Hva er positivt med å være helt alene med barn? :)

[AnonymBruker]

Jeg har aleneomsorg for barnet mitt på 5,og har hatt det siden fødsel. Innimellom blir jeg litt matt og lei, så kan noen plis si noen fordeler ved å være alene med barn? Jeg har ingen planer om å gå inn i noe forhold, men noen ganger blir jeg kanskje litt pessimistisk fordi jeg blir sliten. Så noen positive vinklinger ang det å være helt alene med barn ønskes velkommen

Anonymkode: 9821e...9dc

[Sokkar]

Hei 😊

Som aleinemor er du så priviligert at du kan legge tilrette for korleis det passer for deg og barnet ditt. Flere folk = meir hensyn. Det blir travere, og ødelegger stemninga. Spesielt for barnet, fordi det oftere skjer at du ikke kan legge til rette på samme måte som før. 

Det er faktisk kun barnet ditt du treng å ta hensyn til! 

Når barnet er i seng, kan du gjere akkurat det du har lyst til. 

Som aleinemor kan du slippe unna, når du glemmer å komme tilbake med svarslipper innen fristen i barnehagen 😇 

Flere i husholdningen blir meir rot, gris, munner å mette, dyrere ferie osv.. 

Hilsen tidligere alenemor som av og til savner tiden før ny samboer 😊

Men du? Du er flink 😊 og du får all kjærligheten fra barnet for deg selv 😊

[AnonymBruker]

Du bestemmer alt selv. Syns du at NÅ er det nok skjermtid og det skal ryddes, eller du føler for å kjøpe is på en onsdag, eller at Thea godt kan bli med hjem, trenger du ikke høre med noen andre først, eller risikere at noen syns det ble feil. 

Anonymkode: 484e9...192

[Zienna]

Det positive er at du ikke trenger å ta hensyn til den andre forelderens meninger om hvordan barnet ditt bør ha det.  Du bestemmer selv. 

[AnonymBruker]

Du trenger ikke gå rundt og vente på at noen gjør det som skulle/kunne/burde vært gjort. Det var det beste med å bli singel, ingen irritasjon over at ingen andre vasket klær, ryddet kjøkken eller støvsugde.

Anonymkode: d7960...41d

[AnonymBruker]

Hvis du bestemmer deg for hvordan du kan få en bedre økonomi (matvaner etc), så har du ingen som står i veien for deg.

Du slipper å krangle med noen partner om oppdragelse. Du kan kjøre ditt løp.  

 

Anonymkode: 1bd9e...31c

[AnonymBruker]

Takk

Ts

Anonymkode: 9821e...9dc

[AnonymBruker]

Er selv alenemor, 100%. Og jeg er enige i alle innleggene her. Ja det er slitsomt, men det er også mye fint ved å være alene.

Anonymkode: fadab...91f

[AnonymBruker]

Kom på en ting: du har sannsynligvis ingen svigerfamilie å ta hensyn til.

Anonymkode: 484e9...192

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Kom på en ting: du har sannsynligvis ingen svigerfamilie å ta hensyn til.

Anonymkode: 484e9...192

HAHAHAHHAHA! Nei det er sant 😂 

Ts

Anonymkode: 9821e...9dc

[Greentree]

Du har vetorett på hva dere skal ha til middag!!  😊 

[AnonymBruker]

Er ikke alenemor selv, men har en mann (samboer/barnefar/forlovede. Kjært barn mange navn?) som er borte store deler av året. Jeg er klar over at det ikke helt kan sammenlignes. Men jeg og barnet er jo alene mesteparten av tiden. 

Det jeg syns er best med å være alene er:

- Bare oss og ta hensyn til (som flere skriver)

- Jeg styrer kveldene mine helt selv. Enten jeg lar rotet flyte og slenger meg på sofaen, tar unna alt av husarbeid, lager meg noe god mat som bare jeg liker ol.

- Det tette båndet jeg og barnet har. Dette er også noe jeg har lagt merke til før jeg fikk barn selv, at de i min krets som er alenemødre tilsynelatende har ett helt spesielt nært forhold til barnet/barna.

Anonymkode: 4e3af...51e

[AnonymBruker]

On 3/20/2019 at 10:11 PM, Zienna said:

Det positive er at du ikke trenger å ta hensyn til den andre forelderens meninger om hvordan barnet ditt bør ha det.  Du bestemmer selv. 

Dette og at du har kontroll på hvor ting er og hva du skal gjøre. Unngår misforståelser og at den andre parten glemmer, misforstår etc. Blir utrolig mye irritasjon og småkrangling.,Både jeg og barnefar (er sammen) synes ofte det er lettere å ha ungene alene enn å være to. Men all kred til deg, vi får jo avlastning hos hverandre.,

Anonymkode: b5915...3c5

[AnonymBruker]

Mange menn er ubrukelige og selvsentrerte som fedre og partnere, så man slipper jo å være «mor til to» som mange dessverre sliter med.  Bare å ta en titt innom diverse tråder her inne. Det er så mye trist lesing at jeg hadde vært fristet til å bli alenemor med vilje om jeg skulle valgt å få barn.

Anonymkode: 2c002...db2

[AnonymBruker]

Svigermonster hva er det? Glemt å støvsuge, du har bare deg selv å skylde på og sparer deg selv for masse krangel, du kan lage det du vil til middag og ingen annen voksen kan legge seg i, ingen å krangle med om oppdragelse, ingen som skal «hjelpe» til med klesvasken og krymper hvert eneste ullplagg dere eier og har og du får ALL kosen ❤️

Anonymkode: 92588...8f5

[AnonymBruker]

Alle svarer så i praksis... liksom.. støvsuge, rydde o.l.. helledussen, Tenk så heldig barnet ditt er som får MASSE kvalitetstid med deg, og du med barnet! Deres relasjon kan være en kjemperessurs for fremtiden både for barnet og deg. Bruk tiden godt! Dette går bra. Når barnet begynner på skole blir det enda mer selvstendig også. Har selv en toåring og syvåring. Å være alene sammen med syvåringen er FERIE!!! Elsker det, såååå mange muligheter og tid du har til å bygge videre på en trygg relasjon. Du har også mer tid til å kunne gi barnet og deg en trygg, stabil og forutsigbar hverdag. NYT det 🥰

Anonymkode: 80b62...cd0

[AnonymBruker]

Du kan få et veldig nært forhold til barnet, som overlever løsrivningsperioden. Ser flere her inne sliter med å holde kontakten med voksne barn. Selv har vi i min familie et svært nært forhold. (Men lever sitt liv i forhold uten at jeg blander meg).  Har jo reist på mange ferier uten å ha noen mann med, og det blir litt annerledes. Det handler egentlig om å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Også for barna mener jeg. 

Anonymkode: d1a29...132