Deprimert venninne skuffer gang på gang

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan det føles å være deprimert, da jeg har vært det i en periode selv. Men da passet jeg på å ikke la det gå utover andre. Jeg lagde ikke avtaler med folk for så å avlyse en halvtime før, jeg var heller ærlig og sa fra om at "nei, nå har jeg det så dårlig at jeg trenger å være litt alene" og jeg skulle ønske venninnen min også kunne gjort det. istedenfor VIL hun gjerne møtes eller finne på ting, så da avtaler vi og så kommer til slutt en unnskyldning, som jeg ser i forveien, om at hun kan ikke likevel. Så fort er en lørdagskveld ødelagt. Det virker ikke som at hun tenker over at det går utover andre mennesker enn seg selv med å avlyse rett før på denne måten. Jeg har prøvd å snakke med henne, prøvd å være til hjelp, men hun vil ikke ta imot noe hjelp. Et eksempel er at jeg kan spørre om vi ikke skal gå en tur (for jeg vet at det er sunt for psyken) og det orker hun ikke. Hun er "for dårlig" hele tiden. Hun synes så synd på seg selv, alt handler om henne. Hun spør ikke meg hvordan det går. Aldri. Hun glemte bursdagen min, på bursdagen hennes bakte jeg en bakte jeg til henne og ga henne en en dyr veske blant annet. I tillegg har jeg opplevd en personlig krise selv og hun var ikke tilstede for meg da heller, siden hun var for deprimert for det. Jeg har ikke en venninne lenger, bare et spøkelse som lager avtaler, avlyser og synes synd på seg selv. Og jeg er møkkalei. Og ja, hun går i behandling, hun får hjelp. Men hun blir ikke bedre. 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Måtte bare få det ut et sted. 

Anonymkode: ec4a0...946

[AnonymBruker]

Slik er det når det gjelder ordentlig depresjon og ikke "åh gidamei ass så deprimert jeg er ass". Du får lese deg opp på hva ordentlig depresjon faktisk innebærer. Jeg er enormt takknemlig for at mine venninner ikke avskrev meg sånn de årene jeg slet med dyp depresjon.

Anonymkode: ec75a...eb0

[AnonymBruker]

Det er ofte sånn det er når man er deprimert. Jeg forstår at det er frustrerende og leit, men prøv å ikke ha noen forventninger. Hun vil sikkert der og da, også innser hun at hun ikke orker likevel. Tviler vel på at hun gjør dette med fult overlegg. 

Depresjon er et helvete å ha, det er det verste jeg noen gang har vært igjennom. 

Anonymkode: ecf93...bed

[AnonymBruker]

Alle takler depresjon forskjellig. At hun glemte bursdagen din er leit. Jeg skjønner godt at du blir frustrert.

Hvis du skal lage flere avtaler med henne, lag små avtaler. Ikke planlegg dagen din rundt henne, men inviter henne på ting du uansett tenker å gjøre. F.eks: "I kveld skal jeg lage taco og se på en film, kom innom hvis du vil", "i morgen skal jeg shoppe, sleng deg gjerne på". Da slipper du å sette av tid og risikere at hun avlyser i siste liten, og så sitter du der og er irritert og skuffet.

Anonymkode: deaaa...0a4

[The Kitten]

Jeg har full forståelse for at det er fortvilende for deg, men det virker ikke som du vet hva det egentlig vil si å være deprimert. 

[Gjest Krampus]

Sånn er det når man er skikkelig deprimert. Man lager avtaler for å føle seg normal, eller når man har bittelitt ekstra energi, eller fordi man føler seg helt jævlig for at man avlyste sist, og så får man mere og mere angst og uro rundt avtalen, som man prøver å kjempe seg igjennom fordi man så inderlig gjerne vil klare å holde avtalen, helt til man kollapser med uteskoene på og så bruker resten av kvelden på å gråte og føle seg som verdens dårligste person som ikke får til noen ting og atter en gang har man skuffet. 

Sånn var det for meg ihvertfall. 

Endret 17. mars 2019 av Krampus

[AnonymBruker]

Kutt henne ut. selvom man er syk betyr ikke det at man kan oppføre seg dårlig.

Dette er en dårlig venninne for deg, du trenger ingen venninne som GJØR deg syk, tenk på deg selv og trekk deg ut av vennsakpet sakt men stille.

Anonymkode: 76e51...ae5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, batcat said:

Sånn er det når man er skikkelig deprimert. Man lager avtaler for å føle seg normal, eller når man har bittelitt ekstra energi, eller fordi man føler seg helt jævlig for at man avlyste sist, og så får man mere og mere angst og uro rundt avtalen, som man prøver å kjempe seg igjennom fordi man så inderlig gjerne vil klare å holde avtalen, helt til man kollapser med uteskoene på og så bruker resten av kvelden på å gråte og føle seg som verdens dårligste person som ikke får til noen ting og atter en gang har man skuffet. 

