Dere som har tre barn. Husker dere på "dritten i midten" ?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne som vokste opp med to brødre. Jeg var i midten. Hele oppveksten min, følte jeg meg usynlig. 

Jeg fikk alle forventningene de hadde til storebroren min, men alle begrensningene lillebroren min fikk. Storebror fikk eget rom, jeg delte med lillebror. Jeg hadde samme leggetid og innetid som lillebror, for det var visst urettferdig for yngste om han var den eneste som måtte legge seg først. 

Storebror fikk nye ting, jeg arvet etter ham, mens lillebror fikk alltid nytt, for han kunne ikke alltid arve stakkars... 

Jeg var usynlig. Alltid. Fikk alltid sist fordi foreldrene mine var så redd for at yngste eller eldste skulle føle seg nedprioritert. 

Storebror og lillebror fikk hjelp, både økonomisk og praktisk da vi ble eldre og jeg fikk ingenting. 

Nå har far kjøpt leilighet til storebror og mor kjøpt leilighet til lillebror, fordi jeg alltid har klart meg selv.... Enda jeg er ufør og milevis fra å komme meg inn på boligmarkedet. 

Dette har faktisk påvirket meg så mye i oppveksten at jeg sliter med å legge det bak meg, enda jeg forlengst er blitt voksen. 

Dere som er trebarnsforeldre: er dere flink til å huske på midtbarnet? Flink til å passe på at det også føler seg prioritert? Det er så lett å glemme og så utrolig viktig. 

Foreldrene mine var selv eldst og yngst i søskenflokken og ville tilsynelatende bøte på sine egne tap i barndommen, men de glemte midtbarnet. Kjenner noen av dere på det samme? 

Er dere selv flink til å huske å gi alle barna like mye omsorg og fokus? 

Jeg er selv livredd for å få tre barn, da jeg er redd jeg hadde gått i samme fella som foreldrene mine, med forskjellen at jeg hadde favorisert midtbarnet.... 

Alle jeg kjenner som er i midten i søskenflokken har lignende historier i mer eller mindre grad. Er det noe i uttrykket dritten i midten? 

 

Anonymkode: 4796c...cf6

[AnonymBruker]

Jeg er midterste barn, og har aldrinoolevd det du skriver om! Jeg hadde forventningene som min bror hadde, og måtte f. Eks gjøre husarbeid ganske tidlig. Likevel fikk jeg mindre ukepenger enn stirebror og hadde tidligere leggetid. Dette tok jeg opp da jeg var ca 10 år, og fikk til en avtale som alle var fornøyd med. 

 

Foreldrene mine har ellers alltid vært nøye på å gi alle ca likt. Minstemann har likevel fått litt mer enn oss andre, men det er fordi foreldrene mine fikk bedre og bedre råd. 

Anonymkode: fc99b...b10

[AnonymBruker]

Jeg er i midten og har aldri opplevd å følt meg nedprioritert eller mindre viktig,  eller fått følelsen av mindre kjærlighet.

Anonymkode: 264f5...00f

[AnonymBruker]

Du får tenke positivt. Dritten i midten slipper i alle fall forventningspresset og fallhøyden den førstefødte må leve med. Han får også lov til å være selvstendig og slipper å være mor og fars lille nurk til langt opp i tjueårene.

Anonymkode: 79c0e...df0

[AnonymBruker]

Jeg er eldst og mamman min hadde meg fra før, jeg fikk strengest oppdragelse, arvet sykler og ski fra andre osv. Brødrene mine fikk alt nytt. I dag er det fortsatt slik at brødrene mine får mest hjelp, mest den om er i midten. Mamma er barnevakt, lager middager, vasker huset deres osv. 

Jeg er vel ikke misunnelig, men litt lei meg for at jeg og kanskje spesielt sønnen min ikke blir prioritert. Jeg har vært syk over lang tid, og kunne noen ganger ønske at de hadde spurt om å låne gutten noen timer en dag, det hadde vært fantastisk 🙌🏼

Anonymkode: 235f6...2cf

[AnonymBruker]

Både jeg og mannen er dritten i midten, han med bare brødre og jeg kun med søstre. Vi snakket faktisk om det uttrykket her om dagen og ble enige om at det kjente ingen av oss oss igjen i. 

