Følte du deg kvalifisert/kompetent nok når du søkte jobb som nyutdannet?

[AnonymBruker]

Jeg er ferdig utdannet med mastergrad nå til våren. Jeg er bare 25 år, og har ikke så mye jobberfaring. Likevel er det en del stillinger der ute som jeg liksom skal være kvalifisert for etter endt utdanning. Men jeg føler meg overhodet ikke kvalifisert eller kompetent nok når jeg leser krav og kvalifikasjoner når jeg driver å søker etter jobber, mye pga lite erfaring.

Flere som hadde det sånn som nyutdannet? Hoppet du likevel i det, og gikk det bra? Er så spent på hvor jeg ender og hvordan det kommer til å gå... Kjenner jeg har skikkelig prestasjonsangst for vanskelige spørsmål på eventuelle jobbintervjuer etc. Har trossalt ikke mye erfaring... Kan nevne at mastergraden min er innenfor det spesialpedagogiske området.

Anonymkode: 6c659...ebb

[AnonymBruker]

Har bachlor og sertifikater som tilhører yrket. Overhode ikke, selv etter 1,5 år i bedriften i opplæring stilling og en tid på "gulvet" men det har gått bra! 

Anonymkode: 51cba...430

[AnonymBruker]

Haha, var akkurat i samme posisjon som deg for ikke så mange år siden. Jeg søkte på en jobb der arbeidsgiver lette etter folk med 5-års erfaring. Ble overrasket når jeg ble innkalt til jobbintervju, og det gikk greit. Når jeg fikk jobbtilbudet og så lønnen jeg skulle få, så tenkte jeg fy f... hvordan skal JEG være verdt alle disse pengene? Og hva skal jeg egentlig gjøre i denne jobben? Jeg visste jo sånn ca hva det gikk ut på.

Fasitten har vært at jeg ble gitt ett-års opplæring, før jeg gradvis ble mer overlatt til meg selv og fikk mer og mer ansvar for egne prosjekter. Gode kollegaer er alt, og når du hører folk si at "det er på jobb du først lærer noe" så stemmer det ganske bra, men, ta det aldri for gitt at du KAN allerede en del fra før av, selv om 85% av utdanningen har jeg ikke hatt bruk for siden jeg begynte i arbeid. Utdanningen viser at du kan tillære deg ny kunnskap, i tillegg til at du har en viss grunnkunnskap.

Det viktigste på intervju er å være ærlig, og forberedt på de standard spørsmålene som dukker opp. Selv følte jeg at det vanskeligste spørsmålet jeg fikk på jobbintervju handlet om jeg har konkurranseinstinkt. Jeg ga et tåpelig svar om at jeg ikke likte å tape, for det gjør jo ingen. Videre ble det samme spørsmålet stilt på en annen måte, om jeg ville latt meg bli overkjørt fordi jeg ikke ville stå for det jeg mente var riktig. Og svarte at jeg er prinsippfast, men jeg lar meg godt bli overtalt om motparten har et godt motargument. Arbeidsgiver fortsatte å spørre hvordan jeg ville forholde meg til konflikter, eller "kunder" som er ute etter å "ta meg" (og dermed bedriften jeg skal jobbe for) og om jeg ville "gitt etter" fordi jeg ikke turte å konfrontere en høyrøstet kunde. Svarte at om jeg har riktig, så står jeg fast ved det, men vil alltid være åpen for å inngå et kompromiss så lenge det fremdeles gagner meg selv (og dermed bedriften jeg jobber for). 

Etter jobbintervjuet så reflekterte jeg litt over hele prosessen, og følte liksom at det var kun denne delen som var relevant for arbeidsgiver å vite. At jeg ramsa opp mine sterke og svake sider, og fortalte om meg selv og alle andre spørsmål var liksom bare for å fylle tomrommet.

Jobbintervju går alltid bedre enn du frykter, og du kan påvirke jobbintervjuet ganske mye selv. Ingenting å bekymre seg over. 

Anonymkode: c1c12...8a7

[AnonymBruker]

Følte meg greit kompetent til de jobbene jeg søkte på, når jeg søkte. Hadde skvist inn så mye relevant arbeidserfaring som jeg kunne ved siden av studiene. Er i et yrke hvor det er vanlig at arbeidsgivere bruker sommervikarer og ekstrahjelper fra universitetet.

