdig utviklet. Det er vi som må lære dem forskjellen på rett og galt. At og å stenge ute andre barn osv er uakseptabelt, at ingen barn skal holdes utenfor når man inviterer til bursdag, osv. 

Anonymkode: a5ad7...286

 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke helt enig der. Problemet med mobbing er jo at man skylder på ting utenfor individet, som dårligere lærere, voksne osv. Men til syvende og sist har man et valg, og det er intenting som legitimerer det å angripe noen andre uten grunn, hverken fysisk eller verbalt (selvforsvar blir noe annet). Det koker ned til at man selv tar valget om å plage og mobbe andre som ikke har gjort en noe. 

Jeg har ingen intensjon om å oppsøke tidligere mobbere, jeg ser virkelig ikke vitsen. Hvis de virkelig hadde angret og hadde ønsket å si unnskyld, så hadde de nok oppsøkt meg og tatt kontakt i ettertid. Men det har jo ikke skjedd, så jeg tviler på at disse folkene bryr seg så mye. 

Har heller ingen illusjoner om at mobbing kommer til å bli et mindre fenomen med årene, snarere motsatt. Større forskjeller i samfunnet, mer og mer tilrettelegging for den sterkestes rett i det sosiale hierarkiet og sosiale medier, er med på å tilrettelegge for mobbing, og på måter som ikke var mulig tidligere. Før i tiden hadde ofrene i det det minste stort sett fred og ro hjemme, men kan nå nås via sosiale medier til alle døgnets tider og hvor som helst i verden. Løsningen ligger derfor ikke i opplæring i å være overdrevent  forståelsesfull slik barneoppdragelsen har bært preg av de siste tiårene, men til selv å bli dominant og kunne forsvare seg selv med de midler som er nødvendig. Ikke mot uskyldige, men mot de som prøver seg. Får jeg noen gang barn, så skal de læres opp i det å hevde seg selv, lære kampsport og generelt få lære at det ikke er alle som er like greie her i verden, og at man er pent nødt til å forsvare seg selv og egen integritet noen ganger. 

Anonymkode: 38858...b36

Ikke alle har muligheten til og å forsvare seg fysisk. Det kan oppleves veldig nedverdigende for enkelte og å bli fortalt at man bare må slå tilbake. Se for deg at du har 5-6 stk eller hele klassen mot en person. Tror du det bare er og å ta igjen? Når det er såpass ille så bør man egentlig kontakte politiet. Mange av dem som blir mobba er helt alene og tør ikke snakke om det, nettopp fordi voksne ikke tar dem på alvor eller gjør noe med det. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Ikke alle har muligheten til og å forsvare seg fysisk. Det kan oppleves veldig nedverdigende for enkelte og å bli fortalt at man bare må slå tilbake. Se for deg at du har 5-6 stk eller hele klassen mot en person. Tror du det bare er og å ta igjen? Når det er såpass ille så bør man egentlig kontakte politiet. Mange av dem som blir mobba er helt alene og tør ikke snakke om det, nettopp fordi voksne ikke tar dem på alvor eller gjør noe med det. 

Anonymkode: a5ad7...286

Nei klart, det kan jo være situasjonsbetinget. Men det finnes ofte løsninger, som f. eks. å ta for seg mobberne en for en. I gruppe er de ofte sterke, men er ikke nødvendigvis det på tomannshånd. Barn og ungdom må lære å gjøre opp seg i mellom, og for å gjøre det må man lære seg å forsvare seg verbalt og fysisk. 

De som er alene og ikke tør å snakke om det har ofte blitt oppdratt som pasifister, av for forståelsesfulle foreldre. Men det fungerer dessverre ikke på alle mennesker. 

Anonymkode: 38858...b36

[_popcorn_]

Jeg tror at tiden og alvorlighetsgraden har mye å si når man skal vurdere en eventuell konfrontasjon. 
Noen mobbeofre vil virkelig bare legge hele den tiden bak seg, og en unnskyldning kan faktisk gjøre vondt verre, mens andre har behov for unnskyldning for å komme seg videre. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utfordringen med mobbing og at noen tar selvmord kan løses gjennom rettsvesenet for de over den kriminelle lavalderen, men store deler av ungdommen er jo under. Dersom noen på tragisk vis mobbes til h*n tar selvmord, så er det ofte lite som kan gjøres. Politiet kan ikke gjøre annet enn å kontakte foreldrene, og det skal mye til før det eventuelt blir en barnevernssak. Dersom foreldrene er ellers ressurssterke, men ikke bryr seg om barna mobber andre så er det ikke mye man får gjort. 

