Flere med slike døtre?

[AnonymBruker]

Datteren vår skal enkelte ganger i 3 års alderen, ha omtalt en ansatt i barnehagen for "mamma". Dette prøvde vi å lære av henne gjennom forklaringer osv. Så sluttet hun. Vi tenkte kanskje at dette var noe hun sa fordi hun var så liten, men så feil kunne vi altså ta..

I går kveld etter at 5 åringen skal ha hatt et raserianfall hjemme, fortsatte hun å omtale den samme ansatte i barnehagen for mamma.

Ord kan ikke beskrive hvor irriterende og sårende dette er for meg, ved tanke på alt jeg har gjort for mitt barn siden det ble født. Hun har vel egentlig aldri vært enkel, men vi har likevel aldri gitt henne opp. Både jeg og min mann investerer i henne, og tenker at en god oppvekst er roten til alt godt. Også personlighetsmessig. 

Hver en dag forsøker jeg både å fortelle og vise hvor glad jeg er i henne. Hun blir absolutt ivaretatt og mangler ingenting. På fritiden er hun med på ønskede aktiviteter, og leker sammen med venner.

Men til tross for alt vi gjør, kjefter og smeller hun. Det vi gjør er ikke godt nok, og hun oppfører seg som om hun har blitt forsømt.. Hun har også slått oss og kalt oss for div.ting.

Vi holder en knapp på at hun kan ha alt dette fra barnehagen, trolig fordi andre barn er slik. Sårende er det uansett at hun har skapt seg en "morsfigur" ute, mens jeg sitter her og har gjort en hel stykke jobb med henne fra siden hun ble født. Veldig sårende ja, og brutalt. Føler meg jo forrådt som mor, og vet nesten ikke hva jeg skal si til henne..

Vi har fra før en sønn som absolutt ikke er slik. Men når det er sagt så gjøres det ikke forskjell på barna. Det triste opp i dette er jo når vår datter begynner å rope og skrike i huset for de minste ting, slik at det går utover alle. Hun er forferdelig sint og sender morske blikk til meg og far ved henting i barnehagen. Når andre voksne sier hei til henne, ja da får de et morskt blikk de også.

Håper jeg ikke er alene om å ha ei slik datter.

Anonymkode: b72cd...630

[Viktualia]

Du føler deg såret og forrådt av en femåring?

For det første så er det forskjell på barn, og noen har mye mer temperament enn andre. Jeg skjønner ikke at det må påpekes en gang?

I stedet for å ta oppførselen hennes personlig eller å skylde på barnehagen, kan du forsøke å hjelpe datteren din med å håndtere følelsene sine når det blir for mye av dem.

Det at hun kaller en i barnehagen for mamma er ikke noe å bli såra for. Hun minner vel om deg eller er ekstra trygg og god da. Vær heller glad for at hun har knyttet seg til noen. Jeg tror du kan være heeelt trygg på at hun ikke faktisk tror at noen andre er mamman hennes.

Endret 21. mars 2019 av Viktualia
typo

[AnonymBruker]

I alle dager da, er dette tull? Du beskriver et barn som gir mange uttrykk for å ikke ha det bra, og alt du har fokus på er DINE følelser og behov?irriterende og sårende?  Du har en veldig umoden og distansert/forretningsmessig  tilnærming til det å være en forelder. Jeg får frysninger på ryggen. 

Jenta di prøver å fortelle dere noe, og du avfeier henne som vanskelig. Barn er ikke maskiner, du kan ikke gi dem mat og klær og vite at da har de det bra. 

Få hjelp og veiledning, det er noe datteren din trenger som hun ikke får. 

Anonymkode: 9416a...e76

[AnonymBruker]

Du er problemet. Du, og det faktum at du blir såret av dette. Det er ikke datteren din som er et problem. 

Anonymkode: dbd04...24f

[AnonymBruker]

Du får det til å høres ut som om du forventer at en femåring skal være TAKKNEMLIG for alt det du gjør for henne. Tuller du nå?

Anonymkode: c001d...633

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I alle dager da, er dette tull? Du beskriver et barn som gir mange uttrykk for å ikke ha det bra, og alt du har fokus på er DINE følelser og behov?irriterende og sårende?  Du har en veldig umoden og distansert/forretningsmessig  tilnærming til det å være en forelder. Jeg får frysninger på ryggen. 

