Barn som nekter å prate

[AnonymBruker]

Vårt barn har gjort noe som ikke er greit. Vi var ikke tilstede, men har fått beskjed. Vi har vært rolig om dette, og sagt ifra at vi ønsker å ta en prat om dette. At vi gjerne vil høre hens versjon. Så kom tidspunktet vi skulle prate. Hen nekter plent. Vi er ikke sinte, da vi skjønner at ting ofte har flere sider uansett. Sagt ting som skal trygge på at det skal være greit å tørre og prate. Hen satt med fingrene i ørene, geipte, lagde blabla tegn med hånda si. Da kjente jeg at jeg fikk nok. Sa at her blir det nullskjermtid på alle slags skjermer, og at hen kunne gå på rommet sitt å bli der til hen vil prate. Der står saken, så det jeg lurer på er hvordan får dere barn i tilsvarende situasjon til å prate. Barn 8 år. 

Anonymkode: 14442...b01

[Sushi]

Tror jeg ville satt meg ned med barnet et rolig sted og sagt at nå sitter vi her til vi er ferdige med å snakke om det som har skjedd.

Mine barn ville i alle fall til slutt gått med på å prate bare for å få gå ut og leke igjen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sushi skrev:

Tror jeg ville satt meg ned med barnet et rolig sted og sagt at nå sitter vi her til vi er ferdige med å snakke om det som har skjedd.

Mine barn ville i alle fall til slutt gått med på å prate bare for å få gå ut og leke igjen.

Var det vi følte vi gjorde, men jeg taklet ikke den oppførslene som kom, kjente jeg ble sint, derfor tenkte jeg det var best å sende ungen inn på rommet. Hen er ufattelig sta! Og det er dessverre ingen å leke med ute som kan lokke.

Anonymkode: 14442...b01

[Sushi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det vi følte vi gjorde, men jeg taklet ikke den oppførslene som kom, kjente jeg ble sint, derfor tenkte jeg det var best å sende ungen inn på rommet. Hen er ufattelig sta! Og det er dessverre ingen å leke med ute som kan lokke.

Anonymkode: 14442...b01

Det er uansett fryktelig kjedelig å bare sitte i sofaen/ved bordet/på gjesterommet sammen med mamma eller pappa og være sta. Ville bare sagt «si fra når du vil prate» og blitt sittende der med barnet. Men du må være mer sta enn barnet  

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vårt barn har gjort noe som ikke er greit. Vi var ikke tilstede, men har fått beskjed. Vi har vært rolig om dette, og sagt ifra at vi ønsker å ta en prat om dette. At vi gjerne vil høre hens versjon. Så kom tidspunktet vi skulle prate. Hen nekter plent. Vi er ikke sinte, da vi skjønner at ting ofte har flere sider uansett. Sagt ting som skal trygge på at det skal være greit å tørre og prate. Hen satt med fingrene i ørene, geipte, lagde blabla tegn med hånda si. Da kjente jeg at jeg fikk nok. Sa at her blir det nullskjermtid på alle slags skjermer, og at hen kunne gå på rommet sitt å bli der til hen vil prate. Der står saken, så det jeg lurer på er hvordan får dere barn i tilsvarende situasjon til å prate. Barn 8 år. 

Anonymkode: 14442...b01

Er dette samme ungen som mobbet og som en annen mor kjeftet på? 

Da har du kanskje fått se hvordan barnet ditt egentlig oppfører seg 

Anonymkode: a299d...742

[AnonymBruker]

Lurt du skrev 'hen' ellers hadde vi kanskje skjønt hvem du var

Anonymkode: a9a0b...d1f

[Ulrikke]

La barnet sitte på en stol/i sofa sammen med deg. Les en bok (uten bilder, komplett uinteressant for barnet). Ikke bruk pc eller pad, da blir det diskusjon om barnet kan se på skjermen eller ei. ALLE forsøk på kommunikasjon fra barnets side blir avfeid med "jeg sitter her til du snakker ordentlig med meg", evt ignorering. Også grimaser, frekkheter osv. Hvis barnet reiser seg for å gå, led det tilbake med samme setning og samme tonefall. Du må sette av noen timer, da, sannsynligvis.... Men ikke la barnet være på rommet, der er det leker osv. Men du må innstille deg på å ta kampen. Evt. sitt inne på et gjesterom eller noe hvor det ikke er noe interessant, en kjeller, hva vet jeg.... Du later som om du har det HELT fint med boka di, og gir beng i hva barnet sier så lenge det ikke er saken det snakkes om.

Her hos oss hadde det nok funket best å bli SKIKKELIG forbanna, men det høres ikke ut som om det er sånn hos dere. Men flott at dere ikke lar barnet slippe unna, har man gjort noe får man stå for det!

[Gjest NotYou]

Forsøk å ta en prat om det i en annen setting. Når dere kjører bil, går en tur ute, tar en milkshake sammen e.l

[AnonymBruker]

Hadde du ønsket å snakke ut om noe du selv hadde gjort før du hadde fordøyd og sortert det? Før du visste hva du skulle si?

Man kan ikke kreve åpenhet på kommando verken av barn eller voksne.

Anonymkode: 7d324...d9d

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette samme ungen som mobbet og som en annen mor kjeftet på? 

Da har du kanskje fått se hvordan barnet ditt egentlig oppfører seg 

Anonymkode: a299d...742

Nei dette er ikke samme ungen.

Anonymkode: 14442...b01

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurt du skrev 'hen' ellers hadde vi kanskje skjønt hvem du var

Anonymkode: a9a0b...d1f

Nei dette er ikke sammen ungen som i den andre tråden.

