Slå opp pga kulturforskjeller

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om noen har erfaring med å ende et forhold grunnet kulturforskjeller? Vi er veldig forelsket i hverandre. Aldri følt noe slik før. 

Dilemmaet er blant annet oppdragelse av barn ift religion og kultur. Jeg er usikker på om jeg kan gå med på hans krav

Anonymkode: 6bf8a...984

[AnonymBruker]

Arti, for jeg holder på med en med en annen kulturbakgrunn, og er usikker på om det vil være et problem i fremtiden. Hva er kravene hans med barneoppdragelse? Er han sterkt religiøs? Utdyp litt mer..

Anonymkode: 7b6c1...278

[AnonymBruker]

Hva er hans krav og hvilken kultur kommer han fra?

Anonymkode: 2f79c...3a4

[AnonymBruker]

Ja jeg endte ett forhold pga noe av det samme. Kunne ikke gå med å omskjæring hvis vi fikk sønner, barneoppdragelse m.m. Det var tøft i starten men angrer ikke ett sekund. Noen ting kan en ikke inngå kompriss på. Giftet meg senere med en annen mann som hadde samme verdier som meg og har nå to barn 😊

Anonymkode: 137bd...81d

[Summ]

Jeg er sammen med bygutt, og jeg er fra bygda. Det er helt utrolig hvor stor kulturforskjellen er. Noen av mine interesser har han ikke engang hørt om. Syns det er mer kulturforskjell nå, enn når jeg var sammen med en fra en annen religion. Det å blande kultur med religion og livssyn, er litt feil.

[AnonymBruker]

Mye forskning på dette: kort oppsummert bør man velge en partner med samme livssyn og tro. Ulikhetene blir ikke mindre når man får barn. Da blir det ofte en ekstra belastning i forholdet med konflikter og ulike forventninger.

Hadde jeg vært moren din ville jeg rådet deg til å ikke velge noen som er for ulik deg i tro/kultur

Anonymkode: dc08d...df7

[AnonymBruker]

Eksen min og jeg var veldig uenige om barneoppdragelse. Han var blant anna veldig på at det viktigste er at ungene oppfører seg fint - altså, fint om de får utforske og får seg litt personlighet, men det kommer liksom i andre rekke. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg liksom hørte forbi dette, kanskje jeg ikke helt trodde på det siden han tross alt hadde studert på HF-fakultetet. Og det er ikke som om jeg og søsknene min er noen ubehøvlede bavianer, heller. Men vi fikk lov til å utfolde oss mens vi vokste opp. 

Kjæresten min og jeg snakka om barneoppdragelse etter noen mnd sammen, og er helt enige. Vi er begge opptatt av at barn skal stimuleres med fritidsakiviteter og leker, og at de skal få grundig utdanning. Han heier på meg fordi jeg tar videreutdanning og liker å lære. Og sier i motsetning til eksen min at han ser for meg som ei god mor. Vi har nok likere personlighet, vi to. Derfor er det mange ting vi bare ikke må forklare, og vi krangler mindre, og bryr oss mindre om ting vi er uenige om. Det er liksom vi som skal ha kulturforskjeller. fordi vi er fra hver vår verdensdel og har ulik religion... Mens eksen og jeg er fra hver vår side av et fjell, og slekter begge på norske bønder. 

Anonymkode: 6417c...4cd

[AnonymBruker]

Etniske nordmenn har det lettest med andre etniske nordmenn. Jeg har ingenting mot andre nasjoner forøvrig. Like barn leker best. 

Anonymkode: 5912c...7be

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Arti, for jeg holder på med en med en annen kulturbakgrunn, og er usikker på om det vil være et problem i fremtiden. Hva er kravene hans med barneoppdragelse? Er han sterkt religiøs? Utdyp litt mer..

