Besøkshjem

[AnonymBruker]

Jeg er i kontakt med barnevernet og vurderer å be om besøkshjem. Er det noen som har erfaringer med hvordan dette fungerer? Hvordan foregår "innkjøringen" osv og hvor ofte er det vanlige at barna er der? Både jeg og barnet mitt har diagnoser og hverdagen er veldig utfordrende. Jeg føler meg helt tom og tenker mye på selvmord. Jeg har hverken familie eller venner som kan hjelpe meg, heller ingen barnefar som kan stille opp. Jeg er redd for å involvere barnevernet fordi jeg er redd for å miste barnet mitt, samtidig tenker jeg at det hadde vært det beste fordi jeg ikke strekker til. Jeg er så sliten og klarer ikke lenger å se noen bedring eller løsning. Vi har vært igjennom veldig mye over en lang tidsperiode og jeg har prøvd å holde motet oppe, men nå klarer jeg ikke lenger det. Jeg vet ikke om jeg har fått en depresjon oppå alt, siden jeg føler det sånn. Men det jeg lurer på er egentlig besøkshjem. Kanskje det kan hjelpe oss å få litt overskudd og glede tilbake i hverdagen... på forhånd takk for svar. 

Anonymkode: ab56f...d7b

[AnonymBruker]

Jeg råder deg til å ikke involvere BVtj. Du kommer til å angre.

Anonymkode: 007fc...ce3

[AnonymBruker]

De er allerede involvert pga forhold rundt diagnosene våre. Jeg vet at mange er skeptiske til barnevernet, men jeg føler at jeg snart kollapser om ikke jeg får noe hjelp og avlastning. Så jeg har ikke noe valg. Jeg har prøvd i mange år nå og det blir bare verre og verre. Jeg er redd for at det ender med at jeg blir så syk at jeg uansett ikke kan være mor lenger.

 

Anonymkode: ab56f...d7b

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg råder deg til å ikke involvere BVtj. Du kommer til å angre.

Anonymkode: 007fc...ce3

IDIOT!

Barnevernet er der til å hjelpe folk, du råder til å ikke søke hjelp!?

Jeg var i besøkshjem da jeg var liten, er veldig takknemlig for det nå. Min familie slet veldig økonomisk og med 4 barn, pluss masse jobbing. Jeg var der hver 4 helg. Fra jeg var 3-13 år. BV hjalp veldig både min mor og meg da min far døde og hun satt igjen med 4 små og slet veldig psykisk. Fantastisk hjelp. 

Anonymkode: d39aa...5d8

[AnonymBruker]

Jeg har besøkshjem til vesla på snart 8. Ca hver 3. helg, men både oftere og sjeldnere er vanlig. 

I tilvenningen var vi flere ganger på besøk sammen, ca ukentlig, før hun var noen ettermiddager alene. Overnattet én natt første gangen,  og så to netter etter det. 

Vårt besøkshjem har samarbeidet med barnevernet i minst 20 år. Det er en familie som driver gård, pleier ha åpen gård, har dyrebutikk, driver avl av et ukjent antall dyr (de har vel pr nå ca 20 ulike dyrearter på gården). De har både egne barn, fosterbarn og besøksbarn, det kan være 4-5 besøksbarn der samtidig. De har også åpning for ettermiddagsbesøk og midt-uke-avlastning, men vi benytter oss av helg. 

De første gangene var det grusomt å sende henne fra meg. Den nederlagsfølelsen! Nå, to år etter, gleder jeg meg til hver gang. Å gjøre hva jeg vil i 48 timer i strekk uten noen å ta hensyn til gir en herlig oppladning! Hun er der nå, og nå gleder jeg meg til å få henne hjem om noen timer - hvor godt det er å glede seg til ungen kommer hjem, tror jeg ikke man kan forstå før man har vært så nedkjørt og utmattet av hverdagen med krevende barn, depresjon/andre plager og forhold i hverdagen at man faktisk gruer seg til å være sammen med ungen...

Avlastning har gjort underverker for vesla og meg. Hun er borte og har det gøy og får opplevelser jeg ikke kan gi henne (vi har ikke hunder, kaniner, tropefugler eller svømmebasseng for å si det sånn) mens jeg er hjemme og kan være alene eller gå ut og treffe andre, gå meg en tur, akkurat når det passer meg. Vinn-vinn!

Anonymkode: d615d...0f3

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine ord fra en som tydeligvis har vært der jeg er nå.

Anonymkode: ab56f...d7b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for fine ord fra en som tydeligvis har vært der jeg er nå.

Anonymkode: ab56f...d7b

Jeg er tidvis fortsatt der, men det er vanvittig mye lettere å holde motet oppe og hverdagen på rett kjøl når jeg vet når neste pustepause kommer.

