Barn som bor hjemme til fylte 30 år

[Gjest Anonym Bruker]

Personleg så synes eg ingenting om  at barna / ungdomer  bor hjemme hos foreldrene  til de fylte  30 år, og kanskje enda lenger.   Sjølv flyttet  eg hjemmefra for å gå på skole allerede i 15 års alderen, måtte lære oss å ta ansvar for egen økonomi.

 

 

Endret 15. mars 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giddet å bli sammen med en mann på 30 som bodde hjemme hos mor og far.

Anonymkode: aa828...47d

[Gjest Anonymus Notarius]

Man må jo ikke enten flytte ut som 15-åring ELLER etter at man har fylt 30... Jeg flytta ut da jeg var 19. Hadde ikke giddet å bo hjemme noe særlig lengre enn det, men skjønner godt at en del blir nødt grunnet dagens arbeids- og boligmarked.

[AnonymBruker]

ok.

Anonymkode: 8bd12...c25

[AnonymBruker]

Så er det typisk norsk å forvente at barna betaler husleie med en gang de får inntekt, og at det er på hue og ræva ut dagen de fyller 18. 

Flyttet ut da jeg var ferdig med vgs for å studere, har ikke bodd hjemme siden, men jeg giftet meg med en mann som bodde med foreldrene sine siden det er vanlig i den kulturen. En fantastisk ansvarsfull familiemann ♡ 

Anonymkode: 658b1...57d

[AnonymBruker]

Broren min bor hjemme hos mor enda.Er uføretrygdet å sparer 15 000 kr i mnd.Blir kvalm av hvordan han utnytter andre.Jeg er også ufør men bor ikke hjemme.

Anonymkode: 8d7ee...eb4

[AnonymBruker]

Bør bo hjemme så lenge som mulig mener jeg, dyrt å få seg eget.

Husk at det er foreldrene sitt ansvar at du har tak over hodet og mat. Uansett alder.

Anonymkode: 0feb0...634

[Commander]

Bor du hjemme lenge nok hjemme bor mor og far hos deg.

Flyttet selv hjemmefra som 17 åring og forstår ikke det er mulig å bo hos mor og far hvis man har andre valg.

[Måbarefåsiat...]

15 hours ago, Anonym Bruker said:

Personleg så synes eg ingenting om  at barna / ungdomer  bor hjemme hos foreldrene  til de fylte  30 år, og kanskje enda lenger.   Sjølv flyttet  eg hjemmefra for å gå på skole allerede i 15 års alderen, måtte lære oss å ta ansvar for egen økonomi.

 

 

Javel. 

[Måbarefåsiat...]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Bør bo hjemme så lenge som mulig mener jeg, dyrt å få seg eget.

Husk at det er foreldrene sitt ansvar at du har tak over hodet og mat. Uansett alder.

Anonymkode: 0feb0...634

Nei, det er det ikke. 

[AnonymBruker]

Nå er en vel ikke barn når en er 30 år. Men om noen velger å bo i samme hus som foreldrene så er vel dette opp til hver enkelt. Vi er alle ulike!

Anonymkode: 5ee3d...258

[AfricanQueen]

15 timer siden, Anonym Bruker skrev:

Personleg så synes eg ingenting om  at barna / ungdomer  bor hjemme hos foreldrene  til de fylte  30 år, og kanskje enda lenger.   Sjølv flyttet  eg hjemmefra for å gå på skole allerede i 15 års alderen, måtte lære oss å ta ansvar for egen økonomi.

 

 

Alle har sine grunner tenker jeg, hvis person betaler og hjelpe til hjemme, hvorfor ikke?

For min del er jeg takknemlig for mine fantastiske foreldre som lar meg fortsatt bo hos dem i mens jeg studerer, som en takk hjelper jeg gjerne med penger hver måned siden jeg har en inntekt, likevel billigere å bo hjemme. De vil helst at jeg kjøper bolig når jeg flytter ut i steden for leie og vil gjerne hjelpe til for det, er så glad får å komme fra en kulturelt bakgrunn der familie hjelper hverandre og er der for hverandre

 

Endret 16. mars 2019 av AfricanQueen

[SoWhat?]

Sønnen til ene naboen bor hjemme hos moren. Med kone og et barn. Og to søsken. Misunner dem litt den familiesituasjonen. Det er alltid så koselig stemning inne hos dem. Alltid mat på komfyren, og alltid så ryddig og rent. De er ikke norske da, så ganske vanlig å bo sånn

 Syns en kan bo hvor en vil, så lenge alle trives med det. 