Anonymkode: 7b6c1...278

Hvis personen du holder på med er oppegående og de kulturelle/religiøse verdiene er bra så forstår jeg ikke hva som vil være et problem? Man lærer tross alt mye fra hverandre og kulturforskjell er noe begge to må tilpasse seg hverandre og bli enig at man kan være uenig. Bli godt kjent, kanskje de forskjellene man finner er bra for deg selv også? Er partneren religiøs og man selv ikke er det så må dere bli enig i hvordan dere skal ta det videre. Snakk sammen. 

Anonymkode: 06811...32c

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er hans krav og hvilken kultur kommer han fra?

Anonymkode: 2f79c...3a4

 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg endte ett forhold pga noe av det samme. Kunne ikke gå med å omskjæring hvis vi fikk sønner, barneoppdragelse m.m. Det var tøft i starten men angrer ikke ett sekund. Noen ting kan en ikke inngå kompriss på. Giftet meg senere med en annen mann som hadde samme verdier som meg og har nå to barn 😊

Anonymkode: 137bd...81d

 

10 timer siden, Summ skrev:

Jeg er sammen med bygutt, og jeg er fra bygda. Det er helt utrolig hvor stor kulturforskjellen er. Noen av mine interesser har han ikke engang hørt om. Syns det er mer kulturforskjell nå, enn når jeg var sammen med en fra en annen religion. Det å blande kultur med religion og livssyn, er litt feil.

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etniske nordmenn har det lettest med andre etniske nordmenn. Jeg har ingenting mot andre nasjoner forøvrig. Like barn leker best. 

Anonymkode: 5912c...7be

Muslim. Spørsmålet er vedrørende omskjæring. Vi ser på nesten alt annet på samme måte og har egentlig veldig like verdier og livssyn.. Men jeg tror ikke jeg klarer å omskjære barna mine, og det er noe han ikke vil rikke på.. Det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, for bare noen mnd siden ville jeg vært 100% sikker på at jeg aldri ville endret på meningen min der

Anonymkode: 6bf8a...984

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Muslim. Spørsmålet er vedrørende omskjæring. Vi ser på nesten alt annet på samme måte og har egentlig veldig like verdier og livssyn.. Men jeg tror ikke jeg klarer å omskjære barna mine, og det er noe han ikke vil rikke på.. Det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, for bare noen mnd siden ville jeg vært 100% sikker på at jeg aldri ville endret på meningen min der

Anonymkode: 6bf8a...984

Ingen mann er verdt kjønnslemlestelse av mine barn så jeg hadde ikke rikka på det punktet. Er sammen med en omskåret mann selv, vi har avklart at våre mannlige avkom skal få beholde hele penisen sin, når den tid kommer.

Anonymkode: 71c1a...d57

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Muslim. Spørsmålet er vedrørende omskjæring. Vi ser på nesten alt annet på samme måte og har egentlig veldig like verdier og livssyn.. Men jeg tror ikke jeg klarer å omskjære barna mine, og det er noe han ikke vil rikke på.. Det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, for bare noen mnd siden ville jeg vært 100% sikker på at jeg aldri ville endret på meningen min der

Anonymkode: 6bf8a...984

Du får fortelle ham at omskjæring ikke er påbudt i islam, det er anbefalt. 

Anonymkode: ac41f...df0

[Tanuki]

Religion eller ikke, jeg hadde ALDRI gått med på å omskjære barna mine. Er gift med en mann fra Asia og er så glad vi har samme syn på det med omskjæring. 

Vi bodde i Sør-Korea før og der er omskjæring vanlig, men det gjøres når barna er rundt 8-9 år gamle. Grunnen til at det gjøres såpass sent er (i følge dem jeg har spurt) at man kan forklare barna hvorfor det gjøres og forberede dem, i stedet for å bare gjøre det på en liten baby. Jeg er i mot omskjæring uansett, men syns det er hakket bedre å gjøre det da barna er såpass gamle at dem kan forstå og få bedøvelse.

[kari-bole]

kulturforskjeller vil alltid vare en utfordring.