Anonymkode: 7e80f...48e

[AnonymBruker]

Jeg er også i midten. Kjenner meg mye igjen når jeg leser om midtbarnet. Det var liksom aldri noe bare jeg fikk lov til, enten var det jeg og eldre søster eller jeg og yngre bror. Har alltid delt rom med en av dem. 

Nå har ikke jeg tre barn, men da hadde jeg vært veldig påpasselig at ikke midtbarnet hadde endt som dritten i midten. 

Anonymkode: 34db4...fd8

[Gundaen]

Jeg er selv i midten, og vi har en i midten.

Jeg tror ikke jeg tenkte så mye på det da vi vokste opp, men det ble tydeligere for meg fra jeg var 18 og flytta ut. Jeg tror aldri det har vært ment noen forskjellsbehandling, men jeg føler noen ganger litt på at jeg alltid har klart meg selv, og på den måten tilsynelatende trengt mindre støtte. Noe som forsåvidt ikke stemmer, men det ble sånn. Det kan være at jeg har vært dårlig på å kommunisere mine behov også. 

Med vår egen som er i midten prøver vi å være veldig bevisste. Men tidvis føler den eldste seg urettferdig behandla, og den yngste trenger foreløpig litt mer oppfølging, og får nok litt mer vilja si enn de to eldste. Rent materielt får de likt, men de har også ulike behov. Vi jobber oss fram som foreldre, og vi gjør så godt vi kan. Det blir feil noen (mange) ganger for en av de tre uansett. 

[Vera Vinge]

Ja, dette er vi bevisste på, håper også det gjenspeiler seg i praksis... Nå er mine tre barn ennå ganske små, dvs den yngste er ikke fylt et år ennå og den midterste er 5. Den midterste er også en roligere type enn storebroren, som høyt og tydelig lar sin stemme høres, og det er en ekstra grunn til å være mer obs på den midterste hos oss. Samtidig er den midterste familiens klovn her, så glemt blir han ikke

Prøver å se hvert enkelt av barnas behov, samtidig som de er en del av en flokk og alt kan ikke tilrettelegges optimalt hele tiden heller for den enkelte. Jeg tror heller ikke det er bra. Kjenner også til et par tilfeller hvor det midterste barnet får så mye fokus fra foreldrene, fordi de er bevisst på uttrykket" dritten i midten", at det midterste barnet blir bortskjemt og utakknemlig og tar foreldrenes hjelp veldig for gitt osv. Og søsknene føler seg mindre viktige. Så det er absolutt et poeng å være obs på det midterste barnet, som kan komme i skvis, men innen visse grenser. 

Jeg ser jo også at det midterste barnet er litt heldig også, og kan innta ulike roller og få være med på ulike ting. Jeg ser at min midterste koser seg med å være med storebror venner, da han strekker seg oppover mot dem i lek. Samtidig kan han leke på gulvet med lillebroren og nyte følelsen av å være den store. 

Nå ser jeg at det kan være vanskelig for foreldre å behandle barna helt likt, men tydelig forskjellsbehandling over tid er jo ikke bra. Og utrolig trist å føle seg usynlig i en søskenflokk, sånn skal det jo ikke være. 

[AnonymBruker]

I midten og på ingen måte dritten , har aldri kjent meg igjen i den beskrivelsen 

Anonymkode: 71e20...2f0

[AnonymBruker]

Jeg er også i midten, men kan absolutt ikke kjenne meg igjen!

Anonymkode: 4481f...528

[AnonymBruker]

Jeg er fritt en i midten, og hvis noen hadde gjort noe galt så var det alltid jeg som fikk skylden, for hvem kunne tro at den fornuftige eldstemann eller sprudlende minste bortskjemte gjorde noe galt. Nei, da var det lettere og skylde på fritt en i midten. Jeg husker t.o.m en gang minsten hadde kommet med en kommentar om noen som var på besøk hos foreldrene våre. Besøket hørte dette og kommenterte til foreldrene våre at det var en stygg kommentar fra fritt en i midten. 