Anonymkode: 14442...b01

[AnonymBruker]

Og nei dette er ikke mobbesak, til de som lurer på det.

Anonymkode: 14442...b01

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Sushi skrev:

Det er uansett fryktelig kjedelig å bare sitte i sofaen/ved bordet/på gjesterommet sammen med mamma eller pappa og være sta. Ville bare sagt «si fra når du vil prate» og blitt sittende der med barnet. Men du må være mer sta enn barnet  

Takk for råd, får teste det ut neste gang. Nå sitter hen på rommet, vært og spurt og hen er klar, men nei ikke klar. Er redd dette tar hele søndagen ja.

Anonymkode: 14442...b01

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Ulrikke skrev:

La barnet sitte på en stol/i sofa sammen med deg. Les en bok (uten bilder, komplett uinteressant for barnet). Ikke bruk pc eller pad, da blir det diskusjon om barnet kan se på skjermen eller ei. ALLE forsøk på kommunikasjon fra barnets side blir avfeid med "jeg sitter her til du snakker ordentlig med meg", evt ignorering. Også grimaser, frekkheter osv. Hvis barnet reiser seg for å gå, led det tilbake med samme setning og samme tonefall. Du må sette av noen timer, da, sannsynligvis.... Men ikke la barnet være på rommet, der er det leker osv. Men du må innstille deg på å ta kampen. Evt. sitt inne på et gjesterom eller noe hvor det ikke er noe interessant, en kjeller, hva vet jeg.... Du later som om du har det HELT fint med boka di, og gir beng i hva barnet sier så lenge det ikke er saken det snakkes om.

Her hos oss hadde det nok funket best å bli SKIKKELIG forbanna, men det høres ikke ut som om det er sånn hos dere. Men flott at dere ikke lar barnet slippe unna, har man gjort noe får man stå for det!

Takk for råd. Får prøve det neste gang. Vi bor ikke så stort så har dessverre ikke mange stedene her. Min utfordring er at jeg takler ikke frekke unger med grimaser og ufine kommentarer, da blir jeg skikkelig sint. Når det er sånne saker som jeg ikke har sett selv så øsnker jeg å vise åpenhet om at saken har flere sider, uansett hvilken side mitt barn står på. Og da har jeg tenkt at det ikke går å bli sint. Derfor jeg sendte hen på rommet for å unngå det. Jeg har sagt blant annet at det er lov å gjøre dumme ting, men man ordner opp i det og ber om unskyldning. Og at jeg vil høre hens historie om hva som skjedde. 
Kan bli forbanne på ting her også, men det er over andre ting gjerne.

Anonymkode: 14442...b01

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du ønsket å snakke ut om noe du selv hadde gjort før du hadde fordøyd og sortert det? Før du visste hva du skulle si?

Man kan ikke kreve åpenhet på kommando verken av barn eller voksne.

Anonymkode: 7d324...d9d

Er forsåvidt enig med deg i det, men det har gått laaaang tid, og mange sjanser.

Anonymkode: 14442...b01

[AnonymBruker]

44 minutter siden, NotYou skrev:

Forsøk å ta en prat om det i en annen setting. Når dere kjører bil, går en tur ute, tar en milkshake sammen e.l

Takk for råd, når du sier det så har jeg hørt at prat i bil ofte kan gjøre at man åpner seg opp litt. 

Anonymkode: 14442...b01

[Gjest NotYou]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for råd, når du sier det så har jeg hørt at prat i bil ofte kan gjøre at man åpner seg opp litt. 

Anonymkode: 14442...b01

Ja, bilprat er undervurdert  

[AnonymBruker]

Du skal altså tvinge et barn til å snakke ved å nekte skjermbruk?

Barnet snakker når det er klar for det, null vits å tvinge

Anonymkode: 2c0cb...ab9

[Gjest BearMama]

Når barn ler eller tuller når de blir konfrontert så er det en forsvarsmekanisme. De vet ikke hvordan de skal håndtere situasjonen og tyr til tull. 

Det er ikke lett for barn å sette ord på følelsene alltid. Nå aner jeg ikke hva situasjon dette gjelder, men jeg ville iallfall satt meg ned uten å la følelsene ta overhånd. Om du blir irritert når du prøver å prate med ungen så merker ungen det og går gjerne i shutdown.

Står mye bra her https://www.bufdir.no/Foreldrehverdag/Folelser/Hjelp_barnet_ditt_med_vanskelige_folelser/

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vårt barn har gjort noe som ikke er greit. Vi var ikke tilstede, men har fått beskjed. Vi har vært rolig om dette, og sagt ifra at vi ønsker å ta en prat om dette. At vi gjerne vil høre hens versjon. Så kom tidspunktet vi skulle prate. Hen nekter plent. Vi er ikke sinte, da vi skjønner at ting ofte har flere sider uansett. Sagt ting som skal trygge på at det skal være greit å tørre og prate. Hen satt med fingrene i ørene, geipte, lagde blabla tegn med hånda si. Da kjente jeg at jeg fikk nok. Sa at her blir det nullskjermtid på alle slags skjermer, og at hen kunne gå på rommet sitt å bli der til hen vil prate. Der står saken, så det jeg lurer på er hvordan får dere barn i tilsvarende situasjon til å prate. Barn 8 år. 

Anonymkode: 14442...b01

Så du skal true han til å snakke om noe som er vanskelig for han? som dr. Phil sier "how´s that workin´ for ya?"

Anonymkode: 0b918...cf2