Jeg var gift med en fantastisk kvine, men endte opp alikevel med at vi gikk fra hverandre.
I min kultur passer man på sinne foreldre, omsorg og økonomisk, omsorg var ikke noe problem siden jeg betalte for hjelpem de trengte, men økonomisk ble det en belastning for X, vi bodde kun 1 km fra hennes foreldre og hun besøkte de kanskje 4-5 ganger i året mens jeg var der oftere og hjalp hennes foreldre så mye jeg kunne, jeg hjalp de fordi jeg følte for det uten å ha noe til gjengjeld. 

Jeg tvang henne aldri å gjøre noe for mine foreldre, men det irriterte henne at jeg hjalp både mine og hennes foreldre, og jeg forklarte at siden mine er ikke her så vil jeg behandle dine med like mye respekt som mine. 

Vi hadde også flere diskusjoner om barneoppdragelse og andre diskusjoner, ang barnet, så der var vi enige at barne vokser opp i Norge og skal leve her, så barne fikk det som alle andre barn i Norge men også litt kultur fra mitt hjemland, små ting som å reise seg og hilse når noe kom hjem på besøk. Ang barnet så var vi enige at vi skal ikke påvirke barnet religiøst og barnet selv kan bestemme når barnet er stor nok. 

Det som irriterte meg er at når vi dro til mitt hjemmeland og var der si 1-2 måneder prøvde jeg alldri å tvinge henne å gjøre slikt som andre dammer fra min kultur, hun var fri like mye som i Norge. Men når det kom til meg så var det alltid at jeg måte rette meg etter norsk kultur. 
Til slut så jeg meg nødt til å la henne gå, siden hun prøvde konstant å endre meg, men det tok meg 20 år å innse det 😞



jeg hadde aldri godtatt meg en partner som prøver å endre meg, enten godtar du vedkommende som hun / han er og la religion forskjeller til side. Ha respekt for hverandre og støtt hverandre er mye viktigere en noe religiøse forskjeller.

Lykke til og ikke gå på omskjæring.

 

[GjestSiden2006]

Jeg kan svare. Jeg har gjennomgått dette valget, jeg har erfaring. Ingen som ikke virkelig står i dette veivalget kan vite helt hvordan det føles. Ingen kan vite hvordan det oppleves, det blir bare synsing. Og veien dere tar blir deres egen, ikke la noen bestemme hverken hit eller dit. 

Min mann er muslim. Ikke troende, går ikke til bønn, og faster ikke. Han er storbygutt. Jeg er kristen, ikke praktiserende, fra en liten by. Men vi omskjærte guttebarnet vi fikk. Vi fikk også barna våre velsignet av imam, en liten sang i hvert øre. Og det er det. Vi hadde navnedag på norsk vis, og snakker bare norsk hjemme. 

Jeg mener at man skal gjøre det man kan stå inne for selv. Jeg ble med på omskjæringen, og var godt inneforstått med hva det innebar for babyen og gruet meg ganske mye, kan jeg si. Siden jeg tok det valget, ville jeg stå der selv, i alt det vonde, å se med egene øyne. Være vitne til. Ellers ville jeg følt meg feig, og som unnvikende.

Det var ikke lett. Jeg var der for barnet under hele inngrepet. Det ble utført av en lege ved Ullevål sykehus, som hadde privat praksis i tillegg. Vil heller få det gjort på ordentlig enn av uregistrerte praktiserende. Mannen min ville helst ha en jøde til å utføre det, da de gjør dette ene og alene som yrke, og da var flinke til det, men de omskjærer bare jøder, så da utgikk det. 

Vi barberte også håret på barnets hode da det var baby. Så ikke på det som noe grusomt, bare som en tradisjon han har med seg. For å få vekk rester av livmoren, for å få fint og tykt hår. Vekten av alt dette ble omregnet i verdien på gull, en sum som skulle bli donert til de fattige i byen foreldrene hans kommer fra i Pakistan. Er ikke sikker på om dette ble gjort. 

