Ansvar på natta

[AnonymBruker]

Hvordan gjorde dere som er to det med spedbarn i hus? Var det sånn at du alltid stod opp på natta? Ammingen forstår jeg, men hva med bleieskift osv? Tok du all avsaret? Har en litt het debatt med samboeren (som også er jente), som sier at "det sier seg selv at det er du som skal stå opp på natta. Du er jo bare hjemme". Hun sier også at det er viktig at hun fungerer på jobb, og det burde jeg forstå. 

 

Det er da like viktig for meg å fungere for barnet vårt! 

 

Jeg kjenner nesten at det koker over. Vi er to om å få barn, hun kan da ikke virkelig mene at hun skal sove gjennom hver eneste natt uten noe som helst ansvar fordi HUN må fungere godt på jobb?? 

Jeg har store søvnvansker, og hvis jeg først fysisk står opp å begynner å romstrere, så kan du banne på at jeg ikke får sove igjen, men samboeren min sovner så fort hun legger hodet på puta. Er det virkelig rettferdig at jeg jeg skal ha all ansvar på natta alene "bare" fordi jeg går hjemme? Hun sier også at "tror du unger er våken hele tiden? Du kan jo sove på dagen". Det er ikke bare bare å sove på dagen for meg, når jeg bruker så lang tid på å sovne. Jeg blir sint og irritert over at hun mener det er riktig at hun skal sove natten gjennom mens jeg må ha ansvaret for babyen "24/7". Ikke det at det er noe problem å ha ansvaret for barnet mitt, men det er hennes synspunkt som plager meg. Hun har vel like stort ansvar? Jeg kommer til å bli helt ødelagt av å ha mangel på søvn, og jeg sa "så hvis jeg er utrolig sliten, da hjelper du vel til?" da svarte hun " vi får se. Men jeg kommer ikke til å stå opp en gang i uka, eller to ganger i uka. Jeg må jo ha nok søvn siden jeg skal på jobb" 

Så sa jeg "da tar du deg av husarbeidet hver dag da? For det orker ikke jeg hvis jeg skal være oppe på natta og på dagtid må jeg på tur med hunden vår og passe babyen vår". Da ble hun litt satt ut og sa "hver dag?". 

Og jeg sa også "når du kommer hjem fra jobb, så har du ansvaret for hunden vår og babyen da. For da har vært oppe hele natten og måtte gå tur med hund og passe baby på dagtid". 

Det var hun ikke enig i. Da måtte hun slappe av litt først, så kunne hun ta ungen. Men jeg måtte ha ansvaret for hunden, siden hun hadde ungen. Say what?? 

 

Vil gjerne ha deres synspunkt. 

 

Skal også sies at ungen ikke har kommet til verden enda 

Anonymkode: 4bf9f...4a4

[AnonymBruker]

Vi byttet på i den grad det var mulig i begynnelsen da jeg kom meg etter fødselen. Jeg tok amming, han tok andre ting som bleieskift etc. Da han begynte på jobb igjen tok jeg det meste på natten, og så stod han opp med babyen om morgenen og lot meg sove til han måtte gå på jobb. Vi hadde planer om å gjøre motsatt da jeg skulle tilbake til jobb og han skulle i permisjon, men begge mine babyer har sovet 7-8 timer i strekk fra de var 6-8 uker gamle. 

Etter hvert som ungene har blitt større og det har vært perioder med ting på natten (mistet smokken, uhell, etc) går vi annenhver gang. 

Anonymkode: 889c0...fb5

[Morpheus]

Hvis du er hjemmeværende med barn. Er det din jobb. Også på natta. Du kan sove ut senere på dagen sammen med barnet. 

Det kan ikke samboeren som er på jobb. Når begge er i jobb. Så kan det deles likt.

[Million]

Vi hadde det sånn at jeg tok ansvaret om natta pga ammingen. Men det ble for mye, rett og slett fordi ungen våknet hver time. Etter 9 mnd med nesten ingen søvn var jeg så skakkjørt og ferdig, at legen kommenterte det og spurte hvordan det sto til hjemme. Jeg var mager og hvit som et spøkelse med mørke ringer under øynene. Legen ble helt sjokkert da hun hørte at jeg tok all nattevåk, og kommanderte meg hjem og få pisket i gang den barnefaren som lå og purket hele natta uten å røre en finger i barnestellet.

