Hvem er sosialhjelp for?

[AnonymBruker]

Leser om aktivitetsplikt, at man ikke ønsker friske mennesker på sosialhjelp, osv. Jeg lurer derfor litt på hvem som "fortjener" sosialhjelp. I mitt hodet er det noe man gir mennesker uten noe fordi vi vil unngå absolutt fattigdom, hjemløshet, mangel på mat, noe som gir lavere forekomst av desperate kriminelle som tyr til innbrudd, vold, prostitusjon osv. Bedre gi 10k til noen, enn at han begynner bryte seg inn, overfalle, tigge eller selge dop

Men slik sosialhjelp blir lagt frem, så virker det som om det er en marginal gruppe mennesker som "burde få lov" å få sosialhjelp. Sosialhjelp begynner høres mer og mer ut som AAP, med aktivitetsplikt og utredning. 

Jeg lurer litt på om hensikten med denne støtten begynner bli glemt, og at man mener at nærmest ingen fortjener den eller burde gå på den. Men innførte vi ikke sosialhjelp blant annet fordi vi forstod at noen mennesker faller utenfor (på kort eller lang sikt) og at vi vil redusere sjansen for at de tyr til handlinger vi ikke ønsker i vårt samfunn?

Så på den ene siden må man ha tom konto for å få sosialhjelp. På den andre siden fortjener man ikke sosialhjelp når man ikke jobber eller bidrar til samfunnet. Jeg syntes dette er bisarr og jeg lurer på om vi har glemt hvorfor vi har sosialhjelp i det hele tatt

Anonymkode: d8b4e...8fa

[AnonymBruker]

Sosialhjelp er siste utvei, det er sikkerhetsnettet når man ikke har andre rettigheter. De som er syke, har rett til sykepenger eller uføretrygd, de gamle har rett til alderstrygd, har du mistet jobben, har du rett på dagpenger, osv. Sosialhjelp er for dem som faller mellom alle stoler. I et velfungerende samfunn vil man ha flest mulig på stoler og færrest mulig på sosialhjelp. Sosialhjelp er en vanskelig balansegang. Det er i utgangspunktet ydmykende å be om hjelp til livsopphold uten å kunne gi noe til gjengjeld (jobbe), og man vil ikke ytterligere krenke dem som er i en vanskelig livssituasjon, men det er et fellesgode som må forvaltes og kun komme til gode dem som trenger det. Det ubehagelige med sosialhjelp (behovsprøving, arbeidstrening, krav om å søke på jobber, innlevering av kontoutskrifter og så bare få vedtak for en måned av gangen, i det hele tatt, opplevelsen av å bli mistenkeliggjort) skal dermed luke ut dem som ikke trenger det, men det vil være de som trenger det som synes det er mest ubehagelig, ironisk nok - noen som ikke trenger det, vil helt sikkert være ganske likegyldige, misbruke tilliten, og ha lovbrudd som hovedinntektskilde og sosialhjelp som en grei "biinntekt". Inntil nylig var jeg imot aktivitetsplikt, men så lenge det kombineres med utredning, eller er en del av utredning, er jeg for; det har to hensikter som jeg ser det, å luke ut dem som kan, og derfor skal, være i jobb, og å identifisere dem som ikke kan jobbe, og dermed må, via utredning, over på permanente stønader. Å være en god sosialarbeider, er å få flest mulig ut fra sosialkontoret.

(Nei, jeg er ikke sosialkonsulent eller hva det nå heter. Jeg er tidligere mottaker. Ingen ekspert. Tenker ikke på meg som noen ekspert. Dette er bare mine tanker om temaet.)

Anonymkode: b5f83...7e1

[Thyra]

På 20.3.2019 den 22.23, AnonymBruker skrev:

Sosialhjelp er siste utvei, det er sikkerhetsnettet når man ikke har andre rettigheter. De som er syke, har rett til sykepenger eller uføretrygd, de gamle har rett til alderstrygd, har du mistet jobben, har du rett på dagpenger, osv. Sosialhjelp er for dem som faller mellom alle stoler. I et velfungerende samfunn vil man ha flest mulig på stoler og færrest mulig på sosialhjelp. Sosialhjelp er en vanskelig balansegang. Det er i utgangspunktet ydmykende å be om hjelp til livsopphold uten å kunne gi noe til gjengjeld (jobbe), og man vil ikke ytterligere krenke dem som er i en vanskelig livssituasjon, men det er et fellesgode som må forvaltes og kun komme til gode dem som trenger det. Det ubehagelige med sosialhjelp (behovsprøving, arbeidstrening, krav om å søke på jobber, innlevering av kontoutskrifter og så bare få vedtak for en måned av gangen, i det hele tatt, opplevelsen av å bli mistenkeliggjort) skal dermed luke ut dem som ikke trenger det, men det vil være de som trenger det som synes det er mest ubehagelig, ironisk nok - noen som ikke trenger det, vil helt sikkert være ganske likegyldige, misbruke tilliten, og ha lovbrudd som hovedinntektskilde og sosialhjelp som en grei "biinntekt". Inntil nylig var jeg imot aktivitetsplikt, men så lenge det kombineres med utredning, eller er en del av utredning, er jeg for; det har to hensikter som jeg ser det, å luke ut DEM SOM KAN, OG DERFOR SKAL, VÆRE I JOBBdem, og å identifisere dem som ikke kan jobbe, og dermed må, via utredning, over på permanente stønader. Å være en god sosialarbeider, er å få flest mulig ut fra sosialkontoret.

(Nei, jeg er ikke sosialkonsulent eller hva det nå heter. Jeg er tidligere mottaker. Ingen ekspert. Tenker ikke på meg som noen ekspert. Dette er bare mine tanker om temaet.)

Anonymkode: b5f83...7e1

Hva med dem som i teorien kan jobbe, men som ikke klarer å finne en jobb/arbeidsgivere ikke vil ha/det ikke er nok jobber til? Skal de sulte? 

Det er jo ikke nok jobber til alle, og å tvinge folk ut i jobb, har ingen hensikt så lenge det ikke er ledige jobber. Om noen etter et "spark i rævva", klarer å ta seg sammen og skaffe en jobb, blir det ferre jobber på de andre, og da er det samtidig en annen som ikke får jobb. Summen blir lik. Man kan ikke få flere ut i jobb enn det finnes jobber til. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, Thyra said:

Det er jo ikke nok jobber til alle, og å tvinge folk ut i jobb, har ingen hensikt så lenge det ikke er ledige jobber. Om noen etter et "spark i rævva", klarer å ta seg sammen og skaffe en jobb, blir det ferre jobber på de andre, og da er det samtidig en annen som ikke får jobb. Summen blir lik. Man kan ikke få flere ut i jobb enn det finnes jobber til. 

Det er ikke et bestemt antall jobber i Norge. Jobber skapes og forsvinner hele tiden.

Anonymkode: 48173...c7c

[Thyra]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke et bestemt antall jobber i Norge. Jobber skapes og forsvinner hele tiden.

Anonymkode: 48173...c7c

Det vet jeg. Men det betyr ikke at det blir flere arbeidsplasser om man presser de arbeidsledige og sosialklientene hardere. De færreste er i stand til å skape sin egen arbeidsplass. 

 

[AnonymBruker]

Ja, norge må jo gi oss penger når vi ikke klarer å tjene noe. Slik er det bare, ellers havner jo mange på gata. Tenk hvor problematisk det blir.

Selv går jeg snart tom for dagpenger, søkt på tusenvis av jobber i hele norge. Hva skal man gjøre da? Blir jo sosialen, pante flasker. Strøjobber svart.

Anonymkode: 38032...9a8