Jenta di prøver å fortelle dere noe, og du avfeier henne som vanskelig. Barn er ikke maskiner, du kan ikke gi dem mat og klær og vite at da har de det bra. 

Få hjelp og veiledning, det er noe datteren din trenger som hun ikke får. 

Anonymkode: 9416a...e76

Signerer. Kunne ikke sagt det bedre.

Anonymkode: e1435...db4

[AnonymBruker]

Er du sikker på at ungen din ikke bare er ekstremt bortskjemt? 

Anonymkode: 03c6e...fa2

[AnonymBruker]

Syns nå du høres egoistisk ut, meg , meg, meg, stakkars meg. Hva med din datter ?

Anonymkode: 338a0...a95

[Gjest BearMama]

Høres ut som et klassisk tilfelle der du ikke klarer å se barnets emosjonelle behov. At barnet får alt betyr ikke at du klarer å gi alt barnet trenger.

Jeg leser kun deg og dine behov. Et frustrert barn er ikke et sint barn eller et barn som prøver å være vanskelig. Det er barnet som skriker etter å bli sett og hørt. 

Tror du vil kunne ha nytte av et COS kurs.

Endret 21. mars 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

Mine barn kalte pappaens nye samboer for mamma etter kort tid. Innimellom mamma, etterhvert mamma2 og så ble det bare brukt navnet. Hva følte jeg? Lei meg mens det pågikk, samtidig trygg på at denne samboeren nok var så god med dem at de fikk mamma-følelse. Hva viste jeg ungene: at det var greit å kalle henne det. At det var deres valg. Så heldige dere er som har to gode mammaer kunne jeg si. Etter et halvt års tid gikk det over.

ikke heng deg opp i at hun kaller noen mamma i barnehagen. Det kan ha startet av andre barn i en slags lek og så har hun fortsatt med det. Lar du være å bry deg om det så stopper det nok før eller siden.

er hun ikke glad for å se dere når hun blir hentet?

det er lov å ta en prat med helsestasjonen hvis dere synes hun har en vanskelig adferd! Så kan dere få tips/råd til å håndtere det. 

Det går også Ann å prate med de i bhg og spørre hvordan de oppfatter henne.

mitt barn hadde mye sinne i seg i bhg årene. Han var stille og umerkbar i bhg men utrolig sint hjemme. Han følte seg rett og slett ikke helt trygg mtp voksne og barn der. Ble oversett fordi han ikke gjorde noe av seg. Så ble det kursing i å ta vare på de stille barna, og gutten fikk et veldig godt siste år i bhg. Det merket vi også hjemme!

Nå skal vi snart på kurs. Gutten er blitt 11 og veldig vrang og vanskelig. Så nå trenger vi et lite oppdrager kurs i regi kommunen sånn at vi får noen nye ideer og tanker fordi det som virket bra fra 0-9 ikke virker like godt lengre. Vi ønsker å være flinke og gode foreldre. Så da må det nye ideer og råd til.

Anonymkode: 13bdb...443

[AnonymBruker]

Wow, for noen svar du har fått😬

Jeg skjønner at dette er vanskelig å takle, og jeg tror også du har prøvd hardt.

Forstår at situasjonen er fortvilende.

Jeg vil også anbefale cos kurs.

Hva sier bhg om oppførsel der?

 

Lykke til og en klem til deg💚

Anonymkode: 1abde...5b0

[AnonymBruker]

COS-kurs for deg og far. Nå. Lån bøker i mellomtiden angående "Trygghetssirkelen". Og andre bøker om trassalder og relasjonspsykologi. Din datter er ikke "slik", og du har da virkelig ikke fortjent bedre/fått en slik på tross av alt du har gjort. For en holdning! Du må jo håpe at det er fordi hun er trygg på dere at det er dere som får raseri og grensetestingen. Du må vise at du elsker henne uforbeholdent, ikke føler deg forrådt og er skuffet og såret fordi hun er den hun er!

Anonymkode: 5bed1...931

[Gjest NotYou]

Oioi. Kjære ts, dette var vondt å lese  Jeg tenker at du vil dra nytte av systematisk foreldreveilding. Ta kontakt med kommunen, helsestasjon eller barneverntjenesten. COS-kurs som mange nevner vil nok være svært nyttig for å hjelpe deg til å forstå din datter. 

