AnonymBruker Skrevet 20. mars 2019 #1 Skrevet 20. mars 2019 Føler litt på dette, da vi har et lite hus i forhold til de fleste her vi bor. Har en kjeller vi ikke har pusset opp, og vi mangler noen møbler etter å ha flyttet inn i fjor høst. (Gjelder kun møbler som gjør det mer hjemmekoselig, vi har alle «Må ha»-møbler). Møbler kan vi imidlertid få på plass før vår gruppe kommer. Kjenner jeg har litt komplekser for hjemmet vårt. Trist at det skal være sånn 😕 Man sammenligner seg sånn med andre og begynner å tenke at andre ser på en som en mer «ressurssvak» med dårligere økonomi. Anonymkode: d51f0...4ff
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2019 #2 Skrevet 20. mars 2019 PS. Det værste er når foreldrene kommer innenfor døra og ser dette, er snakk om 1. Klassinger, så barna tror jeg ikke bryr seg. TS Anonymkode: d51f0...4ff
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2019 #3 Skrevet 20. mars 2019 Vi har god økonomi, men et ganske slitent hus... har rett og slett ikke prioritert det, verken praktisk eller økonomisk. Men det bryr meg ingenting om noen synes vi har et stygt hus. Det har vi, og det er helt ok Har hatt vennegrupper og bursdager X antall ganger, og det går helt fint det. Anonymkode: f63cb...33d 10
Sylveon Skrevet 20. mars 2019 #4 Skrevet 20. mars 2019 Sånt går over. Man «bryr» seg veldig mye om overfladiske ting den første gangen - første barnet. Så ser man at det ordner seg, og det er ikke noe stress - det er gjerne en selv som bryr seg mer enn alle andre. 4
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2019 #5 Skrevet 20. mars 2019 Vi hadde et alminnelig hus når jeg vokste opp, kanskje litt åt det slitte holdet men hos oss fikk vi leke, vi fikk middag/ mat eller mellommåltid når vi var sultne. Det var varme og hjerterom og bestandig plass til alle! Vi fikk dele den maten som var hvis vi plutselig blev flere enn mamna/pappa visste om. Mange i klassen og vennegjengen til meg og mine søsken hadde større, flottere hus med mer resursterkereforelder men det var våres hus som alltid blev valgt! Så størrelse på hus har lite å si... det er hvordan det føles når du går inn døren som har noe å si! Anonymkode: b8a70...e1a 13
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2019 #6 Skrevet 20. mars 2019 Håper dere har rett. Det er slitsomt å ha komplekser og å sammenligne seg med de som har store hus og alt materielt. Anonymkode: d51f0...4ff
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2019 #7 Skrevet 20. mars 2019 Jepp, noen av barna her har foreldre som er steinrike og bor i villaer med brygge og strandlinje. Vi bor i rekkehus, riktignok til 13 mill men det er cheap her. Anonymkode: 9e123...564
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2019 #8 Skrevet 20. mars 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jepp, noen av barna her har foreldre som er steinrike og bor i villaer med brygge og strandlinje. Vi bor i rekkehus, riktignok til 13 mill men det er cheap her. Anonymkode: 9e123...564 Oi. Jeg tipper Bærum eller Asker.. Anonymkode: d51f0...4ff 3
AnonymBruker Skrevet 20. mars 2019 #9 Skrevet 20. mars 2019 Jeg er alenemor med en tomannsbolig på 90 kvm. Barnets venner bor i store, flotte eneboliger. Ungene foretrekker å være hos oss. Jeg kommuniserer godt med ungene, de får det de trenger, jeg er engasjert i de, gir de fred osv. For barn er det ofte klimaet og stemningen som avgjør. Det er helt fint hos de andre foreldrene, men det er noe som gjør at de liker å være her. Anonymkode: cb83e...46c 11
Neidr Skrevet 20. mars 2019 #10 Skrevet 20. mars 2019 Kan med hånden på hjertet si at det bryr meg midt på ryggen hvordan andre velger å ha det i sitt eget hjem, så lenge det ikke er til fare for barna selvfølgelig 😛 Kos deg med besøket istedet, ikke unnskyld deg for hvordan dere har det. 9
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2019 #11 Skrevet 21. mars 2019 Jeg bor i en 2-roms og deler rom med barnet. Jeg føler likt som deg, TS. Liker ikke å ha besøk her, så blir til at jeg må ta med barna ut/kino/lekeplass når de vil leke. Noen venner av barnet har vært her, men da har jeg kjent foreldrene litt bedre. Tror ikke barna bryr seg så mye, men når barnet mitt er på besøk hos andre, får jeg alltid høre etterpå at de hadde stort hus og at de lekte på rommet. Barnet mitt har lekene sine på rommet, men må leke i stua. Og har inntrykk av at jeg er den eneste single forelderen i klassen, så jeg føler litt på det. Anonymkode: e6fb7...b83
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2019 #12 Skrevet 21. mars 2019 Ja! Syns det er flaut at vi bare har en 75 kvm leilighet når alle andre har flotte 2 etasjers hus. Har lyst å droppe hele vennegrupppen men kan jo ikke det heller. Anonymkode: d743e...3d6
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2019 #13 Skrevet 21. mars 2019 Vi bor i fint og stort hus. De andre i barselgruppa bor i leiligheter. Her misunner vi hverandre. Det eneste jeg bryr meg om er at det er rent. Anonymkode: 4e162...63c 2
Gjest BearMama Skrevet 21. mars 2019 #14 Skrevet 21. mars 2019 8 timer siden, AnonymBruker skrev: PS. Det værste er når foreldrene kommer innenfor døra og ser dette, er snakk om 1. Klassinger, så barna tror jeg ikke bryr seg. TS Anonymkode: d51f0...4ff Dere har et hus. Det er mer enn mange har. At det er litt slitent og trenger litt oppussing etterhvert er da helt normalt. Jeg driter i utseendet så lenge menneskene i huset er kjekke folk.