Ungen ble avvennet fra melk om natten, og far måtte stå opp og putte inn smokken. Jeg hadde ikke sagt et pip eller klaget en eneste gang på 9 måneder, men HAN begynte og syte og klage etter en knapp uke med nattevåk! "Ja, nå vet du LITT om hvordan jeg har hatt det" svarte jeg bare.

Men mannen min hadde en stor fordel sammenlignet med meg. Han var som din partner, TS, han sovnet momentant når han la hodet på puta. Det gjorde at han fikk mye, mye mer søvn enn meg. For selv om jeg ikke sto opp, våknet jeg jo av ungen. Og så fikk jeg problemer med  å sovne igjen, og lå bare på nåler og ventet på neste babyskrik. 

Man må dele på det, ellers sliter man seg helt ut.

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn som bruker minst tre kvarter på å sovne hvis jeg fysisk står opp om natta, men proppet full av hormoner og med amming, så var ikke dette noe problem. De eneste gangene i mitt liv jeg har kunnet sovne minutter etter hodet er lagt på puta, er mens jeg har ammet. Deilig! Jeg kunne også sovne på dagen, noe jeg ellers bare får til når jeg er syk. 

100% jobb er 100% jobb, hjemme med barn er også 100%. Den som er hjemme tar det meste av nattstellet. Ting som dere ellers pleier å dele på, kan dere fortsette å dele på. Men dere må nok begge belage dere på at det er større jobb å ha barn enn å ikke ha barn. Hun kan ikke forvente en time på sofaen etter jobb. Dersom du ikke orker nattestell og hovedansvar, kan du gå tilbake i jobb og hun bli hjemme med barnet. Da kan du forvente mer hjelp selv om du fremdeles må amme. 

Anonymkode: 83865...ab2

[Trikken]

Dette må dere bytta på, dere er jo et team. Og hun burde jo stille mer opp i helgene og etter jobb. At hun må sove før jobb forstår jeg i den grad at jeg ikke ville krevd det av min partner hvis hun skulle på jobb. 

Høres ut som dere har veldig forskjellig syn på tibg. Kanskje dere burde skrive ned hvordan deres dag er i hver hode slik at dere får mer forståelse for hvordan den andre tenker og føler. 

 

[AnonymBruker]

Jeg får ikke sove igjen hvis jeg står opp, så har tar pappa morgenoppvåkningen i 5-6tiden (babybsover gjennom natten), ofte sovner baby igjen etter mat. Da står jeg opp neste gang baby våkner, og hvis pappa har fri så får han sove ut nesten så lenge han vil. Siden han sovner mår han legger hodet på puta, så er det best for oss å gjøre det sånn. Da får begge to mest mulig søvn. 

Anonymkode: e05f4...cc7

[AnonymBruker]

Er du gravid enda? Hvis ikke foreslår jeg at du venter med å bli det til dere har kommet til en enighet som dere kan leve med begge to. Jeg tenker at det vil være naturlig at du tar nettene de dagene partner skal tidlig opp og på jobb, mens hun tar nettene i forkant av fridagene sine (hun har vel fri et par dager i uka?) Ja, du må også opp om morgenen med baby, men du kan tusle rundt i natttøyet, og slappe av når baby sover, hun som skal på jobb må være stelt og presentabel, og ha fult fokus gjennom hele arbeidsdagen.

Jeg tenker det ville være naturlig at hun gikk en tur med hunden før hun dro på jobb, sånn at du ikke trengte ut tidlig på morgenen.

Så mener jeg det vil være naturlig at hun tar ansvaret noen timer når hun kommer hjem fra jobb, så du kan sove uforstyrret da, men kanskje ikke hele ettermiddagen. Husarbeid synes jeg dere bør dele på.