Vi har vært sammen i 17 år til sommeren. Uten drama, uten at noen får blande seg. Vi har troen på oss to, og lar ingen blande seg. Ikke at ingen har prøvd, men de gir seg så fort vi snakker rett fra levra. 

Han og jeg har samme syn på ting, det grunnleggende er helt likt. Kjernen, det som gjør oss så sterke og frie. Og  interesser, humor, sosiale behov, økonomi, det er forskjellig. Men vi jobber til og med innenfor finans begge to. Merkelig. Mange skal ha oss til å føle det ene og det andre, men vi er lykkelige, vi har funnet kjærligheten, det fungerer utmerket med svigers og mine foreldre...

 

Synes dere skal ta tiden til rådighet, bo sammen først. Hvor er grensene hans? Jeg kunne ikke vært med en som ikke ville bo med meg først. En som forbød meg å være alene i samme rom som en annen mann, ikke ville jeg skulle håndhilse på andre menn osv...snakk skikkelig sammen. Har har søstre? Hvordan ble de oppdratt i forhold til han? Måtte de bruke skaut? Jeg   Lær han å kjenne. Og kjenn deg selv. Jeg spurte mange ubehagelige og sikkert litt ekle spørsmål i starten, men jeg ville ikke føle meg lurt, eller kaste bort tid på en som viste seg å være noe helt annet. Vær ærlig, forvent det tilbake. 

 

Huff dette ble langt.

Endret 22. mars 2019 av GjestSiden2006

[AnonymBruker]

Religion og veldig forskjellige verdier og livssyn er en nobrainer. Det er umulig for min del. Var sammen med en pinsevenn og synes det var vanskelig da de var så religiøse. Kunne aldri tenkt meg hvordan det måtte være å leve med noen som ønsker omskjæring og bønn 10 ganger om dagen.

Anonymkode: 9bccc...4c4

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etniske nordmenn har det lettest med andre etniske nordmenn. Jeg har ingenting mot andre nasjoner forøvrig. Like barn leker best. 

Anonymkode: 5912c...7be

Like barn leker best... 

Det er utrolig mange faktorer som skal klaffe i et forhold! Alt fra verdisyn og prioriteringer, til humor, sex og interesser. Jeg var sammen med flere nordmenn først, og forholdene endte fordi vi ikke var kompatibel nok. Norske begge to ja, men det betyr ikke like! Bygd og by, ulik familiebakgunn, ulike verdier, personlighet... nordmenn er alt annet enn like! 

Min "tvillingsjel" viste seg å komme fra en annen kultur. Vi er mer kompatibel, totalt sett. 

En fordel man har når man er fra to kulturer er også at man er bevisst på at det kan finnes ulikheter, og derfor snakker om ting, og er innstilt på å finne kompromisser. Når man treffer på en fra samme kultur går man i forelskelsesrusen ofte ut fra at man er like, og forstår hverandre, og så når ulikheter dukker opp kommer de som et sjokk. Med en fra en annen kultur går man derimot ut fra at det finnes mange ulikheter, og de som er blir ikke et sjokk, mens alle likheter blir en positiv overraskelse. 

Til TS, det eneste kompromiss jeg har inngått som på en måte var vanskelig for meg var akkurat det med omskjæring av gutter. Også min mann var helt overbevist om at det er det riktige. Jeg var mer usikker. I et forhold må man (uansett hvilket forhold) velge sine kamper, og siden dette var noe som var viktig for ham, og ikke så viktig for meg, så ble gutten omskjært. Det som var viktig for meg var at det ikke skulle gjøre vondt eller føles traumatisk for barnet, og han ble derfor omskjært med laser på en dyr klinikk. Det var over på få minutter, han hadde ingen smerter, og han tok det bedre enn når han har fått vaksiner. Rett etter løp han rundt og lekte, og hadde ikke engang noe ubehag når han tisset. 