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk ett søskenbarn som ikke gjennomførte den videregående skolen før hun var litt over tjue år gammel. I denne perioden vekslet hun mellom å bo hjemme hos foreldrene sine. Eller hun søkte om skole-plass i en helt annen kommune / fylke. Dermed bodde hun på em hybel (eller i kollektiv sammem med flere andre) men det var uansett foreldrene hennes som betalte for alle utgifter som dukket opp. Eventuelle stipend stakk hun stort sett i sin egen lomme, eller kunne bruke på ting som hun selv hadde lyst til. Hun behøvde jo selvfølgelig aldri å bekymre seg for økonomi, ettersom foreldrene hennes sørget for alt sammen til enhver tid.     

Når hun endelig flyttet hjemmefra, og begynte ved et universitet, så var det fremdeles moren og faren hennes som sørget for depositum (til flere titalls tusen kroner) pluss husleie til flere tusen kroner hver måned. I tillegg kommer det selvfølgelig skolebøker, mobiltelefon og klær. Kjøretøy (enten bil eller motorsykkel) og alle utgifter / reperasjoner i forbindelse med dette. 

Anonymkode: 5f4e4...9c1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Broren min bor hjemme hos mor enda.Er uføretrygdet å sparer 15 000 kr i mnd.Blir kvalm av hvordan han utnytter andre.Jeg er også ufør men bor ikke hjemme.

Anonymkode: 8d7ee...eb4

Utnytter?

Bor han mot din mors vilje?

Anonymkode: 8bd12...c25

[Gjest O.G.]

15 timer siden, Anonym Bruker skrev:

Personleg så synes eg ingenting om  at barna / ungdomer  bor hjemme hos foreldrene  til de fylte  30 år, og kanskje enda lenger.   Sjølv flyttet  eg hjemmefra for å gå på skole allerede i 15 års alderen, måtte lære oss å ta ansvar for egen økonomi.

 

 

Alle de tilfellene jeg vet om hvor folk bodde hjemme til de var langt opp i tyve/tredveårene så hadde vedkommende noen psykiske problemer som familien ikke snakket om. Så man burde kanskje ikke dømme dem hvis det er sånn at de faktisk er syke.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har faktisk ett søskenbarn som ikke gjennomførte den videregående skolen før hun var litt over tjue år gammel. I denne perioden vekslet hun mellom å bo hjemme hos foreldrene sine. Eller hun søkte om skole-plass i en helt annen kommune / fylke. Dermed bodde hun på em hybel (eller i kollektiv sammem med flere andre) men det var uansett foreldrene hennes som betalte for alle utgifter som dukket opp. Eventuelle stipend stakk hun stort sett i sin egen lomme, eller kunne bruke på ting som hun selv hadde lyst til. Hun behøvde jo selvfølgelig aldri å bekymre seg for økonomi, ettersom foreldrene hennes sørget for alt sammen til enhver tid.     

Når hun endelig flyttet hjemmefra, og begynte ved et universitet, så var det fremdeles moren og faren hennes som sørget for depositum (til flere titalls tusen kroner) pluss husleie til flere tusen kroner hver måned. I tillegg kommer det selvfølgelig skolebøker, mobiltelefon og klær. Kjøretøy (enten bil eller motorsykkel) og alle utgifter / reperasjoner i forbindelse med dette. 

Anonymkode: 5f4e4...9c1

Nå høres du faktisk ganske missunnlig ut. Hva hennes foreldre gjør og betaler er vel en sak mellom de og din kusine?

Anonymkode: 5ee3d...258

[AnonymBruker]

Flytta ut da jeg var 16, flyttet hjem da jeg var 19 og flyttet ut igjen da jeg var 21.

Anonymkode: 85b08...fce

[JamesBlond]

8 minutter siden, O.G. skrev:

Alle de tilfellene jeg vet om hvor folk bodde hjemme til de var langt opp i tyve/tredveårene så hadde vedkommende noen psykiske problemer som familien ikke snakket om. Så man burde kanskje ikke dømme dem hvis det er sånn at de faktisk er syke.

Enig i denne. De jeg vet om som bor hjemme i «unormal» alder er ikke i stand til å ta vare på seg selv. 

[AnonymBruker]

 

12 minutter siden, O.G. skrev:

Alle de tilfellene jeg vet om hvor folk bodde hjemme til de var langt opp i tyve/tredveårene så hadde vedkommende noen psykiske problemer som familien ikke snakket om. Så man burde kanskje ikke dømme dem hvis det er sånn at de faktisk er syke.

Enig, og selvom de bor hjemme, betyr ikke at de ikke klarer å støvsuge, bruke vaskemaskinen og lage mat osv.

Men de sliter psykisk og trenger støtte, det betyr ikke at de ikke kan klare seg selv.

 

Selvom jeg vet de fleste tror det,og har store fordømmer, men det kan ha sine grunner

Anonymkode: 8bd12...c25