SLITEN!!!

[AnonymBruker]

Lurer på hva jeg skal gjøre for å komme ovenpå og finne humøret???

Slik det er nå, så har jeg ikke overskudd til noen ting. Orker ikke møte venner, isolerer meg på jobb. Lang historie kort; nettop fått diagnostisert yngste barnet med ADHD, etter noen veldig vanskelige år. Er fremdeles vanskelig med henne, og har i tillegg nettop flyttet, tror det var det som veltet lasset...

Sover fra ungene legger seg ca kl 21, til 06 på morgenen. Har noen våkne timer på formiddagen, men faller sammen som en sekk på ettermiddag. Og har så negative tanker, om meg selv og alle andre. Er nærtagende og irritert, ser ikke vitsen med dagene som kommer og går.

Hva i all verden gjør jeg for å løse dette???

Anonymkode: 67b42...b25

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp til å sortere tankene og følelsene hos f.eks. helsesøster, fastlege eller psykolog. 

Hvis det var meg tror jeg at jeg også ville vurdert å be om en liten sykemelding (ikke fullt, tror det er bra å ha noe normal hverdag i det), f.eks. 20% og bruke den tiden på å gå en liten tur eller noe annen lett mosjon i natur som lufter tankene. 

Masse lykke til! Tvi tvi!

Anonymkode: d9fb8...275

[AnonymBruker]

Ta blodprøver og sjekk nivåer for vitaminer osv, og få snakket med fastlegen om å sortere tanker.

Anonymkode: f4bd1...2d9

[Ulrikke]

Støtter over her, ta en tur til legen og ta blodprøver. Jeg var fullstendig tom en gang, det var omtrent tomt for både d-vitaminer, jern og B12. Hver for seg er det visst ille nok, men legen skjønte ikke at jeg sto på beina... 

Start der! Forklar hvordan du har det også! 

[AnonymBruker]

Har det sånn som deg. Sender deg bare en klem 

Anonymkode: ebd45...7df

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle. Angående blodprøver, så skal jeg visstnok ha gode verdier på alt. Normalt blodtrykk osv. Burde sikkert følt meg tipptopp!

Likevel. De depressive tankene presser på. Er så lei av alle hverdager med logistikk, helger med unger som krangler og nabobarn som løper ut og inn hele dagen.

Har aldri egentid, og savner det så. Både jeg og mannen er sliten, og med 1 barn som har diagnose, så er det ikke bare for den andre å stikke av. Andre barnet fungerer bra, men er en stor jobb å skjerme henne fra alle konflikter med yngste. 

TS

Anonymkode: 67b42...b25

[gullhjerte]

Jeg tenker at dere bør ta slitenheten på alvor, og prøve noe nytt. Kan dere rydde plass i hverdagen til noen små rom for dere begge? 

https://bufdir.no/Familie/Hjelp_til_parforholdet_og_familien/Hvamedoss/For_par/Hva_med_oss/ 

Dette kurset har jeg hørt mye bra om, kanskje det kan være noe også? 

Og sjekk om kommunen har et lavterskeltilbud for psykisk helse. Kanskje du trenger noen å snakke med. Er dere medlemmer i adhd-forbundet? Garantert at mange har det likt (Jeg føler på det samme i mildere form av og til, og jeg har bare "friske barn".) Så kan dere søke råd og støtte der.