Blir ansatte ofte skadet av utagerende brukere?

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til å bli vernepleier, men leser ofte i stillingsannonser at man MÅ ståle å stå i utfordrende situasjoner. Hvordan håndterer dere utagerende brukere? Er det vanlig å være redd for de? Skjer det ofte at ansatte blir skadd?

Anonymkode: 020cc...8f5

[AnonymBruker]

Tror nok det varierer veldig fra sted til sted. Er mye underrapportering vet jeg også, for folk ikke melder avvik. Men med utagering kan det også siktes til at de skader seg selv, ting, eller bare roper stygge ting osv. Er ikke nødvendigvis de ansatte som blir skadd i slike situasjoner  Jeg var litt redd noen i begynnelsen(er ikke vernepleier), men etterhvert man blir kjent med de vet man hva som trigger de, hva som skal til for å roe de ned og lignende.

Anonymkode: e69fc...ccc

[AnonymBruker]

Jeg er ikke vernepleier, men jobber i miljøarbeidertjenesten. Jeg har selv blitt angrepet på jobb, og det har også flere av mine kolleger. Vi har 2 aggressive brukere. Den ene jobber jeg fast med (den som angrep meg) etter angrepet var jeg veldig skeptisk til å være på jobb, men etter litt bearbeiding går det bra. Jeg er ikke redd for å være med den brukeren, men jeg er alltid på vakt. 

 

Anonymkode: e57a9...636

[AnonymBruker]

Man bør jobbe et sted som ikke har høyere utageringsnivå enn man takler. Er man rolig og tåler en støyt kan man jobbe med de som er sterkt utagerende, mens om man er mer skvetten av seg bør man velge et sted med roligere brukere. Noe utagering må man f.eks alltid regne med om man jobber med psykisk utviklingshemmede. Jeg er aldri redd og man lærer seg hvordan man håndterer brukerne. Jeg har blitt slått, spyttet på og bitt, men aldri vært utsatt for virkelig utagerende adferd.

Anonymkode: 83614...366

[AnonymBruker]

Jeg jobbet 2 år i omsorgsbolig. Aldri blitt skadet, heller ingen kollegaer i perioden. Var en del ekstra tiltak med noen av brukerene, visse ting vi ikke burde gjør når vi var sammen med de. Hadde prosedyrer på hva vi skulle gjøre i slike situasjoner med de forskjellige brukerene. Jeg opplevde noen skremmende episoder, men var aldri redd for noen av brukerene. Vet at det var noen mer utaggerende brukere i andre boliger i kommunen

Anonymkode: cd011...2e2

[AnonymBruker]

Vi har veldig fokus på sikkerhet. Ved behov bruker vi overfallsalarm, vi sørger for tilstrekkelig backup og ikke minst så jobber vi veldig mye for å forebygge farlige situasjoner. Noen brukere kan være særdeles krevende,  men du kan fint bli vernepleier uten å måtte jobbe med de mest utfordrende der vold er endel av arbeidshverdagen. 

Anonymkode: 1160a...209

[Khloe P.T]

Veldig ofte høres ting verre ut enn de er. Når man blir kjent med brukerne lærer en også å se når det er fare på ferde. 

Jeg har jobbet mange år med ulike brukere med mye utagerende atferd, og jeg har aldri følt meg redd. Tvert imot er det en veldig takknemlig jobb der man hjelper brukerne til å handtere de vanskelige følelsene og viser hvordan følelsene kan kanaliseres ut på en annen måte enn vold mot seg selv eller andre. 

Jeg vet ingen som er blitt alvorlig skadet på jobb. Det går mest i lugging, kloring, biting, kasting av gjenstander, slag, spark, spytting og selvskading. Selvskading er absolutt det mest alvorlige.

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på. Jeg er vernepleier, og fikk jobb på min siste praksisplass. Jeg pushet litt på for å få jobb der fordi det var så lettvinte brukere, men brukere dør jo. Så fikk vi inn noen nye, og der var det full rulle fra morgen til kveld, både med de som skader seg selv, som raserer leiligheten sin, som angriper personalet(klyping, lugging, kloring, spytting, slag&spark, kasting av gjenstander osv. Jeg har blitt angrepet med kniv og jeg kjenner til folk som har blitt svært alvorlig skadet, men det er ikke ofte det skjer, pluss at det gjerne er andre ting inne i bildet som f.eks. rutinesvikt med at de er alene med brukeren). Alt dette er jo gjerne et uttrykk for noe; smerter, kjedsomhet, følelse av å ikke bli forstått, psykisk sykdom etc. Så ha tunga rett i munnen når det kommer til kapittel 9, tvang og makt.

Har du et godt kollegafellesskap som tar var på hverandre, og en leder som støtter og stiller opp, så går det meste greit. Men nye sjefer kan man også få og nå går det ikke så greit lengre på min jobb. Jeg er ikke direkte redd, men ansvaret er så overveldende med de ressursene vi har, at jeg rett og slett må finne meg noe annet før jeg møter den berømte veggen.

Anonymkode: 51f02...1b5

[AnonymBruker]

Det er mer enn bare fare for skade som en må tåle å stå i. Utagerende brukere og situasjoner kan være veldig krevende for psyken. Jeg har jobbet i omsorgsbolig i 10 år, og alltid med utagerende brukere. Jeg er ikke redd, men forberedt på at jeg kan bli skadet på jobb. Vi har brukere som går til fysisk angrep hver uke, gjerne hver dag. Vi har personalskader flere ganger i året, fra små klyp til de mer sjeldne tilfellene av brudd og utslåtte tenner. De gangene det blir alvorlige skader har det alltid skjedd en personalfeil, i utgangspunktet skal man aldri plassere seg sånn at det er mulig. Vi er godt trent i vergeteknikk som lar oss skjerme både oss og bruker mot skade, og dersom dette føles er det liten sannsynlighet for skade. Men du må alltid være på vakt og ha hodet med deg, og det kan være ganske krevende. Vi trener forøvrig på vergeteknikken ved vaktstart hver dag slik at det sitter friskt i minnet.

Anonymkode: 8bf23...f4e