Sånn var det for meg ihvertfall. 

Meg og.

Anonymkode: ae662...0eb

[Gjest Krampus]

Du må egentlig bare bestemme deg for om du vil dumpe henne, eller akseptere at akkurat nå er det unntakstilstand og hun trenger deg mere enn noen sinne selv om hun ikke oppfører seg sånn , og så finne måter du kan vise henne at hun ikke er alene uten at det går utover din egen helse. Men det å være sur og sint løser ingenting for noen, hverken deg eller henne. Det gjør bare dere begge verre. 

 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik er det når det gjelder ordentlig depresjon og ikke "åh gidamei ass så deprimert jeg er ass". Du får lese deg opp på hva ordentlig depresjon faktisk innebærer. Jeg er enormt takknemlig for at mine venninner ikke avskrev meg sånn de årene jeg slet med dyp depresjon.

Anonymkode: ec75a...eb0

Du kjenner meg ikke så du vet ingenting om hvor deprimert jeg faktisk har vært. Og jeg har ikke avskrevet henne. Jeg har vært der for henne så mye jeg kan og vist det på alle mulige måter, i flere år. Men nå er jeg lei og det må være lov å kreve NOE tilbake også.

- ts

Anonymkode: ec4a0...946

[AnonymBruker]

2 minutter siden, batcat skrev:

Du må egentlig bare bestemme deg for om du vil dumpe henne, eller akseptere at akkurat nå er det unntakstilstand og hun trenger deg mere enn noen sinne selv om hun ikke oppfører seg sånn , og så finne måter du kan vise henne at hun ikke er alene uten at det går utover din egen helse. Men det å være sur og sint løser ingenting for noen, hverken deg eller henne. Det gjør bare dere begge verre. 

 

Her så virker det som venninne stjeler energi fra ts, man trenger ikke energityver i sitt liv.

 

Anonymkode: 76e51...ae5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du kjenner meg ikke så du vet ingenting om hvor deprimert jeg faktisk har vært. Og jeg har ikke avskrevet henne. Jeg har vært der for henne så mye jeg kan og vist det på alle mulige måter, i flere år. Men nå er jeg lei og det må være lov å kreve NOE tilbake også.

- ts

Anonymkode: ec4a0...946

Nei, du kan ikke kreve noe som helst, enten akspeterer du at slik er det eller så kutter du henne ut.

Anonymkode: 76e51...ae5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle takler depresjon forskjellig. At hun glemte bursdagen din er leit. Jeg skjønner godt at du blir frustrert.

Hvis du skal lage flere avtaler med henne, lag små avtaler. Ikke planlegg dagen din rundt henne, men inviter henne på ting du uansett tenker å gjøre. F.eks: "I kveld skal jeg lage taco og se på en film, kom innom hvis du vil", "i morgen skal jeg shoppe, sleng deg gjerne på". Da slipper du å sette av tid og risikere at hun avlyser i siste liten, og så sitter du der og er irritert og skuffet.

Anonymkode: deaaa...0a4

Dette. Da setter du ikke høye forventninger til henne, så slipper hun å avlyse. 

Jeg kjenner jeg blir litt provosert av det du skriver, ja det er irriterende og skuffende- hvis du lar det irritere og skuffe. Venninnen fin et syk! Høres ut som hun er «mer deprimert» (hater sammenligninger av hvem som har det verst, men her kom det) enn det du var. 

Å ha en alvorlig/dyp depresjon innebærer som regel at du ikke klarer å ta hensyn til alt, det går dessverre utover relasjoner og det tar lang tid med behandling og egeninnsats etterhvert før en begynner å fungere. Egeninnsatsen er først i små drypp, som å holde avtale med behandler eller ta medisin. Så kommer det å ta en dusj, stå opp, spise godt, lufte seg osv. Deretter sosialt og aktiv trening. Og dette er ikke en fast oppskrift, men for mange alvorlig deprimerte tar det lang tid før en kommer til det punktet at en luftetur ut med ei venninne eller filmkveld hos andre er noe en kan overholde til et annet tidspunkt enn når planen legges.

Anonymkode: 3bb70...bb3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette. Da setter du ikke høye forventninger til henne, så slipper hun å avlyse. 

Jeg kjenner jeg blir litt provosert av det du skriver, ja det er irriterende og skuffende- hvis du lar det irritere og skuffe. Venninnen fin et syk! Høres ut som hun er «mer deprimert» (hater sammenligninger av hvem som har det verst, men her kom det) enn det du var. 