Jeg vet at noen er strikt imot omskjæring, uansett kjønn, men jeg tenker som så at millioner av menn er omskjært, og at den lille hudfliken er borte har minimal betydning i praksis. Jeg tviler på at menn hadde snakket for omskjæring av sine sønner dersom de selv hadde opplevd at forhuden var et savn, eller noe som påvirket dem negativt på noen måter. Jeg opplever heller ikke noe negativt ved at min mann er omskåret. 

Anonymkode: d7dc4...680

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tviler på at menn hadde snakket for omskjæring av sine sønner dersom de selv hadde opplevd at forhuden var et savn, eller noe som påvirket dem negativt på noen måter. Jeg opplever heller ikke noe negativt ved at min mann er omskåret. 

Anonymkode: d7dc4...680

Den er et savn og det påvirker negativt. De mister mye av følsomheten på penishodet og sex er ikke følsomt som for de som ikke er omskåret.

Anonymkode: 71c1a...d57

[AnonymBruker]

21 timer siden, GjestSiden2006 skrev:

Jeg kan svare. Jeg har gjennomgått dette valget, jeg har erfaring. Ingen som ikke virkelig står i dette veivalget kan vite helt hvordan det føles. Ingen kan vite hvordan det oppleves, det blir bare synsing. Og veien dere tar blir deres egen, ikke la noen bestemme hverken hit eller dit. 

Min mann er muslim. Ikke troende, går ikke til bønn, og faster ikke. Han er storbygutt. Jeg er kristen, ikke praktiserende, fra en liten by. Men vi omskjærte guttebarnet vi fikk. Vi fikk også barna våre velsignet av imam, en liten sang i hvert øre. Og det er det. Vi hadde navnedag på norsk vis, og snakker bare norsk hjemme. 

Jeg mener at man skal gjøre det man kan stå inne for selv. Jeg ble med på omskjæringen, og var godt inneforstått med hva det innebar for babyen og gruet meg ganske mye, kan jeg si. Siden jeg tok det valget, ville jeg stå der selv, i alt det vonde, å se med egene øyne. Være vitne til. Ellers ville jeg følt meg feig, og som unnvikende.

Det var ikke lett. Jeg var der for barnet under hele inngrepet. Det ble utført av en lege ved Ullevål sykehus, som hadde privat praksis i tillegg. Vil heller få det gjort på ordentlig enn av uregistrerte praktiserende. Mannen min ville helst ha en jøde til å utføre det, da de gjør dette ene og alene som yrke, og da var flinke til det, men de omskjærer bare jøder, så da utgikk det. 

Vi barberte også håret på barnets hode da det var baby. Så ikke på det som noe grusomt, bare som en tradisjon han har med seg. For å få vekk rester av livmoren, for å få fint og tykt hår. Vekten av alt dette ble omregnet i verdien på gull, en sum som skulle bli donert til de fattige i byen foreldrene hans kommer fra i Pakistan. Er ikke sikker på om dette ble gjort. 

Vi har vært sammen i 17 år til sommeren. Uten drama, uten at noen får blande seg. Vi har troen på oss to, og lar ingen blande seg. Ikke at ingen har prøvd, men de gir seg så fort vi snakker rett fra levra. 

Han og jeg har samme syn på ting, det grunnleggende er helt likt. Kjernen, det som gjør oss så sterke og frie. Og  interesser, humor, sosiale behov, økonomi, det er forskjellig. Men vi jobber til og med innenfor finans begge to. Merkelig. Mange skal ha oss til å føle det ene og det andre, men vi er lykkelige, vi har funnet kjærligheten, det fungerer utmerket med svigers og mine foreldre...

