Gjest Anonymous Skrevet 26. august 2002 #1 Del Skrevet 26. august 2002 Trodde aldri at jeg skulle komme opp i denne situasjonen! :oops: jeg har samboer og ett barn, planen var å gifte oss neste år, men det har jeg utsatt, årsaken er et turbulent samboerforhold, hvor jeg har vært altfor snill, og tålmodig ovenfor min samboers raseri og han oppfarenhet for det minste, lat etc. jeg gjorde opprør og bestemte meg for å bli flinkere til å komme meg mere ut, ved å besøke venninner etc.. i den sammeheng kom jeg i kontakt med en tidligere venn, han ville holde kontakt, og skrev noen tekstmeldinger til meg, og jeg møtte han avogtil på cafe og ute på byen, jeg må innrømme at jeg er forelsket og betatt, men han er også i samme situasjon som meg, hvor han har kone og ett barn. jeg må legge til at vi har vært amorøse med kyss, men vi har klart å unngå å gå over grensen til "samleie". Jeg og sambo hadde diskusjoner, og det endte med at jeg pakket sammen kofferten for å få noen dager for meg selv, jeg kom frem til at jeg ville prøve å rette opp i mitt dalende samboerskap. Problemet mitt nå, er at jeg tenker knapt på noe annet enn min venn. Jeg er innstilt på å satse videre på mitt forhold, og vet vel at denne vennen aldri kommer til å bli min jeg sitter å drømmer om å få møte han igjen, samtidig vet jeg at denne typen utroskap med å forelske seg, mulig bare en flyktig en, er skikkelig dårlig gjort ovenfor samboeren. Men hva skal man gjøre med disse følelsene da? nei, jeg trenger vel å slite litt videre,for å finne ut av ting. er det noen som har opplevd det samme, eller er jeg virkelig råtten? glad for tilbakemeldinger Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 27. august 2002 #2 Del Skrevet 27. august 2002 Hei, ikke lett det der.Er i nesten samme situasjon selv.Har samboer,vært sammen i 9 år,ingen barn.(jeg er 27) Nå har jeg gått hen og forelsket meg i en annen. Tenker KUN på denne personen og har det helt fryktelig.Vil bare være sammen med han. Vi er gode venner,men pga. jeg har samboer osv. osv. ser det ut som om det blir vanskelig for at vi kan bli sammen. Denne nye tror at han bare et et plaff for meg,at jeg søker spenning osv. ,og at det kunne vært hvem som helst jeg hadde forelsket meg i,og han synes jeg er kjekk og søt osv. ,men han vet ikke helt om vi er "meant to be". Har nesten kjærlighetssorg....høres rart ut.Har jo samboer og alt det der..,men når en først forelsker seg...da... Kankje har det noe med at jeg tror jeg ikke kan få han..blir på en måte ekstra forelsket når man må 'jobbe' litt for det. Uansett,så lever jeg i et samboerforhold.Har det greit nok,er litt for feig og tør ikke gå ut av forholdet i frykt for det nye og ukjente.Flyttet ut for 1 mnd. siden og bodde vekke i to uker.Føler at det gikk greit,og at jeg fint kunne klart meg alene. Men NÅ er det sommer og sol og varmt,og alt er egentlig fantastisk.Mye skjer,og jeg og venner er mye ute osv. Denne gutten har gitt uttrykk for at vi kun er GODE venner,men at tiden vil vise og alt kan skje.Jeg ER jo i et samboerforhold,og det er jo ikke akkurat SÅÅ kjekt å involvere seg i andres damer.... Må inrømme at jeg har vært utro mot denne gutten,hatt sex 3 ganger.Men dette er ca. 2 mnd. siden.... Vi møtes tilfeldig ganske ofte,og prater som venner flest. Så min greie er: Bo alene med min dårlige lønn: mitt rekneskap: husleie 4500 strøm 500 Tlf. 1000 Utd.lån 2300 Bil 1000 ------ Utgifter 9300 -------- Inntekt 12000 DVS: 2700 å leve for til mat,klær osv. osv. Kommer ikke til å gå så