Normalt å være så mye alene?

[AnonymBruker]

Jeg er 30+ og har fulltidsjobb og går skole på kveldstid. Så jeg har mange bekjente rundt meg, men kun ei venninne jeg tilbringer tid med på fritiden. Nå har jeg hatt ferie fra jobb og skole i to uker og min venninne har vært bortreist. Det gikk nettopp opp for meg at jeg nå ikke har snakket med noen, og ikke sett et kjent fjes, utenom kassedama på kiwi, på to uker. Jeg skvatt nesten av min egen stemme da jeg sa hei til henne. Jeg føler meg ikke veldig ensom eller noe, og jeg får jo gjort enormt mye skolearbeid😏 Men det slår meg hvor ufattelig alene jeg faktisk er i livet.. Føler at livet bare raser forbi uten at jeg henger med. 

Er det flere som har det sånn? 

Anonymkode: 6d81a...d42

[AnonymBruker]

Ja, det er nok mer vanlig enn man tror. Mange har bare sporadisk kontakt med få venner. 

Anonymkode: 5a327...082

[AnonymBruker]

Ja... Jobb, skole, barn annenhver uke, men bortsett fra det.. Lite... 

Kjenner meg igjen i det du skriver. Barna vokser jo til, skal snart ut i verden, da blir det veldig stille.. 

Anonymkode: d991d...bc3

[AnonymBruker]

Ja, det er vanlig

Anonymkode: a10e9...06c

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30+ og har fulltidsjobb og går skole på kveldstid. Så jeg har mange bekjente rundt meg, men kun ei venninne jeg tilbringer tid med på fritiden. Nå har jeg hatt ferie fra jobb og skole i to uker og min venninne har vært bortreist. Det gikk nettopp opp for meg at jeg nå ikke har snakket med noen, og ikke sett et kjent fjes, utenom kassedama på kiwi, på to uker. Jeg skvatt nesten av min egen stemme da jeg sa hei til henne. Jeg føler meg ikke veldig ensom eller noe, og jeg får jo gjort enormt mye skolearbeid😏 Men det slår meg hvor ufattelig alene jeg faktisk er i livet.. Føler at livet bare raser forbi uten at jeg henger med. 

Er det flere som har det sånn? 

Anonymkode: 6d81a...d42

Ikke uvanlig det, ikke så mange som har nære venner i dag.

Om du vil gjøre noe med dette må du jobbe med det selv, liker du at det er slik som i dag så ikke gjør noe med det  

Om du har 2 uker fri, da har du mange muligheter! Vil råde deg til å prøve å reise på tur ut i verden på egenhånd, det kan endre deg helt.

Anonymkode: 932b9...e43

[AnonymBruker]

Helt normalt og være med kjernefamilien. Og ikke orke venner eller ha tid til det i en ellers slitsom hverdag. Men mye jobbstress og alt som hører med. Det er bedre å slappe av med en du føler deg så avslappet med og har det fint med enn å rave rundt å finne på noe når du egentlig ikke orker. Og dessuten er de fleste opptatt uansett.Spesielt i forhold eller de som har barn. 

Mange vil og kun drikke eller gjøre ting som man bare ikke orker lenger.Vokser fra.

Anonymkode: f1482...5ce

[Gjest Noensommegher?]

Ja

Når jeg ikke er på jobb ligger jeg for det meste i senga og surfer her 😁

Sjelden jeg går ut.

Har en venn men virker ikke som han forstår hvordan jeg har det, og vil ikke plage han med det heller.

Trener hver dag men ikke på treningssenter men her hjemne. Det hjelper på humøret en kort stund men så er jeg tilbake til start. Kjennes som om jeg så vidt holder hodet over vannet. Tenkte mye på å ta livet mitt en periode, men jeg tør ikke. Nå har det roet seg litt. Whatever. 😁

[Mr. Kilmister]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30+ og har fulltidsjobb og går skole på kveldstid. Så jeg har mange bekjente rundt meg, men kun ei venninne jeg tilbringer tid med på fritiden. Nå har jeg hatt ferie fra jobb og skole i to uker og min venninne har vært bortreist. Det gikk nettopp opp for meg at jeg nå ikke har snakket med noen, og ikke sett et kjent fjes, utenom kassedama på kiwi, på to uker. Jeg skvatt nesten av min egen stemme da jeg sa hei til henne. Jeg føler meg ikke veldig ensom eller noe, og jeg får jo gjort enormt mye skolearbeid😏 Men det slår meg hvor ufattelig alene jeg faktisk er i livet.. Føler at livet bare raser forbi uten at jeg henger med. 

Er det flere som har det sånn? 