Å ha en alvorlig/dyp depresjon innebærer som regel at du ikke klarer å ta hensyn til alt, det går dessverre utover relasjoner og det tar lang tid med behandling og egeninnsats etterhvert før en begynner å fungere. Egeninnsatsen er først i små drypp, som å holde avtale med behandler eller ta medisin. Så kommer det å ta en dusj, stå opp, spise godt, lufte seg osv. Deretter sosialt og aktiv trening. Og dette er ikke en fast oppskrift, men for mange alvorlig deprimerte tar det lang tid før en kommer til det punktet at en luftetur ut med ei venninne eller filmkveld hos andre er noe en kan overholde til et annet tidspunkt enn når planen legges.

Anonymkode: 3bb70...bb3

Og dermed skal andre pårøende slenge alt de har i hendene for den syke, og riskiere selv å bli deprimert og syk?

 

Anonymkode: 76e51...ae5

[AnonymBruker]

Jeg er ikke deprimert, men har kronisk fatigue. Må ofte avlyse avtaler. Dette vet venner av meg. Som en sa "Når vi har en avtale vet jeg at den kan bli Avlyst. Helt greit"

Så er livet. Takler du det ikke får du avvikle vennskapet. Hun har det nok verre en deg, hun som må avlyse.....

Anonymkode: d3fa1...3ac

[Gjest Krampus]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Her så virker det som venninne stjeler energi fra ts, man trenger ikke energityver i sitt liv.

 

Anonymkode: 76e51...ae5

Sånn er ofte deprimerte, og mange andre syke mennesker. De klamrer seg til alt det gode og normale de bare kan fordi de er desperate etter å ikke miste alt, og så blir det for mye. Og for hver person som forsvinner så klamrer seg seg hardere til det som er igjen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du kan ikke kreve noe som helst, enten akspeterer du at slik er det eller så kutter du henne ut.

Anonymkode: 76e51...ae5

Jeg må bare akseptere at slik er vennskapet vårt? Jeg som kommer på besøk for å rydde og vaske, bake for henne, og være hobbypsykologen hennes, mens hun ikke engang kan spørre meg hvordan det går med meg etter en nær slektning har dødd? Jeg kan ikke forvente det? Absololutt ingenting??? 

Slik jeg ser det så går vennskap to veier. Vi må møtes på midten en gang. Men det gjør jeg og hun aldri. Og det synes jeg er urettferdig. Greit nok med "unntakstilstand" en periode. Men når det har vært slik i flere måneder er det snart nok. Jeg føler meg ikke satt pris på.
 

- ts

Anonymkode: ec4a0...946

[AnonymBruker]

Akkurat nå, batcat skrev:

Sånn er ofte deprimerte, og mange andre syke mennesker. De klamrer seg til alt det gode og normale de bare kan fordi de er desperate etter å ikke miste alt, og så blir det for mye. Og for hver person som forsvinner så klamrer seg seg hardere til det som er igjen. 

Ja, og da er det opp til pårørende å lage grenser for å passe på selv, og hva som er best for deres mentale helse og.

Anonymkode: 76e51...ae5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare akseptere at slik er vennskapet vårt? Jeg som kommer på besøk for å rydde og vaske, bake for henne, og være hobbypsykologen hennes, mens hun ikke engang kan spørre meg hvordan det går med meg etter en nær slektning har dødd? Jeg kan ikke forvente det? Absololutt ingenting??? 

Slik jeg ser det så går vennskap to veier. Vi må møtes på midten en gang. Men det gjør jeg og hun aldri. Og det synes jeg er urettferdig. Greit nok med "unntakstilstand" en periode. Men når det har vært slik i flere måneder er det snart nok. Jeg føler meg ikke satt pris på.
 

- ts

Anonymkode: ec4a0...946

Kjære deg, hun er syk!

Du kan ikke kreve noe som helst. Dette er en person som ikke har det bra, og det må man respektere, kanskje du ikke er noe god venninne til henne heller?

Anonymkode: 76e51...ae5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare akseptere at slik er vennskapet vårt? Jeg som kommer på besøk for å rydde og vaske, bake for henne, og være hobbypsykologen hennes, mens hun ikke engang kan spørre meg hvordan det går med meg etter en nær slektning har dødd? Jeg kan ikke forvente det? Absololutt ingenting??? 

Slik jeg ser det så går vennskap to veier. Vi må møtes på midten en gang. Men det gjør jeg og hun aldri. Og det synes jeg er urettferdig. Greit nok med "unntakstilstand" en periode. Men når det har vært slik i flere måneder er det snart nok. Jeg føler meg ikke satt pris på.
 

- ts

Anonymkode: ec4a0...946

Men jeg skjønner hvordan du føler deg, kanskje ta en pause og ta kontakten igjen når hun er bedre?

Anonymkode: 76e51...ae5