Selvsentrert venninne

[Gjest -Kaisa-]

Jeg har en venninne som er veldig selvsentrert. Det er vanskelig å slippe til når vi prater, fordi hun er så opptatt av å fortelle om sine nye forelskelser, siste krangel med en annen venninne, hvor fæl moren hennes er, hvor lite far til barnet hennes stiller opp (hiun er alene med barn). Innimellom tar hun seg sammen og spør hvordan det står til med meg og mitt, men temaet skifter fort til hennes liv igjen.

Et annet problem er at hun er langtidssykemeldt og mangler utdannelse. Dette får henne til å føle seg underlegen sammen med mange mennesker. Hun makter ikke å få gjennomført noen utdannelse slik situasjonen er nå, selv om hun har prøvd mange ganger og flere ulike utdannelser. Jeg begynner å bli veldig lei av å høre på sytet hennes og lurer på hvor syk hun virkelig er, eller om hun bare er ubesluttsom og litt lat. Jeg er lei av å være støttende, oppmuntrende og forståelsesfull, uten at hennes situasjon endrer seg det minste. Selvsagt har jeg dårlig samvittighet fordi jeg tenker slik.

Jeg har kjent henne i 15 år og er glad i henne, men kjenner jeg ofte er sliten etter å ha vært sammen med henne. Jeg vil aldri gi henne opp som venninne, men vil gjerne høre med dere om dere kanskje har råd for å få til et mer "balansert" vennskap? Hvordan skal jeg gripe an "utdannelsesproblematikken"?

[Trampe]

Tror du må snakke med henne. Slike ting kan være vanskelige, og det er ikke lett å si direkte til henne hva du synes. Det du kan gjøre er å fortelle henne at du er glad i henne og vil ha henne som venninne, men at det er slitsomt å hele tiden skal være hobbyterapaut. Her tror jeg det er viktig å trå forsiktig og veie ordene dine omhyggelig - ellers kan du risikere å miste henne som venninne.

Når det gjelder utdannelsen hennes, gi henne en skikkelig dytt! Det har jeg gjort med ei venninne jeg har, som var i akkurat samme situasjon. Jeg sa ganske enkelt til henne at hun klarer å gjennomføre en utdannelse hun som alle andre. Jeg vil ikke høre mer om hvor lite smart hun er og så videre, nå bør hun få fingern ut og sette i gang - eller holde kjeft om akkurat det. Jeg er lei! Hun er ei smart jente, det er bare hennes egen selvtillit som stopper henne. Da jeg ga henne den leksa, var jeg ganske sint, men samtidig positiv, om du skjønner. Hun stusset litt og var furten et par dager, men hun gjorde som jeg sa. I dag er hun sykepleier og meg evig takknemlig

[Mrs. K]

Dette får henne til å føle seg underlegen sammen med mange mennesker.

Jeg tror du har et nøkkelord her.

Hilsen Trille

[Gjest Anonymous]

Jeg tror du har et nøkkelord her.

Hilsen Trille

Hvordan, som venn, hjelpe et menneske ut av følelsen av å være underlegen?

[Gjest -Kaisa-]

forrige innlegg var mitt

[Gjest -Kaisa-]

Tror du må snakke med henne. Slike ting kan være vanskelige, og det er ikke lett å si direkte til henne hva du synes. Det du kan gjøre er å fortelle henne at du er glad i henne og vil ha henne som venninne, men at det er slitsomt å hele tiden skal være hobbyterapaut. Her tror jeg det er viktig å trå forsiktig og veie ordene dine omhyggelig - ellers kan du risikere å miste henne som venninne.

Når det gjelder utdannelsen hennes, gi henne en skikkelig dytt! Det har jeg gjort med ei venninne jeg har, som var i akkurat samme situasjon. Jeg sa ganske enkelt til henne at hun klarer å gjennomføre en utdannelse hun som alle andre. Jeg vil ikke høre mer om hvor lite smart hun er og så videre, nå bør hun få fingern ut og sette i gang - eller holde kjeft om akkurat det. Jeg er lei! Hun er ei smart jente, det er bare hennes egen selvtillit som stopper henne. Da jeg ga henne den leksa, var jeg ganske sint, men samtidig positiv, om du skjønner. Hun stusset litt og var furten et par dager, men hun gjorde som jeg sa. I dag er hun sykepleier og meg evig takknemlig

Tusen takk for et fint innlegg

Det hender at jeg sier ifra om det ene og det andre, og hun har i ettertid sagt at hun setter pris på dette når hun får fordøyd det jeg har sagt. Men det er ganske krevende å være "streng", synes jeg. Kanskje jeg er for snill (eller hva jeg skal kalle det) med henne, og heller skulle vært strengere oftere?

[Mrs. K]

Jeg tror at folk som fylder mye ofte vil skjule mye. Kan hende at det er derfor hun ikke slipper deg til, for tenk hvis du skulle ta opp ting som er vanskelige for henne. Sånnt gjør venner av og til, tar opp ting.

Her kan det f.eks som du selv er inne på være tale om å skjule mindreverd i forhold til på utdanning.

Det et enkelt å få oppmerksomheten rettet på dramatiske utredninger om dette og hint, for å hindre spørsmål om andre og viktigere ting,som kanskje føles som nederlag for henne - dårlig helse og mangel på utdannelse.

Kan du fjerne masken hennes og pirke litt, få henne til å sette ord på de dypeste tankene - ikke bare godta overfladisk vrøvl? Da tror jeg at samtalene deres vil ta en helt annen retning.

Hilsen Trille