Anonymkode: 71b96...fd6

[Gjest NotYou]

Begge tar like mye på natt uavhengig om hjem som er i permisjon. 

Å sove på dagtid sammen med baby var ikke mulug her. Vår første sov kun ved bæring. Ingen mulighet for å ta en dupp mens baby sover da..

[AnonymBruker]

Pappaen tok alle bleiene på natta så jeg fikk hvile. Sliter selv med å sovne så da hjalp han til. Og det av egen fri vilje! 

Nå tar han barnet som ikke ammes lenger 18 mndr hver natt hvis ungen står opp. Er høygravid så det er deilig å faktisk endelig få sove før alt starter på nytt igjen. Etter at ny baby kommer så har vi hver vår unge. 

Vi har valgt å få barn sammen, da hjelper vi hverandre så langt vi klarer. Ja han er på jobb hver dag, men det er faktisk en fulltidsjobb å ta vare på et barn og hjem samtidig også og ha en middag klar når han kommer hjem. 

Dere bør komme til en enighet før dere får barnet. For skal dere allerede nå krangle om hvem som har mest behov for søvn så har dere et stort problem når barnet kommer. 

 

Anonymkode: e94a0...02d

[AnonymBruker]

Du er hjemme med baby. Det er en fulltidsjobb. Din kjære er i jobb. Det er en fulltidsjobb. Når begge er hjemme så deles selvfølgelig ansvaret. Det er naturlig at du tar de fleste nettene i hverdagen.

Helgen: Du sover lørdag, hun søndag. (Eller motsatt) Om babyen tar flaske så er nattmating ikke et problem. Om baby ikke tar flaske må du amme, men din kjære ta resten. Våkner du lett kan dere sove på hvert deres rom i helgen slik at den som sover ut, faktisk får sovet ut.

Dere er begge slitne, men sånn er det jo med små barn. Vær rause med hverandre. Det er fort gjort å henge seg opp i det man opplever som urettferdig. Fokuser på din kjæres gode sider. Fortell henne at hun er en god mamma. Lag noe godt til middag på en vanlig tirsdag. Ikke glem at dere begge har fått et nytt liv, bokstavlig talt. 

Spør nettverket deres om hjelp. Og selv om du ikke får sove på dagen, kan en hvil lilevel være god.

Gratulerer så mye og lykke til.

Anonymkode: f94ae...278

[AnonymBruker]

Jeg har tatt meg av begge på natt, nå er minste 8 mnd. Har bare ammet, stort sett så bæsjer ikke babyer på natten og tissebleier trenger du ikke skifte på natt (med mindre det er lekkasje naturligvis). Har ikke måttet stå opp, har bare tatt babyen over i sengen, ammet og lagt tilbake i sengen. Pappaen fikk sove siden han ikke kunne amme. 

Her må dere nesten se an babyen og ta fordelingen deretter. Min første våknet bare 1 gang for amming på natt, og etter 4 mnd sov han natten gjennom. Min yngste våkner litt oftere, men sovner igjen rett etterpå. Ingen av dem har grått på natt eller hatt behov for byssing osv. Så det trenger ikke bli så slitsomt. Hadde barna hatt kolikk, masse bæsjebleier eller behov for byssing og styr, så måtte pappaen trådd til ja. Men slik vi har hatt det har det faktisk gått helt fint at jeg har hatt natta mens han sover før jobb. Vi har hatt en sovemorgen hver i helgene. Dere må finne den fordelingen som er best for dere, med utgangspunkt i hva slags baby dere får og hvor slitsomt det blir. 

Anonymkode: 1ee47...8b9

[AnonymBruker]

Ungen har ikke kommet enda engang? Høres ut som et stabilt forhold, gitt. Det er ikke vanlig å ta bleieskift på natta. Moderne bleier tåler ei natt med litt tiss. Hvis du ammer kommer du til å sovne igjen veldig raskt.

Anonymkode: 2f2da...f5a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungen har ikke kommet enda engang? Høres ut som et stabilt forhold, gitt. Det er ikke vanlig å ta bleieskift på natta. Moderne bleier tåler ei natt med litt tiss. Hvis du ammer kommer du til å sovne igjen veldig raskt.