Jeg ble i oppveksten sett på som familiens sorte får, både av familien (tanter, onkler, besteforeldre osv) og familiens venner. Jeg var ikke noe vær de enn de to andre, og mener at det var foreldrene, og spesielt mor som har ansvar her.

Jeg har ikke noe greit forhold til moren min, men søstrene mine har alltid hatt et godt forhold til henne. Faren min som jeg hadde et veldig bra forhold til er død, så jeg har følt meg utenfor etter at han døde.

Vi vokste opp på 70 tallet, og jeg er fortsatt fritt en i midten, så det henger nok ved meg hele livet. 

Anonymkode: bee4f...a82

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er fritt en i midten, og hvis noen hadde gjort noe galt så var det alltid jeg som fikk skylden, for hvem kunne tro at den fornuftige eldstemann eller sprudlende minste bortskjemte gjorde noe galt. Nei, da var det lettere og skylde på fritt en i midten. Jeg husker t.o.m en gang minsten hadde kommet med en kommentar om noen som var på besøk hos foreldrene våre. Besøket hørte dette og kommenterte til foreldrene våre at det var en stygg kommentar fra fritt en i midten. 

Jeg ble i oppveksten sett på som familiens sorte får, både av familien (tanter, onkler, besteforeldre osv) og familiens venner. Jeg var ikke noe vær de enn de to andre, og mener at det var foreldrene, og spesielt mor som har ansvar her.

Jeg har ikke noe greit forhold til moren min, men søstrene mine har alltid hatt et godt forhold til henne. Faren min som jeg hadde et veldig bra forhold til er død, så jeg har følt meg utenfor etter at han døde.

Vi vokste opp på 70 tallet, og jeg er fortsatt fritt en i midten, så det henger nok ved meg hele livet. 

Anonymkode: bee4f...a82

Det skal selvsagt være dritten i midten der det står fritt en.

Anonymkode: bee4f...a82

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen. For meg var det spesielt mangel på oppmerksomhet fra foreldrene som var vanskelig. Storebror fikk mye hjelp til alt med skole og fritid, for foreldrene våre prioriterte å finne ut av ting sammen med ham. Når turen kom til meg var det ikke mer å finne ut av, så da fikk jeg et par alternativer og måtte velge mellom dem. Lekser fikk jeg hjelp til innimellom alt annet, mens storebror fikk leksehjelp når lillebror var lagt.

Lillebror var minst, og fikk derfor mer hjelp og støtte. Vi store ble jo etterhvert selvstendige, selv om det for min del var av nødvendighet. Heldigvis har han vist seg å være en ekstremt uavhengig sjel, som ikke aksepterte å få surret puter under armene.

Jeg reagerte på den tvungne selvstendigheten ved å bli mer barnlig og uavhengig sammen med foreldrene mine. Det førte selvfølgelig til at jeg fikk veldig strenge regler for innetider og slikt (noe jeg selvfølgelig "glemte"). Som en reaksjon på denne overdrevne strengheten løsrev jeg meg brått og brutalt i det jeg var ferdig på videregående.

 

Heldigvis var jeg det eneste jente-barnebarnet til noen av besteforeldrene mine, og ingen tanter eller onkler hadde andre nieser enn meg. Det har hjulpet meg mye, for jeg er den bestemødre og tanter (ekte og inngiftede) har kunnet tatt med på kjøkkenet og lært opp.

Anonymkode: 0dc82...006

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du får tenke positivt. Dritten i midten slipper i alle fall forventningspresset og fallhøyden den førstefødte må leve med. Han får også lov til å være selvstendig og slipper å være mor og fars lille nurk til langt opp i tjueårene.

Anonymkode: 79c0e...df0

Det er noe med dette altså, det er ikke bare negativt å være i midten. Ser han min surfer godt på mange av godene eldstemann måtte kjempe for, men slipper mange av forventningene.

Det som er den største utfordringen med han i midten er å få litt alenetid med han. Eldste får alenetid når de andre har lagt seg, yngste har alenetid når vi leser sammen ved legging. Men nå er han i midten den som er mest lik meg, så sånn sett kan jeg ofte letter "se" og forstå han. Merker veldig raskt hvis det er noe han tenker på e.l. Men ja, det er viktig å være oppmerksom på alle barna. De er ulike og har ulike behov. Faktisk er det viktig å være bevisst på at å behandle alle 3 barna likt kan bli veldig feil det også.