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2019 #15 Skrevet 21. mars 2019 Jeg har erfaring Singel mamma, vi bor i treroms på 65 kvadrat. Da det var vennegrupper på barneskolen, var det så koselig å ha det hjemme. Foreldrene pleide komme inn og få kaffe og kjeks og skravle en times tid, de som hadde anledning. Hendte det slengte med småsøsken også. ALLE de andre vi var hos bodde i flotte eneboliger (det er få blokker i skolens inntaksområde), med moderne innredning og hage og trampoline. Den forskjellen brydde jeg meg ikke noe om når det gjaldt foreldregrupper. Det gikk så fint! Elsket at ungene var på besøk og koste seg hos oss. Eneste jeg tenkte på ift hus, var om mitt barn alltid ville være hos andre pga større plass. Og hun ville ofte det, men vi har også ofte hatt besøk av andre. Tror de har trivdes godt her. Tenker som så at jeg er den jeg er og skammer meg ikke over det Har ikke råd til enebolig, og er ikke så opptatt av interiør, så jeg stiller ikke på startsstreken til boligbilaget i Aftenposten uansett. Hadde mange hyggelige stunder med barn og voksne i den tida! Anonymkode: 66c82...b9c 6
Antoinette Skrevet 21. mars 2019 #16 Skrevet 21. mars 2019 Det som er viktig er at det er rent og ryddig, at det ikke lukter innestengt eller av stekeos og at man ikke blir møtt av et kaos i gangen med klær, sko, bagger, vesker etc. Sett opp en lampe om gangen er mørk, en fin plante etc. Ting du er misfornøyd med kan fikses med små midler i de fleste tilfeller. Men seriøst, barna bryr seg ikke. Og du..... bak boller, lukten av nystekte boller gjør det instant hjemmekoselig. 5
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2019 #17 Skrevet 21. mars 2019 3 timer siden, Antoinette skrev: Det som er viktig er at det er rent og ryddig, at det ikke lukter innestengt eller av stekeos og at man ikke blir møtt av et kaos i gangen med klær, sko, bagger, vesker etc. Sett opp en lampe om gangen er mørk, en fin plante etc. Ting du er misfornøyd med kan fikses med små midler i de fleste tilfeller. Men seriøst, barna bryr seg ikke. Og du..... bak boller, lukten av nystekte boller gjør det instant hjemmekoselig. Enig her. Gode poeng. Anonymkode: 5edb6...6a3
Sokkar Skrevet 21. mars 2019 #18 Skrevet 21. mars 2019 11 timer siden, Neidr skrev: Kan med hånden på hjertet si at det bryr meg midt på ryggen hvordan andre velger å ha det i sitt eget hjem, så lenge det ikke er til fare for barna selvfølgelig 😛 Kos deg med besøket istedet, ikke unnskyld deg for hvordan dere har det. Enig 😁👍 1
Sussudio Skrevet 21. mars 2019 #19 Skrevet 21. mars 2019 Jeg synes det er befriende å komme hjem til folk som ikke streber etter det perfekte! I vakre, dyre hjem der alle flater blinker, og alt i bokhylla matcher kan man mistenke at det bor folk som er veldig opptatt av det ytre, noe jeg selv ikke er. Rett deg derfor opp i ryggen, smil til de som kommer og fokuser på stemning og gjestfrihet. Mennesker som fordømmer de om har mindre enn seg er kanskje ikke noen du uansett vil ha på vennelista? Og som de andre har sagt; barna bryr seg ikke! 5
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2019 #20 Skrevet 21. mars 2019 Normalt bryr jeg meg minimalt om hvordan andre bor. Eneste gangen jeg har reagert, var når en alenemamma bodde med tre barn på 50 kvadrat. Det imponerte meg at hun fikk det til å fungere. Vi har hatt tre runder med vennegrupper, dvs tre barn, fem samlinger i året, i flere år - det ER mange besøk! Og aldri har barna kommet hjem og fortalt om hvordan huset var. De bryr seg ikke. Men om du skjemmes, så gjør du jo det. Da må du tenke annerledes. Hva med ute vennegruppe? Jeg kjenner flere som har hatt det. Ute på skolen, i en kommunal barnehage, en park eller på en lekeplass. Anonymkode: 3a8fb...892 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå