Hvordan si dette til venninne?

[AnonymBruker]

Trenger råd om venninna mi. Postet i annet emne, men håper på flere innspill her:

Det går opp for meg nå hva min venninne sitter igjen med av selvtillit og selvfølelse, etter en oppvekst med skilsmisse blant annet. Foreldrene dyrket seg selv med nye kjærester, karriere og nye boliger og barna kom sist.

Venninna mi og søstrene tror jeg lengtet etter tid, bli sett og hørt, men ble «kjøpt» kjærlighet, de fikk det de pekte på. De ble overlatt til seg selv, samtidig som jeg vet venninna mi gjorde alt hun kunne for å få hjelp med lekser, i den grad at det nærmest var foreldrene som gjorde de for henne.

 Nå er hun blitt voksen. I en alder av 27 er det såvidt hun klarte en bacheleorgrad, fordi hun måtte gjøre mye borte fra foreldrene. Da hun var hjemme fikk hun mye hjelp til skriving av oppgaver. I tillegg har vi vært flere som har hjulpet henne med å skrive søknader osv slik at hun har fått seg ett kort vikariat og er nå for første gang i sitt liv ut i arbeidslivet. Nå har hun skaffet seg en liten leilighet og jeg unner henne å stå på egne ben bort fra foreldrene, det tror jeg er sunt for begge parter.

Det som har gått opp for meg nå, er at hun hele veien har skyldt på andre. Foreldrene har fått den meste av skylda. Vennegjengen har blitt beskyldt for saker og ting og jeg har kanskje vært den mest naive, som har støttet henne lengst. Flere venninner har snudd ryggen til å gått. Vi er blitt beskyldt for å ha det for bra, ettersom foreldrene våre ikke er skilt, og at vi derfor er så heldig i alt vi gjør. Beskyldt for å være for utadvendt og «pene», slik at guttene kommer rennende.

Nå som hun har kommet inn i egen bolig, er ute i jobb og prøver å date ser jeg det. Hun gir fullstendig F. Som om at hun tror alt skal ordne seg selv. At vikariatet skal blir til fast jobb, å bekymrer seg ikke for å søke videre. Eller at hun tror menn skal komme rennende uten at hun løfter en finger. 

Jeg er lei av å bli «tråkket» på, fordi jeg føler hun tror det er så lett for oss andre. Men jeg jobber og har alltid jobbet veldig hardt for å kunnet oppnå alt jeg har ønsket meg. Jeg har blant annet jobbet siden jeg var 15år med div jobber, aldri fått økonomisk støtte hjemmefra slik som henne, jeg har jobbet hardt for karakterer, utdanning, jobb og ikke minst kjærligheten. Dette kommer jo ikke av seg selv!

Så.. i frykt av å bli lei og vende ryggen til henne om hun ikke skjerper seg. Hva kan jeg si eller gjøre for å få henne til å forstå at man må gjøre noe selv for at livet skal gå den veien man ønsker? Hun bare klager og skylder på andre, men gjør ingenting for å oppnå noe selv. Jeg begynner å bli veldig lei. Og en ting til. Ser nå at vennskapet er ganske enveis.. jeg er der for henne, støtter opp når hun trenger meg, jeg er den som tar kontakt, spør hvordan det går med jobb, søking av nye jobber, dating prosessen.. men hun stiller ikke opp for meg. Hverken ved å spørre hvordan jeg har det eller ta kontakt generelt. Om jeg kutter henne ut, har hun ingen andre venner fra gammelt av, det er evnt noen bekjentskaper fra studietiden og nye kollegaer.

huff, beklager langt innlegg. Jeg vil gjerne fortsette å være en god venn, men trenger råd for å kunne fortsette.

Anonymkode: cfc9c...c1d

[AnonymBruker]

Tror hun hadde hatt godt av å få høre det du skriver, på en så pedagogisk måte som mulig så det er en viss sjanse for at hun tar innover seg kritikken og klarer bruke den konstruktivt i livet sitt.

Alle har ting i fortiden som kanskje ikke var helt heldig for dem. Men hun er godt voksen nå og har ansvar for sitt eget liv (og lykke), noe hun tydeligvis ikke forstår.

Anonymkode: 65d35...de4

[AnonymBruker]

Har egentlig ingen gode råd, men vil berømme deg for å være en god venn! Synes du skriver veldig godt, du virker reflektert og moden. Hun er heldig som har deg som venninne!

Skjønner godt at dette er en litt vrien situasjon, men kanskje du kan starte med å stille henne et åpent spørsmål om hvordan hun tenker at du egentlig har oppnådd alt? Altså, ikke på en sånn kjeftete måte som det kanskje kan høres ut utifra spørsmålet, men en rolig samtale. Beskriv forskjellene i hverdagen, når du står opp og hvor hardt du jobber, og hvor få pauser du tar. Vet ikke om hun har nok selvinnsikt til å forstå?

Eller kanskje hun heller trenger å sette seg et mål, og så klare å gjennomføre det helt på egen hånd, før hun skjønner hvordan vanlige folk har det? 

Håper du får bedre råd fra andre. Ville egentlig bare si at jeg synes du virker som en skikkelig god venninne. 

Anonymkode: d5669...08b

[AnonymBruker]

Spør henne neste gang hun klager over noe, og skylder på noen andre: hva har du tenkt å gjøre for å fikse dette? Eller noe lignende som passer i situasjonen, bare det setter fokus på henne og hva hun kan gjøre selv. Uansett hva som er grunnen til noe, vil det jo ikke hjelpe henne bare å klage. prøv å ansvarliggjøre henne litt, om du klarer. 

Kanskje du også skal spørre henne en gang - men lurer du ikke på hvordan det går med meg i min jobb da? Feks passer det bra hvis dere akkurat har snakket om hennes. Eller bare si at du ønsker at hun viser mer interesse for deg. Det er iallefall ikke ok at hun ikke viser omtrent like mye inteeresse for deg (syns jeg)!

Du kan også si i mot henne når hun kommer med antagelser som du er uenig i, som at alt kommer så lett for deg. Informer om hvor mye du jobber for det du har! Kanskje det gir henne en aha opplevelse (om du ikke har prøvd alt da).

Det høres iallefall ut som du bør si eller gjøre noe for å forandre dynamikken i mellom dere, for hvor lenge holder du ut hvis ikke? Husk på at folk som regel opprettholder sin atferd fordi den gir dem noe. Hva gir hennes atferd henne? Det gir henne tydeligvis hjelp av dere venninnene, som feks til å søke jobb. Kanskje gir det henne også komplimenter, forsikringer, oppmerksomhet, en unnskyldning for ikke å klare/orke/oppnå alt dere har gjort.? Om det at hun utsetter å søke jobb gjør at andre gjør det for henne, lærer hun ikke at hun må ta tak selv. Så for all del, la henne søke nye jobber selv. Du kan gi tips om hun ber om det, men ikke vær pådriver! 

Anonymkode: 0358a...392