Anonymkode: 2f2da...f5a

Små babyer kan bæsje ut selv den mest moderne bleie, og pysj og laken også. Særlig fordi morsmelkbæsjen er så flytende. Det er svært varierende hvor mye de minste bæsjer, men de fleste må nok belage seg på et nattskift innimellom. 

Anonymkode: 889c0...fb5

[skruf]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungen har ikke kommet enda engang? Høres ut som et stabilt forhold, gitt. Det er ikke vanlig å ta bleieskift på natta. Moderne bleier tåler ei natt med litt tiss. Hvis du ammer kommer du til å sovne igjen veldig raskt.

Anonymkode: 2f2da...f5a

Begge mine bæsjet hver eneste gang de ammet da de var nyfødte og spebarn, så her ble det fort 3-4 bleieskift om natta. Bæsjbleier må skiftes umiddelbart, også på natt, hvis ikke er veien til sår stump kort. Tissebleier kan vente litt. 

Tips til bleieskift om natta Ts er å rigge deg til med håndduk, antibac til hendene etter bleieskift, bleier, våte kluter og søppelposer ved senga. Bytt bleie i senga så slipper både du og baby å våkne skikkelig til ved å gå inn på et baderom med full belysning. Ha ei lampe med lav wattstyrke på gulvet ved senga som du kan slå på når du bytter bleie så blir det minst mulig lys. 

Til spørsmålet ditt så synes jeg det er mest naturlig at den som er hjemme tar mating og bleieskift om natten. Ettermiddager deles på, og på helg så kan dere sove lengre hver deres morgen. Får dere en kolikkunge som gråter hysterisk om natta så bør partneren din avlaste deg litt også på ukedager så du ikke blir helt på felgen. Greit nok at hun skal fungere på jobb, men du skal også fungere på dagtid for å kunne ta deg av barnet. Og ikke alle babyer sover mye på dagtid (vår sov max 30min, lå bare på lading) 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Morpheus skrev:

Hvis du er hjemmeværende med barn. Er det din jobb. Også på natta. Du kan sove ut senere på dagen sammen med barnet. 

Det kan ikke samboeren som er på jobb. Når begge er i jobb. Så kan det deles likt.

Hahaha, har du hatt baby???

Anonymkode: 3a6c3...396

[AnonymBruker]

Blir skikkelig provosert av den "sov mens babyen sover". Vår sov i kanskje 20 min av gangen etter å ha styra i 1-2 timer. Våknet x antall ganger om natten også. Det er helt EKSTREMT utmattende å ha ansvar for babyen hele natten og hele dagen uten å få sove et visst antall timer. Både jeg og samboer var helt enige om at det var mye lettere å være på jobb, det var som "fri" å regne. Jeg hadde ikke overlevd om ikke samboer hadde tatt sin del. 

Anonymkode: 8ed87...ae3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ungen har ikke kommet enda engang? Høres ut som et stabilt forhold, gitt. Det er ikke vanlig å ta bleieskift på natta. Moderne bleier tåler ei natt med litt tiss. Hvis du ammer kommer du til å sovne igjen veldig raskt.

Anonymkode: 2f2da...f5a

Jeg bytter bleie 2 ganger hver natt på babyen som er 2 mnd. Da er den full av tiss. Jo yngre de er jo oftere må en skifte er min erfaring. 

Anonymkode: 1198d...a03

[AnonymBruker]

Og jeg tenker at en forelder som går inn i rollen med de holdningen om at baby er mors ansvar og ikke har planer om å løfte en finger, sannsynligvis kommer til å trenge en betydelig reality check om det skal bli endring...

En ting er at man ikke har peiling på hvordan det er å ha barn før man har fått dem, men den totale mangelen på vilje og ønske om å delta i omsorgen og avlaste/hjelpe/støtte mor er skikkelig usjarmerende. Det er jo nesten som om jeg lurer på om ts og samboer faktisk var enig om å få barn? 

Anonymkode: 0994e...dbe

[minister-mio]

Dere samarbeider alt for dårlig