Skilsmisse med barn involvert

[AnonymBruker]

Jeg og mannen er i ferd med å gå fra hverandre.

Jeg lurer på om noen her har erfaringer med skilsmisse, og hvordan det har gått med barna? 

Er så bekymret for dem.

Jeg tror vi skal klare å få til et godt samarbeid, men er så redd for at barna vil bli svært negativt påvirket..

Anonymkode: 9284a...722

[Gjest BearMama]

Så lenge dere oppfører dere sivilisert, bor nær hverandre slik at hverdagen ikke endres så mye så har jeg sjeldent hørt om barn som har funnet skilsmisse veldig dramatisk.

De som lider er foreldre som krangler, prøver å sette barna mot hverandre, flytter lange distanser fra hverandre osv. 

 

[AnonymBruker]

Flere? 

Anonymkode: 9284a...722

[AnonymBruker]

9 timer siden, BearMama skrev:

Så lenge dere oppfører dere sivilisert, bor nær hverandre slik at hverdagen ikke endres så mye så har jeg sjeldent hørt om barn som har funnet skilsmisse veldig dramatisk.

De som lider er foreldre som krangler, prøver å sette barna mot hverandre, flytter lange distanser fra hverandre osv. 

 

Enig i dette.

Snakk i tillegg med barna. La de spørre om det de lurer på, og hør på det de sier.

Anonymkode: 5536c...e10

[AnonymBruker]

23 timer siden, BearMama skrev:

Så lenge dere oppfører dere sivilisert, bor nær hverandre slik at hverdagen ikke endres så mye så har jeg sjeldent hørt om barn som har funnet skilsmisse veldig dramatisk.

De som lider er foreldre som krangler, prøver å sette barna mot hverandre, flytter lange distanser fra hverandre osv. 

 

Takk :) 

Hører så mye om at 50-50 liv er stress.. Men fordelingen er kanskje noe man finner ut av etterhvert. 

Anonymkode: 9284a...722

[solmåneogstjerner]

Det aller meste går bra så lenge dere er avbalanserte, klarer å samarbeide og ikke involverer barna i deres private feider. Det er når man ikke klarer det , at det kan gå til helvete. Barna takler vanligvis mye så lenge de har stabile voksne rundt seg. Det blir en omveltning ja. Men utfordringer tåler alle. De kan til og med vokse på  det. Men stygg krangling, sette dem i ansvarsroller osv, kan være veldig ødeleggende 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de over. Jeg har vokst opp i et hjem med foreldre som krangler hele tiden og er passiv-aggressive mot hverandre like ofte. Sinnet deres mot hverandre har svært ofte gått utover meg, og gjør fortsatt det veldig ofte selv om jeg er i 20-årene og flyttet hjemmefra for lenge siden. Det er genuint skadelig, jeg har blitt dypt påvirket av disse aspektene ved oppveksten min. Jeg tror barna kommer til å ha det veldig mye bedre med to foreldre som er lykkelige hver for seg, enn to foreldre som er miserable sammen. 

Anonymkode: 7bf52...092

[Gjest BearMama]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk

Hører så mye om at 50-50 liv er stress.. Men fordelingen er kanskje noe man finner ut av etterhvert. 

Anonymkode: 9284a...722

Om dere er venner og samarbeider godt og bor såpass nært hverandre at barna ikke trenger å tenke på reisevei til skole og venner endrer seg så mye, så er det ikke like mye stress for dem å være annenhver uke hos dere.

Om dere passe på at de har alt de trenger hos hverandre slik at det hovedsaklig bare er skolesekken som skifter hjem så føler ikke barna at de lever i koffert. Da kommer de hjem og kan slappe av uanåvhengig av hvilket hjem de kommer hjem til.

Planlegg ferier og helligdager og vær fleksible mot hverandre, feire bursdagene til barna sammen og ha en vennskapelig tone og vis barna at dere står sammen for dem. Da tror jeg de fleste barn vil være like lykkelige som om dere var sammen, så lenge de ser at dere er lykkelig og glade selv om dere er skilt.

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med de over. Jeg har vokst opp i et hjem med foreldre som krangler hele tiden og er passiv-aggressive mot hverandre like ofte. Sinnet deres mot hverandre har svært ofte gått utover meg, og gjør fortsatt det veldig ofte selv om jeg er i 20-årene og flyttet hjemmefra for lenge siden. Det er genuint skadelig, jeg har blitt dypt påvirket av disse aspektene ved oppveksten min. Jeg tror barna kommer til å ha det veldig mye bedre med to foreldre som er lykkelige hver for seg, enn to foreldre som er miserable sammen. 

Anonymkode: 7bf52...092

Dette forstår jeg, er det slik i hjemmet, er skilsmisse nok det beste. Vi har det ikke slik. Men lykkelige sammen, det er vi ikke... Vi kommuniserer mer nå når vi står foran et brudd, enn vi har gjort de siste 5 årene (minst) til sammen. 

Tror likevel ikke barna tar skade av at vi holder sammen. Men jeg og han tar nok skade av det.. 

Anonymkode: 9284a...722

[AnonymBruker]

1 time siden, BearMama skrev:

Om dere er venner og samarbeider godt og bor såpass nært hverandre at barna ikke trenger å tenke på reisevei til skole og venner endrer seg så mye, så er det ikke like mye stress for dem å være annenhver uke hos dere.

Om dere passe på at de har alt de trenger hos hverandre slik at det hovedsaklig bare er skolesekken som skifter hjem så føler ikke barna at de lever i koffert. Da kommer de hjem og kan slappe av uanåvhengig av hvilket hjem de kommer hjem til.

Planlegg ferier og helligdager og vær fleksible mot hverandre, feire bursdagene til barna sammen og ha en vennskapelig tone og vis barna at dere står sammen for dem. Da tror jeg de fleste barn vil være like lykkelige som om dere var sammen, så lenge de ser at dere er lykkelig og glade selv om dere er skilt.

 

Begge kommer til å bo innenfor skolekrets og venner. Typ noen få minutter med bil, 10 -15 min å gå. Vi vil gjøre alt for å samarbeide. 

Anonymkode: 9284a...722

[Gjest BearMama]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begge kommer til å bo innenfor skolekrets og venner. Typ noen få minutter med bil, 10 -15 min å gå. Vi vil gjøre alt for å samarbeide. 

Anonymkode: 9284a...722

Da tror jeg dette kommr til å gå kjempefint 😊