Ble headhuntet til en stilling som jeg overhode ikke følte meg like kompetent på, og følte det veldig sånn som deg. Har jobbet i den stillingen i et år snart, og begynte først nylig å føle at jeg mestrer jobben godt. 

Man må bare hoppe i det, men vær ærlig. Ikke skryt på deg erfaring og kvalifikasjoner du ikke har, men fremhev de du har. Om noen da velger deg, så er det deg de har valgt av en grunn, enten du er enig eller ei!

Anonymkode: bce0b...e2a

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Trodde jeg visste det meste om yrket, men lærte mer av å jobbe på en skole i ett år enn jeg lærte av studiet som varte i tre år. Det faglige gikk fint, men alt annet var nytt. De var flinke til å drøsse på med begreper og forkortelser jeg aldri hadde hørt før. Og det tok bl.a en liten stund før jeg skjønte forskjellen mellom PPT og BUP. De tok det for gitt at jeg visste hva alle disse begrepene sto for. 

Det var ikke noe organisert opplæring liksom, ting ble bare tatt litt på sparket. Jeg «snek» meg til å observere andre lærere om jeg hadde en ledig time e.l. Jeg spurte om jeg kunne observere en foreldresamtale, jeg ba lærere som styrket i mine timer om å observere meg og komme med ærlige tilbakemeldinger.  Osv. 

Vi nyutdannede fikk veiledningstimer, altså at vi i gruppe med en erfaren lærer kunne diskutere utfordringer og ting vi lurte på. Problemet var bare at vi egentlig ikke (jeg i hvert fall) visste helt hva vi lurte på. Når du har jobba i en mnd også skal du liksom lure på noe... Du skal selv komme med en problemstilling. Det gikk i hundre i hodet og alt var bare rot. Føler jeg hadde fått mer ut av slike samtaler 3. året eller noe. Da har man fått reflektert en del over ting, vært borti mange ulike situasjoner osv.

Anonymkode: d60a3...ee0

[Puny]

Ja. Følte meg vel innkompetent i ca. Ett år også. Man har jo bare lært teorien, og det tar tid å lære praksis. 

[Gjest ThotSlayer]

Haha hvorfor skal jeg jobbe? Jeg skal rett på NAV når jeg er ferdig

[AnonymBruker]

Rett etter utdannelsen følte jeg meg veldig kompetent og kvalifisert, hadde ekstremt høy selvtillit og tro på meg selv da. Så gikk månedene og årene uten at jeg fikk jobb. Så sank selvtilliten mer og mer hver eneste dag og til slutt følte jeg meg totalt udugelig. Fikk til slutt en jobb som passet studiene mine bra, men da var jeg faktisk livredd når jeg skulle starte og følte meg totalt ubrukelig og ukvalifisert. Det gikk heldigvis veldig bra og jeg har nå jobbet i den jobben i snart seks år 🙂

Anonymkode: 0b6a5...429

[Husholdning1]

Ja. Siden man som fagarbeider har praksis i faget før fagprøve så vil man i motsetning til mange av de mer teoretiske utdanningene allerede ha relativt mye erfaring. 

Der burde nok flere av dem som går rett fra vgs til høyere utdanning tilbrakt litt tid før de tar høyere utdanning.

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Har bachlor og sertifikater som tilhører yrket. Overhode ikke, selv etter 1,5 år i bedriften i opplæring stilling og en tid på "gulvet" men det har gått bra! 

Anonymkode: 51cba...430

Ble bare litt nysgjerrig😊... Hva jobber du med?

Jeg har også en sertifikatgivende utdannelse, og selv om jeg har gode karakterer fra skolen føler jeg at jeg kommer til kort i det virkelige livet. Har jobbet på "gølvet" i ett år nå, men har sagt til meg selv at nok er nok og jeg må få meg den jobben (og lønna) jeg er utdannet til fremfor å gjøre slavearbeid. Ja, i starten lærer man mye av å jobbe på gølvet, men det kommer til et punkt der man må komme seg videre tenker jeg.