Anonymkode: d615d...0f3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er tidvis fortsatt der, men det er vanvittig mye lettere å holde motet oppe og hverdagen på rett kjøl når jeg vet når neste pustepause kommer.

Anonymkode: d615d...0f3

Ja, det er det jeg håper på også. Nå er alt bare et ork og jeg har bare lyst til å forsvinne. Jeg håper det finnes en familie der ute som kan hjelpe både meg og barnet mitt ut av en ond sirkel.

Anonymkode: ab56f...d7b

[Violetta]

Så fint at du har innsett at du trenger hjelp. Det er et tegn på at du er en god forelder. Det skal ikke være nødvendig å klare seg alene med et barn, det er derfor vi har barnevernet. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Violetta skrev:

Så fint at du har innsett at du trenger hjelp. Det er et tegn på at du er en god forelder. Det skal ikke være nødvendig å klare seg alene med et barn, det er derfor vi har barnevernet. 

Takk for støtten 

Anonymkode: ab56f...d7b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det jeg håper på også. Nå er alt bare et ork og jeg har bare lyst til å forsvinne. Jeg håper det finnes en familie der ute som kan hjelpe både meg og barnet mitt ut av en ond sirkel.

Anonymkode: ab56f...d7b

Hør med barnevernet, du. De har (nesten) garantert noen som passer dere. Eller kanskje det finnes noen i nettverket rundt dere? Her ble f.eks flere av de ansatte i barnehagen vurdert som aktuelle, siden det var folk vesla kjente fra før. Nå har jeg forresten søkt om å få besøkshjemmet overført til kommunen, i og med at det er eneste aktuelle tiltak og bv dermed vil trekke seg ut. Skal ikke påstå at jeg synes det er fælt 😜 

Og så ville jeg tatt en tur til fastlegen om jeg var deg. Det er ikke usannsynlig at du har fått en depresjon oppå alt annet (veldig vanlig når man er utmattet), og selvmordstanker/ønske om å slippe unna alt bør tas på alvor. Sjekk også om det finnes lavterskeltilbud for psykiske vansker i kommunen, her heter det Mestringsenheten, i en nabokommune heter det Rask Psykisk Helsehjelp. Der søker man seg inn selv og får samtaler med psykolog/psyk. sykepleier, og det er gratis.

Anonymkode: d615d...0f3

[AnonymBruker]

Barnevernet kommer bare til å synes det er positivt at du søker de for hjelp og veiledning  Lykke til  

Anonymkode: 32c6c...02b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hør med barnevernet, du. De har (nesten) garantert noen som passer dere. Eller kanskje det finnes noen i nettverket rundt dere? Her ble f.eks flere av de ansatte i barnehagen vurdert som aktuelle, siden det var folk vesla kjente fra før. Nå har jeg forresten søkt om å få besøkshjemmet overført til kommunen, i og med at det er eneste aktuelle tiltak og bv dermed vil trekke seg ut. Skal ikke påstå at jeg synes det er fælt 😜 

Og så ville jeg tatt en tur til fastlegen om jeg var deg. Det er ikke usannsynlig at du har fått en depresjon oppå alt annet (veldig vanlig når man er utmattet), og selvmordstanker/ønske om å slippe unna alt bør tas på alvor. Sjekk også om det finnes lavterskeltilbud for psykiske vansker i kommunen, her heter det Mestringsenheten, i en nabokommune heter det Rask Psykisk Helsehjelp. Der søker man seg inn selv og får samtaler med psykolog/psyk. sykepleier, og det er gratis.

Anonymkode: d615d...0f3

Jeg tror jeg skal ringe legen i morgen. Selvom hun er veldig hyggelig så synes jeg det er veldig vanskelig å være helt åpen om hvor mye jeg sliter. Jeg er redd for å bli innlagt og miste barnet mitt, men jeg ser ho at hvis ikke vi får hjelp, kommer det til å skje uansett. 

Anonymkode: ab56f...d7b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barnevernet kommer bare til å synes det er positivt at du søker de for hjelp og veiledning  Lykke til  

Anonymkode: 32c6c...02b

Takk 🙂 nå har vi hatt kontakt med dem en stund, men pga at situasjonen har forverret seg, har det blitt sendt inn en ny bekymringsmelding fra helsetjenesten, delvis i samarbeid med meg. Jeg er så redd for at alt skal rakne og st jeg mister alt og hvilke konsekvenser det vil få på sikt for barnet mitt.

