Barnebursdag/ fest i vårt barndom

[AnonymBruker]

Det diskuteres både her og der, ift barnebursdager. Hvem skal inviteres, alle, bare gutter el bare jenter, el bare venner. Vi har alle våre meninger om hva som er riktig og vil all sannsynlig aldri bli helt enige. Derfor vil jeg ikke ta opp den diskusjonen. 

Det jeg derimot lurer på hvordan var det i din barndom? Var du en selvskreven gjest el var du den som alltid gikk og håpet på at du fikk en invitasjon du også. I hvilken ti-år var dette. Ønsker bare å se om ting er blitt bedre med tida egentlig. 

Starter med meg. Jeg flyttet til Norge i 6. kl. Så jeg tar det derfra. Jeg husker at jeg var på bursdager til mange gutter/jenter, men ved et par anledninger så husker jeg at jeg fikk greie på om festen men at vi ikke kunne bli invitert fordi det ikke var plass til oss fire som ikke ble invitert av en klasse med 30 elever, eller at "mamma sa jeg kunne dessverre bare invitere 28 (fortsatt en klasse med 30)". Jeg husker at jeg syntes det var leit, likte ikke følelsen. 

Jeg ble riktig nok aldri mobbet (kanskje det var bare meg som skjønte ikke "mobbe kodene"), men jeg var en av de minst populære i klassen. Ble alltid valgt sist i gymmen. Så imidlertid ikke på det som et stort problem, det var bare sånn det var, ellers så var det bare meg som ikke skjønte kodene. 

Men uansett. Som voksen var jeg veldig nøye på dette. Alle jenter el ingen, punktum. Min eldste prøvde en gang å si at hun ikke ønsket å invitere X, men fikk sterkt beskjed om at da ble det ikke noe. Dette var i 3. el 4. kl. 

Jeg var ungdom på 80-tallet. 

Anonymkode: cc2a4...7cb

[minister-mio]

Å være selvskreven gjest er aldri innafor. 

Da jeg var ung var det vanlig og be en naturlig gruppe noe jeg syntes er bra. Det var ofte kjønnsdelt noe jeg ikke syntes er like bra. 

[AnonymBruker]

Barndom på 90-tallet. Jeg ble alltid invitert, men de populære hadde en tendens til å glemme å lete etter meg også når vi skulle leke gjemsel ute. De tenkte bare på vennene de pleide å leke med da, og da husker jeg godt som veldig trasig!

Anonymkode: 86694...188

[AnonymBruker]

Barndom på 80-tallet. Det var kjønnsdelt, og regelen på barneskolen var alle eller ingen. 

Anonymkode: 6bc7f...4a1

[AnonymBruker]

I min barndom ble hele klassen invitert, alle jentene eller alle guttene invitert. Ingen ble utestengt. Dette var tidlig på 2000-tallet. 

Anonymkode: bbecb...0d4

[Gjest Krampus]

Vi var bare 9 jenter helt fra barnehagen til ungdomsskolen, så det var ikke noe problem. Alle lekte med alle og inviterte alle. Var vanlig å dele opp i jente og guttebursdag. 80-90tallet.

[Gjest AthenaRavenLuna]

Barn på 80-tallet, de man lekte mest med ble invitert. Vi hadde ikke noen regler på skolen om at alle jentene eller alle guttene måtte inviteres.

[AnonymBruker]

Født i 84. Var vanlig å be alle jentene i klassen frem til man fylte 10. Da ba man gjerne de man var venninner med, en liten gjeng, og drop på kino med pizza feks. Så fra 10 år valgte vi selv hvem vi ba, men da noen få og ikke alle unntatt 1 eller 2 feks. 

Anonymkode: 1ba6d...8eb

[AnonymBruker]

70 og 80-tallet her. Vi inviterte alle av samme kjønn i klassen, pluss de vi var mest sammen med fra andre klasser. I tillegg kom eventuelle søsken og søskenbarn, så det var gjerne opp mot 30 gjester. Og alle feiret hjemme.

På ungdomsskolen var det enten klassefest (uten gaver) eller man inviterte de 4-5 nærmeste vennene.

Jeg fikk som regel høre om klassefestene mandagen etter... Og jeg inviterte aldri noen fra klassen i bursdagene mine etter barneskolen. Jeg hadde venner som gikk på andre skoler.

Anonymkode: fa2ab...b89

[AnonymBruker]

86 her. På småskolen var det stortsett alle jentene og så ble det etterhvert bare en liten gruppe. 

Jeg var også blant de upopulære, men tenkte aldri på meg selv som mobbet eller direkte utestengt. Der tror jeg også det har forandret seg litt, nå dras minnekortet raskt om man ikke er blant de populære. 

Anonymkode: 75565...49c

[AnonymBruker]

Født i 1978. På vår skole inviterte var det vanliig å invitere alle jentene i klassen ut barneskolen, i hvert fall. Noen få inviterte hele klassen. Men ellers var det alle guttene/alle jentene som gjaldt.