Anonymkode: 6d81a...d42

Ja, jeg er sånn. Men jeg nyter alenetiden hvert eneste minutt. Jeg jobber skift, så er mye oppe om nettene også. Jeg prater myyye med meg selv, så jeg svetter vel ikke akkurat😄 Treffer venner og familie innimellom.

[Legokloss]

8 timer siden, Noensommegher? skrev:

Ja

Når jeg ikke er på jobb ligger jeg for det meste i senga og surfer her 😁

Sjelden jeg går ut.

Har en venn men virker ikke som han forstår hvordan jeg har det, og vil ikke plage han med det heller.

Trener hver dag men ikke på treningssenter men her hjemne. Det hjelper på humøret en kort stund men så er jeg tilbake til start. Kjennes som om jeg så vidt holder hodet over vannet. Tenkte mye på å ta livet mitt en periode, men jeg tør ikke. Nå har det roet seg litt. Whatever. 😁

Hei! Jeg håper du har søkt profesjonell hjelp. Det du skriver her, minner om en form for depresjon, og jeg blir litt bekymret for deg. Så om du ikke har søkt hjelp, håper jeg du gjør det 🙂

[Lill3My]

Å være alene er ikke et problem så lenge mann 1) ikke føler seg ensom 2) er alene av valg, og ikke fordi man ikke har noen 3)ikke unngår sosiale greier pga tilstander som angst osv 

Hadde det ikke vært for samboeren min hadde jeg nok vært veldig nye alene jeg også. Trives godt i eget selskap og blir fort sliten av mange mennesker. Men vet også at jeg tidvis må oppsøke litt sosialt fordi jeg trenger å ha mennesker i livet mitt. Men altså i doser. Har lenge prøvd å presse meg til å være med på alt, være mer sosial osv men blir lei og sliten og har omsider akseptert at jeg ikke er en "sosial sommerfugl" men heller tar det i mindre og sjeldnere doser. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Lill3My skrev:

Å være alene er ikke et problem så lenge mann 1) ikke føler seg ensom 2) er alene av valg, og ikke fordi man ikke har noen 3)ikke unngår sosiale greier pga tilstander som angst osv 

Hadde det ikke vært for samboeren min hadde jeg nok vært veldig nye alene jeg også. Trives godt i eget selskap og blir fort sliten av mange mennesker. Men vet også at jeg tidvis må oppsøke litt sosialt fordi jeg trenger å ha mennesker i livet mitt. Men altså i doser. Har lenge prøvd å presse meg til å være med på alt, være mer sosial osv men blir lei og sliten og har omsider akseptert at jeg ikke er en "sosial sommerfugl" men heller tar det i mindre og sjeldnere doser. 

Ts her. Jeg trives veldig godt i eget selskap og blir lett overveldet i sosiale sammenhenger. Jeg har mistet mange venner med jevne mellomrom, men det er  mye av eget valg. Så jeg finnes ikke ensom, men kjenner jo litt på at jeg er veldig mye alene. Tenker av og til at jeg kaster bort livet mitt på å bare nyte mitt eget selskap istedenfor feks å skape minner med noen:/ 

Anonymkode: 6d81a...d42

[Apekatten]

Jeg er også mye alene. Jeg jobber hver dag, trener på treningssenter, snakker med folk på sosiale medier, men jeg henger ikke med venner mer enn Max et par ganger i måneden. Jeg trives i eget selskap, så for meg er det ikke noe problem. 

[Coronas]

Er mye alene jeg også. Trives godt å ha det sånn. Får mye sosial input på jobb. Er så mye mennesker der så jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem (er klassisk eksempel på en introvert person)Ser også mennesker på trening. Tror mange har det sånn i dagens samfunn. Vi er nonstop på sosiale medier og trenger ikke mer stimuli ved å renne ned dører hos hverandre. Møter ei venninne et par ganger i mnd og en kompis. Ikke noe mer en det. Har en fri uke nå og har ikke sagt det til noen. Vil være i fred og nyte mitt eget selskap 😉😁

[AnonymBruker]

Fint å lese om dere som trives i eget selskap, dette er mangelvare i dag.

🙂 

Anonymkode: 932b9...e43

[AnonymBruker]

Ja, er mye alene. Denne mnd har jeg hengt med venner 2 ganger og planlegger vel to ganger til. Mye til meg å være.. Men utover det: Lite. 

Anonymkode: 80ed4...0ab

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Tilbringer tid med venner og familie sporadisk, og har kontakt med de på sosiale medier hver dag. Etter jobb er jeg som regel "mett" på sosial kontakt og er alene ellers. Trives veldig godt i eget selskap og er ikke redd for å finne på ting alene. Er også veldig kjedelig og hjemmekjær og vet med meg selv at jeg ikke er en "social butterfly". Har inntrykk av at vi er flere, og at vi vokser i antall ettersom flere bor alene og færre etablerer seg med barn. 

Anonymkode: 9caee...2f2