Fikk han panikk??

[Gjest AneLis]

Sitter her som et eneste stort spørsmålstegn, er sint og trist om hverandre. Har vært sammen med en herlig fyr i noen måneder, blitt veldig forelsket og følt at det har vært gjengjeldt(han har også sagt at han føler det samme)han har møtt minn sønn,og hilst på familien min en gang og alt har vært fint og han har virket seriøst interessert i forholdet. Hvordan er det da mulig at vi ene dagen er sammen og har det fint , kysser og koser, legger planer for ukene fremover-hvor han kommer med de fleste innspillene.....han reiser hjem til seg og to dager etterpå får jeg pr.telefon vite at han vil gjøre det slutt...han vet ikke helt hva det er men han har ikke de rette følelsene.......Ingen forvarsel, ingen tegn, ikke noe forklaring...er det noen som har erfart noe lignende? flere har sagt at det høres ut som om panikken har grepet ham, at vi har gått for fort frem og at jeg bør holde døren på gløtt for ham til han får summet seg, men jeg er redd det er å lure seg selv med falske forhåpninger om at han kanskje vil tilbake?? noen som har gode råd?

[Gjest AneLis]

Tusen takk for svar Swan! Tror du har rett i det med å forholde seg rolig og ikke ta kontakt, selvom jeg har veldig lyst å gjøre det. Er forøvrig ikke redd for å være singel, men syns det er trist å miste denne mannen :-( Men det er bare en ting å gjøre, nemlig å ta tiden til hjelp ja.

[Gjest Madam Felle]

Hold deg litt i bakgrunnen, og la han ta kontakt. Vet at det ikke er lett, men tror du "vinner" på det i lengden.

En kjempe klem til deg, for jeg vet at det ikke er lett det du går igjennom.

[Trampe]

Hold deg litt i bakgrunnen, og la han ta kontakt. Vet at det ikke er lett, men tror du "vinner" på det i lengden.  

En kjempe klem til deg, for jeg vet at det ikke er lett det du går igjennom.

Helt enig med madammen. La han gjøre dette i sitt eget tempo. Dette er noe han må ordne opp i inni seg selv... du vinner på det uansett utfall, mener jeg.

[Gjest Anonymous]

Åja, har opplevd det der selv.....det ene øyeblikket planla vi en fremtid, HAN tok MEG med til sine foreldre/familie for helgen - dagen etter sa han at han ville ha en pause, det gikk for fort frem.. vel, selv om jeg ble kjempesåret, trakk jeg meg unna og ventet til han tok kontakt - da han gjorde det, var jeg ferdig med han - hadde bearbeidet alle mine følelser og kommet frem til at selv om han er en flott fyr, med mange gode kvaliteter, så er ikke en svingende emosjonelt sinn kompatibelt med meg selv. Jeg er 200% stabil og vil ha en jeg kan forholde meg på lik linje som meg selv. En som ene dagen tar meg med til svigers for så dumpe meg andre dagen fordi det gikk for fort... det funker ikke for meg.

[smidja]

Uff, det høres fælt ut, håper du klarer å bare ligge lavt i terrenget. Nå vet jeg ikke om du vil ha han om han kommer tilbake til deg etter en stund, men jeg håper iallefall at det ordner seg for deg uansett hvordan du vil ha det.

[Gjest Dame35]

Det der er altså bare så j*** typisk!

Er det et tilbakevendende problem jeg har med menn, så er det akkurat det der. De sender en masse positivie signaler, og plutselig 3 dager etterpå så har de mista "gnisten" og vil ut??! Er det rart man ikek skjønner bæret...

Og når det gjelder det der med så vær tilbakeholden, la ham få litt space for å se om han da tar kontakt... Da lurer jeg på om relasjonen har livets rett, hvisd det er det som må til. Jeg er såpass romantisk/naiv at jeg mener at hvis dette er ment to be, så må man få slipep det der spillet.

Lykke til! (til både deg og meg)

[Gjest Ane Lis]

hei igjen og klem til dere alle som har tatt dere tid til å svare Rart med det men det er en slags trøst å høre at andre har opplevd det samme. Alle kommer med råd om å avvente, er enig i at det må være det smarteste, selvom det jaggu ervanskelig å la være..MEN jeg har ikke tatt noen form for kontakt enda! Om jeg ville tatt ham tilbake om han tok initiativ...ja ville nok det, er ikke kommet over forelskelsen enda sukk

Men samtidig prøver jeg å forholde meg til situasjonen som den er og tenker fremover- uten ham i bildet.

Har satt en frist på et par uker for meg selv, har jeg ikke hørt noe da er løpet kjørt og jeg må for alvor glemme ham. Lykke til til dere andre som sliter litt nå også!

[Gjest Anonymous]

Vært der jeg med....

Synes ikke du skal stresse/ være lei deg for at du ikke så noen tegn eller fikk noen signaler. Tviler på at fyren har gitt noen tegn eller gitt signaler. Mange menn er litt som en av/ på knapp...........

To uker høres ut som en passende "frist". I mellomtiden får du prøve å ikke gruble så mye. Har en sterk følelse av at dette er noen issues hos han og egentlig ikke har noe med deg å gjøre.

Ut i solen med deg og gled deg over livet ditt