Anonymkode: 51634...70d

[Millimani]

Slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Det varierte litt hvordan det var for barna der jeg bodde, men i barnehagen var det oftest begge kjønn, på barneskolen var det mest kjønnsdelt. Jeg var ikke så populær at det gjorde noe, men god nok til at jeg ble akseptert og kunne snakke med de fleste i klassen og hadde flere venner utenom. I bursdagene var det kun barn fra klassen min, evt hadde jeg "etterpå-selskap" hvor det kom andre barn. 

Det var aldri snakk om at hele klassen eller alle av samme kjønn måtte inviteres. Vi var 17 jenter i klassen, og av dem pleide jeg å invitere seks av dem. Siste året kom det ei ny jente i klassen (nr 17) og det året ble hun også invitert. Vi hadde barneselskap fram til vi var 12 år. Fra 13 år var det slutt på de store selskapene, da gjorde man det litt roligere med de nærmeste vennene. Jeg hadde ikke behov for mer enn de seks-syv jentene jeg fikk i selskapet mitt, andre hadde gjerne det dobbelte.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 80-tallet. Bursdagene var kjønnsdelt, enten alle jenter eller alle gutter. I tillegg hadde jeg som oftest et eget selskap med noen nabobarn(både jenter og gutter)

På ungdomsskolen begynte enkelte å ha "klassefester" som bursdagsfeiring, da var det noen som ble holdt utenfor, jeg var ofte en av de. Men vi var to venninner som gjerne ble det, så vi hadde i det minste hverandre, da føltes det litt mindre sårt.

Anonymkode: d2d18...fd5

[AnonymBruker]

Jeg er så gammel at jeg begynte på skolen på 1970-tallet. Gikk på en liten grendeskole, og vi var ikke så mange i hver klasse. På bursdager var det vanlig at det var jenteselskap for jentene og gutteselskap for guttene. Det var ett unntak og det var ett selskap som hele klassen var bedt i, det var de som hadde hotell. Da var det ski eller svømming før vi fråtset i buffeen. 

Anonymkode: f63ab...ee7

[Alvario]

Jeg tror jeg ble invitert til det meste av bursdager som var. Husker aldri at jeg opplevde å være utelatt. Jeg hadde også flere klassefester og inviterte alltid alle i klassen

[AnonymBruker]

Vi ba de vi ville be.  Å blei vi ikke bedt i bursdag fikk vi det forklart at sånn var der noen ganger selv om det var leit.  Verden er ikke rettferdig, og det lærte vi på en ålreit måte mener nå jeg.  Barn som vokser opp må få seg et sjokk siden alt skal være rettferdig. 

Anonymkode: 70eec...bb1

[AnonymBruker]

Jeg er født i 83. Mener det var valgfritt i min klasse, noen ba alle av samme kjønn, noen få ba hele klassen, og de fleste ba vennene sine. Om jeg ikke ble invitert så var jo ikke jeg en av vennene til bursdagsbarnet, og da var det ingen stor sorg akkurat. Alle hadde venner og alle ble invitert i bursdager, men ingen ble invitert i alle.

Å invitere alle unntatt en eller noen få var det ingen som gjorde, og jeg tror ikke noen hadde noe ønske om det heller. Vi skjønte at det ikke var greit uten at foreldrene våre trengte å si at vi ikke fikk lov. Hun som ble invitert i flest bursdager var hun som ikke hadde så mange venner og ble sett på som litt "rar", fordi vi passet ekstra på å inkludere henne.

Jeg må ha vært heldig med klassen min, eller kanskje det var læreren som skapte samhold i klassen. Selv om vi ikke var venner med alle, så var det ingen som plaget hverandre, og vi sto sammen hvis noen fra andre klasser plaget noen i vår klasse.

I broren min sin klasse var det helt annerledes, han hadde ingen venner og ble ikke invitert i en eneste bursdag. Til og med til såkalte klassefester ble alle unntatt han invitert. Han var ikke slem eller utagerende, heller stille og rolig og "usynlig".

Anonymkode: c0f54...20d

[AnonymBruker]

Hadde en jente bursdag, så inviterte man vanligvis alle de andre jentene. Hadde en gutt bursdag, så inviterte man vanligvis alle guttene til bursdag. Evenruelt at man inviterte SAMTLIGE elever i hele klassen, både gutter og jenter. 

Men en liten "klikk" inkludert bursdagsbarnet hang stort sett sammen hvert eneste sekund, og var sjelden interessert i å inkludere noen andre. Så man følte seg overhodet ikke velkommen der. Selv på barneskolen forstår man jo at man bare blir invitert fordi det var en "plikt" av bursdagsbarnet å invitere alle. 

Eller når man selv skal feire sin egen bursdag. Men en eller to dager før selve dagen,å overhører man ett par stykker snakke om at dem overhodet ikke har lyst til å være med, men at de sliter med å finne på en eller annen unnskyldning / påskudd for å slippe. 

Det ville faktisk vært veldig mye bedre dersom man ALDRI hadde blitt invitert,når man uansett ikke føler seg velkommen. Eller at man er nøst til å invitere noen som viser NULL glede / interesse av å komme i bursdagen.    

Anonymkode: 0508e...75e

[Gjest Anonymus Notarius]

Gikk på barneskolen på 90-tallet. De fleste bad alle jentene/alle guttene de første tre-fire årene, deretter noen få.