Anonymkode: 688da...13e

[AnonymBruker]

Blir ferdig til sommer jeg også. For min del kommer det an på hva slags jobb jeg får. Jeg har spesialisert meg på enkelte ting i mastergraden min som er ferdigheter som kreves i arbeidslivet. Men får jeg en jobb utenfor min spesialisering så vil jeg føle meg ubekvem. Samtidig vet jo arbeidsgiver dette så jeg vil neppe få mer ansvar enn det jeg kan takle. 

Anonymkode: b476a...f6d

[AnonymBruker]

Jeg har hatt imposter syndrome de luxe gjennom mesteparten av utdanningen og arbeidslivet mitt. Jeg har følt jeg har null peiling på hva jeg driver med, og likevel kommer det gode karakterer og gode tilbakemeldinger støtt og stadig. Da jeg søkte min første jobb, tenkte jeg at ingen noen gang ville ansette meg, og likevel fikk jeg drømmejobben. I begynnelsen var det masse tull, men har etter hvert begynt å få taket på det nå etter et år. Føler likevel det er tusen ting jeg ikke kan og at jeg egentlig ikke fortjener lønnen min.

Anonymkode: 5d129...214

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt imposter syndrome de luxe gjennom mesteparten av utdanningen og arbeidslivet mitt. Jeg har følt jeg har null peiling på hva jeg driver med, og likevel kommer det gode karakterer og gode tilbakemeldinger støtt og stadig. Da jeg søkte min første jobb, tenkte jeg at ingen noen gang ville ansette meg, og likevel fikk jeg drømmejobben. I begynnelsen var det masse tull, men har etter hvert begynt å få taket på det nå etter et år. Føler likevel det er tusen ting jeg ikke kan og at jeg egentlig ikke fortjener lønnen min.

Anonymkode: 5d129...214

Det er akkurat sånn jeg føler det og! Jeg har gjennom mine (snart) 5 år enda ikke lest en hel pensumbok. Likevel har jeg bestanding hatt veldig gode karakterer. Er flink til å skrive, så har fått mye igjen for det. Men føler ikke at jeg kan noen ting, vertfall ikke angående de jobbene jeg kan få med utdanninga mi... 

Anonymkode: 6c659...ebb

[AnonymBruker]

Følte meg absolutt ikke kvalifisert😅 Men med mastergrad innenfor mitt felt trodde de andre ansatte at jrg var et orakel/ekspert... Fy søren... følte meg rimelig på dypt vann den første tiden. Det var ingen opplæring, bare å sette igang å jobbe😆. Nå 4 år seinere er jeg tryggere, men har fortsatt MYE igjen å lære. 

Anonymkode: 4bb3a...5fc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Følte meg absolutt ikke kvalifisert😅 Men med mastergrad innenfor mitt felt trodde de andre ansatte at jrg var et orakel/ekspert... Fy søren... følte meg rimelig på dypt vann den første tiden. Det var ingen opplæring, bare å sette igang å jobbe😆. Nå 4 år seinere er jeg tryggere, men har fortsatt MYE igjen å lære. 

Anonymkode: 4bb3a...5fc

Er redd for det samme.. Føler at andre ser på en mastergrad som at man er en professor innenfor emnet. Og sånn er det absolutt ikke.

Anonymkode: 6c659...ebb

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble bare litt nysgjerrig😊... Hva jobber du med?

Jeg har også en sertifikatgivende utdannelse, og selv om jeg har gode karakterer fra skolen føler jeg at jeg kommer til kort i det virkelige livet. Har jobbet på "gølvet" i ett år nå, men har sagt til meg selv at nok er nok og jeg må få meg den jobben (og lønna) jeg er utdannet til fremfor å gjøre slavearbeid. Ja, i starten lærer man mye av å jobbe på gølvet, men det kommer til et punkt der man må komme seg videre tenker jeg.

Anonymkode: 688da...13e

Er styrmann 😅 men jeg rykt rimelig kjapt opp etter papirene var i orden pga sjukemeldinger internt. Mange må gå i underordnet stillinger lenge pga tøft marked.. 

Anonymkode: 51cba...430

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Er styrmann 😅 men jeg rykt rimelig kjapt opp etter papirene var i orden pga sjukemeldinger internt. Mange må gå i underordnet stillinger lenge pga tøft marked.. 

Anonymkode: 51cba...430

Ah, da er vi i samme bransje😉. En kollega av meg jobbet som motormann i 14 år(!) før han fikk opprykk😮. 

Anonymkode: 688da...13e