bra... bor veldig bra NÅ,har bil, trygg økonomi(samb. tener godt),felles venner,er glad i samboeren min,men søker litt spenning utenom,og visst jeg flytter ut en gang til er det definitivt OVER. Samboeren min vil enten eller.Han vet IKKE om mitt sidesprang,og kommer ikke til å få vite noenting. Tror at det er denne forelskelsen som ødelegger ALT. Hadde det bra inntil denne gutten(vel gutt og gutt...36år)dukket opp i livet mitt. Skal jeg ha noen andre MÅ det bli han.Visst ikke samboeren min. Uffa meg...er ikke synd i meg,synes nok dere...men men..alle forhold har sine problem,og dette er mitt. Skjønner godt innlegget ditt her,selv om dette var nok IKKE et svar på det,men bare at det er flere i noelunde samme båt... Katrine Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 27. august 2002 #3 Del Skrevet 27. august 2002 Jøss, så mange av dere jenter der ute som har det som meg! Kan ikke snakke med noen om mitt forhold på si', bortsett fra en god kamerat av meg, siden de aller fleste vennene mine også er min sambos venner, el. de ville vært altfor fordømmende/nysgjerrige/sensasjonshungrige...alt ettersom...Vil ikke si for mye om dette her, bortsett fra at det er litt godt å vite at jeg ikke er alene om å leve med en samboer og barn jeg er glad i samtidig som tankene mesteparten av tiden er hos denne andre. Det alminneliggjør det på en måte.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 29. august 2002 #4 Del Skrevet 29. august 2002 Siden jeg skrev innlegget har jeg ikke tatt kontakt med min lille forelskelse. Og... Nå kjeder jeg meg skikkelig :cry: , bare ser på telefonen, og håper å få en tilbakemelding... sjekker mailen, og ser om han har skrevet noen ord siden sist.... tatt vare på den siste mailen han sendte, at han syntes det var trist og leit at jeg ikke ville treffe han mere, og at jeg måtte huske på at jeg var "godjenta mi" og han håpet jeg ble lykkelig etc etc...prøver i det lengste å være blid og positiv hjemme ovenfor min samboer, men jeg kjenner jeg har ett stort savn etter å ha kontakt med denne vennen.... at dagene skulle bli så lange....det er slik at jeg håper å treffe på han tilfeldig, slik at jeg kan ta opp kontakt igjen.... jeg har så lyst å sende en txtmld, bare for å si hei, og håper han har det bra!!!fryktelig dumt egentlig, nei, jeg får bare sitte på jobben og være frustrert!! og håpe at han tar kontakt, selv om jeg vet han ikke kommer til å gjøre det!!............. bare litt sånn kort innpå!!! "tulla" :blunke: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Venus Skrevet 1. september 2002 #5 Del Skrevet 1. september 2002 :P Hei. Jeg tror neppe du hadde havnet i denne situasjonen om du HUSKET å "vanne gresset på din egen side av gjerdet..." :blunke: Dette er altfor lettvint !!! Og ingen virkelig løsning på noen problemer. Du skaffer deg faktisk et nytt problem. Men selvfølgelig: Er det slik at du er så fryktelig glad i denne nye, så vær sammen med han da vel !!! Bryt med han du bor sammen med. Og innled et forhold til den nye !!! :oops: Hva stopper deg egentlig ??? :o Var det kun spenningen du trengte, eller vil du ha hverdagen med han også ? Ikke gjør det vanskeligere enn det faktisk allerede er... 8) Hvem vet ? Kanskje din samboer er i samme situasjon som deg ? Kanskje det blir en lettelse for begge to å bryte ut ...? Regner med at du ikke likte å høre dette. Men slik er det vel alltid. Ok, ønsker deg lykke til i det minste. Det trenger du. Venus. :kgsmil: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå