Muslimer er ikke problemet, religiøse regjeringer er problemet

[Richardo]

Jeg gjorde tabben og tenkte flere år tilbake. Jeg hadde ikke engang lest de to abrahamittiske religionene. Ikke at jeg forsvarer verdiene i de to religionene. Som Kristendommen og Islam. Ting som at kvinnen skal være eiendommen til mannen eller være overhodet er helt søppel og har ikke noe hold i det moderne samfunnet bygget på menneskeverdier.

Men for å si det slik. Fordi det er kristne i samfunnet betyr det ikke at de er onde, det onde skjer når religiøse får makta i samfunnet. Problemet i midtøsten og andre plasser er at religion har makten i samfunnet så mye av verdiene de bygger på er pga religion har for mye påvirkelser i samfunnet.

Er det jeg mener. Så lenge kristne, muslimer eller jøder for den slags skyld ikke for makta så er det helt ok. Så lenge de er gode mennesker.

Det er to type ondskap, det er høyreekstremisme og religionsekstremisme. Grunnen til at Kristne ikke brenner hekser eller hedninger lenger er fordi de ikke har makt lenger. Muslimer derimot i samfunnet fra landene som midtøsten er religion mye mer i sentrum. Derfor er det mye mer elendighet pga det.

Vi må bare jobbe imot hat generelt. Få folk til å ikke skamme over den de er og bare bli bedre mennesker. Se inni seg selv med andre ord.

[Klossmajor]

Jeg vet ikke helt hvorfor du omtaler de abrahamittiske religionene som to i antall. Jødedom er i aller høyeste grad også en abrahamittisk religion. Ikke bare kristendom og islam.

Hva gjelder koblingen mellom ondskap og religion, vil jeg hevde det er helt avhengig av den enkelte religions innhold. Ondskap forbindes først og fremst med noe man påfører andre. Dersom en religion begrenser seg til en form for privat, åndelig veiledning som ikke er ment å berøre andre enn en selv, ville den vanskelig kunne føre til noen form for ondskap. I så fall kun selvpåført ondskap.

Dessverre består de abrahamittiske religionene av en del innhold som i et moderne samfunn framstår barbarisk. Mye av innholdet er lover og påbud, hvorav en del hører hjemme på utviklingsnivået den gang de ble skrevet, og knapt nok det. Bekjenner man seg til en av disse religionene, går man nødvendigvis god for innholdet. Også det barbariske i dem. Om det ikke diskvalifiserer en fra å kalles et godt menneske, så må det i hvert fall sies å være en stygg ripe i lakken.

Endret 17. mars 2019 av Klossmajor