Anonymkode: ab56f...d7b

[AnonymBruker]

Jeg søkte om det fordi jeg var redd for å bli dårlig da jeg har en sykehistorie. De misforsto og trodde jeg allerede var skikkelig dårlig siden jeg ba om avlastning, og tok barnet mitt. Har barnet tilbake nå, etter en psykisk evaluering av meg som tok tid å få time til. Så vær så snill, få med deg noen. Allier deg med noen, så du ikke mister rettighetene dine eller blir misforstått. Du trenger hjelp, men du skal ha riktig hjelp. 

 

Anonymkode: be2d9...cb0

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvem jeg skal ta med. Har egentlig ingen jeg kjenner som kunne blitt med på noe sånt. Da måtte det evt blitt en advokat, men det blir vel litt ekstremt og ikke har jeg penger til det nå heller. Jeg får være forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg, men jeg er redd for at de ikke skal forstå behovet og at jeg får avslag.

Anonymkode: ab56f...d7b

[minister-mio]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvem jeg skal ta med. Har egentlig ingen jeg kjenner som kunne blitt med på noe sånt. Da måtte det evt blitt en advokat, men det blir vel litt ekstremt og ikke har jeg penger til det nå heller. Jeg får være forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg, men jeg er redd for at de ikke skal forstå behovet og at jeg får avslag.

Anonymkode: ab56f...d7b

Helsestasjon og barnehage kan også bistå deg her. Lykke til, håper du får den hjelpen dere har behov for. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg skal ringe legen i morgen. Selvom hun er veldig hyggelig så synes jeg det er veldig vanskelig å være helt åpen om hvor mye jeg sliter. Jeg er redd for å bli innlagt og miste barnet mitt, men jeg ser ho at hvis ikke vi får hjelp, kommer det til å skje uansett. 

Anonymkode: ab56f...d7b

Kanskje du kan være halvveis åpen om hvor mye du sliter? Akkurat nok til å få poliklinisk prioritet? 😉

Det ligger en stor styrke i å innse, akseptere og være åpen om at man trenger hjelp. Kontakt både fastlege og bv du. Og om du etter hvert trenger innleggelse, har barnet ditt allerede en avlastningsfamilie der det kan være mens du får hjelpen du trenger. Men det trenger du ikke si noe om til bv riktig enda 😉 

Til bv, så snart som mulig, sier du: Jeg har behov for avlastning. Jeg er sliten av hele situasjonen, og det blir stadig vanskeligere å håndtere hverdagen. Jeg er bekymret for at det på sikt kan gå ut over min omsorgsevne, og det er ikke et alternativ. Jeg tror at litt tid for meg selv, kanskje tredjehver eller annenhver helg, kan gi meg den hvilen jeg trenger for å fortsatt greie å være den moren jeg vil være. I tillegg tror jeg barnet mitt vil ha godt av kontakt med flere voksne, og vi har jo et veldig begrenset nettverk. For meg er det viktig at det isåfall blir et besøkshjem som har mulighet til å gi barnet positive opplevelser som jeg ikke alltid har kapasitet til. Jeg tror det vil styrke oss som familie.

Anonymkode: d615d...0f3

[Gjest BearMama]

Å be om hjelp når du er sliten og alene er en styrke. At du innser at du har problemer og vanskeligheter betyr selvinnsikt og det at du tenker på å gi både deg og barnet ditt et lite avbrekk iblandt, som også vil hjelpe deg til å bli en bedre mor, viser at du er omsorgsfull og ressurssterk. Ta kontakt imorgen 😊

Endret 17. mars 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

Jeg var i besøkshjem når jeg var ganske liten. Jeg stortrivdes med det. BV ga også økonomisk hjelp til min far når jeg var veldig liten. De har vært helt uvurdelig i livene våre fra jeg var veldig liten. BV er der for å hjelpe. Skjønner at det virker skummelt, men de har møtt og hjulpet mange barn og foreldre. Avisene skriver bare om skrekkhistoriene. De gode historiene får man sjelden høre. Vi ble meldt til BV for 3 år siden. Var kjempe redd og beymret! Var helt sikker på at de kom til å ta barnet vårt fra oss. De gjorde undersøkelsene sine, kom på et (nesten koselig) hjemmebesøk, så avsluttet de saken når de så at det ikke var grunn til bekymring. 

I en annen familie vi kjenner ble mor meldt til barnevernet. Der ga de besøkshjem til de to minste ungene, en ordning både mor og barn er svært fornøyd med. De ungene er i besøkshjemmet hver 3.helg. I tillegg stiller besøkshjemmet opp med avlastning i ferier når mor må jobbe. Hadde de ønsket å ta barna fra mor, så har de grunner til det for å si det slik. De har heller valgt å hjelpe mor slik at ungene kan fortsette å bo hjemme. 

Igjen, barnevernet er der for å hjelpe. Ikke vær redd for å be om hjelp  

Anonymkode: db707...685