Problemet, slik jeg ser det, er at det er for stor vekt på å være så himla forståelsesfull alltid. Det fungerer fint mellom individer med samme lynne og gjensidig respekt for hverandre, men man kan ikke alltid møte noen som plager en med respekt. Noen ganger må man faktisk sette hardt mot hardt, og man må lære barn at ikke alle i resten av verden kommer til å møte deg respekt. For all del, man bør lære barna at en god holdning mot andre er utgangspunktet, men man bør heller ikke være redd for å lære dem å ta igjen når det er nødvendig. 

Anonymkode: 38858...b36

Meg bekjent, så kan det faktisk hjelpe og å koble, gitt at det er alvorlig nok. Det er i alle fall noe man bør prøve ut. Barna blir kanskje ikke sendt i ungdomsfengsel dersom de er under 15, men det kan godt hende at det er andre ting politiet kan gjøre, som koble inn barnevernet eller andre instanser. 

 

Forståelse er svært viktig for og å skjønne hvordan problemet kan oppstå og hva det kommer av. Nyere vitenskapelig forskning avdekker bl a at det er en del av naturen. I naturen er mobbing et slags form for hierarki. Det eksisterer for at man skal kunne presse ut svakere elementer. Slik oppstår dynamikken innenfor en gruppe dyrearter, som aper osv. Ser man det utifra et evolusjonsmessig perspektiv, tror jeg det henger det henger mye på greip med behovet for og å overleve osv. Forstår man hvor det kommer av så er det lettere og å gjøre noe med. 

Anonymkode: a5ad7...286

[SoWhat?]

Mobbing er det verste. Tenk at et barn skal bli offer for det. Det er fælt å tenke på. Helt forsvarsløs mot de som plager deg. Sykt altså at det skjer. En plager ikke andre utspekulert og stygt. 

Men. Jeg tenker at de barna som gjør også er ofre for noe. Barn tenker ikke alltid rasjonelt. 

[dr_zhivago]

Folk som mobber fortjener da ikke noe oppmerksomhet i etterkant. Dessuten, hvis det er skikkelig ondskapsfulle mobbere det er snakk om så er sjansen stor for at de fortsatt er slik... noen mennesker er simpelthen ondskapsfulle, så det er nok lite vits å oppsøke sånne folk. Ser for meg at en "tidligere" mobber ville moret seg ved synet av et offer som beviser for mobberen at de fortsatt har makt over livet deres. Med mindre man kan gjøre noe for å ta igjen når det skjer/sørge for en klekkelig straff, så er beste måten å deale med drittfolk å kutte all kontakt.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei klart, det kan jo være situasjonsbetinget. Men det finnes ofte løsninger, som f. eks. å ta for seg mobberne en for en. I gruppe er de ofte sterke, men er ikke nødvendigvis det på tomannshånd. Barn og ungdom må lære å gjøre opp seg i mellom, og for å gjøre det må man lære seg å forsvare seg verbalt og fysisk. 

De som er alene og ikke tør å snakke om det har ofte blitt oppdratt som pasifister, av for forståelsesfulle foreldre. Men det fungerer dessverre ikke på alle mennesker. 

Anonymkode: 38858...b36

Hva gjør deg så sikker på det? En ting er hva man oppfordrer til på nett, en annen ting er hva man gjør i praksis. Man kan selvsagt lære bort hvordan man kan forsvare seg osv, men det er ikke alle som bare kan slå tilbake. Og da er det viktig at de har folk de kan nå ut til og snakke med. Det er ganske viktig, og spesielt uheldig er det at mange voksne ikke tar barn på alvor når de snakker om mobbing. Man bør ta dem på alvor, lytte til hva de har og å si hjelpe dem på veien. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

Akkurat nå, dr_zhivago skrev:

Folk som mobber fortjener da ikke noe oppmerksomhet i etterkant. Dessuten, hvis det er skikkelig ondskapsfulle mobbere det er snakk om så er sjansen stor for at de fortsatt er slik... noen mennesker er simpelthen ondskapsfulle, så det er nok lite vits å oppsøke sånne folk. Ser for meg at en "tidligere" mobber ville moret seg ved synet av et offer som beviser for mobberen at de fortsatt har makt over livet deres. Med mindre man kan gjøre noe for å ta igjen når det skjer/sørge for en klekkelig straff, så er beste måten å deale med drittfolk å kutte all kontakt.

Jeg morer meg i alle fall ikke. Jeg vet hvordan det er selv, så jeg føler det helt jævlig når jeg tenker på det. Viktig at man er forsiktig med og å tillegge mennesker egenskaper og meninger de kanskje ikke har. 

Anonymkode: a5ad7...286