Anonymkode: db46b...d57

[AnonymBruker]

Vi var tre hjemme hos oss, med 4-6 år mellom hver. 

Pga alderen så ble eldste brukt mye som barnevakt fra tidlig av, og måtte også pent ta bussen til tannlegen selv som første og andreklassing fordi mamma hadde små barn hjemme. Midterste barnet fikk mer oppfølging enn eldste, og eldste var også en stille type i forhold til de to yngste. 

Selv har jeg tre barn med 1-2,5 år mellom de tre. 

Jeg tror både personlighet og aldersforskjell kan ha sitt å si, samt hva foreldrene gjør og hvordan de tenker. 

Vi har bestemt at barna skal få like regler. Og lik oppfølging så godt vi kan. Alle har fått større seng ved en spesiell alder. Eldste har fått ny sykkel og de yngre vil få til samme bursdag om noen år. Eldste fikk klokke til siste året i barnehagen og til sommeren skal vi kjøpe samme (nesten) klokke til midtbarnet. Dette gjelder ikke alt, de har jo forskjellige interesser og ønsker - men til større ting, dyre eller vanlige ting. 

Vi lar de to yngre arve endel, men kjøper også brukt til eldste eller arver fra søskenbarn i blant. Og noen ganger selges ting etter eldste og vi kjøper nytt til de to yngre. 

To eldste er forskjellige kjønn. Så midterste barnet har protestert litt på farger og form på klær som har blitt arvet. Som resultat har barnet fått noe nytt, men vi har også begynt å kjøpe mer nøytrale ting til eldste (som eldste ikke alltid er like hoppende glad for). Hvorfor rødt regntøy når de har rosa med prikker eller blått med traktor på og mamma jeg vil ha den. Nei, nå blir det rødt/gult/grønt. Basta. (ikke at vi bryr oss om jentefarger og guttelus, dette begynte barna selv med i 4+ års alder.)

Så enn så lenge går det like mye utover begge de to eldste og den yngste surfer ganske bra på å ha masse spennende leker å tyvlåne fra de to eldste.. 

Anonymkode: b0f26...1cd

[Vera Vinge]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe med dette altså, det er ikke bare negativt å være i midten. Ser han min surfer godt på mange av godene eldstemann måtte kjempe for, men slipper mange av forventningene.

Det som er den største utfordringen med han i midten er å få litt alenetid med han. Eldste får alenetid når de andre har lagt seg, yngste har alenetid når vi leser sammen ved legging. Men nå er han i midten den som er mest lik meg, så sånn sett kan jeg ofte letter "se" og forstå han. Merker veldig raskt hvis det er noe han tenker på e.l. Men ja, det er viktig å være oppmerksom på alle barna. De er ulike og har ulike behov. Faktisk er det viktig å være bevisst på at å behandle alle 3 barna likt kan bli veldig feil det også.

Anonymkode: db46b...d57

Sånn er det faktisk hos oss også, at vår midterste er veldig lik meg, og jeg trenger sjelden å tenke meg særlig om for å skjønne hvordan han har det. Det er kanskje en spesiell fordel for det midterste barnet, ja. 

[AnonymBruker]

Vet dere hva? Jeg er yngst, og denne posten kunne vært skrevet om meg og mine søsken! Dvs at jeg, som yngst, har blitt utsatt for alle de samme tingene som «dritten i midten». Jeg er så lei av at folk tilegger posisjon så mye makt. Foreldre behandler ungene sine ulikt uavhengig av posisjon i familien.

Anonymkode: 7a3e2...731

[Alvario]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet dere hva? Jeg er yngst, og denne posten kunne vært skrevet om meg og mine søsken! Dvs at jeg, som yngst, har blitt utsatt for alle de samme tingene som «dritten i midten». Jeg er så lei av at folk tilegger posisjon så mye makt. Foreldre behandler ungene sine ulikt uavhengig av posisjon i familien.

Anonymkode: 7a3e2...731

Helt enig!!

[Gjest Yng Plyng]

Vi har flere i midten og de lar seg ikke overse.  Men vi forsøker behandle alle likt.