[Jegerikkeminskyld]

Husk at barnet ditt ser de ansatte i barnehagen like mye, kanskje mer, enn det ser deg. I tillegg er de ansatte der utelukkende for å ta vare på barna og kan dermed ha fokus på dem på en måte som kan være vanskelig for foreldre på en ettermiddag etter jobb, med husarbeid som skal gjøres, regninger som skal betales og alt som følger med hverdagen. Jeg har selv opplevd å bli kalt mamma av andres unger rett og slett fordi de hadde så mye med meg å gjøre at jeg kom inn i en slags omsorgsrolle for dem. Jeg tok det som en tillitserklæring fra barna og jeg tror nok det er det som er situasjonen mellom de to.

I tillegg har barn også behov for rammer, ikke bare å bli overøst av kjærlighet og oppmerksomhet. Det var en mor som en gang sa at det er mye kjærlighet i et "nei" også.

Slenger meg på de som anbefaler kurs eller veiledning, vet om mange som har fått god hjelp der.

[AnonymBruker]

Jeg vil være veldig glad og trygg  hvis barnet er så glad i barnehagetante 😊

Anonymkode: 6374d...d9a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, NotYou skrev:

Oioi. Kjære ts, dette var vondt å lese  Jeg tenker at du vil dra nytte av systematisk foreldreveilding. Ta kontakt med kommunen, helsestasjon eller barneverntjenesten. COS-kurs som mange nevner vil nok være svært nyttig for å hjelpe deg til å forstå din datter. 

Cos-kurs er ikke så veldig lurt da BV lett kan blande seg inn.

Anonymkode: c001d...633

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Cos-kurs er ikke så veldig lurt da BV lett kan blande seg inn.

Anonymkode: c001d...633

Hæ? Vi fikk Cos-kurs av helsestasjonen fordi sønnen vår hadde en utfordrende adferd på to-årskontrollen. Vi har aldri blitt meldt til BV. Og om vi hadde blitt meldt, hva så? De jobber for barnets beste. Barna kommet alltid først, ikke foreldrenes behov. 

Anonymkode: ae32b...582

[AnonymBruker]

Barnet ditt tilbringer mer tid i bhg enn hjemme så det er vel ikke noe rart. Hvor lenge er hun der? 8-9 t om dagen? 

Takknemlighet fra barn er ikke noe man kan forvente. De er opptatt av seg selv, sine følelser og sine behov, og du skal imøtekomme dette på best mulig vis. Det virker som om situasjonen kan sammenlignes med delt omsorg mellom mor og helgepappa, men her er bhg mor og du helgepappaen. Det er naturlig at barn vil skape reaksjoner og spille på følelsene dine. 

Min eldste feks sa hver gang ting ikke gikk hennes vei at hun ville til pappaen og at alt var mye bedre der. Jeg viste det ikke for henne, men var veldig såret. Bruddet hadde vært vanskelig og det første året snakket jeg og pappaen lite sammen. Når det da løsnet så fortalte han at han følte seg så ille fordi datteren vår hele tiden sa til han at hun ville til meg og at alt var mye bedre her. Hun hadde altså spilt oss begge hver gang noe ikke gikk hennes vei. Ikke for å være slem selvsagt men fordi det at vi ikke var en familie lenger ble vanskelig for henne å håndtere. 

Anonymkode: a08f1...fed

[Gjest NotYou]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Cos-kurs er ikke så veldig lurt da BV lett kan blande seg inn.

Anonymkode: c001d...633

Helsestasjon og andre i kommunen kan gi cos-kurs. Men barnevernet er ikke farlig. Mange får cos-kurs som tiltak i barnevernet. De aller fleste får hjelpetiltak, og ikke en fylkesnemdsak om omsorgsovertskelse. Desverre hører man mindre fra de mange familiene som opplever god nyttig hjelp med tiltak som f.eks foreldreveiledning. 

[AnonymBruker]

Wow...Håper nesten dette er trolling for det her synes jeg nesten var skummelt å lese. En mor som ikke evner å ser datteren, men bare sine egne behov. Trist lesning.

Anonymkode: 3b16b...c0c