 

Synes dere skal ta tiden til rådighet, bo sammen først. Hvor er grensene hans? Jeg kunne ikke vært med en som ikke ville bo med meg først. En som forbød meg å være alene i samme rom som en annen mann, ikke ville jeg skulle håndhilse på andre menn osv...snakk skikkelig sammen. Har har søstre? Hvordan ble de oppdratt i forhold til han? Måtte de bruke skaut? Jeg   Lær han å kjenne. Og kjenn deg selv. Jeg spurte mange ubehagelige og sikkert litt ekle spørsmål i starten, men jeg ville ikke føle meg lurt, eller kaste bort tid på en som viste seg å være noe helt annet. Vær ærlig, forvent det tilbake. 

 

Huff dette ble langt.

Tusen takk for et svar fra en som kan kjenne seg igjen.

Søstrene hans bruker ikke skaut. Han drikker ikke og er imot rusmidler, spiser ikke gris selvsagt. Han ber ikke. Jeg er ikke noe bekymret for at jeg ikke får leve livet mitt slik jeg vil.

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre? Jeg hadde bestemt meg for å slå opp, men så klarte jeg ikke. Jeg er dødsforelsket. 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Like barn leker best... 

Det er utrolig mange faktorer som skal klaffe i et forhold! Alt fra verdisyn og prioriteringer, til humor, sex og interesser. Jeg var sammen med flere nordmenn først, og forholdene endte fordi vi ikke var kompatibel nok. Norske begge to ja, men det betyr ikke like! Bygd og by, ulik familiebakgunn, ulike verdier, personlighet... nordmenn er alt annet enn like! 

Min "tvillingsjel" viste seg å komme fra en annen kultur. Vi er mer kompatibel, totalt sett. 

En fordel man har når man er fra to kulturer er også at man er bevisst på at det kan finnes ulikheter, og derfor snakker om ting, og er innstilt på å finne kompromisser. Når man treffer på en fra samme kultur går man i forelskelsesrusen ofte ut fra at man er like, og forstår hverandre, og så når ulikheter dukker opp kommer de som et sjokk. Med en fra en annen kultur går man derimot ut fra at det finnes mange ulikheter, og de som er blir ikke et sjokk, mens alle likheter blir en positiv overraskelse. 

Til TS, det eneste kompromiss jeg har inngått som på en måte var vanskelig for meg var akkurat det med omskjæring av gutter. Også min mann var helt overbevist om at det er det riktige. Jeg var mer usikker. I et forhold må man (uansett hvilket forhold) velge sine kamper, og siden dette var noe som var viktig for ham, og ikke så viktig for meg, så ble gutten omskjært. Det som var viktig for meg var at det ikke skulle gjøre vondt eller føles traumatisk for barnet, og han ble derfor omskjært med laser på en dyr klinikk. Det var over på få minutter, han hadde ingen smerter, og han tok det bedre enn når han har fått vaksiner. Rett etter løp han rundt og lekte, og hadde ikke engang noe ubehag når han tisset. 

Jeg vet at noen er strikt imot omskjæring, uansett kjønn, men jeg tenker som så at millioner av menn er omskjært, og at den lille hudfliken er borte har minimal betydning i praksis. Jeg tviler på at menn hadde snakket for omskjæring av sine sønner dersom de selv hadde opplevd at forhuden var et savn, eller noe som påvirket dem negativt på noen måter. Jeg opplever heller ikke noe negativt ved at min mann er omskåret. 

Anonymkode: d7dc4...680

Dette er omtrent det han sier til meg. Han vil rett og slett ikke rikke seg på omskjæring, men er villig til å gjøre kompromiss på mye annet. Likevel er det noe så stort og skummelt for meg, og noe jeg egentlig hadde tenkt jeg aldri kom til å gjøre. 

Anonymkode: 6bf8a...984

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Religion og veldig forskjellige verdier og livssyn er en nobrainer. Det er umulig for min del. Var sammen med en pinsevenn og synes det var vanskelig da de var så religiøse. Kunne aldri tenkt meg hvordan det måtte være å leve med noen som ønsker omskjæring og bønn 10 ganger om dagen.

Anonymkode: 9bccc...4c4

Ganske like verdier og likt livssyn utenom religionen 

Anonymkode: 6bf8a...984