AnonymBruker Skrevet 19. mars 2019 #1 Skrevet 19. mars 2019 Hva er det som gjør at mange er hekta på Investigation discovery kanalen og dokumentarer her og der om ganske fæle hendelser? Leste at det er litt som å hoppe i fallskjerm eller drive med annet som får igang adrenalinet og gir spenning? Det er noens liv, noens historie, man blir litt "kjent med" de som opplever noe fælt. De er liksom ikke bare et nummer i rekka som blir glemt, hvis noen leser om dem, eller ser hva som har skjedd. Noen ganger lurer man på hvem som står bak og hvorfor. Programmene er gjerne spennende lagt opp, man blir nysgjerrig. Og så blir man litt redd, selv om man sitter trygt hjemme i stua. Jeg låner mest bøker om ting som har skjedd. Om ulykker og sykdommer (gjerne hvor det går bra for de som er rammet) og drap, krig, mafia, forsvinninger osv. Og skrekkfilmer, grøssere.. Men har egentlig ikke et godt svar på hvorfor. Jeg synes fiktive bøker er uinteressante. Liker alle mulige slags dokumentarer egentlig. Men i det siste er det "true crime" det har gått mest i. Det er ikke helt sånn at jeg liker å se alt mulig sånt. Det er jo tidvis nokså ubehagelig. Jeg ble helt uvel av lese "jeg tenker du skjønner det sjøl" om Christoffersaken. Men det er en viktig bok, skulle nesten vært pensum. Alle bør vite hva som skjedde med gutten, og bli obs på at sånt forekommer og bli mer bevisste, tørre å bry seg. Anonymkode: e0afc...db9
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2019 #2 Skrevet 19. mars 2019 For min del er noe av det psykologien bak. Liker best programmer hvor man nettopp tar opp psykologien bak hvorfor gjerningsmannen kan ha handlet slik. Og jeg liker mysterier, liker å kekke nøtten. Anonymkode: aeb46...884
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå